abattoirgatens: [også to andre kloakkledninger til, Provencegatens og Abattoirgatens, så det (ANNEN BOK)]
abbedis: [utenfor fraktemannsvertshuset i det kongelige abbedis gamle bygninger for å (TREDJE BOK)]
abcmennene: [solstikk,» sa han. Nogen unge menn fra Aix-avdelingen av A.B.C.-mennene (FØRSTE BOK)]
abcvenner: [A.B.C.-venner, idet A.B.C. er lik barn og barn er lik (FJERDE BOK)]
abeille: [nær Roche- -Abeille, blev som han (SJETTE BOK)]
abel: [er god er Abel, den som er ond er Kain. (SJETTE BOK)]
acarus: [skulde skrives dette ene ordet: Acarus, hvilket vil si «metemark». (SJETTE BOK)]
ad: [baker brød for 6 måneder ad gangen, og steker det (FØRSTE BOK)]
adam: [kan stå sig mot henne, kvinnen regjerer. Hvad er Adam? (FEMTE BOK)]
adams: [blev Adams ulykke, kunde frelse Gavroche. (FJERDE BOK)]
adamseplet: [halstørklæ, op over adamseplet, en bevegelse som fullstendiggjør en alvorsmanns (ANNEN BOK)]
adelig: [ham for en tidligere huslærer i et adelig hus, vendt (TREDJE BOK)]
adelige: [klostret knyttet en kostskole for unge adelige piker, storparten av (SJETTE BOK)]
adelsmann: [for ham århundrets store mann. «Hvilken herlig adelsmann,» sa han, (ANNEN BOK)]
adelsmenn: [kardinaler, en pavelig nuntius og en rekke adelsmenn, markier, vicomter, (TREDJE BOK)]
adgangskortet: [bordet, tar adgangskortet til kirkegården og går tilbake uten ham. (SJETTE BOK)]
adjutant: [sal- hylstre og lange sabler. Adjutant (FØRSTE BOK)]
adjutanten: [omkring ham. Adjutanten Gordon var nettop falt ved siden av (FØRSTE BOK)]
adle: [ved å ophøie den og adle den ved håpet. Han (FØRSTE BOK)]
administrasjon: [begravelsesbyrået, reglementer, administrasjon, hvad skjønner vi oss på det; alle (SJETTE BOK)]
administrativ: [borgermestere, kirkelig og administrativ korrespondanse, på den ene siden staten, (FØRSTE BOK)]
adolphe: [og elskeren som het Adolphe i første kapitel, het Alphonse (TREDJE BOK)]
adopterte: [men han adopterte folket.» – Ingen av disse unge menneskene (FJERDE BOK)]
adressene: [han skaffet sig adressene på og skrev brev til folk (SYVENDE BOK)]
adresser: [fire brev som heller ikke var forseglet. Alle bar adresser (SYVENDE BOK)]
adskillelse: [og at det lykkeligvis ikke kunde bli nogen adskillelse. Men (TREDJE BOK)]
adspredelser: [adspredelser og kjærlighetseventyr hans liv var fylt av, plutselig rammet (FØRSTE BOK)]
advare: [noget ondt. Jeg har sagt dette for å advare Dem. (SYVENDE BOK)]
advarsel: [advarsel eller utstøtte han en trusel? Adlød han ganske enkelt (ANNEN BOK)]
advokaten: [Advokaten ville ikke nekte for at dette dessverre syntes godtgjort; (SYVENDE BOK)]
advokatene: [bøndene, herser med skriverne, lekser op for notarene, hjemsøker advokatene, (ANNEN BOK)]
advokater: [har voldt hele ulykken. Dere har skriblere, skravlebøtter, advokater, talere, (ANNEN BOK)]
advokatfullmektig: [hos Courfeyrac. Av en advokatfullmektig som vanket i retten, hadde (ANNEN BOK)]
advokaturprøven: [langsomt vei til advokaturprøven og studerte lovkyndighet på samme måten (FJERDE BOK)]
affærene: [men aldri funnet. Og da ophavet til disse affærene ligger (SJETTE BOK)]
aftenbønn: [bad vår aftenbønn i min stue, der hvor vi bruker (ANNEN BOK)]
aftenens: [Kulden, angsten, uroen, all aftenens opskakning skaffet ham formelig feber, (FEMTE BOK)]
aftenmøte: [og så har de tatt et aftenmøte. Er De interessert (SYVENDE BOK)]
aftensang: [både til høimesse og aftensang. Ærgjerrigheten (FEMTE BOK)]
aftensmåltidet: [Imidlertid hadde jomfru Magloire satt aftensmåltidet på bordet. Der var (ANNEN BOK)]
aftes: [Det er mannen fra igår aftes som har stjålet det.» (ANNEN BOK)]
age: [rasende over å bli holdt i age av et kvinnfolk. (SYVENDE BOK)]
ah: [er vel ordnet. Ah! Elendige!» (SYVENDE BOK)]
ailly: [fra Ailly; jeg gikk den veien like efter en regnskur (SYVENDE BOK)]
aillylehautclocher: [Det later til at det nær Ailly-le-Haut-Clocher bodde en mann (SJETTE BOK)]
aischylos: [Juvenal, Aischylos og Jesaias. Han var fremfor alt god og (FJERDE BOK)]
aisne: [ved Montmirail, Château-Thierry, Craon, ved breddene av Marne og Aisne (TREDJE BOK)]
aixavdelingen: [solstikk,» sa han. Nogen unge menn fra Aix-avdelingen av A.B.C.-mennene (FØRSTE BOK)]
aixfolk: [mig av vårt datterforbund av Aix-folk.» (FØRSTE BOK)]
aixforbundet: [Enjolras gikk til de medlemmene av Aix-forbundet som var i (FØRSTE BOK)]
akademi: [inn i det franske akademi og få rett til å (TOLVTE BOK)]
akademiet: [akademiet i Poitiers i tre og tretti år og som (ANNEN BOK)]
akasiealléen: [hviler øverst ope, i akasiealléen, der det er brolegning. En (SYVENDE BOK)]
akasiene: [kommer en nattergal i akasiene like utenfor vinduene. Om to (SJETTE BOK)]
akrene: [sig og prøvde å nå oplagsplassene, markene, akrene, de ubebygde (FEMTE BOK)]
akslene: [helt op til akslene på trenvognene; bukgjorden på hestene dryppet (FØRSTE BOK)]
aksler: [aksler.» – «Prøv iallfall.» – «Det nytter ikke. Jeg selger (SYVENDE BOK)]
aktelseem: [Med aktelse|3em Brevet var undertegnet «Thénard».|2em (ÅTTENDE BOK)]
aktiva: [aktiva og passiva og prøvde å finne likevekt. Men det (SJETTE BOK)]
aktpågivende: [Og dessuten hindret ikke noget ham i å være aktpågivende. (TREDJE BOK)]
aktsom: [en annen nabo, mindre fantast og mere aktsom, et alminnelig (SYVENDE BOK)]
aktsomheten: [sammenknipning av munnen særmerker den skarpe aktsomheten hos en mann (ANNEN BOK)]
aktsomt: [stirret aktsomt på ham som for ennu å høre på (FØRSTE BOK)]
akurat: [å få atester av autoritetene akurat som folk inte hadde (SYVENDE BOK)]
alarmsignal: [gitt noget alarmsignal da det var en enslig nasjonalgardist. Han (FØRSTE BOK)]
alarmtrommen: [hører alarmtrommen, bruker småhandleren å si: «Det er visst noget (TIENDE BOK)]
alarmtrommene: [Alarmtrommene gikk imidlertid uavbrutt over hele Paris, men det var (TOLVTE BOK)]
albin: [påskriften: Antoine Albin de Romainville. (SYVENDE BOK)]
albue: [side, albue ved albue, skulder ved skulder. Nogen lager sig (FØRSTE BOK)]
albuekroken: [var knappet helt op. I albuekroken kunde en se blykulen (ÅTTENDE BOK)]
alderdommens: [mens jeg eier all alderdommens fattigdom, alderdomssvakheten og ensomheten; De (ÅTTENDE BOK)]
alderdomssvakhet: [en hånd som skalv av alderdomssvakhet. Han overveldet legen med (FJERDE BOK)]
alderdomssvakheten: [mens jeg eier all alderdommens fattigdom, alderdomssvakheten og ensomheten; De (ÅTTENDE BOK)]
alderens: [ikke, til tross for at han hadde alderens latter på (FØRSTE BOK)]
alderforskjell: [Femti års alderforskjell hadde naturlig satt et dypt skille mellem (FJERDE BOK)]
aldersrynker: [id="side353"> Det han hadde på pannen var ikke aldersrynker, det (ÅTTENDE BOK)]
alderstrinn: [det er sant. Lidelser skapt av samfundsforholdene rammer alle alderstrinn. (III)]
aldrer: [aldrer, alle slags ansikter, små bleke ungdommer, brune havnearbeidere. Alle (TOLVTE BOK)]
alenonkniplinger: [Alenonkniplinger, gamle gullsmykker, elfenbensesker prydet med ørsmå slagmalerier, pynt, bånd, (FJERDE BOK)]
alfabetets: [det, er uærlig. Alfabetets bokstaver kan en snyte sig til (SJETTE BOK)]
alfabetisk: [kanskje i alfabetisk uorden, og lesset på vognene som det (TREDJE BOK)]
alfarvei: [langs alfarvei. Disse pussige pengestykkene som bærer navnet «slanter», har (FØRSTE BOK)]
alfons: [ikke sjelden at gjetergutten heter Arthur, Alfred eller Alfons, og (III)]
algésiras: [Fallet var farlig. Fregatten Algésiras lå til ankers like ved (ANNEN BOK)]
alicante: [i Kastilien rummer seksten liter, cantaraen i Alicante tolv, almuden (TREDJE BOK)]
alkohol: [styrke som når alkohol blir blandet i vin. Nogen ganger (FØRSTE BOK)]
alkouven: [kastet i en krok av alkouven, stakk så benene ut (ANNEN BOK)]
allerstørste: [anbefale mig til Deres allerstørste gohet. Den velviljen De yder (ÅTTENDE BOK)]
allestedsnærværenhet: [var en allestedsnærværenhet som virket næsten plagsom, det var ikke (TOLVTE BOK)]
allmektige: [hadde pålagt ham. – Stenge døren for fortiden? Men allmektige (SYVENDE BOK)]
allozsjøen: [karper fra Lauzetsjøen og en ørret fra Allozsjøen. (ANNEN BOK)]
allslags: [I vinduet hos en gammel kone som solgte allslags skrap, (ELLEVTE BOK)]
alltids: [velgjører som Dem kan vel alltids gi to hundre tusen (SYVENDE BOK)]
allting: [Saint-Dominiquegaten. I strakt trav og drikkepenger til kusken og allting! (SYVENDE BOK)]
alluye: [marki av Alluye, bror til kardinalen av Sourdis, erkebiskop av (ANNEN BOK)]
allé: [allé eller gate med treplantninger. (ANNEN BOK)]
alléene: [De gikk gjennem de samme alléene som likvognen hadde kjørt (SJETTE BOK)]
alléveien: [av den gamle alléveien fra Gagny til Lagny, hørte han (TREDJE BOK)]
alm: [under en alm. Wellington viste en heltemodig ro. Kuler regnet (FØRSTE BOK)]
almen: [var av almen art og kanskje av høiere; å forråde (TREDJE BOK)]
almengyldige: [en forkrøplet og latterlig form dette store almengyldige: materiens underkastelse (TREDJE BOK)]
almenheten: [alminnelig harme, og ikke bare hos almenheten, men først og (FJERDE BOK)]
almetrærne: [vinduer med utsikt til kaien og elven mellem almetrærne; en (TREDJE BOK)]
almis: [annen farlig bande, som gav almis- (FEMTE BOK)]
almissen: [den vanlige almissen i hånden på ham. Tiggeren så brått (FJERDE BOK)]
almissene: [ikke med almissene, han gav villig og verdig. Han var (ANNEN BOK)]
almuden: [i Kastilien rummer seksten liter, cantaraen i Alicante tolv, almuden (TREDJE BOK)]
aloe: [like sjelden som aloe i Sibir. Overtroen i Montfermeil gikk (ANNEN BOK)]
alpevind: [Det blev mørkere og mørkere. Det bleste en kold alpevind. (ANNEN BOK)]
alphonse: [og elskeren som het Adolphe i første kapitel, het Alphonse (TREDJE BOK)]
altan: [stod på en altan med hatten på hodet; den galliske (TIENDE BOK)]
alten: [av en kaptein eller av en løitnant; divisjonen Alten som (FØRSTE BOK)]
alterbrødet: [Han var lik presten som ser alterbrødet slengt for alle (TREDJE BOK)]
altergang: [så kold som ved første altergang. Hun gikk regelmessig i (FJERDE BOK)]
alters: [skal gå til alters.» – Og hun satte i å (ÅTTENDE BOK)]
altets: [Altets Fader hadde foretatt skapelsesakten for sjelens skyld og skapt (FEMTE BOK)]
alvarez: [Don Alvarez, spansk ritmester, royalistisk flyktning i Frankrike der han (SYVENDE BOK)]
alvarés: [skuespilleren Fabantou, dikteren Genflot, spanieren don Alvarés og enken Balizard.» (ÅTTENDE BOK)]
alvoret: [truende alvoret som alltid går forut for en kamp. Begge (FJORTENDE BOK)]
alvorligere: [vært i en alvorligere strid enn nå. Han skjønte det (SYVENDE BOK)]
alvorsfull: [Uheldigvis var Montparnasse alvorsfull. Han la hånden på skulderen til (SJETTE BOK)]
alvorsfullt: [Jean Valjean nærmet sig gamlingen og sa alvorsfullt: «Far Fauchelevent, (FEMTE BOK)]
alvorsmine: [la armene overkors og med alvorsmine sa til Marius: «Du (SYVENDE BOK)]
alvorsminen: [tok igjen på sig alvorsminen og sa: «Noget.» Så byttet (SJETTE BOK)]
alvorsminer: [hverandre med alvorsminer: «Hvor har du pistolen din?» – «Under (TIENDE BOK)]
alvorsrøst: [med alvorsrøst: «Jeg forsikrer dig, Cosette, det er umulig.» – (SJETTE BOK)]
alvorstung: [tenke, ville, leve eller dø.» Grantaire svarte med alvorstung røst: (TOLVTE BOK)]
alzey: [Neustadt, ved Turkheim, ved Alzey, ved Mainz der han var (TREDJE BOK)]
ambiguteatret: [på Ambiguteatret.» (SJETTE BOK)]
ambolt: [Tyskland. En trenger bare en liten ambolt på to kvadrattommer, (ÅTTENDE BOK)]
amelotgaten: [av borgere som flyktet gjennem Amelotgaten, en gutt som gikk (ELLEVTE BOK)]
amerikanske: [og verdifulle amerikanske og kinesiske busker. Om sommeren var han (TREDJE BOK)]
amiens: [Picquigny, nær Amiens.» – «Hvor gammel er De?» – Fauchelevent (SJETTE BOK)]
amme: [en amme. På baksiden stod dette huset gjennem en skjult (TREDJE BOK)]
ammens: [samfundet er ammens og lærerens.» Han hadde reist en barnekrybbe, (FEMTE BOK)]
ammoniakk: [på ammoniakk og alle disse medikamentene. Det er nytteløst strev, (ANNEN BOK)]
ammunisjonsforsyning: [indre gård der det er mat og ammunisjonsforsyning; der er (ÅTTENDE BOK)]
amor: [Metusalem er bare barnet mot Amor. I seksti århundrer har (FEMTE BOK)]
amoriner: [tenkt sig, en eventyrfest med cherubiner og amoriner over hodene (FEMTE BOK)]
ampnbsp: [| {{nowrap|  Ialt sum fr.}} || style="text-align:center" |  23.– |}
anarki: [i denne pussige tiden, og som kan kalles døpenavnenes anarki. (III)]
anarkiets: [at anarkiets Hydra hadde kommet ut av esken og at (FEMTENDE BOK)]
anbefale: [anbefale mig til Deres allerstørste gohet. Den velviljen De yder (ÅTTENDE BOK)]
anbefaling: [gartner efter anbefaling fra ham. Han tok op igjen, som (FEMTE BOK)]
and: [spise middag. And med alt tilbehør.» Og så la han (SYVENDE BOK)]
andaktsfulle: [den ene siden dyp eftertanke, på den andre den andaktsfulle (TREDJE BOK)]
andelys: [jeg inni.» – «Hvor skal diligencen hen?» – «Til Andelys.» (TREDJE BOK)]
anden: [Han kalte det havedyrkning. «Anden er en have,» sa han. (FØRSTE BOK)]
anderledes: [svarte hun forfjamset over at han ikke fór anderledes op. (TREDJE BOK)]
andernachs: [blandt de to hundre som dannet Houchards baktropp. Bak Andernachs (TREDJE BOK)]
anelsene: [i mørke. – De svant, de forvirrede og sykelige anelsene (FØRSTE BOK)]
anet: [skimtet og anet, var virkelig. Denne uhyggelige neslen hadde elsket (SJETTE BOK)]
anført: [landdistriktene, anført av kaptein Fannicot, tynnet sterkt ut i Chanvreriegaten (FØRSTE BOK)]
angerens: [slik at en forbryter som er på angerens vei, kan (SJETTE BOK)]
angrepene: [sammen, lik en fruktpresse. Angrepene kom slag i slag. Redslene (FØRSTE BOK)]
angrepsfeber: [en dolk av en skomakersyl. En annen hadde i «angrepsfeber» (TIENDE BOK)]
angrepskriger: [Alle de angrepskriger historien kjenner, er voldt av skjør-
angrepslarmen: [forferdelige angrepslarmen. Av og til hadde han likevel svart på (FØRSTE BOK)]
angrepssignal: [det med visshet. Nogen forteller at det lød et angrepssignal (TIENDE BOK)]
angrepsskrik: [styrtet frem med angrepsskrik, andre med rømningsblekhet. Den store floden (ELLEVTE BOK)]
angrepstroppene: [stå sig mot en legion. Men angrepstroppene som stadig blev (FØRSTE BOK)]
angrepsvillskapen: [ikke angrepsvillskapen eller forsvarsraseriet, og endelig heller ikke, da døren (FØRSTE BOK)]
angrepsvirvlen: [og bar ham vekk. Angrepsvirvlen var nettop da så voldsom (FØRSTE BOK)]
angripere: [av sig hundene, og den dekket sig med angripere akkurat (FØRSTE BOK)]
angriperen: [det så kraftig at angriperen og den angrepne hadde byttet (FJERDE BOK)]
angripernes: [krig er fryktelig; der er ikke noget valg. Angripernes geværild (FØRSTE BOK)]
angstens: [har alle efter gjerningen hatt sine angstens øieblikk. Våre hjerter (FØRSTE BOK)]
angstfulle: [én rett linje. Og det pinende angstfulle var at de (TREDJE BOK)]
angstfullt: [han sig og kastet et angstfullt blikk op mot himmelen (ANNEN BOK)]
angår: [hemlighet vedkommene en person. Denne personen angår Dere. Denne hemmeligheten (ÅTTENDE BOK)]
anholde: [å anholde om frøkenens hånd.» – «Herr Tranchelevent» bukket. – (FJERDE BOK)]
anjougaten: [Gjennem en nokså stor åpning, kanskje nedgangen fra Anjougaten, strømmet (ANNEN BOK)]
ankelen: [skjørt så meget som til ankelen. En gang da det (SYVENDE BOK)]
anklageakten: [francs. Skal en tro anklageakten, har han gravd dem ned (ANNEN BOK)]
anklagebenken: [stående temmelig uopklart. Anklagebenken hadde måttet nøie sig med to (FJERDE BOK)]
anklagen: [sig over anklagen og over vitneprovenes samstemmighet. Han gjorde miner (SYVENDE BOK)]
anklene: [anklene, og hun hadde på sig en gammel fillete kåpe, (SYVENDE BOK)]
ankler: [med lange øienhår, små høivristede føtter, vakkert formede ankler og (TREDJE BOK)]
anlagt: [gatene, anlagt for å skaffe nyttige ferdselsveier for interesser og (FØRSTE BOK)]
anledning: [hadde han funnet at det var en god anledning til (FEMTENDE BOK)]
anlegg: [av en usigelig godhet. Hun hadde alltid hatt anlegg for (ANNEN BOK)]
anmeldelse: [Dette hendte akkurat da jeg sendte anmeldelse til politidirektøren i (SJETTE BOK)]
anneks: [fem og åtti anneks. Å reise over det hele er (FØRSTE BOK)]
annengangs: [en «annengangs forbryter». Denne fyren hadde stjålet epler, men det (SYVENDE BOK)]
annenhver: [ladd gevær op og ned utenfor buret. Avløsning skjedde annenhver (SJETTE BOK)]
annenklasses: [«Åerefornoe!» – «Brød, meget godt, annenklasses brød.» – «De vilde (SJETTE BOK)]
annens: [om den ikke blev skapt av en annens lykke, om (TREDJE BOK)]
anno: [til Brujon anno 1832. Den siste som vi bare så (ANNEN BOK)]
anpusten: [anpusten, at han måtte stoppe, og Jean Valjean kunde der (ANNEN BOK)]
anseelsen: [ville anseelsen, det gode ryktet, de gode gjerningene, ærbødigheten, aktelsen, (SYVENDE BOK)]
ansett: [Kors». Verten het Jacquin Labarre og var ansett i byen (ANNEN BOK)]
ansette: [folk. Lykkelig de som kommer dem nær. Ansette som de (FØRSTE BOK)]
ansiktets: [med forbryterfjes. Bare for ansiktets skyld ville jeg sende den (SYVENDE BOK)]
ansiktsfarve: [ansiktsfarve, mager hals, kraveben som stakk frem, usle lemmer, blek (SYVENDE BOK)]
ansiktshuden: [av en ubarmhjertig klo. Kinnene hang, ansiktshuden hadde den farven (ÅTTENDE BOK)]
ansiktsuttrykk: [Far Madeleine hadde et ansiktsuttrykk som avskar alle spørsmål; og (SJETTE BOK)]
ansiktsuttrykket: [energisk og sørgmodig profil. Ansiktsuttrykket var underlig sammensatt, fra først (ANNEN BOK)]
anstaltene: [kjent med de hemmelige anstaltene i Paris, vilde han bare (ÅTTENDE BOK)]
anstandsdame: [til for sig selv: «Nå er jeg jamen blitt anstandsdame.» (TREDJE BOK)]
anstrenge: [å anstrenge sig særlig for å slå fast at efter (ÅTTENDE BOK)]
ansvar: [igjen og under eds ansvar. (SYVENDE BOK)]
ansvaret: [undervisning; på det hviler ansvaret for det mørke det skaper. (FØRSTE BOK)]
ansøkninger: [ansøkninger som skal innvilges, et helt geistlig bibliotek å gå (FØRSTE BOK)]
antas: [Det antas at han er kommet inn under pælene ved (ANNEN BOK)]
antikk: [gjennem, barnlig, friske kinner, en hals som på en antikk (TREDJE BOK)]
antinchausséen: [i retning av Antinchausséen, den andre i retning av Saint-Antoineforstaden. (FEMTE BOK)]
antinveien: [kloakk under Antinveien. Da han litt efter kom forbi en (ANNEN BOK)]
antoinegaten: [Saint Antoinegaten i retning mot Bastilleplassen. (SJETTE BOK)]
antydninger: [tross Javerts urovekkende antydninger. Det så ut som om han (SYVENDE BOK)]
antæus: [Antæus i denne dvergen; for en gamin er det å (FØRSTE BOK)]
anvisning: [falsk navn sammen med datteren Azelma, utrustet med en anvisning (ÅTTENDE BOK)]
apene: [det fra apene.» – Så viste han den eldste matten, (SJETTE BOK)]
apollon: [oprørerne som jeg hørte blev kalt Apollon.» En av nasjonalgardistene (FØRSTE BOK)]
apostlene: [tolv apostlene og keiser Karl den femte og en haug (FJERDE BOK)]
apotek: [apotek, der hun stod bøid over medikamentene og medisinflaskene som (ÅTTENDE BOK)]
apoteker: [en apoteker som hadde ydet tilsyn og medisin til Éponine (SJETTE BOK)]
apoteket: [og hadde vært på apoteket. Jean Valjean lyttet. Det var (FJERDE BOK)]
appellere: [å appellere dommen. Kongen har i sin uuttømmelige mildhet vist (ANNEN BOK)]
appellerer: [rettsinn. Det er til denne følelsen jeg appellerer nu i (SYVENDE BOK)]
appetitt: [god appetitt og satt nu og støttet sig med albuene (FEMTENDE BOK)]
appetitten: [sette bom for appetitten, sette lås for sin lyst, og (TREDJE BOK)]
aprikostrærne: [aprikostrærne. For megen iver dreper skjønnheten og gleden ved en (TREDJE BOK)]
aprilgleden: [hjerter. Cosette var ennu altfor ung til at denne aprilgleden (FJERDE BOK)]
aquila: [moder.» – «Den salige Mezzocane, abbed i Aquila, krevde å (SJETTE BOK)]
arbei: [Invalide-bulevarden hadde han møtt en mann, klædd som arbei-
arbeidernes: [med alle lastene hos den første, uten å ha arbeidernes (TREDJE BOK)]
arbeiderskene: [av arbeiderskene. Det var en liten pike som sprang frem (ÅTTENDE BOK)]
arbeidersker: [senket plutselig vareprisene, hvilket senket lønnen for de frie arbeidersker (FEMTE BOK)]
arbeidsdagen: [var særlig flink, kunde arbeidsdagen ikke kaste meget av sig, (FEMTE BOK)]
arbeidsformenn: [at to arbeidsformenn var betalt til å åpne en våbenfabrikk (TIENDE BOK)]
arbeidsherren: [«det er nok til dig». Han protesterte. Arbeidsherren så stivt (ANNEN BOK)]
arbeidskar: [arbeidskar. Han gjorde hvad han kunde. Søsteren arbeidet på sin (ANNEN BOK)]
arbeidskitler: [ingen frakker og runde hatter å se. Arbeidskitler, bluser, luer, (TRETTENDE BOK)]
arbeidsklædd: [slutt kom en gammel arbeidsklædd mann som haltet. Dette toget (SJETTE BOK)]
arbeidsklær: [han i arbeidsklær? Hvad var meningen med denne forkledningen? Marius (SYVENDE BOK)]
arbeidsklærne: [stivetøi, var i de gamle arbeidsklærne som manglet nogen knapper, (SYVENDE BOK)]
arbeidsliv: [arbeidsliv. Arbeidsløshet og nød var ukjent. Det var ingen lomme (FEMTE BOK)]
arbeidslyst: [himmelen! Hun fikk virkelig arbeidslyst igjen. Hun kjøpte sig et (FEMTE BOK)]
arbeidsløshet: [arbeidsliv. Arbeidsløshet og nød var ukjent. Det var ingen lomme (FEMTE BOK)]
arbeidsmannsklærne: [klædde på sig. Han tok på sig de gamle arbeidsmannsklærne. (ÅTTENDE BOK)]
arbeidsplass: [hver gjør sitt ytterste. Et kloster er ikke nogen arbeidsplass.» (SJETTE BOK)]
arbeidspresset: [plass», og lykkønsket sig selv. Arbeidspresset trettet Fantine ut, og (FEMTE BOK)]
arbeidsrommene: [kvinnene renlivethet, av alle ærlighet. Han hadde delt arbeidsrommene for (FEMTE BOK)]
arbeidssaler: [stor fabrikk; i den var det to store arbeidssaler, en (FEMTE BOK)]
arbeidssangene: [tungsindig tone op en av disse arbeidssangene som er satt (TREDJE BOK)]
arbeidsslit: [av arbeidsslit, og i sjelen var ennu den uskyld og (TREDJE BOK)]
arbeidsslitet: [i fangehullet, under arbeidsslitet, under slaveriets brennende sol, på fangenes (ANNEN BOK)]
arbeidstrellen: [at han, arbeidstrellen, manglet brød. Om ikke stratten for den (ANNEN BOK)]
arbeidstrøien: [på sig arbeidstrøien, grå lerretsbukser og på hodet en lue (NIENDE BOK)]
arbeidsufør: [i tjeneste i byen, på høsttiden blir syk og arbeidsufør, (FØRSTE BOK)]
arche: [Arche og lengere enda. Der var fare på ferde selv (FØRSTE BOK)]
archemarion: [ved Arche-Marion, var seks fot høi, hadde muskler av stål, (SYVENDE BOK)]
archimedes: [vanæret Archimedes, og det kokende bek vanæret ikke Bayard. All (FØRSTE BOK)]
arcole: [ord: Marengo, Arcole, Austerlitz, Jena, Wagram! Å gjøre det franske (FJERDE BOK)]
arcueil: [finnes ikke. Ivry, Gentilly, Arcueil, Issy, Vanves, Sèvres, Neuilly, Bougival, (FØRSTE BOK)]
arg: [han arg, liten som han var, og sa i en (ANNEN BOK)]
argenteuilvinen: [– «Hvilken vin?» – «Argenteuilvinen.» – «Hvor er den vinen (SJETTE BOK)]
aristokraten: [han hadde avkledd sig aristokraten, bakstreveren og royalisten, da han (TREDJE BOK)]
aristokratene: [navn på plebeierne og bondenavn på aristokratene, er ikke noget (III)]
aristokratiet: [husene, aristokratiet, som Thénardiers hørte til, betalte ¼ sou for (TREDJE BOK)]
aristokratisk: [aristokratisk vane hos ham. – «Herr Tranchelevent, jeg har den (FJERDE BOK)]
arkitekt: [hver sin side av en paviljong bygget av arkitekt Peronne (SJETTE BOK)]
arles: [samme forening i Arles || style="text-align:right" | 50 || style="text-align:center" (FØRSTE BOK)]
armand: [til å stole på; – at Armand Carret hadde vært (TIENDE BOK)]
armeers: [om denne høiden. – Begge armeers fløier strakte sig til (FØRSTE BOK)]
armens: [filosof. Til håndens gjerning har jeg lagt armens gjerning. Jeg (SJETTE BOK)]
armhulene: [Vannet nådde ham til armhulene; han følte at han sank; (ANNEN BOK)]
armlysestaker: [og grønne, rundt omkring stod armlysestaker, (FEMTE BOK)]
armod: [sig til armod. Litt efter litt fant hun sig i (FEMTE BOK)]
armoden: [armoden. I håp til fru grevinnen, har hun den ære, (SYVENDE BOK)]
armodsmann: [i. En armodsmann hadde av kjærlighet til en kvinne og (FØRSTE BOK)]
armstaken: [slukker armstaken.» – Den eldste av guttene pekte på nettet (SJETTE BOK)]
armstoler: [armstoler var stilt op til høire og venstre for bruden, (FEMTE BOK)]
armsving: [lange skritt og store armsving. Han (FEMTE BOK)]
arméene: [fulgte efter arméene eftersom føreren var mere eller mindre streng. (FØRSTE BOK)]
arméproviantmester: [en eller annen tykk og rik armé-proviantmester, et herlig fe (ANNEN BOK)]
arnarkiet: [uuttømmelige tiltak. Hele monarkiet viser sig i dagdriveren, hele arnarkiet (FØRSTE BOK)]
arnayledue: [og i den fryktelige stilling ved Laon. Ved Arnay-le-Due der (TREDJE BOK)]
arr: [næsten hvitt hår, et langt arr strakte sig fra pannen (TREDJE BOK)]
arrest: [slaveflokken, stokkeslagene. Dobbelt lenke for ingen ting. Mørk arrest for (ANNEN BOK)]
arrestasjon: [kjennskap til nogen arrestasjon foretatt 6. juni ved gitteret foran (FJERDE BOK)]
arrestordren: [det som hadde hendt i Arras. Arrestordren som var undertegnet (ÅTTENDE BOK)]
arret: [mannen som stod og stirret på barnet, og det arret (TREDJE BOK)]
arrig: [Kjerringen svarte arrig: «Det er ingen hjemme, din laban.» – (SYVENDE BOK)]
arroben: [Og det vil si senoras. Som folket, så vinmålet. Arroben (TREDJE BOK)]
arsena: [og tatt: på høire Seinebredd Arsena- (TIENDE BOK)]
arsenaler: [barrikaden har menn, og like mange arsenaler som barrikaden har (FØRSTE BOK)]
arsenalkaien: [fra Arsenalkaien; andre at en guttunge gav en dragon et (TIENDE BOK)]
arsenalodden: [Arsenalodden. Mannen hadde nr. 9430 og het Jean Valjean.» (ANNEN BOK)]
arte: [til siste mann.» Dagen vilde åpenbart arte sig dårlig. Wellington (FØRSTE BOK)]
arten: [arten av sykelige åttiåringer som lik Voltaire har vært døende (ANNEN BOK)]
arthur: [ikke sjelden at gjetergutten heter Arthur, Alfred eller Alfons, og (III)]
artig: [om halsen. «Nå, det der er sannelig en artig sisik,» (SJETTE BOK)]
artikkel: [hr. borgermester –» – «Jeg minner Dem om artikkel en (FEMTE BOK)]
artiklene: [øvrig- het. Ifølge artiklene ni, elleve, (FEMTE BOK)]
artikler: [kunde De ha oversatt artikler fra tysk eller engelsk. Det (FJERDE BOK)]
artilleriofficer: [Napoleon var artilleriofficer, og han husket det. Alle slagplaner bygget (FØRSTE BOK)]
artilleriparker: [skrekk, arméer tok til å marsjere, artilleriparker rullet avsted, pongtongbroer (FJERDE BOK)]
artillerisersjant: [vakker, lys, ung artillerisersjant, et rolig ansikt med det kloke (FØRSTE BOK)]
artilleristen: [Med det samme trykket han på avtrekkeren. Et glimt! Artilleristen (FØRSTE BOK)]
artillerister: [to artillerister løftet understellet, fire drog i hjulene; andre fulgte (FØRSTE BOK)]
artister: [En støiende sverm fulgte dem, studenter, artister, fabrikkarbeidere, havnearbeidere, væbnet (ELLEVTE BOK)]
artoisgaten: [Artoisgaten, Paris. Han tok frem av et skatoll en lommebok (SYVENDE BOK)]
arveprinsen: [nærte til arveprinsen, den senere Karl X. (TREDJE BOK)]
arveprinsens: [Latil, arveprinsens skriftefar, senere erkebiskop i Reiros og kardinal. Beundringen (SJETTE BOK)]
arvesak: [han en gang i en arvesak var blitt plumpt og (ANNEN BOK)]
arvespørsmål: [om penge- og arvespørsmål, sa han: «Se på fjellbøndene i (FØRSTE BOK)]
arvespørsmålet: [avgjort ekteskapsspørsmålet uten mig; jeg avgjør arvespørsmålet uten ham.» Hun (FJERDE BOK)]
arvingen: [var den naturlige arvingen efter henne. (TREDJE BOK)]
asaleane: [nettop nå. Asaleane trives så godt der. Gangene er strødd (ÅTTENDE BOK)]
ask: [dette treet som var en ask, stod et kastanjetre som (TREDJE BOK)]
askefarvet: [var ganske naken, askefarvet og satt på en jordfarvet hest. (SYVENDE BOK)]
asketmat: [å si: Når biskopen ikke får prestemat, får han asketmat. (FØRSTE BOK)]
asparges: [dere spiser trøfler og asparges til førti francs bunten i (SYVENDE BOK)]
astronom: [til å stille inn like høitidelig som en astronom stiller (FØRSTE BOK)]
astronomer: [majestetisk, han var rettslærd blandt jurister og stjernekyndig blandt astronomer, (FJERDE BOK)]
asturia: [i sig. Bøndene i Asturia tror at det i hvert (FEMTE BOK)]
atester: [å få atester av autoritetene akurat som folk inte hadde (SYVENDE BOK)]
atheneren: [«godmodig pakk». Pariseren er blandt franskmennene det atheneren var blandt (TREDJE BOK)]
atlask: [av gullinnvirket atlask. «Det er det stoffet,» sa han, «som (FJERDE BOK)]
atom: [{{sp|{{x-større|PARIS STUDERT I DETS ATOM}}}} (FØRSTE BOK)]
attestene: [Dem attestene mine. Ved synet av disse vil deres høimodige (SYVENDE BOK)]
attpåtil: [ord og attpåtil med ørefiker; men da barnet blev borte, (FEMTE BOK)]
au: [«Au! Au!» – Ikke noget kunde være mere rørende enn (FJERDE BOK)]
aubrylebouchergaten: [det andre i Aubry-le-Bouchergaten. De fire kanonene virket som dystre (FØRSTE BOK)]
audincourt: [meget store, de i Lods, Châtillon, Audincourt og i Beure.» (ANNEN BOK)]
augoulême: [som de uvitende mennesker dere er. Hertugen av Augoulême, hans (ANNEN BOK)]
augustin: [han sa. Voltaire, Raynal, Parny og underlig nok St. Augustin. (TREDJE BOK)]
aurikler: [som han trodde var Utrechterfløiel: fløiels aurikler på en bunn (FJERDE BOK)]
austerlitzmøtet: [Det var ikke lenger Austerlitz-møtet. Da det første kanonskuddet blev (FØRSTE BOK)]
autorisere: [å autorisere, forlik å få i stand mellem prester og (FØRSTE BOK)]
autoritet: [han hadde autoritet. Lettferdig som han var og uten at (TREDJE BOK)]
autoritetene: [å få atester av autoritetene akurat som folk inte hadde (SYVENDE BOK)]
autoritets: [den lenkede autoritets overlegenhet. Jean Valjean tok Javert i springremmen (FØRSTE BOK)]
autoritetsgrunnsetningen: [den offentlige moral, den lovfestede ufeilbarhet, autoritetsgrunnsetningen, alle de trossetningene (TREDJE BOK)]
avanserer: [ivrig samler sig rundt dem. Og når de selv avanserer (FØRSTE BOK)]
avart: [– en slik avart finnes. Det er nevnt at han (TREDJE BOK)]
avarter: [gjerrig, ultraroyalist og ultravoltairianer på engang. Slike avarter finnes. Da (FØRSTE BOK)]
avbildet: [det når den blir avbildet i «Illustrated London News» med (SJETTE BOK)]
avblåser: [og da avblåser de komedien. De er så blyge; publikum (SYVENDE BOK)]
avbrukken: [så fant jeg en avbrukken gren med nogen epler på. (SYVENDE BOK)]
avbrytelse: [gått slik næsten uten avbrytelse, da han lot sig falle (SYVENDE BOK)]
avbrytes: [angst kan ikke avbrytes. Jean Valjean senket igjen stemmen, men (SJETTE BOK)]
avbøte: [slike plutselige slag som en må avbøte fort, og han (ANNEN BOK)]
avdanket: [en avdanket militæruniform, et annet sted en videnskapsmanns klær, lenger (ÅTTENDE BOK)]
avdekket: [avdekket alt dette og til sommeren vil hun gjøre i (FØRSTE BOK)]
avdelingsnumre: [ordensvern». Mange geværer merket med avdelingsnumre, få hatter, ingen halstørklær, (TOLVTE BOK)]
avdelingsvis: [ved Jardin des Plantes stod det ridende politi opstilt avdelingsvis (TIENDE BOK)]
avfallsrødt: [avfallsrødt. Det var kanskje nogen leiheter og noget av den (ANNEN BOK)]
avfeldig: [som var den eldste og følte sig avfeldig og uskikket (SJETTE BOK)]
avfeldige: [tid som lemmene blev mere avfeldige og legemet svakere, var (ÅTTENDE BOK)]
avfeldighet: [slikt preg av avfeldighet, at selv politiet i Javerts skikkelse (FEMTE BOK)]
avgift: [arv uten avgift, og alle adlyder ham, fordi han er (FØRSTE BOK)]
avgjørelsene: [de to avgjørelsene han skiftevis hadde tatt. De to tankene (SYVENDE BOK)]
avgjørelsens: [noget som øket avgjørelsens fryktelige usikkerhet. De husket den folkehyllesten (TIENDE BOK)]
avgjørelser: [Jean Valjean var vant til å møte skjebnesvange avgjørelser når (FEMTE BOK)]
avgrunnens: [den hemmelighetsfulle, uimotståelige svimmelheten som en kan kalle avgrunnens dragning. (FJORTENDE BOK)]
avgrunnsmennesket: [Valjean uten å svimle. Hvem var dette avgrunnsmennesket? (SJETTE BOK)]
avgå: [da postvognene og diligencene skulde avgå. Nesten alle ruter syd- (TREDJE BOK)]
avhang: [at alt avhang av det tilfellet. Også de kunde komme (ANNEN BOK)]
avhenger: [fortelle. Livsskjebner avhenger ofte av om et menneske sitter eller (TREDJE BOK)]
avholde: [være nok for Cosette og avholde henne fra å se (TREDJE BOK)]
avholder: [denne finfølelsen som avholder sig fra all preken, moralisering og (ANNEN BOK)]
avhugget: [lå liket av en soldat med avhugget hode. (FØRSTE BOK)]
avhøret: [så dårlig for ham. – Forresten var avhøret av mannen (SYVENDE BOK)]
avisartikler: [lille rollen: å være nyttig. Han skrev notiser, oversatte avisartikler, (FEMTE BOK)]
avisreferat: [med sikte på neste dags avisreferat: «og et slikt menneske (SYVENDE BOK)]
avkjølnet: [slukøret, tankefull, litt avkjølnet overfor tyvehåndverket som hadde fått ham (FJERDE BOK)]
avkledd: [han hadde avkledd sig aristokraten, bakstreveren og royalisten, da han (TREDJE BOK)]
avkommet: [over avkommet; faren flagret omkring, fløi bort og kom igjen (FØRSTE BOK)]
avkroker: [ferdedes, ensomme avkroker, glemte steder. Den gang var det utenfor (TREDJE BOK)]
avlagte: [var de, med avlagte uniformer og likbærerbukser, halvt grå, halvt (TREDJE BOK)]
avlange: [den hannoveranske hestegarde med avlange lærhjelmer med messinghakebånd og rød (FØRSTE BOK)]
avlatelse: [avlatelse: Tholomyès, når nedkommer du med den overraskelsen? Og samtidig (TREDJE BOK)]
avledningen: [selv vilde slippe bort ved hjelp av denne avledningen.
avledninger: [til Sillette. Der er den slags avledninger som forstyrrer og (TREDJE BOK)]
avlegger: [som de aldri må tale om. Når en novise avlegger (SJETTE BOK)]
avlevere: [lege. «Hallo!» roper en gamin, «når begynte legene å avlevere (FØRSTE BOK)]
avløp: [en eneste tanke som hadde fått avløp der, sukk for (FEMTE BOK)]
avløpsrenne: [et hull, en avløpsrenne eller en avgrunn; han merket at (ANNEN BOK)]
avløpsrenner: [gamle avløpsrenner av bly. Forgreningen av disse renner som gikk (FEMTE BOK)]
avløse: [av den franske gruppen som skulde avløse den romerske i (TREDJE BOK)]
avløsning: [ladd gevær op og ned utenfor buret. Avløsning skjedde annenhver (SJETTE BOK)]
avløsningen: [ut. To timer efter, klokken fire, da avløsningen kom, lå (SJETTE BOK)]
avmakten: [Efter den halve avmakten kom Jean Valjean til sig selv (ÅTTENDE BOK)]
avmektige: [til Jean Valjean, da han løftet den avmektige Marius op (FØRSTE BOK)]
avmerker: [den melken medlemmene leverer tre ganger om dagen og avmerker (ANNEN BOK)]
avmerket: [avmerket stedet for et regiment, mange bataljoner blev bare kommandert (FØRSTE BOK)]
avmålt: [― Disse ordene sagt i en avmålt, men fast tone, (ANNEN BOK)]
avmålte: [Støien av avmålte, langsomme skritt gjenlød en stund i kloakken, (ANNEN BOK)]
avoyekvarteret: [Saint Avoye-kvarteret. (TIENDE BOK)]
avpasset: [en avpasset dosis av et sovemiddel. Men å sette drømmerier (ANNEN BOK)]
avreisen: [Han ordnet i tankene lett alt som hadde med avreisen (FEMTENDE BOK)]
avrevet: [Thénardier brøt av og trakk op av lommen en avrevet (ÅTTENDE BOK)]
avrundet: [avrundet men fast, hadde noget blidt germansk over sig. Han (SJETTE BOK)]
avsats: [avsats rundt hele bygningen Midt inne i den ligger en (ÅTTENDE BOK)]
avsendelsen: [– Avsendelsen av brevet og Fauchelevents nærvær i barrikaden syntes (FØRSTE BOK)]
avsette: [grenaderene og gjøre dem til konger, avsette kongehus, omforme Europa (FJERDE BOK)]
avsindig: [avsindig. (TREDJE BOK)]
avskaffe: [herskerpurpuret omkring Frankrikes hode, avskaffe enhver spire til ulikhet ved (TRETTENDE BOK)]
avskar: [Far Madeleine hadde et ansiktsuttrykk som avskar alle spørsmål; og (SJETTE BOK)]
avskje: [Dem om.» – «Hvad da?» – «At jeg må avskje- (SJETTE BOK)]
avskjeden: [Cosette stå tilbake i undring over den gåtefulle avskjeden. (SYVENDE BOK)]
avskjedigede: [gamle avskjedigede soldater pleier å ha. Om han hadde hatt (SJETTE BOK)]
avskjediget: [dessverre. Altså bør jeg bli jaget, avsatt, avskjediget. Slik skal (SJETTE BOK)]
avskjedsordene: [avskjedsordene fra Javert: «Vi møtes snart.» (FØRSTE BOK)]
avskrekkende: [sett utfolde sig den mest avskrekkende og fryktelige form for (ANNEN BOK)]
avskutte: [avskutte pistolene fra sig, men han hadde opdaget kruttdunken som (FJORTENDE BOK)]
avskydd: [ut på å forvanske Napoleon. Han blev endog mere avskydd (TREDJE BOK)]
avskygninger: [hvite, lukkede vindusskoddene i alle slags avskygninger av grønt. Men (TREDJE BOK)]
avslitt: [med avslitt forgylling og blomstret silketrekk, men det hadde vært (FØRSTE BOK)]
avslutning: [fengslingen var ikke en innledning, men en avslutning. Han nøide (ÅTTENDE BOK)]
avslår: [jeg absolutt avslår følge av gendarmer og at jeg reiser (FØRSTE BOK)]
avsløre: [og så plutselig avsløre dem. (FEMTE BOK)]
avsløret: [en avsløret Thénardier. (ANNEN BOK)]
avsløringen: [avsløringen mere enn en frivillig ydmykelse, han utsatte sig for (SJETTE BOK)]
avsmak: [ta imot all slags arbeid, avsmak, harme, motløshet. Marius lærte (FEMTE BOK)]
avsnittene: [en sammenligning mellem oversettelsene av forskjellige klassikere, særlig avsnittene om (FØRSTE BOK)]
avsnittet: [avsnittet av hans nye liv, og at det var denne (SYVENDE BOK)]
avsondring: [uvitenhet og avsondring til å skape en kunstig følelse av (TREDJE BOK)]
avsoning: [Han var ennu ikke oprørt over ordet: «avsoning». Han fant (SJETTE BOK)]
avsperret: [i stand. Den var av den grunn avsperret fra Parc-Royalgaten. (FEMTE BOK)]
avstandene: [Søsteren som ikke kjente noget til avstandene, svarte: «Å, jeg (SYVENDE BOK)]
avstander: [som kunde være overslag over avstander. Øinene var innsunkne og (SYVENDE BOK)]
avstengt: [sig dobbelt avstengt, både fra alderdommen og fra ungdommen. Han (FJERDE BOK)]
avstengte: [det døde. Skjønt dette klostret var det mest avstengte av (SJETTE BOK)]
avstikker: [få dem til å gjøre avstikker nedover veien til fattigdommens (FØRSTE BOK)]
avstraffelse: [straff, dom, lovgivningsmakt, høiesteretts kjennelser, øvrighet, regjering, forebyggelse og avstraffelse, (TREDJE BOK)]
avstumpede: [neser og med en av de mest avstumpede sjeler en (ANNEN BOK)]
avstøttet: [som denne barrikaden var bygget og utmerket avstøttet, var dette (FØRSTE BOK)]
avsøker: [Bahorel avsøker Estrapadestrøket. Prouvaire, murerne er blitt lunkne. Du må (FØRSTE BOK)]
avsøkte: [politipatruljene avsøkte portrom, ganger, inngjerdinger, mørke kroker og lette efter (SJETTE BOK)]
avta: [hun hatets fryktelige mørke minke og avta og at der (FEMTE BOK)]
avtalen: [tjeneste. Det er altså avtalen. Jeg spikrer igjen kisten. Klokken (SJETTE BOK)]
avtar: [ilden. Når det så viser sig ved at ilden avtar, (FØRSTE BOK)]
avveie: [ærlighet, opriktighet, overbevisning, pliktfølelse kan når de kommer på avveie, (ÅTTENDE BOK)]
avveiet: [eller snakkesalig som det passet, og alltid meget klokt avveiet. (TREDJE BOK)]
avvise: [å avvise anklagedes nektelser. Jeg kjenner ham absolutt igjen. Denne (SYVENDE BOK)]
avvisende: [vært hos nogen av dem.» – Svaret var avvisende. Men (ÅTTENDE BOK)]
avviser: [som en bruker når en avviser et kjedelig spørsmål. – (SJETTE BOK)]
avvist: [slett ha avvist Jean Valjean. Jean Valjean måtte ofres, han (SJETTE BOK)]
avvæpnede: [en slags høitidelig gravstillhet. Det var som om den avvæpnede, (FØRSTE BOK)]
avvæpnet: [De mest grusomme skapninger blir avvæpnet når en kjæler for (TREDJE BOK)]
avvæpning: [kampen overordentlig voldsom: og gjennem avvæpning og plyndring av våbenbutikker (TIENDE BOK)]
azincourt: [Marengo vilde ha utslettet Azincourt. (FØRSTE BOK)]
babbel: [annet enn barneprat, babbel, latter over ingenting, unyttig snakk, vrøvl, (SYVENDE BOK)]
babeuf: [enn Babeuf, meget dypere, særdeles meget dypere og uten noget (SYVENDE BOK)]
babord: [gallionen og en kanonport på babord side og fått skade (ANNEN BOK)]
bacche: [Nunc te, Bacche, canam! Tilgi, mine damer, det er spansk. (TREDJE BOK)]
bacon: [nok til å opfinne kruttet før Roger Bacon eller kortene (ANNEN BOK)]
badeanstaltens: [i badeanstaltens gårdsrom, gikk tvers over det, skjøv op luken (SJETTE BOK)]
bahorels: [Feuillys verdensomfattende ildhu, Courfeyracs vidd, Bahorels latter, Jean Prouvaires sørgmodighet, (FØRSTE BOK)]
bajasen: [flere ganger på hodet for å se efter «bajasen». (SJETTE BOK)]
bajashatter: [bajashatter, skrik ned til dem som gikk, hendene på hoftene, (FEMTE BOK)]
bajasrolleverdigheten: [i den alminnelige fryd og glede, gjennemtrengt av bajasrolleverdigheten og (FEMTE BOK)]
bajasser: [bulevarden. Tross det gikk regnskurer av og til, lot bajasser, (FEMTE BOK)]
bajonettspisser: [rekke bajonettspisser. Det var linjetroppene som stod på vakt på (FØRSTE BOK)]
bake: [epub:type="pagebreak" title="137" id="side137"> bake igjen. Den slags skilsmisser blir ordnet (TREDJE BOK)]
bakerbod: [en bakerbod, vendte Gavroche sig og sa: «Nå, unger har (SJETTE BOK)]
bakerbutikken: [sig inn i bakerbutikken, la souen på bordet og ropte: (SJETTE BOK)]
bakergaten: [markedsbodene. Mens hun ennu var i Bakergaten og nær kirken, (TREDJE BOK)]
bakeriet: [gikk forbi bakeriet, men Cosette tenkte ikke på det brødet (TREDJE BOK)]
bakerstredet: [på kirkeplassen og bortover Bakerstredet der Thénardiers vertshus lå. Dette (TREDJE BOK)]
bakersvenn: [ måte som støtte Gavroche. «Nåda, bakersvenn,» (SJETTE BOK)]
bakhodet: [høire hånd i bakhodet; det er i disse overlegne faktene (FEMTENDE BOK)]
bakhånd: [å ha i bakhånd om et eller annet skulde komme (FJERDE BOK)]
bakhåndsslag: [bakhåndsslag hadde han slått to av de andre «feierne» til (SYVENDE BOK)]
bakke: [{{sp|{{x-større|NEDOVER BAKKE}}}} (FEMTE BOK)]
bakkehell: [glidd ned et bakkehell, vått av regn mens en elsket (TREDJE BOK)]
bakkehellet: [bakkehellet som dengang var temmelig steilt. Den støtte sig til (FØRSTE BOK)]
bakken: [ ::Jeg falt i bakken her. ::Skylden for det har (FØRSTE BOK)]
bakker: [De må bare støtte den litt nedoverbakke. Er det bakker (SYVENDE BOK)]
baklommen: [ham, stakk varsomt hånden ned i baklommen på den fine (FJERDE BOK)]
bakom: [til eftertanke. Det er en ledelse bakom. En rører der (FEMTE BOK)]
baksetene: [til seks. De sitter på baksetene, på klappsetene, oppe i (FEMTE BOK)]
bakstrever: [for den ene, bakstrever for de andre; og han følte (FJERDE BOK)]
bakstreveren: [han hadde avkledd sig aristokraten, bakstreveren og royalisten, da han (TREDJE BOK)]
baktalelse: [avskyelig baktalelse. Men Gillenormand selv blev ikke rasende. Han så (ANNEN BOK)]
baktaler: [under påskudd av å ta masken av Dem baktaler De (ÅTTENDE BOK)]
baktalt: [fra først av blitt svertet og baktalt, så blev det (FEMTE BOK)]
baktrapp: [og en utgang gjennem en baktrapp til Grès-smuget. Der drakk, (FJERDE BOK)]
baktropp: [blandt de to hundre som dannet Houchards baktropp. Bak Andernachs (TREDJE BOK)]
bakut: [slo bakut og kastet dem av alle sammen. De trodde (SYVENDE BOK)]
bakvaskelse: [føler sig smigret over bakvaskelse, og sa: «Nåvel, hvad så? (ANNEN BOK)]
bakvasker: [De er en løgner, en bakvasker, en slyngel. De kommer (ÅTTENDE BOK)]
bakveien: [I første etasje. Jeg kan gjerne gå inn bakveien, den (SJETTE BOK)]
bakvendt: [linjene da hun skrev dem. Det hele stod bakvendt på (FEMTENDE BOK)]
balaguir: [klær. En gjestgiverkone nær Balaguir brukte å hjelpe slaver som (TREDJE BOK)]
baleariske: [Baleariske øer seks og tyve og støvlene til tsar Petter (TREDJE BOK)]
balhelu: [Foy og Balhelu blev knust, næsten hele korpset Reille blev (FØRSTE BOK)]
balizardem: [frue, med dyp aktelse. Enken Balizard.»|2em (SYVENDE BOK)]
baljene: [Hvis en ikke vasker, mister en arbeide. Baljene er ikke (SYVENDE BOK)]
balkong: [er velger og eier av det vakre huset med balkong (FEMTE BOK)]
balkongene: [på det fornemme utseendet, balkongene av smijern og på de (TREDJE BOK)]
ballettgaten: [innelukket. – Da Gavroche hadde dreiet rundt hjørnet ved Ballettgaten (SJETTE BOK)]
ballkjole: [erte en kvinne klædd i nedringet ballkjole med blomster i (FEMTE BOK)]
ballkjoler: [ballkjoler, og så må dere holde gode middager for vennene, (ÅTTENDE BOK)]
ballonger: [og på styrbare ballonger. Enjolras var en fører, Combeferre en (FJERDE BOK)]
balsamisk: [i Saint-Cloud duftet balsamisk. Luftningen fra Seinen fikk bladene til (TREDJE BOK)]
banditt: [en «banditt», og han var for obersten «en idiot». Gillenormand (TREDJE BOK)]
bandolær: [blå, med røde skulderstropper, gule bandolær, korte sabler, geværer og (TREDJE BOK)]
banken: [nyheter: «At de var herre over banken; at seks hundre (TIENDE BOK)]
bankierdrakt: [borgermesterdrakt, der en prestekjole, der en bankierdrakt, i en krok (ÅTTENDE BOK)]
bankierer: [første bankierer. Det blir nevnt seks à syv hundre tusen (ANNEN BOK)]
bankierne: [mot. Ødeleggelsen av en pengehaug får bankierne til å synge (FØRSTE BOK)]
banking: [en lett banking på døren. Det var ikke blitt ringt (SJETTE BOK)]
bankingen: [bankingen. Han gikk frem og tilbake med stormskritt, omfavnet Cosette (ÅTTENDE BOK)]
bankkassereren: [Marius kunde ikke tvile. Det bankkassereren hadde oplyst, var galt, (ÅTTENDE BOK)]
banne: [plystre og banne over hestene. Kusken tullet sig inn i (TREDJE BOK)]
bannere: [alle mulige bannere, barn som svingte med grønne grener, stenhuggere (TIENDE BOK)]
bannlysning: [De tilfeldige embedsinntekter, for ophevelse av bannlysning, fastefritagelser, prekener, velsignelser (FØRSTE BOK)]
baptistineem: [ønsker. Baptistine.|3em (FØRSTE BOK)]
barably: [sig i vinduet, ropte: «Courfeyrac, du skudde tatt ed barably (TOLVTE BOK)]
baragne: [kyrasserregiment med general Cavaignac de Baragne i spissen ganske uventet (FØRSTE BOK)]
barbar: [regnet ham som en barbar. Så kom imidlertid et øieblikk (TREDJE BOK)]
barbariet: [endog gitt den morsomme prøver på barbariet. Europa har prøver (ANNEN BOK)]
barbarisk: [title="172" id="side172"> barbarisk og munnet ut i en slags heltemodig (FØRSTE BOK)]
barbariske: [hos barbariske folk og en handelsvare hos siviliserte mennesker, og (TREDJE BOK)]
barbente: [Dette var familien til den lille, glade, barbente gutten. Han (FØRSTE BOK)]
barberene: [hadde særlig talent for, kalte han «å barbere barberene.» (SJETTE BOK)]
barberkniven: [og uten å slippe barberkniven puffet han den eldste med (SJETTE BOK)]
barbermadam: [av konen som var en vakker, kokett barbermadam. Gillenormand var (ANNEN BOK)]
barberskilt: [sted fra like forbi ham og kulen gjennemboret et barberskilt (TRETTENDE BOK)]
barberte: [tatt sig av, stod nettop og barberte en gammel veteran. (ELLEVTE BOK)]
barcelonnette: [av Barcelonnette. Først dukker han op i Jauziers, siden i (FØRSTE BOK)]
barfotet: [igjen, så gikk han bort til gitterdøren, barfotet og på (ANNEN BOK)]
barhalset: [av tårer, barhalset, mens hun vred hendene, hostet tørt og (FEMTE BOK)]
barhodete: [av geværene sine, la liket på den, og barhodete, høitidelig (FJORTENDE BOK)]
barius: [såben til at Barius er forelsket.» – «Vet du i (TOLVTE BOK)]
barleycourt: [småarbeider som utkom i 1700-tallet under pseudonymet Barleycourt. Når han (FØRSTE BOK)]
barlind: [og kristtorn, gamle graver under gammel barlind og høit gress. (SJETTE BOK)]
barmhjertighetsdyd: [Barmhjertighetsdyd og gudsfrykt er det som knytter samfundet sterkest isammens. (SYVENDE BOK)]
barmhjertighetssøster: [Søster Perpétue var en ganske alminnelig bondejente, en plump barmhjertighetssøster, (SYVENDE BOK)]
barmhjertighetssøstre: [tjeneste på sykestuen, hørte som alle barmhjertighetssøstre til Lazaristordenen. De (SYVENDE BOK)]
barnaktige: [og mor i den borgerlige, barnaktige og hederlige lovbok. Men (TREDJE BOK)]
barnaktigheter: [Kjærligheten har barnaktigheter, andre lidenskaper har småligheter. Skam over de (FEMTE BOK)]
barndomsveninde: [til en barndomsveninde: grevinne de Boischevron: (FØRSTE BOK)]
barneansikt: [over hans barneansikt som på en gang var så frekt (TOLVTE BOK)]
barneansikter: [ungpikehoder med hengelokker ved tinningene, barneansikter, og nettop derfor skrekkelige (TREDJE BOK)]
barneavdelingen: [barneavdelingen. (TREDJE BOK)]
barneblikk: [Det han hadde sett, var ikke et uskyldig barneblikk, det (SJETTE BOK)]
barneblikket: [piken op. Øinene var himmelblå og dype, men barneblikket var (SJETTE BOK)]
barnedåp: [inn. Han søkte til begravelser som andre søker til barnedåp. (FEMTE BOK)]
barnedødeligheten: [på råd. Statistikken viser at barnedødeligheten blandt forlatte barn er (FØRSTE BOK)]
barnefaren: [nogen grunn. Fantine var blitt alene. Da barnefaren hadde reist (TREDJE BOK)]
barneflokk: [på døde; bak toget skoggerlo en barneflokk. (TREDJE BOK)]
barnefot: [formen efter en barnefot, var ikke stort lengre enn Jean (FEMTE BOK)]
barneføttene: [hadde på, enn de barneføttene som stakk i dem. (SYVENDE BOK)]
barneglede: [lavt med sig selv. Morsglede er næsten som barneglede. (SYVENDE BOK)]
barnekinn: [tørr som et barnekinn. Men intet er skjønnere enn et (FØRSTE BOK)]
barnekrybbe: [samfundet er ammens og lærerens.» Han hadde reist en barnekrybbe, (FEMTE BOK)]
barnelatter: [barnelatter, solstråler, vindens sukk, stjernelys, alt det skapte. Og hvorfor (FEMTE BOK)]
barnelatteren: [der en har holdt sig skjult, lekene, barnelatteren det ligger (ÅTTENDE BOK)]
barnelånet: [av verden. Men Thénardier krevde for dette barnelånet ti francs (SJETTE BOK)]
barneløsgjengeri: [har sitt ophav i barneløsgjengeri. (FØRSTE BOK)]
barnemordsaken: [saker. Først hadde de tatt barnemordsaken, og nu gjaldt det (SYVENDE BOK)]
barneomstreifer: [en barneomstreifer er fortapt i enhver annen storby, mens det (FØRSTE BOK)]
barneopdragelse: [å se til var en forening for barneopdragelse, men som (FJERDE BOK)]
barnepikene: [alle de vakre barnepikene, som mens de passer barna, morer (TREDJE BOK)]
barneprat: [annet enn barneprat, babbel, latter over ingenting, unyttig snakk, vrøvl, (SYVENDE BOK)]
barnerov: [et barnerov. Derav politimeldingen. Men da den første ergrelsen var (FEMTE BOK)]
barnerovet: [bestyrtet når nogen snakket til ham om «barnerovet». Han skjønte (FEMTE BOK)]
barnerøver: [to usle sykehustepper, gamle gnier! Barnerøver!» (SYVENDE BOK)]
barnesigøinerverden: [en fast og sikker kurs i denne lille barnesigøinerverden. Dette (FØRSTE BOK)]
barneskikken: [og eldgamle barneskikken å sette skoene i kaminen.
barnesko: [dog mannens opmerksomhet. Det var to små riktig pene barnesko (TREDJE BOK)]
barneskoene: [så de gode, store barneskoene som Cosette ennu næsten kunde (FEMTE BOK)]
barneskrik: [Av og til trengte et barneskrik gjennem støien i skjenkestuen, (TREDJE BOK)]
barnesnakk: [sted ytret meget av den slags barnesnakk som alltid er (SJETTE BOK)]
barnesorg: [for barnesorg i Draguignan || style="text-align:right" | 250 || style="text-align:center" (FØRSTE BOK)]
barnespråk: [i det milde, skjønne barnespråk som mister ynden når en (TREDJE BOK)]
barnestemme: [En barnestemme sa: «De profundis.» – Den høitidelige stemmen tok (SJETTE BOK)]
barnestemmer: [et værelse ved siden av hørte en to friske barnestemmer (TREDJE BOK)]
barnesøvnen: [tillit, over dette oldingehodet og denne barnesøvnen. Der var næsten (ANNEN BOK)]
barnetillit: [barnetillit som selv om den stadig blir skuffet, aldri mister (TREDJE BOK)]
barnetøi: [og smått barnetøi, små skjørt, kjoleliv og nattrøier, blir barnet (TREDJE BOK)]
barnlige: [«Herre!» sa den lille savoyarden med den barnlige tillitsfullhet som (ANNEN BOK)]
baronens: [Jeg venter i forværelset på herr Baronens bud. (ÅTTENDE BOK)]
baronessens: [av interesse på grunn av fru baronessens formue. Det er (ÅTTENDE BOK)]
baroniet: [hånlig snertet bort i «baroniet». Det var blitt uttrykkelig vedtatt (TREDJE BOK)]
barontittelen: [og heller ikke oberstgraden eller barontittelen. Og han på sin (TREDJE BOK)]
barrastidens: [vesen preget av hele Barras-tidens eleganse. Han var stedfortreder for (FEMTE BOK)]
barrecarosse: [«Kyter’n», en løslatt galeislave, og Barrecarosse. Politiet mente derav å (ANNEN BOK)]
barrikadeangrep: [sig tilbake. Forresten er det en taktikk ved barrikadeangrep å (FØRSTE BOK)]
barrièredesgobelingaten: [Like i nærheten munnet Barrière-des-Gobelingaten ut. Der var den gang (FJERDE BOK)]
barrièredesgobelinsgaten: [hadde selv gjemt sig bak trærne i Barrière-des-Gobelinsgaten like overfor (SYVENDE BOK)]
barrièresiden: [nu godt på. Den ene på Barrière-siden, den andre på (SYVENDE BOK)]
barsel: [syk siden siste barsel, forlatt av mann min for fem (SYVENDE BOK)]
barselseng: [barselseng.» – «I gevær!» ropte sersjanten. (FEMTENDE BOK)]
barskheten: [tuktet stilling, med den kalde barskheten som er naturlig for (SJETTE BOK)]
bartene: [du skal få se henne. Så får du se bartene, (TREDJE BOK)]
basilius: [grunnleggeren av hellig klosterliv; vestens Basilius. Hans orden har frembragt (SJETTE BOK)]
baskerne: [var født i Bayonne, kalte Gillenormand ham Basque, for baskerne (ANNEN BOK)]
basques: [Basques og Nicolette rev op lerret og gjorde i stand (ANNEN BOK)]
basrelieffene: [pleiet «denne piken». Den som har sett basrelieffene til Rheims, (SJETTE BOK)]
basta: [Altså blir jeg her hos dere. Basta!» – «Kjære, elskede (SJETTE BOK)]
bastard: [majestet Carl IX’s bastard, giftet sig da han var fem (ANNEN BOK)]
bastille: [bastille og under den stod BRUJON 1811. Det var far (ANNEN BOK)]
bastillen: [ta Bastillen, det er umåtelig. (TRETTENDE BOK)]
bastillens: [synlig spøkelse ved siden av Bastillens usynlige gjenferd. Bare nogen (SJETTE BOK)]
basunengelkinnene: [den kjære, gamle far Mestienne med basunengelkinnene. Han kunde gjøre (SJETTE BOK)]
bataljonene: [ned for å kunde flykte, eskadronene og bataljonene blir sprengt (FØRSTE BOK)]
bataljonenes: [underlig; han syntes han hørte trommehvirvler, kanontorden, trompetfanfarer, bataljonenes taktfaste (TREDJE BOK)]
bataljonsfører: [like dyktig eskadrons- som bataljonsfører. Han fulgte med Napoleon til (TREDJE BOK)]
batave: [tilbake. Utenfor Cour Batave fant en avdeling nasjonalgardister en rød (TIENDE BOK)]
batelote: [kysse mor Hucheloup. La oss drikke.» – Joly ropte: «Batelote (TOLVTE BOK)]
bathurst: [for å skrive meldingen om slaget til lord Bathurst.
batist: [når de klargjorde for ham at batist ikke var så (FJERDE BOK)]
batteriet: [På samme tid som hulveien blev opdaget, tok batteriet masken (FØRSTE BOK)]
baudin: [og leste ganske flytende: «General Baudin fikk ordre til med (SYVENDE BOK)]
bauduin: [dette tapre muravsnittet. Det var såvidt at brigaden Bauduin evnet (FØRSTE BOK)]
bautzen: [Moskva, Beresina, Lützen, Bautzen, Dresden, Warszawa, Leipzig og Gelenhauserpassene; så (TREDJE BOK)]
bayard: [vanæret Archimedes, og det kokende bek vanæret ikke Bayard. All (FØRSTE BOK)]
bayonne: [var født i Bayonne, kalte Gillenormand ham Basque, for baskerne (ANNEN BOK)]
beaujon: [ved Beaujon, et underlig byggverk; en kunde se slangebuktlinjene over (TREDJE BOK)]
beaumarchais: [noget av det hos Beaumarchais. Gamineriet er en avskygning av (FØRSTE BOK)]
beautreillisgaten: [skummel rønne i Beautreillisgaten nær Arsenalet, en opfinnsom jøde som (ÅTTENDE BOK)]
beauvaistapeter: [helt dekket av svære Gobelin- og Beauvais-tapeter med hyrdemotiver; de (ANNEN BOK)]
bebodde: [d. v. s. til bebodde strøk, og veien til høire (FEMTE BOK)]
beboere: [beboere, bøie sig som en vrimmel av mørke hoder ned (FEMTE BOK)]
bebreidende: [og stirret på gitteret med et bebreidende blikk. – Da (ANNEN BOK)]
bedekammer: [soveværelse og det tredje som bedekammer. En kunde ikke komme (FØRSTE BOK)]
bedene: [fillete kjole løpe omkring mellem bedene og spre liv omkring (ANNEN BOK)]
bedervede: [jeg engstelig for helsen. Østersene er bedervede, tjenestepikene er stygge. (TOLVTE BOK)]
bedeskammel: [ned bak en pilar på en ullfløiels bedeskammel, som på (TREDJE BOK)]
bedestolene: [han hente stolene fra vintersalongen, bedestolene fra kammeret og lenestolen (FØRSTE BOK)]
bedestoler: [I bedekammeret hadde han to strå bedestoler og i soveværelset (FØRSTE BOK)]
bedet: [da den falt ned i bedet. Han reiste sig da (ANNEN BOK)]
bedra: [til navn. De kan bedra. Jeg heter Félix, men jeg (TREDJE BOK)]
bedradd: [han vært av de menn som alltid blir bedradd av (ANNEN BOK)]
bedrageren: [av eller bedrageren stakk inn bak. En fillete slyngel kom (ÅTTENDE BOK)]
bedrageri: [en taushet som lyver. Og min løgn, og mitt bedrageri, (SJETTE BOK)]
bedret: [annet bedret varen, til vinning for forbrukerne; for det tredje (FEMTE BOK)]
bedårende: [bedårende elskere som er til. Han var en kunstkjenner. I (ANNEN BOK)]
bedøvende: [og skjønnere, trærne mere bevende, blomsterduften mere bedøvende; aldri hadde (ÅTTENDE BOK)]
befalingene: [for å gi de siste befalingene der inne. Du må (FØRSTE BOK)]
befalt: [«Forbudt av mennesker, befalt av Gud.» – «Hvis nu nogen (SJETTE BOK)]
beferdet: [slikt menneske som gripes på fersk gjerning, på «offentlig beferdet (SYVENDE BOK)]
befolkning: [for ham ofres en hel befolkning, mødre, kvinner og barn. (SYVENDE BOK)]
befrier: [er størst? Den ene en forsvarer, den andre en befrier. (TRETTENDE BOK)]
befrieren: [Skumringen falt på; natten nærmet sig, den store befrieren, vennen (ANNEN BOK)]
befriet: [befriet, gjenreist og styrket! Det lover vi på denne barrikaden. (FØRSTE BOK)]
befrir: [Marseillaisen og han befrir verden. (TREDJE BOK)]
begeistret: [av lykke, mektig begeistret, han klapper slik at det ligner (FØRSTE BOK)]
begeistringen: [dempe begeistringen. Men han var minst av alt kongemorder. Jeg (FJORTENDE BOK)]
begeret: [hørte den rasende larmen fra kjerren, var begeret fullt, det (FEMTENDE BOK)]
begra: [har påtegnet passet til Paradis, sender begra-
begravd: [skimte noget. Den gangen han hadde begravd sig i – (ANNEN BOK)]
begravde: [at De hadde gått. Så begravde jeg den døde, jeg (SJETTE BOK)]
begravede: [begravede navn, likesom et lys ved siden av en likkiste. (FJERDE BOK)]
begravelsene: [kirkegården graveren, og han kjente alle enkelthetene om begravelsene. På (SJETTE BOK)]
begravelsesfjes: [høi, mager, gusten mann, riktig et begravelsesfjes. Han lignet en (SJETTE BOK)]
begravelsesomkostningene: [Obersten efterlot sig ikke noget. Salget av innboet dekket begravelsesomkostningene. (TREDJE BOK)]
begraver: [begraver De liket. Jeg skal vente og passe på at (SJETTE BOK)]
begraves: [henne. – «Far Fauvent, moder Crucifixion skal begraves i den (SJETTE BOK)]
begunstigede: [Tross denne begunstigede lansenér passet merkeseddelen «snerpe», som vi har (ANNEN BOK)]
behaget: [han hadde gjort bruk av Jean Valjean. Det hadde behaget (SJETTE BOK)]
behandlet: [blir behandlet. Vi har ikke engang rett til å gi (SJETTE BOK)]
behendig: [hadde behendig fått halt ungene frem, hadde delt en tilfeldig (ELLEVTE BOK)]
behold: [«Nei,» sa biskopen, «behold De pengene. Hvor meget har De, (ANNEN BOK)]
beholde: [fikk beholde uret og pungen. I vestelommen blev funnet en (TOLVTE BOK)]
beholdt: [han hadde beholdt. De var fremdeles ladd. Det vilde være (NIENDE BOK)]
behov: [av de viktigste behov for småpiker og samtidig uttrykk for (TREDJE BOK)]
beilet: [jakken som beilet til kyskhetsprisen. Den mest troskyldige er stundom (TREDJE BOK)]
beiniværet: [kalt «Raringen», «Kniplingssliteren», «Bein-i-været», «Halvskillingen» også kalt «Dobbeltmillionæren» (SYVENDE BOK)]
beit: [i beit, det er min jobb.» (ANNEN BOK)]
beite: [skjebnen har tjoret en vertshusholder, der må han også beite. (TREDJE BOK)]
bek: [vanæret Archimedes, og det kokende bek vanæret ikke Bayard. All (FØRSTE BOK)]
bekete: [hatter uten pull, bekete skyggeluer, heslige ullhetter, og ved siden (TREDJE BOK)]
bekjent: [den andre blir feil bekjent med høi stemme. Og hvilke (SJETTE BOK)]
bekjentgjøre: [loslitte damaskmessehagler med uekte gullbroderier. «Å la oss likevel bekjentgjøre (FØRSTE BOK)]
bekk: [store stener. En bekk rislet ut av kilden.
bekken: [lille bekken ved Gobelinsveveriene til en slags mark med snorer (ANNEN BOK)]
beleirede: [Beleirede bruker alle slags våben. Den greske ild har ikke (FØRSTE BOK)]
beleiret: [som flere ganger var blitt beleiret under religionskrigene, var ennu (ANNEN BOK)]
beleiringen: [Angriperne samlet sig omkring denne døren. Nu var det beleiringen (FØRSTE BOK)]
belgier: [i Paris, belgier i Brussel, vant til å bære kappen (TREDJE BOK)]
belgiere: [om de fire engelske gardekompaniene og de tapre belgiere av (FØRSTE BOK)]
belgierne: [næsten ødelagt; de tapre belgierne i brigaden van Kluze dekket (FØRSTE BOK)]
bellevillehøidene: [blomstrende gullregnkvast i hånden, den han hadde plukket på Bellevillehøidene. (ELLEVTE BOK)]
bellevueveien: [over den store lysningen til høire for Bellevueveien og hadde (TREDJE BOK)]
belte: [legemet. Til belte en hyssing, til hårbånd en hyssing, spisse (SYVENDE BOK)]
beltestedet: [blodtapet. Fra beltestedet og nedover hadde kroppen vært vernet av (ANNEN BOK)]
belønne: [siden.» – «Måtte Gud belønne Dem, edle velgjører!» sa Jondrette; (SYVENDE BOK)]
benbrudd: [et benbrudd. – «Kan De gjøre dette hjulet i stand (SYVENDE BOK)]
benediktinerbernhardinerinnene: [Benediktiner-bernhardinerinnene av Martin Vergas orden som i femti år hadde (SJETTE BOK)]
benediktinere: [bernhardinere og benediktinere. Den hadde sitt hovedsete i Salamanca og (SJETTE BOK)]
benediktinerinnene: [benediktinerinnene. De faster hele året, sulter i fasten og mange (SJETTE BOK)]
benediktus: [åpnet taleferdighetens sluser og ropte: «Jeg har Benediktus på høire (SJETTE BOK)]
benker: [fylt av taburetter, krakker, stoler, benker, bord og et gammelt, (TOLVTE BOK)]
benkevogner: [da; der en før kjørte i simple benkevogner, bruker en (TREDJE BOK)]
benkhakene: [med det de hadde. Snekkerne tok benkhakene sine for å (TIENDE BOK)]
benmagre: [svære fingrer i sin svake, benmagre hånd og sa: «Dere (SYVENDE BOK)]
benrangler: [og blev liggende som to benrangler i en eller annen (ANNEN BOK)]
bensplinter: [og tyve bensplinter bare av venstre armen hans. Åtte dager (TREDJE BOK)]
bentene: [bentene og de fordømte filosofene deres, og om alle de (ANNEN BOK)]
benytte: [ikke benytte det at dere er rike? Rikdom øker lykken.» (SYVENDE BOK)]
beplantet: [ikke hus, og gaten var ikke brolagt, men beplantet med (FJERDE BOK)]
bere: [id="side55"> taire få bere å drikke. Hadd har alt drukket (TOLVTE BOK)]
beregnet: [beregnet slik at kulen skulde ramme den øverste kanten av (FØRSTE BOK)]
berglandet: [kan en kjøre med skyss i dette berglandet? Der er (FØRSTE BOK)]
bergregiment: [infanteriregiment hadde mistet fire og tyve officerer. I 79. bergregiment (FØRSTE BOK)]
berlinerstas: [med det en kaller Berlinerstas. Det var jo ikke lett (ÅTTENDE BOK)]
bernhardiner: [luen og gått over fra å være bernhardiner til å (FEMTE BOK)]
bernhardinerbenediktinerinnene: [Som vi har nevnt, hadde bernhardiner-benediktinerinnene i Petit-Picpus fått lov (SJETTE BOK)]
bernhardinerbenediktinernonnene: [Bernhardiner-benediktinernonnene av Martin Vergas orden driver «den evige tilbedelse» likesom (SJETTE BOK)]
bernhardinerbenediktinernonner: [halsen og som aldri sitter, har Martin Vergas bernhardiner-benediktinernonner de (SJETTE BOK)]
bernhardinere: [bernhardinere og benediktinere. Den hadde sitt hovedsete i Salamanca og (SJETTE BOK)]
bernhardinerkloster: [i Petit-Picpusgaten, var et bernhardinerkloster av Martin Vergas orden. Denne (SJETTE BOK)]
bernhardinernes: [kalte: «Bernhardinernes kloster for den evige tilbedelse». Den losje en (SJETTE BOK)]
berry: [Han vendte sig mot en byste av hertugen av Berry, (TREDJE BOK)]
berthier: [til å si: «Berthier har vært kanonér, kavalerist og grenader.» (TREDJE BOK)]
bertinpoiréegaten: [Tallrike vaktposter blev angrepet. Ved inngangen til Bertin-Poiréegaten blev et (FØRSTE BOK)]
beryktede: [borgeren friheten. Dette er grunnlaget for de beryktede juliordonnansene. (FØRSTE BOK)]
berømmelse: [sin «berømmelse» og – underlig nok, men sant – på (TREDJE BOK)]
berømt: [av de verste av nattesvermerne. Han blev senere en berømt (SYVENDE BOK)]
besatte: [Dette sølvtøiet besatte ham. — Det lå der inne — (ANNEN BOK)]
beseiret: [beseiret og trakk sig tilbake. Men Wellington ropte: «Opp gardister (FØRSTE BOK)]
besiddels: [mig, skal bli gjengjeldt. Jeg er i besiddels av en (ÅTTENDE BOK)]
besiddelse: [besiddelse av denne grenen (advokaten ville heller kalle det en (SYVENDE BOK)]
besittelse: [gradvis dag for dag tatt Cosette i besittelse, helt sjelelig, (ÅTTENDE BOK)]
besk: [hadde en underlig besk smak for ham. Han fulgte betjenten. (SYVENDE BOK)]
beske: [åtte år hadde det ulykkelige mennesket følt den beske smaken (SYVENDE BOK)]
beskjeden: [klok, beskjeden og verdig, velgjørende og velvillig, hvilket er en (FØRSTE BOK)]
beskuer: [se på dig. Det gjør at jeg beskuer dig. Du (SYVENDE BOK)]
beskuet: [lys. De så ikke på hverandre, de beskuet hverandre. Cosette (FEMTE BOK)]
beskutt: [sterkere beskutt og nærmere døden for hvert skritt den tok. (FØRSTE BOK)]
beskyttende: [beskyttende mot andre. Jeg venter deres nærver eller gave, hvis (SYVENDE BOK)]
beslag: [ikke var nogen port. Den hadde hverken hengsler eller beslag, (FEMTE BOK)]
beslå: [holdt på å beslå store mersseil på styrbord side, tapte (ANNEN BOK)]
beslått: [Der var bare en, eller rettere sagt to, vindusskodder beslått (FEMTE BOK)]
bespotte: [hevet stemmen mot himmelen for å bespotte den, og at (SJETTE BOK)]
bestefedre: [med grandtanter og bestefedre, og i vogndørene så en yndige (FEMTE BOK)]
bestefedrene: [dig. Bestefedrene er skapt til å skjenne på fedrene. Kom (SYVENDE BOK)]
besteforeldre: [industri, arbeidere, menn og kvinner, besteforeldre, barn og småkårsfolk. Jeg (SYVENDE BOK)]
besteget: [og besteget, men aldri tatt. (FØRSTE BOK)]
bestemorøine: [ med bestemorøine og ruget over ham (FJERDE BOK)]
bestemødres: [var hospital. Der var panelinger fra våre bestemødres tid. Men (FØRSTE BOK)]
bestet: [en så nær. «La oss se godt på bestet,» sa (FEMTENDE BOK)]
bestikkelsessummen: [den bestikkelsessummen han håpet på, og ergerlig fordi han hadde (TREDJE BOK)]
bestikker: [som for å få greie på slikt, bestikker bybud, drosjer, (FEMTE BOK)]
bestod: [i haven. Den bestod som før nevnt av tre rom, (SJETTE BOK)]
bestuchef: [av Bestuchef gulleliksirens hemmelighet. Dette emne satte liv i ham. (ANNEN BOK)]
bestuchefs: [«Gulleliksiren,» ropte han, «Bestuchefs gule tinktur, general Lamottes dråper, kostet (ANNEN BOK)]
bestukket: [å slippe vekk? Hadde han bestukket politimannen? Hvorfor hadde denne (FJERDE BOK)]
bestyrtet: [bestyrtet når nogen snakket til ham om «barnerovet». Han skjønte (FEMTE BOK)]
besunget: [av to skjønnheter som da var modne, vidkjente og besunget (ANNEN BOK)]
besvart: [besvart av: «Hvor skal du hen?» – «Lage en barrikade!» (TOLVTE BOK)]
besøk: [fikk en av disse småpikene besøk av moren og en (SJETTE BOK)]
besøket: [obersten. Dette besøket blev fulgt av flere. Obersten som fra (TREDJE BOK)]
besøkte: [Tre dager efter at han hadde kommet til Digne besøkte (FØRSTE BOK)]
betagende: [betagende. (FØRSTE BOK)]
betatt: [stoppet op foran denne åpenbaring av glede. Hun var betatt (TREDJE BOK)]
betegnede: [underleppen frem og gjorde et betegnede vrikk på halsen. «Du (ANNEN BOK)]
betenker: [den tapreste betenker sig på å felle sin egen dødsdom. (FJORTENDE BOK)]
betjentene: [betjentene trakk sig tilbake. (SYVENDE BOK)]
betjenter: [For det tredje: eftersporing med betjenter i en viss avstand (TREDJE BOK)]
betont: [blev betont akkurat på samme måte som av faren. Hun (TREDJE BOK)]
beundringen: [Latil, arveprinsens skriftefar, senere erkebiskop i Reiros og kardinal. Beundringen (SJETTE BOK)]
beundringstegn: [i husken, bråstanset og strakte ut tungen, som beundringstegn. (TREDJE BOK)]
beure: [meget store, de i Lods, Châtillon, Audincourt og i Beure.» (ANNEN BOK)]
bevares: [datter,» sa mannen. – «Gud bevares, nei da, herre; det (TREDJE BOK)]
bevart: [nok inte være nytteløs og vennligheten vil bli bevart som (SYVENDE BOK)]
beveget: [løftet venstre hånden i høide med nesen, og beveget den (FEMTENDE BOK)]
bevende: [og skjønnere, trærne mere bevende, blomsterduften mere bedøvende; aldri hadde (ÅTTENDE BOK)]
bevet: [strømme utover blomstene. Alt bevet omkring disse to som talte (SYVENDE BOK)]
bevilget: [krav, og nogen tid efter fikk han av stiftsrådet bevilget (FØRSTE BOK)]
bevinget: [fløi bort, bevinget og forklaret, lot hun efter sig på (SJETTE BOK)]
bevismateriale: [myrdedes frakk. Bevismateriale, skjønner De; middel til å komme på (ÅTTENDE BOK)]
bevismaterialet: [spor efter saken og bevise forbrytelsen. Han stakk bevismaterialet i (ÅTTENDE BOK)]
bevissthet: [igjen tåkeomhyllet bevissthet. Vi har mere enn en gang pekt (SJETTE BOK)]
bevisstheten: [den sterkeste mann. Jean Valjean tapte bevisstheten. (SJETTE BOK)]
beviste: [av skinnsyke hadde hun så angitt ham, tilstod alt, beviste (FØRSTE BOK)]
bevitnes: [moder.» – «Det bevitnes av Plantavit de la Fosse.» (SJETTE BOK)]
bibel: [bud efter en hellig bibel som jeg holder meget av.» (SJETTE BOK)]
bibelske: [bibelske navnene, blandet sig i barnets tanker sammen med Det (TREDJE BOK)]
biblioteket: [i biblioteket for å hente en bok. Denne boken stod (FØRSTE BOK)]
bicêtre: [Bicêtre smidd sammen en svær jernlenke. Jean Valjean var en (ANNEN BOK)]
bicêtregalehuset: [de sørgeligste tanker. Det er veien til Bicêtre-galehuset. Det var (FJERDE BOK)]
bidradd: [Marius’ politiske feber var borte. Revolusjonen av 1830 hadde bidradd (FEMTE BOK)]
bidrag: [| » |- | Bidrag til lønnen for fattige skolelærere (FØRSTE BOK)]
bidro: [inn og bidro til å dempe varmen. Jondrette hadde tent (SYVENDE BOK)]
bienvenus: [til hans høiærverdighet biskop Bienvenu's hus. (ANNEN BOK)]
bier: [mere yndefull enn summing av bier. De lekte, de ropte (SJETTE BOK)]
bifaller: [menneskeheten bifaller. Er det dessuten sant at fedrelandet klager? Frankrike (TRETTENDE BOK)]
bifallsmumling: [og kraftig bifallsmumling fulgte efter de ordene. Enjolras bøide sig (FJORTENDE BOK)]
bifalt: [Fra slutten av 1813 sluttet han sig til eller bifalt (FØRSTE BOK)]
biffen: [«Grei biffen. Jeg blir hos jentungen, og finner hun på (SYVENDE BOK)]
bigot: [Bigot de Préameneu. Vi hitsetter nogen linjer: (FØRSTE BOK)]
bikkjekoldt: [«Vet dere,» sa faren, «at det er bikkjekoldt i dette (SYVENDE BOK)]
bikkjene: [Gavroche, «det er bikkjene som eter op alt.»
bikube: [den krigerske summingen i en bikube. (FØRSTE BOK)]
biljardbord: [ruglete biljardbord. Vindeltrappen fra første etasje var i hjørnet av (TOLVTE BOK)]
biljardbordet: [dem som trengte inn. Han hadde biljardbordet mellem sig og (FØRSTE BOK)]
biljarden: [i ly av biljarden, hadde soldatene, som stirret på Enjolras, (FØRSTE BOK)]
biljardkulene: [en biljardkulene smelle i kaféene. Nysgjerrige snakker og ler nogen (TIENDE BOK)]
biljardpartiet: [efter forelesningen, de andre efter biljardpartiet. Courfeyrac som hørte til (SJETTE BOK)]
biljardsalen: [i biljardsalen stod mor Hucheloup, Matelote og Gibelotte og rev (TOLVTE BOK)]
billedhoggere: [marmorslipere, malere og billedhoggere. Det er folk med ildhu, men (FØRSTE BOK)]
billedlige: [heslig utveksling av billedlige uttrykk. (FEMTE BOK)]
billedskjønn: [vidt synlig gjennem musselinet; en munterhet dempet av drømmerier; billedskjønn: (TREDJE BOK)]
billedstøtter: [Madam Thénardier, Éponine og Azelma stod som billedstøtter. Selv drikkebrødrene (TREDJE BOK)]
billeduttrykk: [som bunner i hat til borgerskapet, lager sine egne billeduttrykk, (FØRSTE BOK)]
billen: [I farens stund reiser pinnsvinet piggene sine, billen later som (ÅTTENDE BOK)]
billett: [av lysene. Det var en ganske liten forseglet billett. Utenpåskriften (FJORTENDE BOK)]
billiger: [vekk av politiske grunner. Naturligvis billiger jeg politiske meninger, men (TREDJE BOK)]
billiget: [mest utsøkte uforskammethet. Gillenormand billiget det: «Sammenlignet med kongen av (TREDJE BOK)]
bincherknipling: [hadde gitt Cosette en kjole av gulltråds Bincherknipling som hadde (FJERDE BOK)]
bindeledd: [hun gikk for å se til Éponine, tjene som bindeledd (ANNEN BOK)]
bindes: [inntil magen, føres derfra mellem benene og bindes fast i (FØRSTE BOK)]
bindet: [på et bord. Han hadde tatt bindet av armen og (FEMTE BOK)]
bindsterke: [tid til å lese bindsterke romaner. Dessuten kunde lyset trenge (SJETTE BOK)]
bisitterne: [med statsadvokaten og hvisket nogen ord med bisitterne. Han vendte (SYVENDE BOK)]
bislet: [forspent med et utsultet øk som åt nesler med bislet (FØRSTE BOK)]
bispeboligen: [gikk for sig i bispeboligen den aftenen, at mange mennesker (ANNEN BOK)]
bispedømmet: [til bispedømmet. Enten det er riktig eller galt, har det (FØRSTE BOK)]
bispegård: [som er prefektbolig nu, var bispegård før revolusjonen. Hr. de (SYVENDE BOK)]
bispekorset: [mengdens øine i sin violette kappe og med bispekorset om (FØRSTE BOK)]
bispekåpe: [nøier sig med en prestekjole, sender Gud en bispekåpe.» — (FØRSTE BOK)]
bispelue: [Den inneholdt en gullbrodert korkåpe, en bispelue prydet med diamanter, (FØRSTE BOK)]
bispemesse: [søsteren: «Jeg kommer like fra bispemesse.» ― Som det mest (FØRSTE BOK)]
bisperingen: [med bisperingen, den hånden som hadde øvet så mange gode (ANNEN BOK)]
bispesete: [et tidligere bispesete. Pungen hans som da var temmelig tom, (FØRSTE BOK)]
bispestav: [et erkebiskop krusifiks, en vakker bispestav, hele det biskopskrud som (FØRSTE BOK)]
bispestilen: [børsen.» – «Hver sin smak, Enjolras,» svarte Bahorel. «Denne bispestilen (ELLEVTE BOK)]
bispestolen: [han hadde innehatt bispestolen i Digne siden 1806. (FØRSTE BOK)]
bister: [bare på kullbekkenet med bister mine. Til slutt sa han (SYVENDE BOK)]
bistillingen: [stille den bistillingen som tilfredsstilte henne. Jean Valjean kom hver (SYVENDE BOK)]
bistre: [på ryggen, med det mørke, bistre ansiktet, med hodet fylt (ANNEN BOK)]
bistår: [halve forbrytere, som bistår ved flukt, som selger svikefull tjeneste (SJETTE BOK)]
bisverm: [de første uværsregndråpene på en bisverm. Alle blev stumme. Det (FØRSTE BOK)]
bitterheten: [og som vanlig var bitterheten mest fremherskende. Han sa sig (ÅTTENDE BOK)]
bittesmå: [blikkplate innfelt i muren og gjennmhullet med tusen bittesmå huller. (SJETTE BOK)]
bivuakkbål: [bivuakkbål som strakte sig i en veldig halvkrets langs høidene (FØRSTE BOK)]
bivuakkene: [efter en seier: å sove i den overvunnes seng. Bivuakkene (FØRSTE BOK)]
bjel: [frakken på, hadde Fauchelevent tatt av sig remmen med bjel- (FEMTE BOK)]
bjelke: [brun bjelke og fra den gikk (SJETTE BOK)]
bjelkene: [annet sted. Bjelkene blev revet ut av forsiden på et (TOLVTE BOK)]
bjelketak: [tidligere forgylt bjelketak. Det var trukket med lerret, mens her (FØRSTE BOK)]
bjelleklangen: [soningsbønnen; den bjelleklangen som i høi grad hadde overrasket ham, (SJETTE BOK)]
bjeller: [hørte en virkelig to bjeller i haven, og nonnene kunde (SJETTE BOK)]
bjellerem: [Jean Valjean var virkelig ordentlig ansatt; han hadde bjellerem av (SJETTE BOK)]
bjelleremmen: [bjelleremmen og kurven skulde henge på, som prydelse klebet op (SJETTE BOK)]
bjellesingel: [og sover.» Hovslag, bjellesingel og hjulrammel skapte en ensformig støi. (SYVENDE BOK)]
bjellesingelen: [underlige var at bjellesingelen syntes å følge alt det mannen (FEMTE BOK)]
bjerg: [sig op et fryktelig bjerg, en slags stabel av ting, (ANNEN BOK)]
bjergboerne: [Den fattige presten reiste til de fattige bjergboerne med tomme (FØRSTE BOK)]
bjørnebærkratt: [hagtorn, nypetorn, tistel og tett bjørnebærkratt. Han blev sterkt oprevet. (FJERDE BOK)]
bjørner: [komme ut igjen, blev omringet akkurat som bjørner i hi, (FØRSTE BOK)]
blachevelles: [Favourite, Blachevelles veninde, hun på tre og tyve, Gamla, løp (TREDJE BOK)]
blancsmanteauxgaten: [ham til fots til politistasjonen i Blancs-Manteauxgaten eller ved Riksarkivet, (ANNEN BOK)]
bland: [i håret på ham. – «Bland dig ikke op i (SYVENDE BOK)]
blanket: [er vasket, såpeskurt, skrubbet, barbert, greid, børstet, polert, pusset, blanket, (FJERDE BOK)]
blankpussede: [på de blankpussede støvlene til en som gikk forbi. «Slubbert!» (SJETTE BOK)]
blasutgaven: [satt som forord i den nye Gil Blas-utgaven. – Han (SJETTE BOK)]
bleiebarnet: [på bleiebarnet med et elskverdig smil. Lik en mann som (ANNEN BOK)]
blekblå: [ganske vagt tegnet sig mot det blekblå himmelhvelv, var som (ANNEN BOK)]
blekere: [blekere. Han gikk bort til de fem som smilte til (FØRSTE BOK)]
blekklatten: [si: «Hvor heslig hun er med den blekklatten under øiet.» (TREDJE BOK)]
blekktørringsskålen: [tok mekanisk nogen klyper sagmugg fra blekktørringsskålen som stod på (SJETTE BOK)]
blekner: [når de blekner. – «Du store Gud, dette blir deilige (SJETTE BOK)]
blekrød: [hadde en kjole av blekrød ullmusselin, små høihælte, rødbrune sko (TREDJE BOK)]
blemeur: [ellers glad ut, denne yndige og lærde frøken de Blemeur, (SJETTE BOK)]
blendede: [blendede ektefeller som tror de er alene, lyttet, vilde de (FEMTE BOK)]
blendverk: [hørte en overalt i «salongene», og slik forsvant dette blendverk (ÅTTENDE BOK)]
blikkene: [så den unge piken op og blikkene møttes. Hvad var (SJETTE BOK)]
blikklampe: [en blank blikklampe. Madam Thénardier holdt på med aftensmaten som (TREDJE BOK)]
blikkovn: [en gammel blikkovn frem av en krok og stod og (SYVENDE BOK)]
blikkplate: [blikkplate innfelt i muren og gjennmhullet med tusen bittesmå huller. (SJETTE BOK)]
blikkvannspann: [vannet han hver aften sine blomsterbed med et grønnmalt blikk-vannspann. (FØRSTE BOK)]
blikkvarer: [strålende blikkvarer. Som det beste av alt hadde kjøpmannen lengst (TREDJE BOK)]
blindebukkskytingen: [epub:type="pagebreak" title="115" id="side115"> de og skjøt på ny. Denne blindebukkskytingen (FEMTENDE BOK)]
blindes: [«tredje undergulv». Det er mørkets hule, de blindes kjeller. Underverdenen. (SYVENDE BOK)]
blindgangene: [undersøkte innerst i disse blindgangene, hadde Jean Valjean nettop nådd (ANNEN BOK)]
blindganger: [ganger og grener på kryss og tvers, nye blindganger og (ANNEN BOK)]
blindheten: [vendte tilbake; det fullstendige mørket, blindheten og døvheten tok igjen (ANNEN BOK)]
blinkende: [slett ikke øde. En kunde skjelne geværpyramider, blinkende bajonetter og (TRETTENDE BOK)]
blo: [kongedømmets hællige sak som han har ofret blo og formue, (SYVENDE BOK)]
blodbad: [i været sperrer veien og blir årsak til blodbad; folk (FØRSTE BOK)]
bloddrikker: [Å, din bloddrikker! Slik skulde han komme tilbake til mig. (ANNEN BOK)]
blodhevn: [til fange der. Korsikansk blodhevn er trengt inn i visse (SJETTE BOK)]
blodigrødt: [id="side259"> gen lyse blodigrødt. Det var klart at lysningen ikke (SYVENDE BOK)]
blodklump: [og det var størknet blod i munnvikene. En blodklump hadde (ANNEN BOK)]
blodpøl: [grov fløielsbukse, nakne føtter, og noget som lignet en blodpøl. (FJORTENDE BOK)]
blodrøde: [vokste i det blodrøde skjæret fra fakkelen; det var som (FJORTENDE BOK)]
blodrødt: [et blodrødt skjær over Jean Valjeans ville ansikt. (ANNEN BOK)]
blodsprengte: [øine som så større og blodsprengte ut, og sa rolig: (ANNEN BOK)]
blodstripe: [å dø. En lang blodstripe hadde strømmet fra hodet nedover (TRETTENDE BOK)]
blodstriper: [epub:type="pagebreak" title="178" id="side178"> rykende røde blodstriper ned fra. Larmen var (FØRSTE BOK)]
blodtap: [til å dø av blodtap og han selv av sult? (ANNEN BOK)]
blodtapet: [blodtapet. Fra beltestedet og nedover hadde kroppen vært vernet av (ANNEN BOK)]
blodtørstige: [massen til det blodtørstige prøissiske kavaleri og hjalp til med (FØRSTE BOK)]
blodunderløpne: [Da Thénardier hadde fått igjen pusten, festet han sine blodunderløpne (SYVENDE BOK)]
blodvæsken: [uttørkende av alle salter. Det pumper blodvæsken ut gjennem årene, (TREDJE BOK)]
blokkhus: [blev av engelskmennene brukt som festningstårn, kapellet som blokkhus. Det (FØRSTE BOK)]
bloksberg: [på Bloksberg, og som stod med feiekost i hånden: «Frue, (SJETTE BOK)]
blometgaten: [ødslige Blometgaten, nu Plumetgaten. Det var et lite havehus. I (TREDJE BOK)]
blomstenes: [klostrets, av duft lik blomstenes, av fred lik havens, av (SJETTE BOK)]
blomsteranleggene: [Hele naturen syntes å ha fri og å le. Blomsteranleggene (TREDJE BOK)]
blomsterbed: [vannet han hver aften sine blomsterbed med et grønnmalt blikk-vannspann. (FØRSTE BOK)]
blomsterbukett: [overrasket da hun en morgen fikk en stor blomsterbukett; det (FJERDE BOK)]
blomsterduften: [og skjønnere, trærne mere bevende, blomsterduften mere bedøvende; aldri hadde (ÅTTENDE BOK)]
blomsterfylte: [av terrasser langs den venstre Seinebredd, vakre blomsterfylte flekker, som (TREDJE BOK)]
blomstergrindverket: [spor efter at nogen hadde klatret over muren. Blomstergrindverket var (ANNEN BOK)]
blomsterhave: [i tre akter, en blomsterhave, en frukthave og en skog. (FØRSTE BOK)]
blomsterhaven: [som lukket for blomsterhaven og fyrte ovenfra. Skarpskytterne som var (FØRSTE BOK)]
blomsterhylle: [praktfull blomsterhylle nær vinduene; to bord: på det ene et (TREDJE BOK)]
blomsterkrans: [virvar av frekkhet ført fremover av en kusk med blomsterkrans (FEMTE BOK)]
blomsternavn: [tatt dette blomsternavn som kjælenavn; Fameuil forgudet Zephine, forkortelse for (TREDJE BOK)]
blomsterpiken: [en neger, «Tirsdagskveld», «Blomsterpiken», «Skryteren», «herr Dupont», «Tjukken», «Danseren», Kruideniers (SYVENDE BOK)]
blomsterpotte: [for det teppet og for en blomsterpotte som falt ut (TOLVTE BOK)]
blomsterrike: [blomsterrike haven; og heller sitte i det lille værelset med (TREDJE BOK)]
blonder: [og blonder ovenpå de sammenlagte teppene ved foten av madrassen (FEMTE BOK)]
blondt: [sjako. Forresten hadde han blondt hår, blå, utstående øine, rundt, (FEMTE BOK)]
blottede: [for folket. Det som preget de blottede hodene var ildhug (TIENDE BOK)]
blu: [Forrædere viste sig offentlig uten blu; folk som hadde gått (TREDJE BOK)]
bluferdighet: [med vellyst, hos Cosette med bluferdighet. De sa ganske lavt (FEMTE BOK)]
bluferdigheten: [var også ett med bluferdigheten. (TREDJE BOK)]
blunk: [I en blunk sprang jomfru Magloire med et livlig gammelt (ANNEN BOK)]
blunke: [å blunke med øinene. Gavroche hadde tent det som blev (SJETTE BOK)]
blunkingen: [hviskingen, de halve ytringene, blunkingen, litt efter
blusene: [Arbeidere hadde under blusene båret med sig en dunk krutt, (TOLVTE BOK)]
bluser: [ingen frakker og runde hatter å se. Arbeidskitler, bluser, luer, (TRETTENDE BOK)]
blussende: [og blussende purpurrød. «Marius!» ropte han, «din avskyelige unge. Jeg (TREDJE BOK)]
blusser: [flamme som plutselig blusser op, av en kraft som flakker (TIENDE BOK)]
blyanten: [skrev med samme blyanten på første side: «Jeg heter Marius (FJORTENDE BOK)]
blyblekkhus: [bordet var det en penn, et blyblekkhus og papir til (TREDJE BOK)]
blyet: [tar sikte på å rive løs blyet fra taktekningen og (SJETTE BOK)]
blyfjerningsindustrien: [og han hadde skapt et stort fremsteg i blyfjerningsindustrien, som (SJETTE BOK)]
blygeste: [enn sjelene er, føler en dog selv under det blygeste (SYVENDE BOK)]
blykappen: [underlige blykappen som folkets likegladhet kaster over forlatte stivnakker. Den (FØRSTE BOK)]
blykule: [blykule i hver ende. – Marius holdt ikke ut å (SYVENDE BOK)]
blyplater: [og bruk dessuten kolde bad, urteomslag, heng på dere blyplater, (TREDJE BOK)]
blyvannsvaskninger: [bruk blyvannsvaskninger og eddikomslag.» (TREDJE BOK)]
blåaktige: [den blåaktige vinen og de forskjellige tarvelige suppene som blev (TOLVTE BOK)]
blåklokkeblomster: [stort takstre, overgrodd av gress og mose, omvunnet av blåklokkeblomster, (ÅTTENDE BOK)]
blålige: [den rynkede pannen, de blålige leppene og ansiktet som bar (TREDJE BOK)]
blålys: [vagt blålys. (SJETTE BOK)]
blålysbarnet: [blålysbarnet. De så Gavroche vakle, så falt han over ende. (FØRSTE BOK)]
blåse: [europeiske nasjoner, å blåse en kjempefanfare tvers gjennem historien, erobre (FJERDE BOK)]
blåses: [og 1. Det må blåses på den asken. Jeg hadde (FØRSTE BOK)]
blærete: [blærete, motbydelig, flabbet og meget stygg. Officeren trodde at han (FEMTE BOK)]
blødende: [på sig, og tullet den omkring datterens blødende hånd. Da (SYVENDE BOK)]
bløt: [så trist og til en så bløt melodi, at den (SYVENDE BOK)]
bløtaktig: [bløtaktig, grusom. Han levde av ran. Frakken hans var av (SYVENDE BOK)]
bløte: [med øks og bløte det op i vann i fire (FØRSTE BOK)]
boder: [i dem, men de lignet mere boder enn rom. Vinduene (FJERDE BOK)]
boitsfortsumpene: [og som var gjennemskåret av Groenendael- og Boitsfortsumpene. En armé (FØRSTE BOK)]
bojean: [fryktelig navn: Béjan, Bojean, Bonjean.» – «Store Gud!» – «Han (ÅTTENDE BOK)]
bokens: [kirkegården, der den tapre kaptein Hugo, onkel av denne bokens (TREDJE BOK)]
bokfinken: [fant hampefrø, bokfinken fant hirse, stillitsen fant fuglegress, rødkjelken fant (FØRSTE BOK)]
bokhandlere: [skrive litt av hvert for bokhandlere; at faren hadde vært (SYVENDE BOK)]
bokhandlervennen: [hadde ført ham inn hos bokhandlervennen, fylte Marius der den (FEMTE BOK)]
bokhyllen: [førte til spisestuen; bokhyllen var et stort bokskap med glassdører (FØRSTE BOK)]
bokhyller: [særlig pris på: bokhyller med bøker i praktbind, skrivemappe, sybord (TREDJE BOK)]
bokorm: [gamle var en fredelig og fryktsom bokorm, hadde han undret (ELLEVTE BOK)]
boksamling: [men god boksamling og elsket bøker; bøkene er kalde men (FEMTE BOK)]
bokse: [han kunde bokse og bryte med benene; og danse litt, (FJERDE BOK)]
bokskap: [førte til spisestuen; bokhyllen var et stort bokskap med glassdører (FØRSTE BOK)]
bokstav: [det er min bokstav. Jeg er fra Meaux og heter (FJERDE BOK)]
bokstaveringsfeil: [sammen, og like fulle av bokstaveringsfeil var de, litteraten Genflot (SYVENDE BOK)]
boktrykkeri: [hjørnet av denne plassen er der et boktrykkeri. Der blev (ANNEN BOK)]
boliger: [han altså tre boliger i Paris for å slippe fra (TREDJE BOK)]
bolt: [død. Enjolras satte bolt og skåte for døren, vred nøkkelen (FØRSTE BOK)]
bolten: [drev bolten inn i halsjernet bak hodet hans gråt han, (ANNEN BOK)]
bombardement: [muntert bombardement. (FJERDE BOK)]
bomber: [vekk av de franske bomber og kuler, trakk sig tilbake (FØRSTE BOK)]
bomme: [bomme. Dette brevet kommer fra barrikaden i Chanvreriegaten, og dit (FEMTENDE BOK)]
bommet: [fjerde kule bommet på ham. Gavroche sang: (FØRSTE BOK)]
bompenger: [fryktelige pris. En revolusjon er bompenger. Å, menneskeheten vil bli (FØRSTE BOK)]
bomulls: [overalt der den hadde slått folder; lange bomulls fløielsbukser, tresko, (SYVENDE BOK)]
bomullsbroderi: [et kunstferdig bomullsbroderi av den slags som var vanlig i (TREDJE BOK)]
bomullsfløiel: [av støvfarvet bomullsfløiel, og som skrevet (NIENDE BOK)]
bomullsliv: [bomullsliv, et underskjørt, et tørklæ, ullstrømper, sko, en fullstendig drakt (TREDJE BOK)]
bonapartisten: [han at denne bonapartisten, denne jakobineren, denne terroristen skulde komme (FEMTE BOK)]
bonapartister: [er ivrige bonapartister hos oss, skal jeg si Dem. Waterloo, (SYVENDE BOK)]
bondebisp: [bondebisp.» (FØRSTE BOK)]
bondefamilie: [Jean Valjean stammet fra en fattig bondefamilie i Brie. Han (ANNEN BOK)]
bondefolk: [francs om året. Foreldrene var bondefolk som han hadde evnet (FJERDE BOK)]
bondefulheten: [gamle bondefulheten som han denne gangen brukte til edelt mål, (SJETTE BOK)]
bondegård: [til tørk, og med en gammel bondegård fra Ludvig XIII’s (ANNEN BOK)]
bondegårder: [av gamle bondegårder. Dette underlige nettverket av blikk- og jerngrener (FEMTE BOK)]
bondehus: [Frankrike tre millioner bondehus som bare har tre åpninger, en (FØRSTE BOK)]
bondejente: [Søster Perpétue var en ganske alminnelig bondejente, en plump barmhjertighetssøster, (SYVENDE BOK)]
bondekone: [en bondekone og frøken Baptistine som en dame. Jomfru Magloire (ANNEN BOK)]
bondekonen: [sig når diligencen kjører forbi; bondekonen som arbeider på egen (ÅTTENDE BOK)]
bondeleiren: [mot denne grove bondeleiren som like lett lar sig forme (SYVENDE BOK)]
bondenavn: [navn på plebeierne og bondenavn på aristokratene, er ikke noget (III)]
bondens: [Bondens ansikt fikk et uttrykk av mistro. Han gransket den (ANNEN BOK)]
bondepiken: [verdens lov. Den fattige bondepiken som arbeider for daglønn, vender (ÅTTENDE BOK)]
bondeslamp: [og snøflede ordtak blev omtalt som «halvt bytamp, halvt bondeslamp». (SJETTE BOK)]
bondetamp: [Mestienne, Gribier. Bondetamp, jeg heter Gribier.» – Det var en (SJETTE BOK)]
bonjean: [fryktelig navn: Béjan, Bojean, Bonjean.» – «Store Gud!» – «Han (ÅTTENDE BOK)]
bordbiter: [lå alt mulig: et fyrfat, en gryte, bordbiter, filler, et (SYVENDE BOK)]
bordbønnen: [bordbønnen, og øste som skikk var, selv op suppen. Mannen (ANNEN BOK)]
bordduken: [den grove, hvite bordduken. Og da vi her har skildret (FØRSTE BOK)]
bordeaux: [Bordeaux, fikk da han var tre og åtti år et (ANNEN BOK)]
bordenden: [efter hersket latteren fra den ene bordenden til den andre (FEMTE BOK)]
bordkanten: [hele tiden sittet i samme stillingen med brystet på bordkanten (FØRSTE BOK)]
bordkledning: [bordkledning utenpå en bygning. Det var lett nok å få (FEMTE BOK)]
bordkniv: [verktøi, ved hjelp av en pennekniv, eller en gammel bordkniv (SYVENDE BOK)]
bordpaneling: [i fjøset ved hjelp av bordpaneling. Der brukte han å (FØRSTE BOK)]
bordplanke: [foten, en bordplanke til å sove på, varmen, kulden, arbeidet, (ANNEN BOK)]
bordprat: [i som det annet; elskovsprat er som skyer, bordprat som (TREDJE BOK)]
bordskuffen: [en mørk indre stemme. Plutselig trakk han ut bordskuffen, tok (SYVENDE BOK)]
bore: [han vilde bore hull i den med øinene. (FØRSTE BOK)]
borge: [borge oss mer, han vil ikke gi oss mere kjøtt.» (FJERDE BOK)]
borgen: [kjenner ham.» Denne borgen var god nok for dem.
borgerdrakt: [alminnelig borgerdrakt. De hadde stanset like ved dammen der to (FØRSTE BOK)]
borgerdådsmord: [at selv ved et borgerdådsmord, selv ved et frihetsmord blir (FØRSTE BOK)]
borgergarden: [motsatte siden hadde borgergarden besatt Prêcheurgaten. I fronten hadde de (FØRSTE BOK)]
borgergardist: [en borgergardist gjennem en nedrullet vindusskjerm. En gutt på fjorten (FØRSTE BOK)]
borgergardisten: [ikke ladet geværet sitt. Borgergardisten satte i å le og (FJORTENDE BOK)]
borgerklassen: [borgerklassen og som stod på et bord: et kaleidoskop og (TREDJE BOK)]
borgermannen: [fra i denne korrekte borgermannen som lignet en notar, å (FJERDE BOK)]
borgermesterdrakt: [borgermesterdrakt, der en prestekjole, der en bankierdrakt, i en krok (ÅTTENDE BOK)]
borgernavn: [godt borgernavn og meget tillitvekkende. Javert vendte tilbake til Paris. (FEMTE BOK)]
borgernes: [edle opdrift eller borgernes ærlige ro. (TREDJE BOK)]
borgerrettighetenes: [gjenskaper borgerrettighetenes herrevelde; keiserdømmet påtvinger Europa de franske idéers herrevelde; (TREDJE BOK)]
borgerverdighet: [som bar sin gode, gamle borgerverdighet med den samme minen (ANNEN BOK)]
borges: [i borges.» Laigle, som var meget drukken, var fremdeles rolig. (TOLVTE BOK)]
bortefra: [aldri sine beviser og forbilleder langt bortefra. For folk i (FØRSTE BOK)]
bortføre: [å bortføre hustruen, å flykte når de går fra kirken, (FEMTE BOK)]
bortfører: [her nede. Jeg bortfører dig. Om det trengs, bruker jeg (ÅTTENDE BOK)]
bortgjemt: [og mere ensomt, bortgjemt, nedtrykt, levde helt for sin smerte, (SYVENDE BOK)]
bortkomne: [«Men det er da her en treffer alle bortkomne piker,» (SYVENDE BOK)]
bortleid: [sider av gangen. De var ikke bortleid. Vertinnen pleide å (SYVENDE BOK)]
bortødsles: [hvert døgn bortødsles krutt på hundre (ANNEN BOK)]
bossé: [enkemadam Doris, i Jarraud-Blancgaten hos madam Renée Bossé, og opta (SJETTE BOK)]
botaniker: [på å være nogen botaniker. Han studerte ikke plantene; han (FØRSTE BOK)]
botferdige: [begge følte de, mannen og barnet, den botferdige og den (FEMTE BOK)]
botsgang: [selvfornektelse, midt under en botsgang inn- (SYVENDE BOK)]
botssvøpen: [av botssvøpen. De hadde også fått utslettet det navn de (SJETTE BOK)]
botsøvelser: [ikke bli optatt. I cellene utøver de mange slags botsøvelser (SJETTE BOK)]
bouberssurcanche: [i Frévent og lerretsveveriet i Boubers-sur-Canche. Overalt blev Madeleines navn (SYVENDE BOK)]
boucheratgaten: [I Boucheratgaten, Normandiegaten og Saintongegaten finnes det ennu nogen gamle (ANNEN BOK)]
bougival: [finnes ikke. Ivry, Gentilly, Arcueil, Issy, Vanves, Sèvres, Neuilly, Bougival, (FØRSTE BOK)]
boulard: [Er det hans skyld? Herr Boulard som jeg en gang (FJERDE BOK)]
boulevard: [bortover den gamle, indre boulevard, nådde en like før den (ANNEN BOK)]
boulogne: [i Boulogne med kreditt og kapital, likeledes det mekaniske linspinneriet (SYVENDE BOK)]
boulogner: [sett den nogen ganger. Det er en boulogner. Sprek og (SYVENDE BOK)]
bourbonske: [epub:type="pagebreak" title="158" id="side158"> sin gamle høikonservative, bourbonske hud og da (TREDJE BOK)]
bourdonbulevarden: [Enjolras og vennene hans var på Bourdonbulevarden da dragonene angrep. (ELLEVTE BOK)]
bourdonnaisgaten: [og gikk i retning av Hallene. På hjørnet av Bourdonnaisgaten (TRETTENDE BOK)]
bourgaillard: [skritt borte. Hei, mester Bourgaillard …» – Mester Bourgaillard, hjulmakeren, (SYVENDE BOK)]
brainelallaud: [Braine-l’Allaud og derfra til Hal. Ikke noget kunde være lettere. (FØRSTE BOK)]
braket: [braket av en lykt som falt ned, plutselig hadde vekket (FEMTENDE BOK)]
brakk: [han haven og lot den ligge brakk. Lenge før hadde (NIENDE BOK)]
brakkmark: [skuren ikke så ut som stubbåker, men som brakkmark. Jean (TREDJE BOK)]
braktfullt: [var et braktfullt syd,» sa Joly. – «Så rolig denne (TOLVTE BOK)]
brandenburg: [han fremdeles var markgreve av Brandenburg og møtt med den (TREDJE BOK)]
brannen: [brannen. Det var ikke en strid, det var lik det (FØRSTE BOK)]
brannfakkel: [blev en brannfakkel. Senere blev jeg (SYVENDE BOK)]
brannmannen: [brannmannen, og et øieblikk efter falt hjelmen hans larmende i (FØRSTE BOK)]
brannmenn: [blev synlig på taket av nybygningen, brannmenn var blitt tilkalt (SJETTE BOK)]
brannsoldat: [av nabohusene. Det var en brannsoldat som stod lent mot (FØRSTE BOK)]
brannstiftere: [drept, myrdet. Det var banditter, falsknere, giftblandere, brannstiftere, drapsmenn og (SJETTE BOK)]
brannsåret: [den nattlige hendelsen i rønnen, om paret Thénardier, brannsåret, og (SYVENDE BOK)]
bras: [veien mellem Bras d'Asse og (jeg har glemt navnet. Jeg (ANNEN BOK)]
braste: [braste over en god varme; Thénardier (TREDJE BOK)]
bratt: [til en bratt, sølet, skitten og støvet trapp med høie (FJERDE BOK)]
bredbremmet: [filosof. Han brukte som regel bredbremmet hatt, en lang klesfrakk (FEMTE BOK)]
bredde: [En avgrunn på seks fots bredde og fire og tyvefots (SJETTE BOK)]
breddene: [ved Montmirail, Château-Thierry, Craon, ved breddene av Marne og Aisne (TREDJE BOK)]
bredder: [sine bredder og sendte strømmer nedover to hundre gater på (ELLEVTE BOK)]
brekker: [brekker i stykker hakken, og når en så endelig har (ANNEN BOK)]
brem: [bred, sid brem, bråsnudde og fulgte ham med øinene til (FEMTE BOK)]
brennbart: [over all denne massen brennbart stoff som kalles forstedene i (FØRSTE BOK)]
brennemerket: [glør for å få slettet ut brennemerket, men det er (SYVENDE BOK)]
brennerier: [har bare å velge. Der er papirfabrikker, garverier, brennerier, oljemøller, (ANNEN BOK)]
brennpunkter: [Flere brennpunkter; konkurranse og vinnesyke overalt. Madeleine hadde hersket over (ANNEN BOK)]
brennpunktet: [Det var brennpunktet. Alt det annet (TIENDE BOK)]
brest: [som senere blev skoleskib i Brest, hørte dengang til Middelhavsflåten. (ANNEN BOK)]
brettene: [som var i stykker i brettene og falt fra hverandre (ÅTTENDE BOK)]
bretter: [laget bretter i den med neglene. Ansiktet hadde et uttrykk (TREDJE BOK)]
brevskriverne: [brevskriverne nogen adresse. Dernest synes brevene å komme fra fire (SYVENDE BOK)]
brie: [Jean Valjean stammet fra en fattig bondefamilie i Brie. Han (ANNEN BOK)]
brienne: [hatten fra skolen i Brienne, den grønne uniformen, det hvite (FØRSTE BOK)]
brigade: [fem bataljoner av sin brigade å innta Hougemont, som ligger (SYVENDE BOK)]
brigadegeneralene: [forordninger som gav biskopene rang umiddelbart efter brigadegeneralene. Borgermesteren og (FØRSTE BOK)]
brigader: [hadde provinsnavnene også efter monarkiets undergang og blev ikke brigader (TREDJE BOK)]
brignolles: [I 1804 var Myriel prest i Brignolles. Han var alt (FØRSTE BOK)]
britiske: [flagg på flaggstangen og seilte dristig forbi under de britiske (TREDJE BOK)]
brobuer: [brobuer. En må ligge tett sammen for ikke å fryse. (SYVENDE BOK)]
broderen: [Forresten sa Baptistine, som vi vet, at hvis broderen døde, (FØRSTE BOK)]
broderier: [gått, funnet et lommetørklæ, ganske alminnelig og uten broderier, men (SJETTE BOK)]
broderkjærlighet: [der er broderkjærlighet i overklassen, var alt så å si (FØRSTE BOK)]
brodersamfund: [menneskehetens brodersamfund bli dannet, vil krig kanskje være nødvendig, i (TRETTENDE BOK)]
brodert: [virkelig en pen brodert krave du har, jeg liker det (ÅTTENDE BOK)]
broer: [stod stillaser og stiger, eller med andre ord broer og (SJETTE BOK)]
brolagte: [den lange brolagte gangen. I årtier hadde dette huset stått (TREDJE BOK)]
brolegning: [hviler øverst ope, i akasiealléen, der det er brolegning. En (SYVENDE BOK)]
bronse: [åttepunding av ny modell, av bronse,» sa Combeferre og gav (FØRSTE BOK)]
bronsebrystet: [under bronsebrystet har noget urimelig og ulydig noget som næsten (TREDJE BOK)]
bropenger: [han til Austerlitzbroen. Den gang blev det ennu betalt bropenger. (FEMTE BOK)]
brordatter: [øret på henne at det er en brordatter av mig, (SJETTE BOK)]
brorens: [med priorinnen og sa til henne at han ved brorens (TREDJE BOK)]
bros: [tapre kavaleri hadde bukket under for Bros lansenerer og Travers (FØRSTE BOK)]
brostensbrystvernet: [lagt sig flatt ned bak det brostensbrystvernet de hadde reist, (FØRSTE BOK)]
brostenshaugen: [Så brøt det på denne brostenshaugen ut en kamp verdig (FØRSTE BOK)]
brostensregnet: [Hucheloup; ikke brostensregnet ut av vinduet og fra taket ned (FØRSTE BOK)]
brostenstrappen: [med rystende hode å stige op over den brostenstrappen som (FJORTENDE BOK)]
bruddstykke: [bruddstykke av hele samfundsordenen. samfundsordenen var hans trossetning, og den (TREDJE BOK)]
bruddstykker: [og det lykkes ham ved hjelp av listig sammensatte bruddstykker (FØRSTE BOK)]
bruddstykket: [kjøretøiet eller riktigere det bruddstykket av et kjøretøi som sperret (TREDJE BOK)]
brudegavene: [fløiel. Hun syntes at engler bar frem brudegavene hennes. Hennes (FJERDE BOK)]
brudekammeret: [hjemmet og at samlivet i fremtiden hadde brudekammeret som vitne. (FEMTE BOK)]
brudekjolen: [dypt for ham mens hun bredte brudekjolen ut med begge (FEMTE BOK)]
brudekransen: [utstyrt slik og hadde kjøpt møblene og denne gamle brudekransen (TREDJE BOK)]
brudeleie: [av piskesmell, å velge en vertshusseng til brudeleie, og legge (FEMTE BOK)]
brudeparets: [skulde få det til å skvulpe over. Han utbragte brudeparets (FEMTE BOK)]
brudepynt: [kones brudepynt.» – Den fremmede så på denne gjenstanden med (TREDJE BOK)]
brudeseng: [En brudeseng skaper morgenrøde midt i mørket. Hvis det var (FEMTE BOK)]
brudeutstyr: [i samfundet, sørget Gillenormand for brudeutstyr. (FJERDE BOK)]
brudgom: [er ingen brudgom i den vognen.» – «Nå!» – «Hvis (FEMTE BOK)]
brudgommen: [bøier dig frem.» – «Nei.» – «Og brudgommen?» – «Det (FEMTE BOK)]
brudgomsblomsten: [til det at han stikker brudgomsblomsten i knapphullet. Vi skal (FEMTE BOK)]
brukelige: [brukelige. Han hadde særlige slags drakter og alminnelige grupper av (ÅTTENDE BOK)]
brumlebass: [«Du skriker dig hes, stakkars gamle brumlebass, du får mig (FØRSTE BOK)]
brunies: [Brunies og til slutt til Paris. Vi har nettop sett (TREDJE BOK)]
brunswick: [hollandsk-belgiske avdelinger: «Nassau, Brunswick, vik ikke.» Hill som var blitt (FØRSTE BOK)]
brunswickerbataljon: [å sende fire gardekompanier og en Brunswickerbataljon som forsterkning. (FØRSTE BOK)]
brunswickske: [chakoer omvunnet med snorer, det næsten sorte Brunswickske infanteri blandet (FØRSTE BOK)]
brusende: [brusende gjennem havegangen, suste omkring den unge piken og løftet (SJETTE BOK)]
brusten: [– Stemmen var klangløs, svak, brusten og rusten, en gammelmannsrøst, (SYVENDE BOK)]
brustne: [leppene og i de brustne øinene, som var fylt av (ÅTTENDE BOK)]
brutal: [en gammel brutal storskryter av en matematikklærer; han var ugift (TREDJE BOK)]
brutalt: [virkelige liv: ordet reise kastet ham brutalt tilbake i det (ÅTTENDE BOK)]
brutte: [med sinkplater og alltid lukket. Det brutte murhjørnet var helt (FEMTE BOK)]
bryggene: [kaiene, moloene og bryggene i Toulons havn fylt med flokker (ANNEN BOK)]
brygget: [hadde skjønt klart, at det brygget op til et bakhold, (SYVENDE BOK)]
brylluper: [av kirker eller kapeller, brylluper o. l. innkrevet biskopen med (FØRSTE BOK)]
bryllupsbordet: [Denne tomme armstolen dempet et øieblikk stemningen ved bryllupsbordet. Men (FEMTE BOK)]
bryllupskjerra: [den bryllupskjerra.» – «Hvorfor det da?» – «For å få (FEMTE BOK)]
bryllupsmotene: [Bryllupsmotene i 1833 var ikke de samme som i dag. (FEMTE BOK)]
bryllupsnatt: [Marius’ og Cosettes bryllupsnatt. – Dagen hadde vært deilig. Det (FEMTE BOK)]
bryllupsparet: [spor efter bryllupsparet 16. februar, dels ved å lure selv, (ÅTTENDE BOK)]
bryllupsstøien: [en ennu ganske vagt kunde ha hørt bryllupsstøien om en (SJETTE BOK)]
bryllupsværelse: [bryllupsværelse,» sa verten. «Vi bruker et annet til daglig, konen (TREDJE BOK)]
brysomt: [embedsreiser. Digne er et brysomt stift. Der er få sletter, (FØRSTE BOK)]
brystene: [kjent helgeninne som før lot begge brystene bli revet av, (SYVENDE BOK)]
brysthøi: [utslitt sivmatte, en losje med brysthøi forvegg med en sort (SJETTE BOK)]
brystpanser: [og et krutthorn ved siden; en tredje hadde et brystpanser (TOLVTE BOK)]
brystsmekke: [med et grønt bånd, med brystsmekke festet med to knappenåler (ANNEN BOK)]
brystsyk: [av en brystsyk- dom, som hun (FØRSTE BOK)]
brystvern: [slags brystvern, knapt atten tommer høit og med front mot (FØRSTE BOK)]
brytelse: [dette er en stor for- brytelse (FØRSTE BOK)]
bråkast: [snedig, gjorde av og til nogen bråkast lik et dyr (FJERDE BOK)]
bråker: [bråker og holder leven eller hopper paradis. Det er småunger (FØRSTE BOK)]
bråsint: [bråsint. Han raste evig og alltid, oftest når han hadde (ANNEN BOK)]
bråsnar: [velvillig, bråsnar og gavmild, og hadde han vært rik, vilde (ANNEN BOK)]
bråstoppet: [Han bråstoppet. Han var like ved sengen, Han hadde kommet (ANNEN BOK)]
bråstøt: [Den kom plutselig og gav ham et bråstøt. (FJERDE BOK)]
bråvending: [annen bråvending, kom det en dirrende bjelleklang, når han stoppet, (FEMTE BOK)]
brødbite: [hadde ikke arbeid. Familien hadde ikke brød, ikke en brødbite. (ANNEN BOK)]
brødkniven: [ut skuffen og tok frem brødkniven. (SYVENDE BOK)]
brødløs: [der brødløs på gaten med kone og barn. Biskopen sendte (FØRSTE BOK)]
brødskorpe: [brødskorpe som lå og mugnet i støvet; hun kastet sig (SYVENDE BOK)]
brødskorper: [i en skuff funnet nogen næsten mugne brødskorper, som de (FØRSTE BOK)]
brødstykkene: [Da de hadde spist brødstykkene og hadde nådd til hjørnet (SJETTE BOK)]
brøle: [åpenbart sig, kanonene hadde begynt å brøle, arméen styrtet frem (FØRSTE BOK)]
brølende: [fryd, der er brølende lystighet, flammende hån, munterheten legger rødskjær (FEMTE BOK)]
brøler: [sig under sengen når dere brøler op. Jeg er’ke redd.» (SYVENDE BOK)]
brølet: [og det var hun som hadde utstøtt brølet. Politisoldatene og (SYVENDE BOK)]
brølt: [Valjean, hadde lovens tiger minst tyve ganger brølt inne i (TREDJE BOK)]
brønnåpning: [lignet en skorsten eller brønnåpning. Jean Valjean styrtet dit. Hans (FØRSTE BOK)]
budbærer: [budbærer. (FEMTE BOK)]
budeie: [budeie som snyter sig i fingrene. Jeg skal skjenke tiden (FJERDE BOK)]
budskapet: [hadde søsteren hos sig. Budskapet om dødsfallet blev tatt op (FEMTE BOK)]
buede: [det med mellemrom ut veldige buede ribber; det forestilte ryggrad (SJETTE BOK)]
buet: [fikk han se et bredt, lavt buet jerngitter med en (ANNEN BOK)]
buevinduer: [til nogen buevinduer og så at det lyste der. Han (FEMTE BOK)]
bueåpning: [tydelig. Det var en bueåpning, litt lavere enn hvelvingen som (ANNEN BOK)]
bueåpningen: [kunde ikke komme ut av den. Bueåpningen var lukket med (ANNEN BOK)]
bukett: [svare til så vakker bukett. Henne må jeg se.» Og (TREDJE BOK)]
bukgjorden: [helt op til akslene på trenvognene; bukgjorden på hestene dryppet (FØRSTE BOK)]
bukke: [og heller ikke livets slutt uten å bukke sig mere (FEMTE BOK)]
bukkeskinn: [av sort bukkeskinn, silkevest, støvler og lintøi.» I margen var (ÅTTENDE BOK)]
bukkeskjegget: [«la ham dra til Prøissen med det bukkeskjegget sitt.» ― (FØRSTE BOK)]
bukselommene: [i bukselommene, så ropte han: «Hør, det var nu likevel (SYVENDE BOK)]
buktaler: [tok han maske på. Han var buktaler. Ingen var sikker (SYVENDE BOK)]
buktalerrøst: [«Ja.» – «Gitteret er gammelt,» sa en femte med buktalerrøst. (SYVENDE BOK)]
buktede: [den beste militære taktikk. Trange, ujevne, buktede gater fulle av (TIENDE BOK)]
bukten: [bukten satt den aftenen to småpiker som i en huske, (TREDJE BOK)]
bul: [«Nei, det blir en bul. Stikk dem heller i bukselommen.» (SYVENDE BOK)]
bulder: [hørte en bulder, skrik, larm og dumpe, hule drønn som (TIENDE BOK)]
bulet: [bulet av en kule, blodig, tilsølet, praktfull og med en (FØRSTE BOK)]
bulevardenes: [bulevardenes sidealléer, på trærnes grener, i vinduene, på takene myldret (TIENDE BOK)]
bulevardteatrene: [jeg bryr mig ikke om dem ved bulevardteatrene. Tenk dig, (SJETTE BOK)]
bulldogg: [Jondrette, en bulldogg kan nogen ganger være like urovekkende å (SYVENDE BOK)]
bulldoghodene: [så spøkelsene danne en slags krets. Bulldoghodene nærmet sig hverandre (ANNEN BOK)]
bundne: [trakk den bundne Javert ut av barrikaden, og han kunde (SJETTE BOK)]
bunken: [bunken med jernskrammel. «Hvorfor har du tatt med så mange, (SYVENDE BOK)]
bunner: [som bunner i hat til borgerskapet, lager sine egne billeduttrykk, (FØRSTE BOK)]
bunnergerlig: [ekte frøken Gillenormand. Den gamle storborgeren hadde vært bunnergerlig, men (TREDJE BOK)]
bunnfall: [blev til bunnfall. Den som kom nær henne, blev kald. (FEMTE BOK)]
bunnfordervet: [som nettop klarla hvor «bunnfordervet» dette mennesket var. Han sluttet (SYVENDE BOK)]
bunnløst: [det var som stemmen kom fra et bunnløst dyp: «Å, (SJETTE BOK)]
bunten: [dere spiser trøfler og asparges til førti francs bunten i (SYVENDE BOK)]
buonapartistene: [redselsskrik over tiden, forfatningen, buonapartistene, skandaliseringen av Helligåndsordenen ved at (TREDJE BOK)]
burene: [Thénardier hadde vært sperret inne i et av disse burene (SJETTE BOK)]
bus: [av Bus, og dog er Cæsar av Bus salig og (SJETTE BOK)]
buseaupied: [som haster. Javert, gå straks bort til madam Buseaupied som (SJETTE BOK)]
busen: [stikker hodet under dynen når de mener at busen kommer. (ANNEN BOK)]
buskas: [under et buskas så en spade og en hakke, likesom (ANNEN BOK)]
buskvekster: [en inn i en gårdsplass full av blomster og buskvekster (SJETTE BOK)]
busseruller: [av busseruller, sorte klær med hull på albuen; mange hadde (TREDJE BOK)]
busteskjegg: [førti år, kort, tykt hår, vilt busteskjegg. Det var en (SYVENDE BOK)]
butikkdøren: [sig, lukker han straks butikkdøren og trekker i en fart (TIENDE BOK)]
butikkvinduene: [fra butikkvinduene. (SJETTE BOK)]
butikkvinduer: [kom forbi oplyste butikkvinduer, stoppet den minste for å se (SJETTE BOK)]
butikkvinduslemmene: [sig frem og banke løs på butikkvinduslemmene med den haneløse (ELLEVTE BOK)]
byde: [å byde og gikk over til å spørre. «Men hvorfor? (SYVENDE BOK)]
bydelen: [bydel. I den nedre bydelen der han selv bodde, var (FEMTE BOK)]
bydeler: [og utenforstående bydeler, blev dører, vinduer og skodder lukket ved (TIENDE BOK)]
byder: [– hun selger, kjøper, ordner, byder, lover og tar tilbake, (ANNEN BOK)]
byenes: [«Borgere, har dere tenkt dere fremtiden. Byenes gater svømmer i (FØRSTE BOK)]
bygdeforstandere: [alle andre blir prefekter, familiefedre, bygdeforstandere og statsråder. Ærer oss! (TREDJE BOK)]
bygder: [de kan gifte sig.» I bygder der folk var prosesslystne (FØRSTE BOK)]
byggearbeider: [gjorde de underjordiske byggearbeider lite holdbare. Det var en slik (ANNEN BOK)]
byggemåten: [En kunde tydelig se byggemåten. Marius gransket veggen uten egentlig (SYVENDE BOK)]
byggmester: [herredømmet over verden. Han blev den underfulle byggmester efter en (TREDJE BOK)]
byggskjeppe: [op i høiden med sletten lik en velfylt byggskjeppe. En (FØRSTE BOK)]
byggverk: [ved Beaujon, et underlig byggverk; en kunde se slangebuktlinjene over (TREDJE BOK)]
byggverket: [ganske få utlendinger kom for å se dette byggverket; folk (SJETTE BOK)]
byportene: [undvære vannet. Det som ligger en mils vei utenfor byportene, (FØRSTE BOK)]
byrde: [byrde og dets fristelse. Det bærer sitt kjød og bukker (FØRSTE BOK)]
byrådet: [er optatt i byrådet.» Søster Simplice blev litt rød. Det (SYVENDE BOK)]
byrået: [om kisten fra byrået?» – «Akkurat.» – «Jeg står ganske (SJETTE BOK)]
bysse: [brumme litt, vugge, kjæle for, bysse i søvn, innbille sig (TREDJE BOK)]
byste: [Han vendte sig mot en byste av hertugen av Berry, (TREDJE BOK)]
bytamp: [og snøflede ordtak blev omtalt som «halvt bytamp, halvt bondeslamp». (SJETTE BOK)]
byttets: [kom byttets deling. Denne stak- kars (FJERDE BOK)]
bå: [og Gibelotte, dere bå ikke la Grat-
båren: [sorg, familier i sort og prester samlet rundt båren, og (FEMTE BOK)]
bårer: [forbi gatemunningen blev båret sårede på bårer, og han sa (FØRSTE BOK)]
båten: [sig gjemt i denne båten til om aftenen. Utpå natten (TREDJE BOK)]
båtfører: [engang se nogen båtfører eller lossearbeider i de lekterne som (ANNEN BOK)]
bæ: [op i skyene og ropte: «Bæ!» (SJETTE BOK)]
bærerskuldrene: [tiggerdrakten og bærerskuldrene. Madam Thénardier viste den nåde å svare: (TREDJE BOK)]
bæres: [lille som måtte bæres. «Ennu ikke,» sa legen, «ikke straks. (ÅTTENDE BOK)]
bærestol: [overalt der det er plass til en bærestol»; – at (TIENDE BOK)]
béjan: [fryktelig navn: Béjan, Bojean, Bonjean.» – «Store Gud!» – «Han (ÅTTENDE BOK)]
bérelle: [Bérelle som leste messen og døde akkurat da han uttalte (SJETTE BOK)]
bérulle: [Gondren blev efterfulgt av Bérulle. Det som gjør Frans av (SJETTE BOK)]
béthisygaten: [unda skiltvaktene. Han tok en omvei, kom inn i Béthisygaten (TRETTENDE BOK)]
béthune: [jansenist, madame de Béthune, blev ortodoks bare ved å ha (SJETTE BOK)]
bøddel: [den alvorlige unge mannen, som var bøddel og prest, klar (TOLVTE BOK)]
bøddelens: [usselhet og bøddelens myndighet. Den av dem som så ut (TREDJE BOK)]
bøielig: [bøielig som en vinranke og tung som jern. Denne mannen (SYVENDE BOK)]
bøielige: [veke, bøielige, forvridde, sykelige, formløse tankeliv festet sig til Enjolras (FJERDE BOK)]
bøk: [stor bøk der, og Boulatruelle steg op i den så (FJERDE BOK)]
bølgeformet: [av A er Soignesskogen. Selve sletten danner et stort bølgeformet (FØRSTE BOK)]
bølgegang: [styre tankene, de gikk i bølgegang. Han presset hodet i (SYVENDE BOK)]
bølger: [av skjebnens vind setter slike bølger i sjelen. Vi har (SJETTE BOK)]
bølgetopp: [terreng, hver bølgetopp rager op over den forrige, og alle (FØRSTE BOK)]
bønnene: [kisten og senker Dem ned. Presten leser bønnene, gjør korsets (SJETTE BOK)]
bønnens: [han sig et henrykkelsens og bønnens bad i himmelens høie (ANNEN BOK)]
bønnfalle: [Ursula» bønnfalle for sin far, på den andre obersten be (SYVENDE BOK)]
bønnskrift: [Marius tok fatt på det tredje brevet, et bønnskrift akkurat (SYVENDE BOK)]
børsekolber: [denne porten med børsekolber, med spenn, ropte, skrek, bad med (FØRSTE BOK)]
børsene: [i sadellommene, sablene i skjeden, børsene i lærhylstrene, og med (TIENDE BOK)]
børser: [børser, fullt marsjklare med hornblåsere i spissen; i studenterkvarteret og (TIENDE BOK)]
børseskudd: [ikke stort lenger enn et børseskudd. Laigle formet hendene til (TOLVTE BOK)]
bøttehanken: [fatt i bøttehanken. (TREDJE BOK)]
bøtter: [– «Hvor mange bøtter kull?» – «To store.» – «Det (SYVENDE BOK)]
bülows: [slukket. Ved middagstid hadde Bülows fortropp ikke nådd lenger enn (FØRSTE BOK)]
caballeros: [Tholomyès blev ved: «Quirites, gentlemen, caballeros, venner. Vil dere undgå (TREDJE BOK)]
cabucs: [er det at efter Cabucs død hørte en ikke mere (TOLVTE BOK)]
cachucha: [heter cachucha. Hovedsaken er at en må elske kvinnen. Jeg (FEMTE BOK)]
cadranledningene: [politifolkene kom ut av Cadranledningene, syntes de at de hørte (ANNEN BOK)]
calais: [«Et distrikt nær stredet ved Calais har nylig vært skueplassen (ANNEN BOK)]
callot: [da Molière skrev og Callot tegnet. (SJETTE BOK)]
calvairegaten: [i Maraiskvarteret i huset i Filles du Calvaire-gaten. Foruten portneren (TREDJE BOK)]
camargo: [av Voltaire, frøknene Camargo og Sallé. Under denne dobbeltild hadde (ANNEN BOK)]
cambronnes: [På Cambronnes ord svarte den engelske røst «fyr!» Batteriene flammet, (FØRSTE BOK)]
cambyses: [Mathan, Noa, Levi og Cambyses. Disse gamle ansiktene og disse (TREDJE BOK)]
canam: [Nunc te, Bacche, canam! Tilgi, mine damer, det er spansk. (TREDJE BOK)]
canaples: [slags pussigheter. Grunner? Nei. Markien av Canaples var meget verre. (SYVENDE BOK)]
cantaraen: [i Kastilien rummer seksten liter, cantaraen i Alicante tolv, almuden (TREDJE BOK)]
carbonariene: [store, hemmelige sammenslutninger som det tyske Tugendbund eller carbonariene i (FJERDE BOK)]
careney: [som går til Careney. De setter over elven, og når (SYVENDE BOK)]
carl: [majestet Carl IX’s bastard, giftet sig da han var fem (ANNEN BOK)]
carmagnolen: [annet å synge enn Carmagnolen, når han ikke mere enn (TREDJE BOK)]
carret: [til å stole på; – at Armand Carret hadde vært (TIENDE BOK)]
carrouselplassen: [artilleri tok stilling på Carrouselplassen; kanoner kom rullende inn fra (TIENDE BOK)]
casimir: [dø av latter. «Å for nogen mennesker! Corbière! Humann! Casimir (ANNEN BOK)]
castelcicala: [stor til Pitt og altfor trang til Castelcicala. Statsmannsdrakten var (ÅTTENDE BOK)]
castilla: [hadde fastsatt og tross kongen av Castilla, bisatt i dominikanerkirken (SJETTE BOK)]
castlereagh: [som Castlereagh da han på Wienerkongressen satte op Frankrikes regning. (TREDJE BOK)]
cathrine: [den store dukken! Husker du den? Du kalte den Cathrine. (ÅTTENDE BOK)]
cauteretz: [Cauteretz, fikk han ikke solgt noget av lenger. Og de (ANNEN BOK)]
cavaignac: [kyrasserregiment med general Cavaignac de Baragne i spissen ganske uventet (FØRSTE BOK)]
cen: [var tatt, var det bare ett hovedpunkt tilbake, cen-
cette: [av ærbarheten, og det vidkjente kjærlighetshoff der vicomtesse de Cette (TREDJE BOK)]
cettibes: [op for to fracs og fire og ditti cettibes sided (TOLVTE BOK)]
chakoer: [chakoer omvunnet med snorer, det næsten sorte Brunswickske infanteri blandet (FØRSTE BOK)]
champagneglasset: [Ved desserten reiste Gillenormand sig med champagneglasset i hånden, det (FEMTE BOK)]
champaubert: [eller Champaubert; det gjaldt noget annet. Det gjaldt ikke lenger (TRETTENDE BOK)]
champmathieus: [fremkomst, og gav den skylden for Champmathieus, eller rettere Jean (SYVENDE BOK)]
champs: [langs Champs Élysées, som i den siste tid hadde vakt (ANNEN BOK)]
champtercier: [et selskap. Der var også marki de Champtercier, gammel, rik, (FØRSTE BOK)]
chan: [og kaller ham Chan Mathieu. Og vår mann lar det (SJETTE BOK)]
chanvrerie: [Maubuée-, Chanvrerie- og Saint-Merrybarrikadene, for da bare å ha med (FØRSTE BOK)]
chanvreriegatebarrikaden: [til fange i Chanvrerie-gatebarrikaden, og at han skyldte høimodighet fra (ÅTTENDE BOK)]
charcellay: [derfra til Charcellay i Montre-de-Champignygaten. Han klager over at en (SJETTE BOK)]
charlemagnefengslets: [var blitt sluppet ut i Charlemagnefengslets gård, og opsynsmennene holdt (ANNEN BOK)]
charleroi: [gjennem Genappe, Quatre-Bras, Gosselies, Frasnes, Charleroi, Thuin og stanset ikke (FØRSTE BOK)]
charlotte: [Enjolras’ strenge sørgmodighet. Han sa: «Brutus, Cromwell, Charlotte Corday, de (FØRSTE BOK)]
chartres: [kaptein, var kommet fra Chartres der han lå i garnison, (FEMTE BOK)]
chartreusergeneral: [«Denne verden er intet mot korset. Martin, den ellevte chartreusergeneral, (SJETTE BOK)]
chassé: [Chassé som stod ved Braine-l’Alleud. (FØRSTE BOK)]
chateaubriand: [å bli mottatt hos herr de Chateaubriand. Vær kort. Hvad (ÅTTENDE BOK)]
chateauxarnoux: [til Chateaux-Arnoux kan snaut bære oksekjerrene. Men slik er prester (FØRSTE BOK)]
chauvelin: [Chauvelin, hr. de Constant de Rebecque, Benjamin Constant, hr. de (FJERDE BOK)]
chefer: [Paris, alt dette gjorde de militære chefer urolige. De skyndte (FØRSTE BOK)]
chelleskanten: [på Chelleskanten. Hun så ikke lenger på en eneste av (TREDJE BOK)]
chellessiden: [omkring kirken og på Chellessiden måtte hente fra en liten (TREDJE BOK)]
cherubiner: [tenkt sig, en eventyrfest med cherubiner og amoriner over hodene (FEMTE BOK)]
chesnelong: [Chesnelong. Det er en ramp som næsten har kjørt over (SJETTE BOK)]
chevalier: [Chevalier de Labouisse, dengang vidt kjent, (TREDJE BOK)]
choisyleroi: [Choisy-le-Roi. Det var en av yndlingsturene hans. Bortimot klokken to (TREDJE BOK)]
cholet: [skudd plutselig gikk av; det første drepte eskadronschef Cholet, det (TIENDE BOK)]
chonodemaire: [politifullmektigen –» – «Chonodemaire, en av de syv frankiske konger (SJETTE BOK)]
chouaner: [en gammel chouaner som døde i klostret og som Fauchelevent (SJETTE BOK)]
château: [og omkring Château d’Eau merke til en liten gutt på (FØRSTE BOK)]
châteauthierry: [ved Montmirail, Château-Thierry, Craon, ved breddene av Marne og Aisne (TREDJE BOK)]
châtillon: [meget store, de i Lods, Châtillon, Audincourt og i Beure.» (ANNEN BOK)]
chéniers: [hode falle, nemlig André Chéniers. Stemmen var i alminnelighet svak, (FJERDE BOK)]
cité: [den andre på venstre bredd, den tredje la Cité. Politibetjentene (ANNEN BOK)]
civilisasjonen: [gitt civilisasjonen, trådte på ham, og knuste
civiliserte: [o. s. v., o. s. v. av den civiliserte verden (ANNEN BOK)]
civrieux: [han til Pradeaux, senere Briançon, til Civrieux, til Pyrenéene, til (TREDJE BOK)]
clairvaux: [den første abbed av Clairvaux. Han har hatt syv hundre (SJETTE BOK)]
clauzel: [hos marsjall Clauzel og at marsjallen hadde sagt: «Skaff først (TIENDE BOK)]
clinton: [Til Clinton sa han kort og fyndig: «Hold ut her (FØRSTE BOK)]
cochefiletssmuget: [i Cochefiletssmuget. Å! så stygt. Han har stjålet sølvtøiet vårt.» (ANNEN BOK)]
col: [med Joubert forsvarte Col di Tenda. Joubert blev efter det (TREDJE BOK)]
comtois: [de kom fra: Nêmois, Comtois, Poitevin, Picard. Den siste tjeneren (ANNEN BOK)]
concordeplassen: [kuppel fikk et svakt rødskjær i solnedgangen. Concordeplassen, dengang på (TREDJE BOK)]
condottiere: [var en ivrig og dristig samfundsborger, en slags samfundets condottiere, (FØRSTE BOK)]
condé: [Condé i Malines og Ludvig XVIII i Gent. Bortsett fra (FØRSTE BOK)]
condés: [gallerne, kometer, Cæsar, forsynet, Jehovas formuesforfatning og prinsen av Condés (TOLVTE BOK)]
contratsocialgaten: [mente måtte være Contrat-Socialgaten, pep et geværskudd et eller annet (TRETTENDE BOK)]
conzié: [Conzié som var biskop i 82, lot bygge en stor (SYVENDE BOK)]
cookes: [var ypperlige der. Cookes fire gardekompanier holdt sig der i (FØRSTE BOK)]
cooks: [mot syd. Cosette har ordnet bøkene for Dem, kaptein Cooks (SJETTE BOK)]
corbière: [dø av latter. «Å for nogen mennesker! Corbière! Humann! Casimir (ANNEN BOK)]
corday: [Enjolras’ strenge sørgmodighet. Han sa: «Brutus, Cromwell, Charlotte Corday, de (FØRSTE BOK)]
corfeyrac: [et bord trukket ut av vertshuset, og Corfeyrac steg op (TOLVTE BOK)]
corinthe: [vertshus som het «Corinthe», et nær Panthéon i en liten (FJERDE BOK)]
cosetter: [veninder og sine Cosetter; han har også gjort sig viktig, (FJERDE BOK)]
cossette: [epub:type="pagebreak" title="220" id="side220"> Til fru Komtesse Montvernet, rue Cossette nr. (SYVENDE BOK)]
cossonneriegaten: [år blev arrestert i Cossonneriegaten med lommene fulle av patroner. (FØRSTE BOK)]
coupelevent: [alle spydighetene og alle innvendingene på en gang, Fauchelevent, Coupelevent, (FJERDE BOK)]
cour: [tilbake. Utenfor Cour Batave fant en avdeling nasjonalgardister en rød (TIENDE BOK)]
coural: [vin fra Coural das Freiras som ligger tre hundre og (TREDJE BOK)]
courbevoie: [i ilmarsj fra Saint-Denis; 14. linjeregiment kom fra Courbevoie; krigsskolens (TIENDE BOK)]
coustou: [av Coustou, med en vellystig liten hulning i midten, så (TREDJE BOK)]
craon: [ved Montmirail, Château-Thierry, Craon, ved breddene av Marne og Aisne (TREDJE BOK)]
cravatte: [ham vende om. Cravatte var herre i fjellene like til (FØRSTE BOK)]
cravette: [stod skrevet: Fra Cravette til hans høiærverdighet Bienvenu. (FØRSTE BOK)]
crinchon: [nogen om veien. Han gikk over den lille elven Crinchon (SYVENDE BOK)]
croixrouge: [Alle kokkepikene i Croix-Rouge kommer til mig. Jeg smører sammen (SJETTE BOK)]
cromwell: [Enjolras’ strenge sørgmodighet. Han sa: «Brutus, Cromwell, Charlotte Corday, de (FØRSTE BOK)]
crux: [har gitt sin orden dette valgspråk: Stat crux dum volvitur (SJETTE BOK)]
crécy: [for nederlagene ved Crécy, Poitiers, Malplaquet og Ramillies. Seierherren fra (FØRSTE BOK)]
cuartinen: [på de Kanariske øer fem og tyve, cuartinen på de (TREDJE BOK)]
cumberlands: [fire hundre og femti soldater drept. Cumberlands hannoveranske husarregiment ført (FØRSTE BOK)]
cunette: [1832. De gode vertshusholderne i Pantin, Vertus og la Cunette (FØRSTE BOK)]
cxiii: [{{c|XIII}} (FEMTE BOK)]
célestinerkaien: [flyttet fra Célestinerkaien til Clochepercegaten. I Paris skifter en person (SJETTE BOK)]
daddel: [skurk! Å, din septembermorder!» – Lavmælt daddel fra en døende (ANNEN BOK)]
daddelverdig: [ord kaller «barns utakknemlighet», er ikke alltid så daddelverdig som (ÅTTENDE BOK)]
dadle: [bøie sig, at han hverken må være ulydig, eller dadle, (TREDJE BOK)]
dagdrivere: [sagt de var løsgjengere. De var rett og slett dagdrivere. (FEMTE BOK)]
dagdriverne: [Blant disse dagdriverne er nogen kjedelige, nogen som kjeder sig, (FEMTE BOK)]
daggry: [Ved daggry lot han to dyktige og pålitelige menn bli (FEMTE BOK)]
dagklar: [bare for flaggermussjeler. Men Marius var en dagklar natur, og (FJERDE BOK)]
daglig: [bryllupsværelse,» sa verten. «Vi bruker et annet til daglig, konen (TREDJE BOK)]
dagligdags: [bo, hvad var mere dagligdags. – Den eldste av de (SJETTE BOK)]
dagligdagse: [et av disse dagligdagse uttrykk som har den fordel at (ANNEN BOK)]
dagligstue: [ved den fredelige kaminen i Gillenormands dagligstue hvile de føttene (FEMTE BOK)]
daglønn: [verdens lov. Den fattige bondepiken som arbeider for daglønn, vender (ÅTTENDE BOK)]
dagning: [at der skal bli en sannhetens dagning for menneskeheten. Vi (FØRSTE BOK)]
dagsens: [i friluft, i dagsens fulle lys under de vakre trærne (SYVENDE BOK)]
dagslysningen: [En morgen da Boulatruelle i dagslysningen gikk til arbeidet, var (ANNEN BOK)]
dagsskjær: [frem, øverst oppe skorstenspipene i blekt dagsskjær. Himmelen hadde den (FØRSTE BOK)]
dagsverk: [fullt dagsverk. Har herren det travelt?» – «Meget travelt. Jeg (SYVENDE BOK)]
dahlias: [Favourite som hadde vært i England, var Zephines og Dahlias (TREDJE BOK)]
dalbunnen: [styrtet sig ned i den fryktelige dalbunnen der så mange (FØRSTE BOK)]
dalende: [vi innrømme at han stod kold overfor Napoleons dalende makt. (FØRSTE BOK)]
dalmatia: [av Dalmatia: «Soult, hvad ser De der borte ved Chapelle-Saint-Lambert?» (FØRSTE BOK)]
dalte: [dalte, matlysten var på hellingen. (TREDJE BOK)]
damas: [Saint-Cyr.» (Damas, hugger ned, med jernbolt, Saint-Cyr.) Det var så (TREDJE BOK)]
damaskgardinene: [skoddene og farvet damaskgardinene røde, gjorde henne i den grad (FEMTE BOK)]
damaskgardiner: [porselen og lange damaskgardiner for vinduene. Om vinteren var hele (TREDJE BOK)]
damaskmessehagler: [loslitte damaskmessehagler med uekte gullbroderier. «Å la oss likevel bekjentgjøre (FØRSTE BOK)]
damehatter: [berg av buketter blandet med herre- og damehatter; ved det (TREDJE BOK)]
damenes: [blomster som var falt ut av kransene og damenes hårpynt. (SJETTE BOK)]
damens: [til Cosette og la «damens» hånd i hennes. Cosette trakk (TREDJE BOK)]
dammene: [rapphøns. Da han hadde kommet forbi dammene og gått tvers (TREDJE BOK)]
damons: [sig ikke. Keiseren hadde så sendt Damons lette kavaleridivisjon for (FØRSTE BOK)]
dampbåt: [utopi: en dampbåt. Pariserne så likegyldig på den unyttige tingesten. (TREDJE BOK)]
dampende: [kniv som han trekker dampende ut av brystet på sig. (FEMTE BOK)]
damplassen: [parti ringspill på damplassen, steg op i Diogenes' lykte, spilte (TREDJE BOK)]
dampskib: [dampskib. Nu snakkes det om Fécamp, som dengang om Saint-Cloud. (TREDJE BOK)]
dang: [klokkene: Ding, dang, ding, dang. De kan jo ikke si (SJETTE BOK)]
dannede: [opkomlinger og dannede mennesker på vei nedover, og som ligger (TREDJE BOK)]
dansebulene: [det lyser efter, hjemsøker dansebulene, kjenner tyvene, dytter gatepikene, snakker (FØRSTE BOK)]
danseren: [en neger, «Tirsdagskveld», «Blomsterpiken», «Skryteren», «herr Dupont», «Tjukken», «Danseren», Kruideniers (SYVENDE BOK)]
danserinne: [han trukket sig heltemodig tilbake til en ung liten danserinne (ANNEN BOK)]
danserinnene: [salongtiger; firfislen er krokodillen i lommeformat. Danserinnene på Operaen er (ANNEN BOK)]
dansesalene: [så dansesalene tomme, og lot sig drepe for å redde (FØRSTE BOK)]
dantons: [har Austerlitz. Han var Napoleons støtte og Dantons hjelpekilde. Gjelder (TREDJE BOK)]
danvilles: [blev brukt til å trekke hertuginne d’Anvilles seng i La (FJERDE BOK)]
darc: [Det skal en Jeanne d’Arc til for å redde et (FJERDE BOK)]
das: [vin fra Coural das Freiras som ligger tre hundre og (TREDJE BOK)]
dask: [gav de sine venner små dask. Livets morgenglød! Herlige år! (TREDJE BOK)]
dasse: [veien mellem Bras d'Asse og (jeg har glemt navnet. Jeg (ANNEN BOK)]
dater: [«Velgjørende herre. Hvis di vil ledsage min dater vil (SYVENDE BOK)]
datert: [tvil ved en feil datert 9. juni år II, og (SYVENDE BOK)]
datidens: [forvirret luftspeiling: datidens krigsutstyr, næsten ukjent i våre dager, husarpelsluer (FØRSTE BOK)]
dato: [like ved pulsåren på venstre arm en dato tatovert med (SYVENDE BOK)]
datoen: [en gendarm holdt op en lampe. Datoen stod der. Den (SYVENDE BOK)]
datt: [både var portnerkone og hadde trappevasken: «Mor ditt eller datt, (FØRSTE BOK)]
datterdatter: [sammen med sin datterdatter. Han hadde betalt leien for et (FJERDE BOK)]
datterforbund: [mig av vårt datterforbund av Aix-folk.» (FØRSTE BOK)]
datterlig: [en troskyldig, datterlig lidenskap som for henne gjorde den gode (TREDJE BOK)]
dattern: [«Datter’n din.» – Det var virkelig Éponine som snakket til (SYVENDE BOK)]
dattersønnens: [fare, satt Gillenormand sammensunket ved dattersønnens hodegjerde og svevet som (FJERDE BOK)]
daue: [denne svære, daue konen til å våkne op og fra (SYVENDE BOK)]
daumont: [Daumont, eller no slikt.» – «Og hvad er denne Dumont (FJERDE BOK)]
dauphine: [terpentin. Og slik er det i hele Øvre Dauphine. De (FØRSTE BOK)]
deau: [og omkring Château d’Eau merke til en liten gutt på (FØRSTE BOK)]
dei: [hvem?» – «Dei.» – «Ikke?» – «Dei, sier jeg.» – (TOLVTE BOK)]
deig: [lage deig til pannekaker, sa til mig: «Lag en kake (TREDJE BOK)]
dek: [har igjen av garden; forgjeves setter han inn sine dek- (FØRSTE BOK)]
dekk: [sa biskopen, «dekk så nær ilden som mulig.» Så vendte (ANNEN BOK)]
dekker: [Valjean. – «Jeg dekker jo over melonene mine.» (FEMTE BOK)]
dekksbjelkestøttene: [opunder dekksbjelkestøttene. I 1805 var han i divisjonen Malher som (TREDJE BOK)]
dekningen: [for åpninger til geværløpene. Denne dekningen av vinduene kunde gå (FØRSTE BOK)]
dekorasjon: [«urettelig bruk av denne dekorasjon». Da han fikk vite dette (TREDJE BOK)]
della: [en av hans slektninger som lik ham het Della Genga (SJETTE BOK)]
delormepassasjen: [og småkaker i det engelske konditori. Gjennem Delormepassasjen kom han (TRETTENDE BOK)]
delormesmuget: [sitt i Rivoligaten like ved Delormesmuget. Et stort, men stygt (TREDJE BOK)]
delser: [steg, regnet innby- delser ned over (FEMTE BOK)]
delvincourt: [ulikheten mellem Delvincourt og Blondeau. Blachevelle syntes å være skapt (TREDJE BOK)]
demokrat: [fra et menneske. Tross at Marius ellers var demokrat, stod (SJETTE BOK)]
demokrater: [demokrater. Det steg som en flod med tusener av ebber, (FJERDE BOK)]
demokrati: [disse ordene: folkerettigheter, menneskerettigheter, samfundspakten, den franske revolusjon, republikk, demokrati, (FJERDE BOK)]
demokratiet: [folkets fallitt. Demokratiet lastet folket heftig for det. Juliregjeringen måtte (FØRSTE BOK)]
demokratiske: [– en fryktelig stilling. Til den demokratiske gjerningen svarte en (FØRSTE BOK)]
demonen: [hennes gode engel. Engelen hadde seiret over demonen, og – (FEMTE BOK)]
demonene: [med det samme larmen fra demonene fjernet sig, nærmet et (FEMTE BOK)]
dene: [ dene mens vinden svinget toppgasten frem (ANNEN BOK)]
denfor: [mellem alle iste- denfor grunnleggerens velvilje (ANNEN BOK)]
departementsnavn: [departementsnavn. Alle kloke og sindige mennesker var ganske sikre på (TREDJE BOK)]
dereses: [et lettvint middel til å få jagd vekk fra Dereses (ÅTTENDE BOK)]
deri: [9. Deri leste han: (SYVENDE BOK)]
derlon: [høire og venstre for veiene til Genappe og Nivelles; d’Erlon (FØRSTE BOK)]
derom: [var altså Jean Valjean. Derom kunde det ikke tvistes mer. (SYVENDE BOK)]
derover: [buret og derover et hull i taket av «Friluften». En (SJETTE BOK)]
derpå: [Neste dagen gikk han ikke ut. Dagen derpå stod han (ÅTTENDE BOK)]
dersomatte: [og kona mi er syk. Dersomatte jeg inte mistar mig, (SYVENDE BOK)]
dert: [Dert (det er et) helt lager. Der (det er) bare (SJETTE BOK)]
dertil: [mennesker sier det. Og dertil kommer at politiet er så (ANNEN BOK)]
desembersolstråle: [desember-solstråle falt gjennem vinduet i loftsrommet og tegnet lange skygge- (FJERDE BOK)]
desertørene: [med hele sin rikdoms og sine verdigheters kynisme; desertørene fra (TREDJE BOK)]
desimert: [sider. Wellingtons generalstab var desimert, annet garderegiment hadde mistet fem (FØRSTE BOK)]
dessert: [en dessert til tre sous. For tre sous fikk han (FEMTE BOK)]
desserten: [Ved desserten reiste Gillenormand sig med champagneglasset i hånden, det (FEMTE BOK)]
desverre: [klæsveien tillater mig, desverre, inte å gå ut.» (SYVENDE BOK)]
deum: [Da han ved det årlige Te Deum for Bourbonernes tilbakekomst (TREDJE BOK)]
devolny: [Devolny, en egn så vill at en bare hører nattergalen (FØRSTE BOK)]
diagnose: [diagnose: «Forelsket! Det skjønner jeg mig på.» – Av og (TREDJE BOK)]
dialektene: [dialektene i Sydfrankrike. Det likte folk godt og det gjorde (FØRSTE BOK)]
diger: [diger lønn, skulde jeg ikke nektet verdige det du ber (SJETTE BOK)]
diges: [ diges!» – Madeleine reiste sig: «Javert, (SJETTE BOK)]
digheten: [title="331" id="side331"> digheten godtgjort at tyveriet var øvet av flere (ANNEN BOK)]
diktat: [Han skrev efter Fantines diktat dette brevet som han lot (SJETTE BOK)]
diktator: [var noget av en diktator midt i sin godslighet; hans (TREDJE BOK)]
diktene: [stedet, ungdomsminnene som blev gjenkalt ved diktene, nogen stjerner som (TOLVTE BOK)]
diktere: [nå, er De snill.» – «Hva?» – «Jeg skal diktere.» (SYVENDE BOK)]
dikteren: [skuespilleren Fabantou, dikteren Genflot, spanieren don Alvarés og enken Balizard.» (ÅTTENDE BOK)]
dikterer: [noget. Skriv bare det jeg dikterer Dem.» (SYVENDE BOK)]
dikterne: [at han ikke leste andre enn disse fire dikterne: Dante, (FJERDE BOK)]
diktersyner: [høitidelige diktersyner. (FØRSTE BOK)]
diktert: [var bragt med fra Elba og var diktert av keiseren (ANNEN BOK)]
diligence: [faren neste morgen. En diligence gikk den gangen fra Bouloigaten (TREDJE BOK)]
diligencekusken: [varte hele natten. I lysningen ropte diligencekusken: «Vernon. Skyss-skiftet Vernon. (TREDJE BOK)]
diligencekusker: [sammen med diligencekusker og hotellpiker. Underlig nok innbilte folk sig (FEMTE BOK)]
diligencene: [da postvognene og diligencene skulde avgå. Nesten alle ruter syd- (TREDJE BOK)]
diligenser: [jeg hadde bare trengt å reise; der er diligenser i (SJETTE BOK)]
dimme: [var ellers bare tåke, giftig stank, dimme, mørke. Jean Valjean (ANNEN BOK)]
dimmen: [har kloakken også færre åpninger. Dimmen omkring ham blev tettere. (ANNEN BOK)]
ding: [klokkene: Ding, dang, ding, dang. De kan jo ikke si (SJETTE BOK)]
dingle: [dingle. Kvinnene sitter på mennenes knær. På lang avstand ser (FEMTE BOK)]
dinglende: [dinglende utenfor vognen; de hadde halsjern og var alle lenket (TREDJE BOK)]
diodorus: [Diodorus, erkebiskop i Kappadokia krevde at det på hans grav (SJETTE BOK)]
dionlemont: [Dion-le-Mont og hadde brutt op i lysningen. Men veiene hadde (FØRSTE BOK)]
diplomat: [herr baron. Jeg er en gammel utslitt diplomat. Jeg er (ÅTTENDE BOK)]
direkte: [Ludvig Filip kom til makten uten voldsgjerninger, uten nogen direkte (FØRSTE BOK)]
direktoriet: [hun blev født var ennu Direktoriet til. Hun hadde ikke (TREDJE BOK)]
direktoriets: [han blev kalt i Direktoriets meddelelse til De fem hundres (ANNEN BOK)]
dirk: [fått dreiet denne porten på hengslene, ikke hadde brukt dirk, (ANNEN BOK)]
dirret: [å se utenfor. Taustigen dirret ennu. «For fanden!» mumlet Javert (SYVENDE BOK)]
dirring: [en viss vag revolusjonær dirring gjennem folket. Det lå i (FJERDE BOK)]
disen: [disen, den ene bak den andre. Regnet hadde fått elven (TREDJE BOK)]
disiplin: [gjøre det, for oprøret må ha disiplin. Snikmord er hos (TOLVTE BOK)]
diske: [til aftens, nyttet jomfru Magloire leiligheten til å diske op (FØRSTE BOK)]
disker: [disker op på det, de snur på skillingen, overdriver motene, (FEMTE BOK)]
diskuterte: [denne gangen ganske sikkert var alvor. Folk diskuterte lenge om (TIENDE BOK)]
distriktene: [i to-tre av de nærmeste distriktene. Foruten at han hadde (SYVENDE BOK)]
distriktsfengslet: [på å føre Champmathieu til Arras, til distriktsfengslet der. I (SJETTE BOK)]
ditti: [op for to fracs og fire og ditti cettibes sided (TOLVTE BOK)]
diét: [og havresuppe, nyt sovedrikker, hold samtidig streng diét, lev sulteliv, (TREDJE BOK)]
djerveste: [det djerveste smilet en kunde tenkte sig, og svarte med (TOLVTE BOK)]
djervhet: [Det var hans tidsalders djervhet. Det er å merke at (ANNEN BOK)]
djevelenes: [«Grønnskollingen» kastet køllen for føttene på Javert. «De, djevelenes keiser, (SYVENDE BOK)]
djevels: [ansikt lik en djevels som finner igjen en fordømt. Vissheten (ÅTTENDE BOK)]
djevelsk: [vidunderlig djevelsk stund. Han lot sin mann gå, ganske sikker (FEMTE BOK)]
djevelske: [redsler. Det var ikke lenger mennesker som kjempet denne djevelske (FØRSTE BOK)]
djevlers: [på regningen, og i tusen djevlers navn la den reisende (TREDJE BOK)]
dobbel: [dobbel plan; hindre farens og de andre røvernes planer med (FJORTENDE BOK)]
dobbeltdør: [biskopen og gjorde nu tjeneste som rettsforhall. En dobbeltdør som (SYVENDE BOK)]
dobbeltfølelse: [inn, bar priorinnens ansikt preg av denne dobbeltfølelse. Hun så (SJETTE BOK)]
dobbelthånd: [gamle dager blev kalt «dobbelthånd», (TREDJE BOK)]
dobbeltild: [av Voltaire, frøknene Camargo og Sallé. Under denne dobbeltild hadde (ANNEN BOK)]
dobbeltlenker: [dobbeltlenker der oppe, og at Gud morer sig med å (SJETTE BOK)]
dobbeltløpede: [orden. Da Enjolras hadde grepet det dobbeltløpede geværet sitt og (FØRSTE BOK)]
dobbeltløpete: [revet bort to hundre og tredve geværer, næsten alle dobbeltløpete, (TIENDE BOK)]
dobbeltmillionær: [Goddag, herr «Dobbeltmillionær»,» og så vendte han sig til de (SYVENDE BOK)]
dobbeltnummeret: [og kom hvortil? Ja, akkurat til det dobbeltnummeret 50/52 som (FØRSTE BOK)]
dobbeltstillingen: [dobbeltstillingen som kammerpike for frøkenen og husholderske for hans høiærverdighet. (FØRSTE BOK)]
dobbeltvevede: [Toursilke, vaskeekte indiske gullbroderte tørklær, dobbeltvevede fine ullstoffer, Genova- og (FJERDE BOK)]
dobbeltviten: [den måten hadde han skaffet sig dobbeltviten om nonnenes liv (SJETTE BOK)]
doctor: [av 1700-tallet av hans høiærverdighet Henri Puget, doctor theologiæ ved (FØRSTE BOK)]
doe: [regded en kviddehals for doe av det fideste i verded.» (TOLVTE BOK)]
dogger: [et villsvin under en hylende flokk av dogger og støvere. (SYVENDE BOK)]
dohain: [veien til Genappe, tverrstreken er hulveien fra d’Ohain til Braine-l’Alleud. (FØRSTE BOK)]
doktorene: [mesterne, sannsigerne, doktorene, de slyngelaktige skri- (ANNEN BOK)]
dokument: [et offentlig dokument. Cosette blev lovmessig frøken Euphrasie Fauchelevent. Hun (FJERDE BOK)]
dokumentene: [fatt på dokumentene og bladet rolig i dem, snart leste (SJETTE BOK)]
dokumentet: [Valjean er funnet!» – Madeleine slapp det dokumentet han holdt (SJETTE BOK)]
dokumenthefte: [festet på et dokumenthefte som han bladet i og gjorde (SJETTE BOK)]
dolkeklinge: [dolkeklinge hadde kommet til syne: «Å,» sa han og støtte (SJETTE BOK)]
dolken: [dolken tilbake igjen, «du har tatt med dig gendarmen din (SJETTE BOK)]
dolker: [var væbnet med karabiner, køller, kårder og dolker. Den stjernen (ANNEN BOK)]
dolkestikk: [Et sted fikk en trommeslager et dolkestikk; en annen blev (TIENDE BOK)]
dolkestøt: [et dolkestøt like inn i hjertet på den unge mannen. (ÅTTENDE BOK)]
dolket: [Jesu Kristus blev spyttet i ansiktet. Cæsar blev dolket av (FØRSTE BOK)]
domfellelsen: [jeg venter ikke på domfellelsen, som er sikker nok. Straks (SJETTE BOK)]
domfellelser: [gammel forbryter som var tynget av domfellelser, kunde reise sig (TREDJE BOK)]
domine: [fatt igjen: «Requiem æternam dona ei, Domine», og barnestemmen svarte: (SJETTE BOK)]
dominikanerkirken: [hadde fastsatt og tross kongen av Castilla, bisatt i dominikanerkirken (SJETTE BOK)]
dominobrikker: [id="side301"> ved et marmorbord overstrødd med aske og med dominobrikker (FØRSTE BOK)]
domkirke: [domkirke skikkelig drakt. Midt i denne knipen kom to ukjente (FØRSTE BOK)]
domkirkeportalen: [søndag gav en sou til de fattige tiggerskene utenfor domkirkeportalen. (FØRSTE BOK)]
domkirkes: [og jeg kommer tilbake med en domkirkes skatt.»
dommedag: [dommedag,» mumlet hun. Joly kysset hennes tykke, røde og rynkede (TOLVTE BOK)]
dommedagsbasunen: [ham, voldsomt og skrekkelig som dommedagsbasunen. I det første øieblikks (ANNEN BOK)]
dommedagsslag: [Da restaurasjonen syntes timen var kommet, våget den sitt dommedagsslag. (FØRSTE BOK)]
dommerbordet: [ansiktet bak en haug dokumenter som lå på dommerbordet. Han (SYVENDE BOK)]
dommersete: [han at politikrakken var et dommersete. Han dømte. Han dømte, (FEMTE BOK)]
dommerværelset: [ordene betjenten sa da han gikk: «Dette er dommerværelset. De (SYVENDE BOK)]
dompaper: [slags falsk stas overlater jeg til dompaper.» – Her lød (FØRSTE BOK)]
domprosten: [sammen med domprosten eller sognepresten. (ANNEN BOK)]
domsbasuner: [Det ordet lød for ham som et støt i domsbasuner; (SJETTE BOK)]
domsfullbyrdelser: [enn domstoler, domsfullbyrdelser, politi og myndigheter? Javert var ganske forfjamset. (TREDJE BOK)]
domsmann: [domsmann og fremdeles levemann. (TREDJE BOK)]
domstolen: [Det medlem av domstolen i Douai som førte forsetet ved (SYVENDE BOK)]
domstoler: [enn domstoler, domsfullbyrdelser, politi og myndigheter? Javert var ganske forfjamset. (TREDJE BOK)]
dona: [fatt igjen: «Requiem æternam dona ei, Domine», og barnestemmen svarte: (SJETTE BOK)]
donaus: [dengang han var i Tyskland, i Tottlingen nær Donaus kilder, (ANNEN BOK)]
donzelot: [vekk fra Ohainhøidene, Durutte drevet ut av Papelotte, Donzelot og (FØRSTE BOK)]
dor: [en louis d’or, to femfrancsstykker og ti–tolv sous. Thénardier stakk (ANNEN BOK)]
doris: [enkemadam Doris, i Jarraud-Blancgaten hos madam Renée Bossé, og opta (SJETTE BOK)]
dormiunt: [av dem: «Qui dormiunt in terne pulvere, evigilabunt; alii in (SJETTE BOK)]
dorske: [disse folkene. De er likeglade og dorske som katter. — (TREDJE BOK)]
dosis: [en avpasset dosis av et sovemiddel. Men å sette drømmerier (ANNEN BOK)]
dott: [du vilde med din gamle dott av en bestefar. Du (ANNEN BOK)]
dovendyrene: [fremskrittet, skjøv det frem Europas monarkier, de dovendyrene. (FØRSTE BOK)]
dovendyret: [dager til, det dovendyret.» – «Og hvor meget kan det (TREDJE BOK)]
dovenskapen: [Den maskinen, det er dovenskapen. Stans mens det ennu er (FJERDE BOK)]
dovnet: [og dovnet sig. Men huset selv var mørkt og trist. (SJETTE BOK)]
drabantene: [stokker; en slags soldater-slasker. Disse drabantene syntes å eie tiggerens (TREDJE BOK)]
drabanter: [rykker alle deres drabanter op med dem. (FØRSTE BOK)]
dradd: [dradd fra Paris samme morgen til fots; at hun hadde (TREDJE BOK)]
dragen: [annen gikk med dragen sabel og blå politilue på hodet (TIENDE BOK)]
draget: [Ved siden av det romantiske draget som vi har nevnt, (III)]
dragning: [den hemmelighetsfulle, uimotståelige svimmelheten som en kan kalle avgrunnens dragning. (FJORTENDE BOK)]
dragningen: [ut – og slå. Men dragningen var for sterk. Hun (TREDJE BOK)]
dragon: [fra Arsenalkaien; andre at en guttunge gav en dragon et (TIENDE BOK)]
dragoners: [under de engelske dragoners hestehover. Napoleon sprenger langs rekkene av (FØRSTE BOK)]
draguignan: [for barnesorg i Draguignan || style="text-align:right" | 250 || style="text-align:center" (FØRSTE BOK)]
draktutleieren: [mest mulig lignet skikkelige folks drakter. Denne draktutleieren blev kalt (ÅTTENDE BOK)]
drankeren: [på denne drankeren, han ofret ham ikke annet enn en (FJERDE BOK)]
draperi: [i nr. 50. Nogen støvfarvede filler hang som draperi rundt (FJERDE BOK)]
drapsmenn: [drept, myrdet. Det var banditter, falsknere, giftblandere, brannstiftere, drapsmenn og (SJETTE BOK)]
dre: [epub:type="pagebreak" title="29" id="side29"> dre møbler enn et firkantet, simpelt trebord (FØRSTE BOK)]
drett: [title="6" id="side6"> drett, den dype stråleglansen i de blå øinene, (ÅTTENDE BOK)]
dreven: [og delte leiligheten, som var fattigfint møblert, med en dreven (SJETTE BOK)]
drevne: [tre første var mere drevne, mere sorgløse, mere med på (TREDJE BOK)]
dri: [hese stemmen gjorde uhyggelig. Under denne dri-
driften: [vettet: han hadde bare driften. Bare dyret handlet. Når han (ANNEN BOK)]
drikkevarer: [det blev budt på drikkevarer, men den gamle gartneren lot, (SJETTE BOK)]
drikkfeldig: [var at han var drikkfeldig. (ANNEN BOK)]
driste: [listet sig vekk i stillhet uten å driste sig til (TREDJE BOK)]
dristet: [Til slutt dristet konen sig til å si: «Hva? Er (SYVENDE BOK)]
dritt: [franskmenn! Overgi dere.» Cambronne svarte: «Dritt!» (FØRSTE BOK)]
drittunger: [med å svare: «Drittunger. En sier ikke konstablene, en sier (SJETTE BOK)]
driv: [det, satte barrikaden i å le. – «Driv på,» ropte (FØRSTE BOK)]
driveren: [elevene sine eller driveren til eslet: «Vær ikke redd! – (SJETTE BOK)]
drivfjæren: [ved drivfjæren svekket ikke forsvarets helte- (FØRSTE BOK)]
drivkraften: [drivkraften i, skapte far Madeleine sig som nevnt en formue, (FEMTE BOK)]
drivvåt: [epub:type="pagebreak" title="318" id="side318"> lynende øine, med skum om leppene, drivvåt (FØRSTE BOK)]
droitmur: [vakten på hjørnet av Droit-Mur- og Picpusgaten. Mannen hadde stått (FEMTE BOK)]
droitmurgatens: [og på Droit-Murgatens eneste utløp i Picpusgaten. Han sendte straks (FEMTE BOK)]
dronninger: [og førti konger, en og førti dronninger, tre tusen seks (SJETTE BOK)]
drosjekusk: [En drosjekusk som ønsker drikkepenger, kan finne på alt, også (FJERDE BOK)]
drukkenbolten: [forvandlede drukkenbolten. Han gjentok: «Leve republikken!», gikk tvers over stuen (FØRSTE BOK)]
drukkenbolter: [op, og at vi er drukkenbolter og dovendyr. Enn de (SYVENDE BOK)]
drukkenboltstemmen: [han. Den unge piken svarte med den gamle drukkenboltstemmen: «Det (SYVENDE BOK)]
drukkenskapen: [kan være nyttig; drukkenskapen hadde reddet ham. En fikk aldri (FJERDE BOK)]
druknede: [år når de fisker op gammel råtten kork og druknede (SYVENDE BOK)]
dryader: [samler dryader og nereider. Det skulde være havgudinnens bryllup, under (FJERDE BOK)]
drypper: [tette så vann drypper på en fra alle kanter. Skjørtene (SYVENDE BOK)]
dråpen: [{{sperret|{{x-større|DEN SISTE DRÅPEN I LIDELSENS KALK}}}} (SJETTE BOK)]
drøfte: [tiden er kommet. La oss drøfte saken.» (TREDJE BOK)]
drøftelse: [drøftelse av sine professorer og holdt på å forklare Fantine (TREDJE BOK)]
drøftelsen: [Dette og drøftelsen med de andre politifolkene da de stanset (FEMTE BOK)]
drøftelser: [talerstoler, og drøftelser, fremskritt, menneskerettigheter, pressefrihet, og slik bringer dere (ANNEN BOK)]
drøit: [«Jamen er dette drøit,» ropte gamlingen, «jeg er her, fordi (FEMTE BOK)]
drømmeland: [engang på mig, den blonde datter av drømmeland. Forresten, er (TREDJE BOK)]
drømmenes: [et flammeskjær, det ophøiede, det virkelige, kyssenes og drømmenes møtested, (FEMTE BOK)]
drømmeriket: [drømmeriket, i innbilningslandet, i hovedstaden Såpeboble. Hør nu gutten min, (SYVENDE BOK)]
drømmerne: [ofte drukken som han var, ergret han de unge drømmerne (FJERDE BOK)]
drømmers: [Den yngste hadde ektet sine drømmers helt, men hun døde. (ANNEN BOK)]
drømmesinn: [rommet, og for Marius’ drømmesinn tok måneskinnet sig selv i (SYVENDE BOK)]
drømmeskogen: [der i drømmeskogen og fanger sig en gullfugl. Hvem vil (FJERDE BOK)]
drømmeslottet: [nok til at sjelen trer inn i drømmeslottet. (FEMTE BOK)]
drømmesløvhet: [nærmet sig, hadde litt efter litt falt i den drømmesløvhet (FØRSTE BOK)]
drømmespinn: [et slags leketøi, et drømmespinn av en fantastisk opfinner, en (TREDJE BOK)]
drømmesyner: [bare drømmesyner disse kjære, sørgelige, tapre, utmerkede eller tragiske skikkelsene? (FJERDE BOK)]
drømmetunge: [på Marius med drømmetunge, jomfruelig svermeriske øine. (SJETTE BOK)]
drømmetåke: [Tankene hans var ennu halvt sløret i drømmetåke. «Nå,» tenkte (SYVENDE BOK)]
drømmeverden: [hverandre op i en drømmeverden. Og kanskje hadde det også (SJETTE BOK)]
duboi: [tredjedel av brigaden Duboi styrtet ned i avgrunnen.
dubois: [Dubois. Det var ham som tok bataljonen Lüneburgs fane. Han (TREDJE BOK)]
duell: [duell, Joly og Bahorel spilte domino og talte om kjærlighet; (FJERDE BOK)]
dueller: [opklarte hemmeligheter, disse løste gåter, ulykker efter sig, dueller, fallitter, (FEMTE BOK)]
duene: [på himmelen, gaten, trærne som lå badet i lys, duene (FEMTE BOK)]
duer: [duer, gjøre sig vakker, bryste sig som en hane, pleie (FEMTE BOK)]
dueslaget: [strøk gjennem dueslaget. Hvorfor? (SJETTE BOK)]
dufte: [kalle mig Rosa. En blomst skal dufte godt, en kvinne (TREDJE BOK)]
dufter: [som dufter av patsjuli! Jeg skulde ha lyst til å (FEMTE BOK)]
duftet: [i Saint-Cloud duftet balsamisk. Luftningen fra Seinen fikk bladene til (TREDJE BOK)]
dukkebenene: [merke til at et av dukkebenene stakk frem og at (TREDJE BOK)]
dukkens: [da Cosettes filler blev trykket inn mot dukkens bånd og (TREDJE BOK)]
dukkert: [til å ta en dukkert ned i elendigheten med en (ÅTTENDE BOK)]
dukkeskjenker: [herr dukkeskjenker! Gamle idiot! Så De kjenner mig ikke igjen! (SYVENDE BOK)]
dulgt: [dulgt og stille skjer den store og merkelige hendelsen at (FJERDE BOK)]
dulgte: [dette dulgte smilet som viser at en er sikker i (TREDJE BOK)]
dumdristige: [om så bare for en måned. Dumdristige folk som fristes (ANNEN BOK)]
dumhetsgjemslet: [det store dumhetsgjemslet. Jeg får hjelpe (ANNEN BOK)]
dummere: [at mennene er meget dummere enn kvinnfolkene. Ingen i nummer (SYVENDE BOK)]
dumrian: [rett, jeg er en dumrian; hvorfor skulde jeg ikke ganske (SJETTE BOK)]
dun: [Albuene var hvite av dun, som klede får når det (SJETTE BOK)]
dunk: [Arbeidere hadde under blusene båret med sig en dunk krutt, (TOLVTE BOK)]
dunke: [med oberstepåletter foran sig til å dunke i gulvflisene med (FEMTE BOK)]
dunkelhet: [mitt sanne ansikt, jeg skulde altså ha satt dunkelhet ved (SJETTE BOK)]
dunken: [kruttdunken der, stable op brosten over dunken som med en (FJORTENDE BOK)]
dunket: [styrtet på kaien. Ved det dunket stoppet både vognen og (TREDJE BOK)]
dunklere: [løst, var blitt opklart; tvert imot var alt blitt dunklere; (SYVENDE BOK)]
dunstene: [vannet og en kunde kjenne dunstene fra de fuktige stenene. (TREDJE BOK)]
dupont: [en neger, «Tirsdagskveld», «Blomsterpiken», «Skryteren», «herr Dupont», «Tjukken», «Danseren», Kruideniers (SYVENDE BOK)]
durance: [ikke nogen veier. En må ride. Selv broen over Durance (FØRSTE BOK)]
durham: [sin heder, enn en okse i Durham eller Surrey aner (SJETTE BOK)]
durutte: [vekk fra Ohainhøidene, Durutte drevet ut av Papelotte, Donzelot og (FØRSTE BOK)]
dutter: [mig ikke. De sier herr! til mig. De dutter mig (ANNEN BOK)]
duttet: [bli duttet av den første, den (SYVENDE BOK)]
dvalen: [av dvalen. Omstreiferen svarte ikke. Han løftet hodet. Han hørte (FØRSTE BOK)]
dvergen: [Antæus i denne dvergen; for en gamin er det å (FØRSTE BOK)]
dvergunge: [Pariser-gaminen er en dvergunge av denne kjempekvinnen. (FØRSTE BOK)]
dybden: [ned. Tykkelsen av likhaugen stemte med dybden av hulveien. Bortimot (FØRSTE BOK)]
dybder: [borte i Paris’ umåtelige dybder. Vente ved døren til kl. (SYVENDE BOK)]
dydefulle: [oss hverken være dydige, dydefulle eller dydsmønstre. Jeg utbringer en (TREDJE BOK)]
dydsmønstre: [oss hverken være dydige, dydefulle eller dydsmønstre. Jeg utbringer en (TREDJE BOK)]
dyktiges: [den dyktiges mesterstykke. Gavroche målte hele stillingen med et blikk. (FEMTENDE BOK)]
dyktighet: [dyktighet, tålmodighet er utført, og det blir kjent at du (FJERDE BOK)]
dyktigheten: [høire i «gangen til forhørsretten». – Gavroche beundret dyktigheten: «For (SJETTE BOK)]
dyktigste: [likevel en av de dyktigste og påliteligste politimenn som har (FEMTE BOK)]
dyle: [han måttet gå over Dyle på den smale Wavrebroen; franskmennene (FØRSTE BOK)]
dynastiet: [det Korinth. Den siste verten av dynastiet het far Hucheloup. (TOLVTE BOK)]
dyne: [vi lot henne ligge her uten dyne.» (SJETTE BOK)]
dynge: [i en dynge i Mondétoursmuget, som de fremdeles var herre (FØRSTE BOK)]
dynget: [var møblert med en haug tomme flasker som lå dynget (SYVENDE BOK)]
dyppe: [når det gjaldt å dyppe et stykke brød i en (ANNEN BOK)]
dypsindig: [og så alvorlig, så likeglad og så dypsindig, så lystig (TOLVTE BOK)]
dypsindige: [«Ja, i elefanten. Hva-gjør-så-det?» – Denne dypsindige ytringen fra gaminen (SJETTE BOK)]
dyptliggende: [dyptliggende øinene, munnen som var halvåpen og undrende, den gamle (FJORTENDE BOK)]
dyreart: [vil det være lett å si hvilken dyreart Javert hadde (FEMTE BOK)]
dyrebare: [Barna var meget dyrebare for moren; de skaffet henne åtti (SJETTE BOK)]
dyrebart: [vært ham så dyrebart. Hvad var der blitt gjort med (TREDJE BOK)]
dyrefjes: [toget i et kaos; her var alle slags dyrefjes, her (TREDJE BOK)]
dyrehagl: [og dyrehagl lå og fløt på bordene mellem vinglassene. Oppe (TOLVTE BOK)]
dyreskuet: [slik underskrift: «Okse som har vunnet første premie på dyreskuet.» (SJETTE BOK)]
dyrisk: [dyrisk lystighet, vanvittige fakter, tryner med skyggeluer på, en slags (TREDJE BOK)]
dyrkelse: [dyrkelse: «Er dere endelig der da.» Så tok hun dem (TREDJE BOK)]
dyrker: [dyrker hvert vårt hjørne. Hun vilde la mig smake på (ÅTTENDE BOK)]
dyrkere: [dyrkere.» (FEMTE BOK)]
dyrking: [dyrking av indigoplanten hadde ikke lykkes. Siste året hadde han (NIENDE BOK)]
dyrkningskunster: [nevnt kjente han alle slags dyrkningsmåter og dyrkningskunster. De kom (SJETTE BOK)]
dyrkningsmåter: [nevnt kjente han alle slags dyrkningsmåter og dyrkningskunster. De kom (SJETTE BOK)]
dysset: [alt omkring ham bare øket Grantaires sanseløshet; larmen dysset ham (FØRSTE BOK)]
dytter: [det lyser efter, hjemsøker dansebulene, kjenner tyvene, dytter gatepikene, snakker (FØRSTE BOK)]
dyttingen: [han mente med denne foraktelige dyttingen. Det kunde bare være (ÅTTENDE BOK)]
dyvåt: [Og om aftenen, dyvåt av svette, med den grønne luen (SYVENDE BOK)]
dårligste: [den beste stillingen. Napoleon den dårligste. Den engelske hær stod (FØRSTE BOK)]
dårskaper: [De fire gjorde alle de landsens dårskaper, som det var (TREDJE BOK)]
døavsulthvisduharvarmedøavkuldehvisduharbrødmenigheten: [til «dø-av-sult-hvis-du-har-varme-dø-av-kulde-hvis-du-har-brød-menigheten»! Jeg har fått nok av det. Jeg liker (SYVENDE BOK)]
døddrukken: [i fullt mål det som kalles «døddrukken». Den forferdelige blandingen (FØRSTE BOK)]
dødkjøttet: [gikk sin vei. Når de skar vekk dødkjøttet, sa han: (FJERDE BOK)]
dødningehoder: [med dødningehoder, knokler og tåredropler kjørte forbi. På denne vognen (SJETTE BOK)]
dødningehodet: [mellem hjul og lavetter, det kjempemessige dødningehodet som heltene hele (FØRSTE BOK)]
dødsdom: [den tapreste betenker sig på å felle sin egen dødsdom. (FJORTENDE BOK)]
dødsdommen: [å være helt likeglad. Dødsdommen hadde ved sin sterke rystelse (FØRSTE BOK)]
dødsdømtes: [og sove mens han bad til Gud for den dødsdømtes (FØRSTE BOK)]
dødsens: [Gud. Dødsens svette. Hvor mange hemmelige sår, som han alene (FEMTE BOK)]
dødsfallet: [hadde søsteren hos sig. Budskapet om dødsfallet blev tatt op (FEMTE BOK)]
dødshusarene: [eskadron av dødshusarene og reddet ham fra kuleregnen. Til den (TREDJE BOK)]
dødskampens: [En kunde tale om dødskampens slangebuktninger. Den
dødskampstahet: [og med trist dødskampstahet. Nogen av sårene var så svære (FJERDE BOK)]
dødsklokken: [kommer ut.» Og efter å ha ventet til dødsklokken hadde (SJETTE BOK)]
dødsleie: [sykeseng og dødsleie. Han visste vel at det var hans (FØRSTE BOK)]
dødsmesse: [sort slør over henne mens det blir holdt dødsmesse. Så (SJETTE BOK)]
dødsmot: [Dødsmot virker alltid sterkt på menneskene. Med det samme Enjolras (FØRSTE BOK)]
dødsmoter: [fantastiske gravene som i evighetens nærvær pranger med heslige dødsmoter, (ÅTTENDE BOK)]
dødsringningen: [Dem, minuttslag. Det er dødsringningen.» – «Å, nu skjønner jeg (SJETTE BOK)]
dødsseng: [ved Fantines dødsseng, hadde rømt fra fengslet i Montreuil-sur-Mer, mente (FEMTE BOK)]
dødssignalet: [den fullbyrdet sin egen. I 1772 lød dødssignalet, i 1815 (FJERDE BOK)]
dødsskrik: [Da de hørte skuddene og soldatenes dødsskrik, hadde angriperne raskt (FJORTENDE BOK)]
dødsstillhet: [Alle holdt pusten. Efter den første sinnsrystelsen hadde fulgt dødsstillhet. (SYVENDE BOK)]
dødsstillheten: [men i hans tanker stod i skarp motsetning til dødsstillheten (SYVENDE BOK)]
dødssyk: [«Hun er dødssyk,» sa Jondrette, «men ser De, hun har (SYVENDE BOK)]
dødt: [en stor tåre. Øiet var dødt, men tåren var ikke (TREDJE BOK)]
døm: [er virkelig sørgelig. Men døm iallfall ikke den mannen. Hva, (SYVENDE BOK)]
dømmekraft: [stolt av sin dømmekraft i alt, og han mente at (ANNEN BOK)]
døpenavnene: [«småen»; nu blir jeg kalt «gammel’n». Det er døpenavnene mine. (SYVENDE BOK)]
døpenavnenes: [i denne pussige tiden, og som kan kalles døpenavnenes anarki. (III)]
døpte: [og en kvinnelig. Når Gillenormand fikk en ny tjener, døpte (ANNEN BOK)]
dørhameren: [som i tanker, og nogen sekunder efter lot han dørhameren (SYVENDE BOK)]
dørhåndtaket: [gikk bortover mot døren. Han la hånden på dørhåndtaket, låsen (SJETTE BOK)]
dørkrok: [sig igjen, styrtet inn i en dørkrok, hoppet frem, blev (FØRSTE BOK)]
dørlåsen: [ene hånden på dørlåsen, med hodet bøid litt forover; klædd (ANNEN BOK)]
dørrestene: [inn i vertshuset, mens de snublet i dørrestene og gikk (FØRSTE BOK)]
dørtersklene: [lys, grønne grener pryder dørtersklene, nasjonene er søstre, menneskene rettferdige, (FØRSTE BOK)]
dørvakt: [prefekt. Mottagelsene i prefektboligen, i forværelset en dørvakt med halskjede, (ANNEN BOK)]
dørvokter: [vi en ny.» Og med en stemme lik en dørvokter (FØRSTE BOK)]
døver: [døver. Da jeg var lykkeligere, kunde en sett i skapet (FEMTE BOK)]
døvheten: [vendte tilbake; det fullstendige mørket, blindheten og døvheten tok igjen (ANNEN BOK)]
ebber: [demokrater. Det steg som en flod med tusener av ebber, (FJERDE BOK)]
eburnea: [eburnea!» (FJERDE BOK)]
edda: [edda mere forkjølet.» – «Jeg blir,» sa Grantaire, «jeg liker (TOLVTE BOK)]
edderkopp: [En kunde si at det var en edderkopp som skulde (ANNEN BOK)]
edderkoppene: [var ingen planmessig forfølgelse av edderkoppene. Et svært, mørkt kingelvev (SYVENDE BOK)]
eddikomslag: [bruk blyvannsvaskninger og eddikomslag.» (TREDJE BOK)]
edelhet: [mangler overdrivelsen. Det har ikke sans for rikdom og edelhet. (FJERDE BOK)]
edelmodie: [tror jeg å torde håpe at deres edelmodie hjerte vil (SYVENDE BOK)]
edelmodig: [med gaver og næsten edelmodig, snakkesalig og næsten veltalende, dristig (FJERDE BOK)]
edelmodige: [like å spille den store og edelmodige – det er (SYVENDE BOK)]
edelstener: [mig aldri med klær pyntet med gull og edelstener; den (FØRSTE BOK)]
eden: [glemme eden: «Ærverdige moder, jeg fyller jord i kisten. Det (SJETTE BOK)]
edene: [og arbeider. Men tross de edene og all den piskesmellingen (SJETTE BOK)]
eders: [uforgjengelige. Der vil I se eders elskede døde lyse levende (FØRSTE BOK)]
edfestet: [i å bli edfestet, løftet Chenildieu hodet og så de (SYVENDE BOK)]
edruelige: [— «Vi er edruelige,» la Listolier til. (TREDJE BOK)]
eds: [igjen og under eds ansvar. (SYVENDE BOK)]
effektjageri: [«Det er effektjageri.» Dette var nu ikke annet enn snakk (FØRSTE BOK)]
efterforskning: [utsatt for efterforskning. Det blir regnet med at de råtner (SJETTE BOK)]
efterforskninger: [omhyggelige efterforskninger i fortiden. Han skyldte takknemlighet til mange kanter; (FJERDE BOK)]
efterfølge: [han skulde efterfølge ham, og førte ham inn til Gillenormand. (FEMTE BOK)]
efterfølger: [efterfølger.» – Så gikk han. – Madeleine blev sittende i (SJETTE BOK)]
efterfølgeren: [ødeleggelse, efterfølgeren av Karl den store, Ludvig IX, Henrik IV, (TREDJE BOK)]
eftergjort: [– «Denne underskriften er temmelig godt eftergjort,» mumlet han mellem (TREDJE BOK)]
eftergjøre: [av hadde Montreuil-sur-Mer den særindustri å eftergjøre engelske jetsmykker og (FEMTE BOK)]
efterhvert: [et barns, hadde restaurasjonspartiet efterhvert fremstilt ham i alle slags (TREDJE BOK)]
efterhånden: [Cosette var efterhånden kommet til utkanten av Montfermeil, og så (TREDJE BOK)]
efterlatte: [patroner laget og det blev plukket charpi; efterlatte våben var (FØRSTE BOK)]
efterligne: [ham å efterligne skaperen og han hadde fått til nogen (TREDJE BOK)]
efterligner: [beundrer tragedien, forakter kvinnene, sliter støvlene såleløse, efterligner London over (FEMTE BOK)]
efterlignet: [lepper. Det var en av gratiene som efterlignet en katt. (SYVENDE BOK)]
efterligning: [innsnevring, efterligning efter fengselsportrom og på sin plass der, men (ANNEN BOK)]
efterligninger: [måtte kunde gjøre efterligninger like godt i Frankrike som i (ÅTTENDE BOK)]
eftermiddagene: [Hver av de eftermiddagene som fulgte, kom Jean Valjean på (SYVENDE BOK)]
efternølere: [Hoche og Moceau hadde ingen efternølere; Wellington hadde få, den (FØRSTE BOK)]
efternølerne: [kalt «efternølerne». Ingen armé, ikke noget land var ansvarlig for (FØRSTE BOK)]
efterskudd: [nogen måneder på efterskudd. (III)]
eftersmak: [ordene hadde hatt en bitter eftersmak; så tok han fatt (SJETTE BOK)]
efterspill: [efter hadde laget et slags efterspill på Vernon-hendelsen. (TREDJE BOK)]
eftersporing: [For det tredje: eftersporing med betjenter i en viss avstand (TREDJE BOK)]
eftersøkningene: [likhet, de eftersøkningene De hadde latt gjøre i Faverolles, Deres (SJETTE BOK)]
eftersøkt: [som har kjent Jean Valjean. Det blir eftersøkt i Toulon. (SJETTE BOK)]
eftertenksomt: [der, stirret han eftertenksomt på det store huset bak barrikaden, (TOLVTE BOK)]
eføi: [dekket av eføi. (FEMTE BOK)]
eføiene: [eføiene gikk åpenbart rundt en have, der han i det (FEMTE BOK)]
egenhendig: [veggen og som under glasset rommet et gammelt egenhendig brev (SYVENDE BOK)]
egenheter: [til hans egenheter og skjebnens merkelige påfunn, og hun følte (FEMTE BOK)]
egenkjærlig: [ikke fri for en egenkjærlig tanke; han følte stundom en (FJERDE BOK)]
egenkjærlige: [av disse egenkjærlige, velsignede øieblikkene der en ikke synes å (FEMTE BOK)]
egennavn: [det ikke med vilje, men uopmerksomheten overfor egennavn var en (FJERDE BOK)]
egennytten: [hund gjør efter fattigfolk. Hver for sig. Egennytten er menneske- (ÅTTENDE BOK)]
egenskapen: [kortene, og kruttet i krutthornet har den egenskapen at det (ANNEN BOK)]
egenskapene: [de gode egenskapene som fulgte av hennes væremåte, selv om (TREDJE BOK)]
egentlige: [umerkelig og usynlig, men virkelig, og denne egentlige kjærlighet lå (FEMTENDE BOK)]
eggen: [blodige albuer og flengede knær nådd til «eggen» av muren (SJETTE BOK)]
egns: [en hel egns forsyn. Jean Valjean, Javerts redningsmann. Han er (ÅTTENDE BOK)]
egyptiske: [påfunn av «overgeneralen over den egyptiske armé». Vi sier minnesmerke, (SJETTE BOK)]
eid: [tid hadde eid Hospitalsbulevarden nr. 50–52. Han var også skaperen (FJERDE BOK)]
eiendom: [tankefrihet, fri kjærlighet, opdragelse, straff, elendighet, sammenslutning, eiendom, produksjon og (FJERDE BOK)]
eiendommelighet: [all sin eiendommelighet klarlagt under forhørene efter oprøret. Kaptein Fannicot (FØRSTE BOK)]
eiendommer: [han sett at eiendommer var utsatt for hendelser, de kunde (ANNEN BOK)]
eieren: [efter Jean Valjean som en hund efter eieren. (FEMTE BOK)]
eierne: [og eierne av disse jordloddene til begge sider trodde at (TREDJE BOK)]
eies: [godhet og ømhet. Med den trygge tillit som bare eies (FJERDE BOK)]
eiter: [Isabeau løp eiter ham og fakket ham. Tyven hadde kastet (ANNEN BOK)]
eker: [bli ferdig i dag. Der må lages to eker og (SYVENDE BOK)]
eketredør: [med kolben. Det var en gammel, lav, hvelvet, smal eketredør (TOLVTE BOK)]
eketrekasse: [mot fuktighet hadde han satt den i en eketrekasse fylt (FJERDE BOK)]
ekkelt: [ekkelt i folks øine som nattmannens, som for lengst var (ANNEN BOK)]
ekko: [ekko av hverandre. De uhyggelige krigshund- (FØRSTE BOK)]
eksamener: [om jeg, som mine eksamener viser, har lest litt jus, (TREDJE BOK)]
eksempel: [et sogn nevnte han nabosognet som eksempel. I en bygd (FØRSTE BOK)]
eksemplarene: [kunde han ikke få gjort ferdig de uferdige eksemplarene han (NIENDE BOK)]
eksempler: [Slik talte han, alvorlig og faderlig. Manglet han eksempler, fant (FØRSTE BOK)]
eksemplet: [hadde fulgt eksemplet fra revolusjonstiden da så mange borgere aktet (FJERDE BOK)]
ekskrementet: [ekskrementet. Vi gjentar, at å si dette,
ekspedisjonschefen: [krigsministeren og ekspedisjonschefen til ham med slik utenpåskrift: «Til hr. (TREDJE BOK)]
ekstaser: [som med iver hadde dyrket magnetiske ekstaser og syner, var (TREDJE BOK)]
ekstraarbeide: [slikt ekstraarbeide eller med denne gjøgleren; dessuten er jeg syk (FØRSTE BOK)]
ektefellen: [på en gang var bestefar, sønn, bror, og den ektefellen (FEMTENDE BOK)]
ektefeller: [blendede ektefeller som tror de er alene, lyttet, vilde de (FEMTE BOK)]
ektefødte: [en felles religion: fremskrittet. De var ektefødte barn av den (FJERDE BOK)]
ektehustru: [kalles en «ektefelle» og en kone «ektehustru», kongen «monarken» og (SYVENDE BOK)]
ektemannens: [til annet enn at ektemannens støvlehæler rammet ham i ryggen. (ÅTTENDE BOK)]
ektemanns: [Det var en ektemanns tale og en vertshusholders synsmåte, og (TREDJE BOK)]
ektepar: [lenger er til. Dette vertshuset ble drevet av et ektepar (TREDJE BOK)]
ektesengen: [alt som hisser op, vil dere gi avkall på ektesengen (TREDJE BOK)]
ekteskapelig: [– Portneren svarte i ekteskapelig selvherskertone: «Er han rik, får (ÅTTENDE BOK)]
ekteskapshandlingen: [hos Gillenormand. Så naturlig og så alminnelig ekteskapshandlingen er, blir (FEMTE BOK)]
ekteskapspapirene: [for å slippe å skrive falskt, for at ikke ekteskapspapirene (SJETTE BOK)]
ekteskapsspørsmålet: [avgjort ekteskapsspørsmålet uten mig; jeg avgjør arvespørsmålet uten ham.» Hun (FJERDE BOK)]
ektet: [Den yngste hadde ektet sine drømmers helt, men hun døde. (ANNEN BOK)]
eldst: [var eldst, svøpte den lille katten inn i en mengde (TREDJE BOK)]
ele: [den regnfulle natten gav to små husville ly i ele- (ELLEVTE BOK)]
elefantbenet: [plass for en gutt som krøp nedover elefantbenet og i (SJETTE BOK)]
elefantbuken: [som lyste slik at det trengte gjennem sprekken i elefantbuken. (SJETTE BOK)]
elegien: [på vers. Det er slutningen av elegien «Den syke yngling» (FJERDE BOK)]
elektrisiteten: [Av elektrisiteten som løsriver sig litt efter litt, av en (TIENDE BOK)]
elektriske: [å fjerne lidelser ved kirurgiske inngrep, på den elektriske telegraf (FJERDE BOK)]
elendiges: [elendiges verden. Nu la Javert hodet (TREDJE BOK)]
elendigste: [elendigste av dem som bodde i rønnen, var en familie (FØRSTE BOK)]
elfenbens: [der han også kjøpte den lille kniven med elfenbens skaft, (ANNEN BOK)]
elfenbensesker: [Alenonkniplinger, gamle gullsmykker, elfenbensesker prydet med ørsmå slagmalerier, pynt, bånd, (FJERDE BOK)]
elfenbenshåndtak: [skjønnhet der den hvilte på en parasoll med elfenbenshåndtak, og (SJETTE BOK)]
eliksirer: [eliksirer. Fantine blandet sig i flokken og gav sig som (FEMTE BOK)]
elot: [innskriften: MARENGO. AUSTERLITZ. IENA. WAGRAM. ELOT. Nedenfor dette billedet stod (SYVENDE BOK)]
elskeligste: [var i den elskeligste uorden, og øienlokkene var ennu tunge (SJETTE BOK)]
elskendes: [som røk for vind. Om en fjerner fra to elskendes (SYVENDE BOK)]
elskere: [bedårende elskere som er til. Han var en kunstkjenner. I (ANNEN BOK)]
elskerinnene: [alle konene og alle elskerinnene hans og alle stammødrene hans. (FJERDE BOK)]
elskovsbarn: [barn med en kammerpike hos presidentinne Jacquin, et sant elskovsbarn, (ANNEN BOK)]
elskovskatastrofer: [en halv unse og var det ufeilbarlige legemiddel mot elskovskatastrofer, (ANNEN BOK)]
elskovskrok: [lite værelse som han satte stor pris på; en elskovskrok, (ANNEN BOK)]
elskovsprat: [i som det annet; elskovsprat er som skyer, bordprat som (TREDJE BOK)]
elskovstimen: [når det hadde slått middag eller midnatt, soltimen og elskovstimen, (FJERDE BOK)]
elskovstrang: [elskovstrang, men pleide å si at han i det siste (ANNEN BOK)]
elskovsvise: [lettsindig romantisk elskovsvise. Fra sideværelset lød støien av noget jernskrammel (SYVENDE BOK)]
elskverdighet: [feberaktige drømmer, hadde han mistillit til slik elskverdighet som til (FJERDE BOK)]
elskverdigste: [til barnebarnet sitt. Under denne gleden var han det elskverdigste (FJERDE BOK)]
eltet: [to fengselsgårdene. Fangene bruker navnet «postiljon» på en kunstferdig eltet (ANNEN BOK)]
elvekaien: [ishusgate, og så bader vi ved elvekaien og løper splitter (SJETTE BOK)]
elvesand: [med fin elvesand; der er små fiolette konkylier. Du må (ÅTTENDE BOK)]
elændighet: [den værste elændighet. Han tviler ikke på det at di (SYVENDE BOK)]
emalje: [emalje. Hele dagen hadde dette vidunderet vært stillet til skue (TREDJE BOK)]
embede: [arve hans embede efter en almindelig skikk blandt dommerfamiliene hadde (FØRSTE BOK)]
embedsadel: [Myriel var sønn av en overrettsdommer i Aix; av embedsadel. (FØRSTE BOK)]
embedsgjerning: [ellers alltid var så strålende tilfreds med sin embedsgjerning, syntes (FØRSTE BOK)]
embedsinntekter: [De tilfeldige embedsinntekter, for ophevelse av bannlysning, fastefritagelser, prekener, velsignelser (FØRSTE BOK)]
embedsmannen: [ene siden sa han. Embedsmannen kan ikke ta feil; øvrigheten (FEMTE BOK)]
embedsmanns: [vært, og en embedsmanns, det han kunde ha vært. Han (ANNEN BOK)]
embedsskjerfet: [Javert så Madeleine med embedsskjerfet som gav ham myndighet over (FEMTE BOK)]
embedsstilen: [trinn av embedsstilen. Det er her statslitteraturen har sitt ophav. (TREDJE BOK)]
embetsfrakk: [en offentlig person, klædd i embetsfrakk knappet op til halsen. (ANNEN BOK)]
embrundomkirkens: [Hvis nogen spør hvor det blev av Embrundomkirkens «skatt», vil (FØRSTE BOK)]
enarmet: [XV’s tid; han var enarmet og hadde et treben. Marius (SJETTE BOK)]
endeløs: [endeløs kjede fra Madeleinekirken til Bastilleplassen (FEMTE BOK)]
endeløse: [steg langsomt ned i tankenes endeløse snirkelganger. (SJETTE BOK)]
endestykkene: [to endestykkene av den jernskodde stokken min og det tofrancsstykket (ÅTTENDE BOK)]
endrede: [endrede stilling som den nye graveren hadde skapt, krevde at (SJETTE BOK)]
endres: [Kan den menneskelige natur endres så fullstendig og i bunn (ANNEN BOK)]
eneboercelle: [den rene eneboercelle full av timeglass, korslagte knokler og hodeskaller. (FEMTE BOK)]
eneboerdukken: [gikk inn gjennem gitterporten, var innom eneboerdukken i grotten, prøvde (TREDJE BOK)]
enecellen: [i enecellen, i restene av gitteret over skorstenen og kastet (SJETTE BOK)]
enehersker: [en enehersker; en selvhersker fremgått av en republikk og uttrykk (TREDJE BOK)]
eneren: [mig.» – «Der har du en.» – «Eneren, ja fem (FØRSTE BOK)]
energiske: [Så smilte han, det mest foraktelige, det mest energiske og (TOLVTE BOK)]
enestående: [bryllup. Kjære venner, bruk dette enestående øieblikket i livet til (FJERDE BOK)]
enetalene: [var et dårlig varsel for den syke, disse hemmelighetsfulle enetalene (ANNEN BOK)]
enetaler: [for sig selv og mest ført enetaler, og han blev (FJERDE BOK)]
enetasjes: [hekkene så han et lite enetasjes hus, der det lyste (ANNEN BOK)]
enfergaten: [i Madamegaten og Enfergaten, nøkler til Luxembourg-parken, så de som (FØRSTE BOK)]
enfoldighet: [enfoldighet. En gang hadde han avbrutt sig selv for å (SYVENDE BOK)]
engelskhollandske: [støttet på denne måten hadde den engelsk-hollandske armé en god (FØRSTE BOK)]
engelskmenn: [Til slike franskmenn måtte det minst slike engelskmenn. Det var (FØRSTE BOK)]
engen: [epub:type="pagebreak" title="37" id="side37"> fra kubjeller på engen. Lyden fikk Jean (FEMTE BOK)]
enghien: [Enghien, Gonesse, der er verdens ende. (FØRSTE BOK)]
englebarna: [veninder med seks hundre tusen francs. Englebarna er flinkere enn (FJERDE BOK)]
engleblidt: [hvisket engleblidt i øret på ham som et kjærtegn: «Det (FEMTE BOK)]
englender: [av dem vi nettop har skildret, hverken englender eller franskmann, (FØRSTE BOK)]
englendere: [og stopper både englendere og franskmenn. Han prøver å holde (FØRSTE BOK)]
englerøster: [englerøster og som når de kom, brått bød dem dette (FEMTE BOK)]
englesangen: [i hjørnet mot Polonceaugaten. Den englesangen han hadde hørt midt (SJETTE BOK)]
engleåsynet: [dette engleåsynet? Selv et lynglimt er en lynstråle. Så skjebnesvangert (SJETTE BOK)]
engstelsen: [var grepet av den alminnelige engstelsen, var så optatt av (FØRSTE BOK)]
engstende: [id="side137"> under det første angrepet. Klirring av lenker, engstende skumpling (FØRSTE BOK)]
engstykke: [og videre forbi en gammel have, et engstykke, en tømmeropplagsplass (FJERDE BOK)]
enhet: [og hellig enhet, har de to funnet livets hemmelighet. De (FEMTE BOK)]
enigheten: [enigheten bare førte til ondt, kunde det vekke til eftertanke (TREDJE BOK)]
enka: [(som vi har nevnt før), «Enka», «Verdens ende», Homer Hugo, (SYVENDE BOK)]
enkeltes: [hadde spart op, rundsnytt ham. Nu var det den enkeltes (ANNEN BOK)]
enkeltgårder: [enkeltgårder vokser frem der det nu ikke er nogen. Nøden (SYVENDE BOK)]
enkelthjul: [denne giggen. Hjul er alltid par. To enkelthjul vil bare (SYVENDE BOK)]
enkemadam: [enkemadam Doris, i Jarraud-Blancgaten hos madam Renée Bossé, og opta (SJETTE BOK)]
enkemannsstanden: [ensomheten, av livsleden, av enkemannsstanden; han kunde igjen ha knyttet (SYVENDE BOK)]
enkesorg: [Enkesorg og andres ulykker trakk ham til sig på grunn (FEMTE BOK)]
enogsytti: [i slaveriet skulde være ett hundre og enogsytti francs. Det (ANNEN BOK)]
enorme: [og det blev slått ring omkring den. Den enorme folkemassen (TIENDE BOK)]
enrom: [en som gjerne vil tale med ham i enrom, og (SJETTE BOK)]
enryanthe: [koret av Enryanthe: «Jegere på villspor i skogene». Da hun (FEMTE BOK)]
ensformige: [epub:type="pagebreak" title="225" id="side225"> han på ny fatt på den ensformige (SYVENDE BOK)]
ensommere: [et plankeverk, og det gjorde at elefanten stod ennu ensommere. (SJETTE BOK)]
ensomste: [Vestregate, i den ensomste delen, i et nytt treetasjes, fordringsløst (SJETTE BOK)]
enstavelsesord: [svarte bare i enstavelsesord. Så gav kusken sig til å (TREDJE BOK)]
enstemmige: [så enstemmige, at kongen på ny utnevnte ham til borgermester (FEMTE BOK)]
entreprenørenes: [er misbruk fra entreprenørenes side, da lerretet er like godt. (TREDJE BOK)]
enøiedes: [Den haltes skritt er lik den enøiedes øiekast; de når (SJETTE BOK)]
epidemier: [rekonvalesentene.» ― «Det sa jeg mig selv.» ― «Under epidemier (FØRSTE BOK)]
eplegren: [Champmathieu blev fakket. Han hadde ennu en eplegren i hånden. (SJETTE BOK)]
eplekaken: [for den uopnåelige eplekaken, og han skaffet sig selv den (ELLEVTE BOK)]
eplekinn: [eks. en vakker liten gutt med eplekinn som skravler, snakker, (FØRSTE BOK)]
epletre: [et ganske godt epletre. Ved siden av det epletreet var (FJERDE BOK)]
epletreet: [et ganske godt epletre. Ved siden av det epletreet var (FJERDE BOK)]
epletyv: [en epletyv, som sikkert nok hadde fortjent å komme på (SYVENDE BOK)]
epletyveri: [i høst blev far Champmathieu arrestert for epletyveri hos – (SJETTE BOK)]
epåletten: [epåletten av en officer; en kone ropte: «De begynner for (TIENDE BOK)]
erfaringen: [mere tilbake enn frem i livet, som bruker erfaringen til (TREDJE BOK)]
ergerligste: [Men det ergerligste var at bak stenhaugen og foran treet (FJERDE BOK)]
ergre: [ergre mig,» ropte han, «ellers slenger jeg ungen hennes midt (III)]
ergrelsen: [et barnerov. Derav politimeldingen. Men da den første ergrelsen var (FEMTE BOK)]
erhvervet: [Marius i armene; men den sporsansen han hadde erhvervet sig (FJERDE BOK)]
erindringene: [keiserdømmet og «Optegnelser fra Sankt Helena», alle erindringene, avisene, kunngjørelsene, (TREDJE BOK)]
erke: [sig under sengen når dere brøler op. Jeg er’ke redd.» (SYVENDE BOK)]
erkebiskoper: [førti paver, to hundre kardinaler, femti patriarker, seks hundre erkebiskoper, (SJETTE BOK)]
erkebisp: [fulgt en erkebisp. De gråt ikke lenger. Gavroche gikk opover (SJETTE BOK)]
erkebispen: [erkebispen med mitra på og høiest oppe, i en slags (ANNEN BOK)]
erkebisper: [akkurat som erkebisper, dere bor fint i hus med portner, (SYVENDE BOK)]
erkedumhet: [tyve år for? Republikken, slik en erkedumhet. Stakkars mødre, fød (ANNEN BOK)]
erkeengel: [var krigens erkeengel.» (FJERDE BOK)]
erkehertug: [erobret Günzburg fra erkehertug Ferdinand. Ved Wettingen opfanget han midt (TREDJE BOK)]
erklæringen: [beste forsvar. Ved den første erklæringen hørte gendarmene som satt (SYVENDE BOK)]
ermhullene: [og mente å kjenne at skjøtene og ermhullene var tykke (FJERDE BOK)]
erobreren: [sabinerinnene, Vilhelm erobreren røvet saksiske kvinner, Cæsar røvet romerinnene. Den (TREDJE BOK)]
erobringen: [usselheten, dette mørket kan brukes til erobringen av idealet. (FØRSTE BOK)]
erstattet: [mann kan ikke bli erstattet. Undertrykkerne som har en hær, (FØRSTE BOK)]
erte: [erte en kvinne klædd i nedringet ballkjole med blomster i (FEMTE BOK)]
ertekrok: [men Gavroche var en ertekrok. – «Vær alvorlig nå,» sa (SJETTE BOK)]
ertesyke: [tok han uhell med ro og smilte av skjebnens ertesyke (FJERDE BOK)]
ertet: [fred å få for ham. Han ertet dem som stod (TOLVTE BOK)]
ertingen: [slutt med denne stygge ertingen fra oven, Marius kom og (FØRSTE BOK)]
escoublon: [tror det var Escoublon). Mannen som alt da så ut (ANNEN BOK)]
eselbærekurv: [omegnen, brukte gigg på slettene, eselbærekurv i fjellene. De to (FØRSTE BOK)]
eseldriver: [eseldriver, drog de tilbake til Paris over Vannes og Issy. (TREDJE BOK)]
eselet: [steg av eselet. Nogen borgere stod rundt ham og lo. (FØRSTE BOK)]
eselhodet: [idet han gikk inn over råen like til eselhodet, og (ANNEN BOK)]
eskadronchefen: [eskadronchefen, så vendte han sig og sa: «Se så, der (FØRSTE BOK)]
eskadrons: [like dyktig eskadrons- som bataljonsfører. Han fulgte med Napoleon til (TREDJE BOK)]
eskadronschef: [skudd plutselig gikk av; det første drepte eskadronschef Cholet, det (TIENDE BOK)]
eskadronschefslønnen: [halve eskadronschefslønnen, og hadde leid det aller minste huset han (TREDJE BOK)]
eskimohetter: [lik eskimohetter. Den franske armé var klædd i hvitt på (TREDJE BOK)]
eskimotelt: [lignet et eskimotelt. Dette gitteret gjorde altså tjeneste som sengeomheng. (SJETTE BOK)]
eslene: [Da de nu hadde sendt eslene vekk, fant de på (TREDJE BOK)]
esler: [på esler!» og da han hadde avtalt prisen med en (TREDJE BOK)]
estrapadestrøket: [Bahorel avsøker Estrapadestrøket. Prouvaire, murerne er blitt lunkne. Du må (FØRSTE BOK)]
etasjes: [etasjes høide av en mur uten stiger, uten haker, bare (FEMTE BOK)]
etoilporten: [gikk de til fots fra Passy til Etoilporten. De hadde (TREDJE BOK)]
etsteds: [hadde sett det før etsteds: «Hvad vil De, frøken?» spurte (SYVENDE BOK)]
etymologiske: [forvirrer den etymologiske videnskap. Det var engang en bestemor som (TREDJE BOK)]
euphorion: [joniske leber. Det var en gresk maler som het Euphorion, (TREDJE BOK)]
euryanthe: [sangene av «Euryanthe» som du er så glad i og (ÅTTENDE BOK)]
evangeliet: [hadde lært det av evangeliet. (FØRSTE BOK)]
evas: [Evas kongedømme. Det er ikke noget 89 for Eva. Der (FEMTE BOK)]
eventuelle: [henne en familie av døde, noget som hindret alle eventuelle (FJERDE BOK)]
eventyrer: [slags eventyrer.» (FEMTE BOK)]
eventyreren: [elendige eventyreren, den dagdriveren, den idioten, den nidingen, for det (FEMTENDE BOK)]
eventyrfest: [tenkt sig, en eventyrfest med cherubiner og amoriner over hodene (FEMTE BOK)]
evighetens: [fantastiske gravene som i evighetens nærvær pranger med heslige dødsmoter, (ÅTTENDE BOK)]
evigilabunt: [av dem: «Qui dormiunt in terne pulvere, evigilabunt; alii in (SJETTE BOK)]
eviglysende: [kanonene på Invalideplassen og å kaste ut i lyshavet eviglysende (FJERDE BOK)]
evner: [evner å spionere, eller at nonnene hadde nok å gjøre (SJETTE BOK)]
evnukker: [til det store intetkjønn: evnukker, snyltegjester, nuller, som eier litt (FEMTE BOK)]
evreux: [Meulan eller i Evreux, eller i Laroche-Guyon. Hvad i all (TREDJE BOK)]
exarkatets: [har skrevet særlige brev, hvor han har nedkjempet exarkatets myndighet (SJETTE BOK)]
excellence: [excellence, styggemannen.» (TREDJE BOK)]
exelmans: [spissen. Lafayette vendte hodet til siden. Exelmans forlot toget. (TIENDE BOK)]
eylau: [id="side142"> det tidligere flanderske. Ved Eylau var han med på (TREDJE BOK)]
fabrikkbygningen: [stand for arbeiderne i selve fabrikkbygningen og som blev passet (FEMTE BOK)]
fabrikkeier: [tyv fordi han stjal fra en rik fabrikkeier, herr Madeleine, (ÅTTENDE BOK)]
fabrikkene: [til for alle, industrien vokser frem og trives, fabrikkene og (SYVENDE BOK)]
fabrikkens: [fabrikkens sykestue død en gammel arbeider som ikke efterlot sig (ÅTTENDE BOK)]
fabrikkherres: [til Montreuil-sur-Mer da den store fabrikkherres lykke var gjort, og (FEMTE BOK)]
fabrikkmerke: [epub:type="pagebreak" title="298" id="side298"> han opdager sitt eget fabrikkmerke på en (FEMTE BOK)]
faccia: [Neapel roper til Sankt Januarius: Faccia gialluta, fa o miracolo, (TREDJE BOK)]
faderen: [gå inn til livet. Faderen er der.» Da han steg (FØRSTE BOK)]
faderlighet: [av vellukt; hele naturen åndet ut renhet, hjelpsomhet, faderlighet, kjærtegn, (FØRSTE BOK)]
fadermordere: [fadermordere. Og hvad hadde disse kvinnene gjort? De hadde ikke (SJETTE BOK)]
fadermorderes: [tegnet som blir satt på fadermorderes grav. Det blev gjort. (SJETTE BOK)]
fag: [fag, han var litt av en krybskytter og det skadet (ANNEN BOK)]
fagmessige: [lys. Han hadde nogen fagmessige satser som han prøvde å (TREDJE BOK)]
fagmisunnelse: [og listig. Hun hater slangen av fagmisunnelse. Slangen er den (TREDJE BOK)]
fagreste: [i livets fagreste vår — tyveårs alderen. Den ene het (TREDJE BOK)]
fagstudier: [av natur. Hans første fagstudier hadde dreiet sig om takene; (SJETTE BOK)]
fajanse: [krystall, glass, sølvtøi, porselen, fajanse, stentøi, gull- og sølvsaker, alt (FEMTE BOK)]
fakiren: [vinder, lik fakiren som ser nogen spytte på hans gudebillede. (TREDJE BOK)]
fakkelflammen: [ansiktet lyste av en skjebnesvanger beslutning; han bøide fakkelflammen mot (FJORTENDE BOK)]
fakkelstakene: [og de fikk da ofte med sig gruberedskaper. Fakkelstakene er (ANNEN BOK)]
faklene: [fra brannstasjonen; lyset fra faklene lyste på hjelmene deres, mens (SJETTE BOK)]
fakler: [en kurv med vitriolflasker, to eller tre fakler, en kurv (TOLVTE BOK)]
faktene: [høire hånd i bakhodet; det er i disse overlegne faktene (FEMTENDE BOK)]
fakultetet: [fakultetet i Paris; han blev biskop i Digne 1712. Det (FØRSTE BOK)]
fakultets: [gikk rett op på det juridiske fakultets bibliotek og bad (TREDJE BOK)]
falkeblikk: [Madeleine løftet hodet, møtte Javerts falkeblikk som hele tiden var (FEMTE BOK)]
fallentens: [undselig å gjemme sig med sin lykke, å sammensmelte fallentens (FEMTE BOK)]
fallgruve: [Skjebnens fallgruve hadde plutselig åpnet sig for ham. Den guddommelige (ANNEN BOK)]
fallitten: [gikk ned, verkstedene lukket, fallitten kom. Det blev ikke noget (ANNEN BOK)]
fallitter: [opklarte hemmeligheter, disse løste gåter, ulykker efter sig, dueller, fallitter, (FEMTE BOK)]
falmede: [gulnete, falmede og tilgrisede av tobakk. Den ene av avisene (ÅTTENDE BOK)]
falmet: [Den dukken søstrene Thénardier hadde, var veldig falmet, gammel og (TREDJE BOK)]
falset: [hvor hun falset og heftet bøker. Hun måtte være der (ANNEN BOK)]
falskmynt: [aldri gav dem annet enn falskmynt eller småmynt ute av (ANNEN BOK)]
falskmynteri: [tom. Dengang blev falskmynteri ennu straffet med døden. Kvinnen blev (FØRSTE BOK)]
falsknere: [drept, myrdet. Det var banditter, falsknere, giftblandere, brannstiftere, drapsmenn og (SJETTE BOK)]
familieaffære: [Denne krigen var nærmest en familieaffære for huset Bourbon. Den (ANNEN BOK)]
familieavtaler: [sitt; visse familieavtaler hindret det. Han kom på den tiden (TREDJE BOK)]
familiehøitidelighet: [at et patriarkalsk festmåltid ikke ødela en familiehøitidelighet, at lystighet (FEMTE BOK)]
familieliv: [familieliv og hjemlig arne. løitnant Théodule Gillenormand fylte alle vilkår (TREDJE BOK)]
families: [gamle franske samfund, hans egen families fall, de sørgelige hendelser (FØRSTE BOK)]
familiært: [familiært. «Gå til ro» hadde noget visst fornemt og ærbødig (TREDJE BOK)]
famling: [livet. Det er likesom famling i den handling å dø. (ÅTTENDE BOK)]
fan: [Dette blendet Thénardier. «Fan!» sa han til konen, «vi slipper (SJETTE BOK)]
fanatiker: [og hovmodig som en fanatiker. Blikket var som et bor, (FEMTE BOK)]
fanatikere: [Bare fanatikere og vantro nekter det. Vi lever i en (SJETTE BOK)]
fanatisme: [kalles fordom, misbruk, skam, undertrykkelse, misgjerning, vilkårlighet, urettferdighet, fanatisme, tyranni, (FØRSTE BOK)]
fandenskap: [sengene, værelsene, vasken, kjøkkenet, regn, godvær og fandenskap. Hun hadde (TREDJE BOK)]
fanene: [i gullbokstaver. En av disse fanene var rød og blå (TIENDE BOK)]
fanfare: [var som om det klang en fanfare gjennem Filles-du-Calvairegaten. – (FJERDE BOK)]
fangearbeidet: [satt ned prisen på fangearbeidet og (FEMTE BOK)]
fangehullet: [i fangehullet, under arbeidsslitet, under slaveriets brennende sol, på fangenes (ANNEN BOK)]
fangenskapsstedet: [Det var det andre fangenskapsstedet han så. Mens han var (SJETTE BOK)]
fangevokterstilling: [nye forbrytelser og hadde der opnådd en slags fangevokterstilling. Hans (SYVENDE BOK)]
fangskinn: [hadde på sig et stort fangskinn som gikk helt op (ANNEN BOK)]
fangst: [vært mindre god fangst for myndighetene. Dessuten hadde Montparnasse sluppet (ANNEN BOK)]
fangsten: [mellem tennene, «det hadde kanskje vært den beste fangsten.» (SYVENDE BOK)]
fantaserte: [en del av natten fantaserte hun og snakket høit. Men (SJETTE BOK)]
fantasien: [hadde også sin drøm. Hun så i fantasien en leverandør, (ANNEN BOK)]
fantasier: [morgenglans. Med håret badet i solen, sjelen i fantasier, innenfra (FØRSTE BOK)]
fantast: [en annen nabo, mindre fantast og mere aktsom, et alminnelig (SYVENDE BOK)]
fantaster: [nogen fantaster og nogen slamper. (FEMTE BOK)]
fantasterier: [sa vennene. Han trodde på alle slags fantasterier, jernbaner, på (FJERDE BOK)]
fanten: [ fanten sin, hadde vært forsyn for (ELLEVTE BOK)]
fantestrek: [er en fantestrek.» (ANNEN BOK)]
fantineem: [å hilse Dem med ærbødighet. Fantine.»|2em (TREDJE BOK)]
farbare: [uforklarlig. Ingen av veiene lot til å være farbare. Men (SJETTE BOK)]
farefulle: [ikke lenger tenkte på den farefulle stillingen de selv var (FJORTENDE BOK)]
farefylt: [Kloakkarbeiderens yrke var før næsten likeså farefylt og næsten likeså (ANNEN BOK)]
faretruende: [omvekslinger. Stillingen som var kritisk, hadde vært faretruende og vilde (FØRSTE BOK)]
farløs: [hvorledes det går ham når han er blitt farløs. Jeg (FØRSTE BOK)]
farne: [nok ikke bedre farne enn jeg.» – «Alle mann ut!» (FØRSTE BOK)]
farse: [for en farse! Nå, de er så store fe så (ANNEN BOK)]
farseblendverk: [det være langt fra; men han setter bare farseblendverk istedenfor (FØRSTE BOK)]
farsen: [den høie komedie til farsen. (FØRSTE BOK)]
farskjærligheten: [farskjærligheten fødes og stadig vokse i sig; han sa sig (TREDJE BOK)]
farsotten: [sig fri for denne farsotten, og hvad enn far Madeleine (FEMTE BOK)]
farsskapsspørsmålet: [å granske farsskapsspørsmålet, og tenkte ikke på at det kunde (FJERDE BOK)]
fartøi: [med sitt lille fartøi og kapret et stort engelsk transportskib (TREDJE BOK)]
fartøiet: [Skjønt fartøiet var blitt sterkt ramponert, vakte innseilingen på reden (ANNEN BOK)]
farvelagt: [ved den åpningen Marius kikket gjennem, hang det et farvelagt (SYVENDE BOK)]
farveløs: [Det er kronraket i alt mulig. Tredjestanden er smakløs, farveløs, (FJERDE BOK)]
farvning: [neslen kunde brukes til farvning og at den trengte lite: (FEMTE BOK)]
faser: [tre faser, som bare naturer av en viss slags kan (ANNEN BOK)]
fastefritagelser: [De tilfeldige embedsinntekter, for ophevelse av bannlysning, fastefritagelser, prekener, velsignelser (FØRSTE BOK)]
fastende: [Marius som var fastende og febersyk, som til slutt hadde (FØRSTE BOK)]
faster: [benediktinerinnene. De faster hele året, sulter i fasten og mange (SJETTE BOK)]
fastetiden: [alltid en alvorlig tanke under. Engang i fastetiden kom det (FØRSTE BOK)]
fastgjort: [stråtau fastgjort til stigen, slik at den tjente som en (TREDJE BOK)]
fastholde: [kunde fastholde at han kjente den mannen han hadde foran (SYVENDE BOK)]
fastholder: [De fastholder at De i dette mennesket kjenner igjen Deres (SYVENDE BOK)]
fastholdt: [ men ennu fastholdt av barken, hang (FØRSTE BOK)]
fastsatte: [undre sig – tilfellet var for ham det fastsatte – (FJERDE BOK)]
fater: [annet de fire parene rundt en morsom opstabling av fater, (TREDJE BOK)]
fatet: [title="262" id="side262"> fatet var rødt, og blå flammer danset over (SYVENDE BOK)]
fattet: [rettferdigheten skjedde fyldest, før sønnen fattet kjærlighet til ham. Men (TREDJE BOK)]
fattigbarn: [vilde de jaget disse fillete ungene ut. Små fattigbarn må (FØRSTE BOK)]
fattigbegravelse: [til det strengt nødvendige, det en kaller fattigbegravelse. Fantine blev (ÅTTENDE BOK)]
fattigdommen: [Marius var fattig og rommet hans fattigslig; men likesom fattigdommen (SYVENDE BOK)]
fattigere: [var hun blitt fattigere og vakrere. Hun var barbent og (ANNEN BOK)]
fattiges: [de svakes, de fattiges og de uvitendes brøde skyldes mennene, (FØRSTE BOK)]
fattigfint: [og delte leiligheten, som var fattigfint møblert, med en dreven (SJETTE BOK)]
fattiggravene: [Ute på Père-Lachaise-kirkegården nær fattiggravene, langt fra de fornemme strøkene (ÅTTENDE BOK)]
fattigguttene: [for han gikk akkurat som dem. Hvis de to fattigguttene (FØRSTE BOK)]
fattighuset: [het Toussaint, og Jean Valjean hadde frelst henne fra fattighuset (TREDJE BOK)]
fattighyttene: [ofte inn i fattighyttene. En kunde se ham vandre alene (FØRSTE BOK)]
fattigjente: [sig med en fattigjente; Marius på vei til å gifte (FJERDE BOK)]
fattigklassen: [hverandre å gjøre. Alle sammen hørte til fattigklassen som strekker (FØRSTE BOK)]
fattigkvarter: [borte. Da det var et riktig fattigkvarter, gav han mange (TREDJE BOK)]
fattiglars: [eller i Pyrenéene vilde denne fattiglars blitt millionær; men der (TREDJE BOK)]
fattigpike: [forfrossen fattigpike på tretten, fjorten år som satt i en (SJETTE BOK)]
fattigpiken: [på fattigpiken som krøp sammen i sjalet, «hun der har (SJETTE BOK)]
fattigunge: [De er ikke rike, og likevel opdrar de en fattigunge (III)]
fauche: [– «Hvad heter hun?» – «Frøken Fauchelevent.» – «Fauche – (ÅTTENDE BOK)]
fauvan: [som heter Fauvan.» Ikke noget av all denne hederen nådde (SJETTE BOK)]
favn: [en favn tilsammen. – Da brødet var delt op, slapp (SJETTE BOK)]
favourites: [ene og alene for å bære Favourites sjal på armen (TREDJE BOK)]
feberanfall: [et feberanfall; han hadde, til tross for at tjenestepiken prøvde (TREDJE BOK)]
febersnakkesalighet: [Han gjentok navnet Cosette hele nettene igjennem i uhyggelig febersnakkesalighet (FJERDE BOK)]
februarrevolusjonen: [under februarrevolusjonen i 1848, men for sin tid var den (FØRSTE BOK)]
februarvinden: [gjort den åpne vognen ganske gjennemvåt, februarvinden er ikke mild, (FEMTE BOK)]
fedre: [og skapte stygge sår. «Byens fedre» som det så vakkert (SJETTE BOK)]
fedrelandskjærlighet: [Svikte alt på samme tid: kjærlighet, vennskap, æresord! Gi fedrelandskjærlighet (TRETTENDE BOK)]
fedrenes: [fedrenes forbrytelser. Jeg husker ham fra han var så høi (ANNEN BOK)]
feer: [feer og engler. Kjøbmannen som gikk frem og tilbake inne (TREDJE BOK)]
fehue: [rolig videre. «Fehue!» mumlet Montparnasse. (FJERDE BOK)]
fehuet: [Dessuten hører det fehuet ikke noget. Og jeg sier dig (SYVENDE BOK)]
feieren: [sendt bud efter feieren, at Toussaint og Nicolette alt har (SJETTE BOK)]
feiet: [Da det nye stormkastet som feiet over ham, hadde slengt (SJETTE BOK)]
feiges: [fra en fakkel ligner på den feiges klokskap, den lyser (FØRSTE BOK)]
feilt: [Marius så på fingeren. – «Det har aldri feilt den (SJETTE BOK)]
feiltagelsen: [denne feiltagelsen av skjebnen og menneskene bli fullbyrdet, ikke å (SYVENDE BOK)]
feilte: [brukte høire hånden som om det ikke feilte den noget. (FEMTE BOK)]
feire: [Dere vet ikke hvorledes dere skal feire en gledesdag nu (FJERDE BOK)]
feires: [skulde feires i værelset mitt.» Han utstyrte dette værelset med (FJERDE BOK)]
feiret: [fødselsdag». Den festen var nemlig blitt feiret 1. mai. Gateløktene (TOLVTE BOK)]
feite: [spydde ut denne munnfull filosofisk galle: «For nogen feite kapitalister. (ELLEVTE BOK)]
fektemesterne: [måtte ta sin tilflukt til den kampmåten som fektemesterne på (ANNEN BOK)]
fektemestrene: [mens han klatret, med utrop lik de fektemestrene bruker til (SJETTE BOK)]
fektet: [Courfeyrac, var det også en klædd som sjauer, han fektet (TOLVTE BOK)]
felger: [Sammenstøtet med postvognen hadde brukket to felger og rammet hjulnavet (SYVENDE BOK)]
fellesånden: [talt og gitt uttrykk for fellesånden, lød det fra alle (FØRSTE BOK)]
felten: [et århundre i felten, om dagen i kuleregn, om natten (TREDJE BOK)]
felter: [et skjermbrett med ni felter i koromandelarbeide. Lange gardiner hang (ANNEN BOK)]
feltet: [felt med en ø. Han satte fingeren på dette feltet (FJERDE BOK)]
feltherrene: [efter Alexander den stores død. Feltherrene lot sig krone til (ANNEN BOK)]
felthospitalet: [den svake reserven som stod bak felthospitalet som var opstillet (FØRSTE BOK)]
feltropet: [med feltropet fra den ene barrikaden til den andre. En (TIENDE BOK)]
feltsengen: [fengslet, feltsengen, alle disse redslene han kjente så vel. I (SYVENDE BOK)]
feltsengene: [sig fra feltsengene. To gateløkter knust slag i slag, og (FEMTENDE BOK)]
femhundres: [senatorer, tidligere medlem av de femhundres råd, tilhenger av den (FØRSTE BOK)]
femseks: [fem–seks gater borte, der han forpustet satte sig ned på (FEMTENDE BOK)]
femtende: [død, March var død. To divisjoner, femtende og sekstende, var (FØRSTE BOK)]
femtenhundretallet: [et stenhus fra femtenhundretallet, som var så sterkt at kulene (FØRSTE BOK)]
femtenårsalderen: [id="side107"> i nabolaget. I femtenårsalderen drog hun til Paris for (TREDJE BOK)]
femtenårsalderens: [med måttet være vakker. Femtenårsalderens ynde kjempet ennu mot alderdommen, (SYVENDE BOK)]
femtiende: [der en gang hvert femtiende år. Nå, når faren i (FØRSTE BOK)]
femtifrancssedler: [hundre tusenfrancssedler, ett hundre og åtte og seksti femti-francssedler, i (FJERDE BOK)]
femtiåret: [næsten førti, som er femtiåret for kvinnen, så konen og (TREDJE BOK)]
femårige: [som godtgjørelse for Cosettes femårige ophold der. Slik reiste Jean (TREDJE BOK)]
femårs: [femårs gutt i hånden sa til ham: «Din slyngel, det (TREDJE BOK)]
femårsgamle: [den lille femårsgamle gutten hørte denne støien like over hodet (SJETTE BOK)]
fenghetter: [skjeer og gafler. Og hele tiden blev det drukket. Fenghetter (TOLVTE BOK)]
fengselsarbeidene: [men en mann som hadde overtatt salget av fengselsarbeidene, fikk (FEMTE BOK)]
fengselsarbeidet: [skulde gjøre, de skulde hindre dem som har forpaktet fengselsarbeidet, (FEMTE BOK)]
fengselsbetjeningen: [vin blandet med sovedrikk. Det finnes blandt fengselsbetjeningen halve fangevoktere, (SJETTE BOK)]
fengselsbetjentene: [senere blev det ofte minnet om at en av fengselsbetjentene (SJETTE BOK)]
fengselsbetjentenes: [umåtelig utgift som vakte fengselsbetjentenes opmerksomhet. Det blev gransket videre (ANNEN BOK)]
fengselsblokken: [på ham og sa: «Var dig for fengselsblokken.» Der syntes (ANNEN BOK)]
fengselsbudet: [navn hadde fått fengselsbudet til å gå tre forskjellige ærend (ANNEN BOK)]
fengselsdisiplinen: [rommene der fengselsdisiplinen lot fangene alene i egne tanker, fire (SJETTE BOK)]
fengselsgård: [tyv til en annen tyv fra en fengselsgård til en (FEMTE BOK)]
fengselsinnkjøpene: [til politiet og som snyter under fengselsinnkjøpene. (SJETTE BOK)]
fengselslåsene: [ganger rundt i låsen. Det var en av de fengselslåsene (ANNEN BOK)]
fengselsmuren: [kort, hadde han ikke kundet komme over til fengselsmuren på (SJETTE BOK)]
fengselsmurveggen: [ganger klatret han opover fengselsmurveggen like til taket. (ANNEN BOK)]
fengselsportrom: [innsnevring, efterligning efter fengselsportrom og på sin plass der, men (ANNEN BOK)]
fengselspresten: [av saken. Dagen før den dømte skulde henrettes blev fengselspresten (FØRSTE BOK)]
fengselsreglementet: [fengselsreglementet satt en tilleggsstraff av fem år, hvorav to med (ANNEN BOK)]
fengselsskodder: [vær ikke redd, De frøken, jeg lukker vinduene som fengselsskodder. (FEMTE BOK)]
fengselsspråket: [fengselsspråket si: «Ikke noget å gjøre.» – Da Brujon og (ANNEN BOK)]
fengselsstyret: [år. Sant nok, han vilde ha fått mere hvis fengselsstyret (ANNEN BOK)]
fengselsvesen: [er ikke verdig et stort folks fengselsvesen.»
fengslets: [øie med ham. Navnet Brujon var et av fengslets skatter. (ANNEN BOK)]
fengslingsordren: [ingen forklaring, han viste ikke engang frem fengslingsordren. For ham (ÅTTENDE BOK)]
ferdes: [stakkarene kunde ferdes i haven. Hadde opsynsmennene fått se dem, (FØRSTE BOK)]
ferdighet: [i den dårlige hånden. Alt med en gjøglers ferdighet. Barnet (SYVENDE BOK)]
ferdinand: [erobret Günzburg fra erkehertug Ferdinand. Ved Wettingen opfanget han midt (TREDJE BOK)]
ferdselsvedtektene: [mot ferdselsvedtektene. Han lot sig ikke uroe av Javert. Han (SJETTE BOK)]
ferdselsveier: [gatene, anlagt for å skaffe nyttige ferdselsveier for interesser og (FØRSTE BOK)]
ferie: [nogen pugghest, kanskje tar han sig en liten ferie, er (FJERDE BOK)]
ferien: [råd å gjøre dengang. Det var først i ferien, og (TREDJE BOK)]
fersgaten: [av Saint-Denisgaten og Fersgaten; det var sendt fra «en forfatter (SYVENDE BOK)]
fersken: [på. For megen iver gjør det av med fersken- og (TREDJE BOK)]
festens: [var ikke blitt den festens blå drøm som bestefaren hadde (FEMTE BOK)]
festlige: [festlige optog hadde den samme forretten. Ridende borgergardister galoperte lik (FEMTE BOK)]
festlighet: [en konsert «en musikalsk festlighet». Han hadde først talt om (SYVENDE BOK)]
festmiddag: [1714 gitt en festmiddag for fyrst-erkebiskopen av Embrun, storprioren av (FØRSTE BOK)]
festningens: [Med det samme han passerte – under festningens kano-
festninger: [rene festninger, blir fylt med kjempende, pæler blir revet løs, (TIENDE BOK)]
festningsmur: [en festningsmur. (FØRSTE BOK)]
festningsport: [med jernbeslag, en ren festningsport. Kolbestøtene fikk huset til å (TOLVTE BOK)]
festningstårn: [blev av engelskmennene brukt som festningstårn, kapellet som blokkhus. Det (FØRSTE BOK)]
festningsverker: [og de svære festningsverker som het Sankt Benedikts ordensregler. Gamle (SJETTE BOK)]
festprogram: [– Se, det er et festprogram, det er det, ellers (FJERDE BOK)]
festskikkene: [Da alle festskikkene var over, efter at de for borgermesteren (FEMTE BOK)]
feststund: [sin store feststund, haven utenfor Marius’ og Cosettes vinduer våknet (SYVENDE BOK)]
fete: [vi skal komme hjem, og tilbyr å slakte den fete (TREDJE BOK)]
fetterens: [for å være til stede i fetterens bryllup. Cosette kjente (FEMTE BOK)]
fettglinsende: [og til rotet i med svære, fettglinsende hender med flate (SYVENDE BOK)]
fettlærsstøvler: [tykke fettlærsstøvler, lange sorte bukser med blanke knær og en (SJETTE BOK)]
feuillys: [Feuillys verdensomfattende ildhu, Courfeyracs vidd, Bahorels latter, Jean Prouvaires sørgmodighet, (FØRSTE BOK)]
ffff: [hva?» – «Fauchelevent.» – «Ffff!» sa oldingen. – «Hvad –» (ÅTTENDE BOK)]
fideste: [regded en kviddehals for doe av det fideste i verded.» (TOLVTE BOK)]
fiendene: [Denne Fauchelevent var en av de få fiendene Madeleine enda (FEMTE BOK)]
fiender: [Han bila tvister, hindret prosesser, forsonte fiender. Enhver tok gjerne (FEMTE BOK)]
fiendskap: [vilde ha sett flyktningens mørke fiendskap og alle truslene frykt (ANNEN BOK)]
figurerte: [tente to nye vokslys som figurerte på kaminen, der det (TREDJE BOK)]
fikenene: [Bortimot slutten av måltidet da vi var ved fikenene, banket (ANNEN BOK)]
fikener: [flesk, et stykke fårekjøtt, fikener, en ost, et stort rugbrød. (ANNEN BOK)]
file: [lage rep av skjorte og laken, lage falske nøkler, file (SJETTE BOK)]
fillehytten: [stort mere ulykkelig på slaveriet enn i fillehytten sin. Og (SYVENDE BOK)]
fillen: [Thénardier fortsatte, mens han trakk den fillen som skulde være (ANNEN BOK)]
fillepelleren: [hos, kloakkrenseren som soper vekk sølen, og fillepelleren som samler (FØRSTE BOK)]
filleplass: [fatt. Hold munn, tøite. Slik en filleplass dette er, her (ÅTTENDE BOK)]
filles: [i Maraiskvarteret i huset i Filles du Calvaire-gaten. Foruten portneren (TREDJE BOK)]
filletyveriet: [er en morder.» – «Snakker De virkelig om det filletyveriet (ÅTTENDE BOK)]
filosofere: [langs en takrenne, og gav sig til å filosofere: «Hvad (FØRSTE BOK)]
filspierre: [«Gå til Filspierre, så får du arbeide.» – Der fikk (TIENDE BOK)]
filte: [tenner filte løs på messingtråden. Og dette blev
filursof: [ han en stor snyter, en «filursof» (TREDJE BOK)]
finansministeren: [skatteinnkrevningen i distriktet gått ned med tre fjerdedeler og finansministeren (FEMTE BOK)]
finere: [mere avslepet, mere velvalgt og finere. (FEMTE BOK)]
finfin: [«Hun er finfin, den kjæresten din. Hun er et mesterverk, (FJERDE BOK)]
finfølelse: [finfølelse visste de at omsorg kan være til plage. Selv (FØRSTE BOK)]
finfølelsen: [denne finfølelsen som avholder sig fra all preken, moralisering og (ANNEN BOK)]
fingerferdighet: [tre langhårete, skjeggete fyrer, som plukke lerret med stor fingerferdighet (TOLVTE BOK)]
fingernem: [behersket kunsten. Det gjaldt å være fingernem når en skulde (SJETTE BOK)]
fingerpeket: [snoren var skåret over. Dette verdifulle fingerpeket villedet ham bare, (FEMTE BOK)]
finis: [skrive finis i tide, det er nødvendig å holde op, (TREDJE BOK)]
finn: [«Finn det ut for mig.» De sorgtunge øinene som hadde (SYVENDE BOK)]
fins: [banet med sverdhugg, der fins ikke kamerater, officerer, generaler mer. (FØRSTE BOK)]
fintfølende: [ikke var fintfølende, lyttet: «Herr Mabeuf!» sa hun. – «Mabeuf!» (FJERDE BOK)]
finverdenens: [som på de parykkene finverdenens engelske kusker bruker. Håret var (ÅTTENDE BOK)]
fiol: [hun vise alle dyder i duft av fiol. Så yndig (FJERDE BOK)]
fiolene: [om fuglene sang, om fiolene blomstret eller om Toussaint hadde (TREDJE BOK)]
fiolinene: [ham. Han hørte bestefarens høie, myndige tale, fiolinene, raslingen av (FEMTE BOK)]
fippskjegget: [skjegget som reddet mig, det fine fippskjegget.» Så lo han (SYVENDE BOK)]
firebente: [og det minnet om et loftsrom. Alle de firebente møblene (TOLVTE BOK)]
firedobbelt: [stige op på den like til toppen, efter en firedobbelt (TOLVTE BOK)]
firfislen: [salongtiger; firfislen er krokodillen i lommeformat. Danserinnene på Operaen er (ANNEN BOK)]
firfislene: [litt sol, kommer firfislene dit. Rundt omkring den suser det (ÅTTENDE BOK)]
firhodet: [og dannet likesom en slags mystisk firhodet tyv som planla (SYVENDE BOK)]
firkantenes: [firkantenes front åpnet sig, det kom et voldsomt utbrudd av (FØRSTE BOK)]
firskåren: [middels høide, firskåren og kraftig, i sin beste alder. Han (ANNEN BOK)]
firskårne: [Dette grove, firskårne, tunge, barske, strenge, næsten uformelige minnesmerket som (SJETTE BOK)]
firsprang: [fullt firsprang gjennem Hospitalsboulevarden. De fattige konene i kvarteret rettet (TREDJE BOK)]
firtiseks: [dør og ett vindu, og endelig tre hundre og firtiseks (FØRSTE BOK)]
fiskehandler: [Imidlertid var der blandt mennene ved bordet en fiskehandler som (ANNEN BOK)]
fiskehandleren: [sitte bakpå. Fiskehandleren hadde bare svart med å sette farten (ANNEN BOK)]
fiskekjerringer: [som støttet markiser, fiskekjerringer som vilde fått selve Rabelais til (FEMTE BOK)]
fisken: [aldri. De kunde ikke mere undvære pariserluften enn fisken kan (FØRSTE BOK)]
fiskene: [månen, stjernene, jorden, havet, fuglene og fiskene og en masse (FJERDE BOK)]
fiskere: [sig for den største fare. Alle matrosene var fiskere som (ANNEN BOK)]
fiskerkjerringen: [fiskerkjerringen som var nedringet, skalv, lo og hostet mens hun (FEMTE BOK)]
fitzjames: [rundt Vendômesøilen, blev det kastet sten på hertug Fitz-James som (TIENDE BOK)]
fjelldistrikt: [og i tre-fire særlige rådslagninger. Som biskop i et fjelldistrikt (FØRSTE BOK)]
fjellegn: [i en fjellegn. Oktoberkveldene er kolde der. (ANNEN BOK)]
fjellodden: [som fjellodden som oversprøites av skum for straks efter å (FØRSTE BOK)]
fjellpass: [Efterat Gaspard Bés røverbande, som gjorde Ollioules fjellpass usikre, var (FØRSTE BOK)]
fjellsanger: [ullbånd, og spiller fjellsanger på små fløiter med seks hull. (FØRSTE BOK)]
fjelltoppene: [underjordiske rystelser enn fjelltoppene føler jordskjelv. (FEMTE BOK)]
fjerdedels: [seieren vilde ha vært sikret. Wellington som var tre fjerdedels (FØRSTE BOK)]
fjerding: [fjerding til.» – Madeleine sprang ned fra giggen. «Hvad er (SYVENDE BOK)]
fjerdings: [å bli gjort i stand. En fjerdings vei herfra vil (SYVENDE BOK)]
fjerneste: [gate?» – «Chanvreriegaten.» – «Jeg har ikke den fjerneste anelse (FJERDE BOK)]
fjols: [å bli et utgammelt fjols. Men hvordan i all verden (SJETTE BOK)]
fjærball: [vidjehåv og en fjærball med gule, blå og grønne fjær. (ÅTTENDE BOK)]
fjærbusk: [plutselig overfor en uniform, en sjako, en fjærbusk og et (FEMTENDE BOK)]
fjæren: [denne fjæren skjære over både tykke lenker og jernstenger. En (SYVENDE BOK)]
fjærfellingen: [å si i fjærfellingen. Folk endret sig næsten uten å (FJERDE BOK)]
fjærkost: [den 17. februar da Basque, som med støveklut og fjærkost (SJETTE BOK)]
fjærpennene: [De kjennes på fjærpennene som de bærer i hatten. De (FØRSTE BOK)]
fjærpennerør: [de hadde fjærpennerør i munnen og blåste utøi på folkemassen, (TREDJE BOK)]
fjøs: [der også et fjøs som tidligere hadde vært hospitalets kjøkken. (FØRSTE BOK)]
fjøset: [i fjøset ved hjelp av bordpaneling. Der brukte han å (FØRSTE BOK)]
fjøskar: [tok han arbeid som høstkar, som håndlanger, som fjøskar, som (ANNEN BOK)]
flabben: [vunnet. – Men hvor blir han av, den flabben av (SYVENDE BOK)]
flabbet: [blærete, motbydelig, flabbet og meget stygg. Officeren trodde at han (FEMTE BOK)]
flachot: [«De gikk til nærmeste sted, til Flachot, der det er (FEMTE BOK)]
flagg: [flagg på flaggstangen og seilte dristig forbi under de britiske (TREDJE BOK)]
flaggermussjeler: [bare for flaggermussjeler. Men Marius var en dagklar natur, og (FJERDE BOK)]
flagget: [Midt under denne stillheten svinget oldingen det røde flagget og (FJORTENDE BOK)]
flaggstangen: [flagg på flaggstangen og seilte dristig forbi under de britiske (TREDJE BOK)]
flakker: [flamme som plutselig blusser op, av en kraft som flakker (TIENDE BOK)]
flakong: [i det attende århundre en louisdor for en flakong på (ANNEN BOK)]
flakonger: [universalmidlet mot Venus. Ludvig XV sendte to hundre flakonger til (ANNEN BOK)]
flamlenderne: [bordet, og sa med den likegyldige minen som flamlenderne så (SYVENDE BOK)]
flammehav: [flammehav av hat, fordi han hørte til dem som aldri (TREDJE BOK)]
flammekappen: [septret, men ennu står det tilbake å iføre sig flammekappen, (FEMTE BOK)]
flammelyn: [har sett det. Det undgikk ikke Marius. Visse flammelyn kan (ÅTTENDE BOK)]
flammering: [gjennem de høirøde blomstene, var de som en flammering om (TREDJE BOK)]
flammeskrift: [grubleriene. Han så fremdeles plikten skrevet med flammeskrift for øinene (SYVENDE BOK)]
flammestråler: [flenget av flammestråler, uklart skjelne at to tredjedeler av artilleristene (FØRSTE BOK)]
flamsk: [flamsk pike dekket op for ham i en fart. Han (SYVENDE BOK)]
flamske: [sjel fløi mot himmelen med vinger av flamske kniplinger. (FJERDE BOK)]
flandern: [i Holland. Denne skurken var rimeligvis flamlender i Flandern, franskmann (TREDJE BOK)]
flanderske: [id="side142"> det tidligere flanderske. Ved Eylau var han med på (TREDJE BOK)]
flanke: [fremstøt mot Hougomont av franskmennenes venstre flanke. På samme tid (FØRSTE BOK)]
flanken: [Quiot trakk sig tilbake, Lobeau blev tatt i flanken, et (FØRSTE BOK)]
flanker: [ødeleggelser og ulykker brøt inn over front og flanker. Da (FØRSTE BOK)]
flaskekurv: [i kuleregnet. Det var Gavroche som hadde tatt en flaskekurv (FØRSTE BOK)]
flasken: [stjernene.» Han åpnet nu den andre flasken og skulde kanskje (TOLVTE BOK)]
flaskeskår: [mur med flaskeskår på toppen. En glassdør skjærer liktornene av (TOLVTE BOK)]
flaten: [fotfeste på den stenlagte flaten tre meter under jorden, alt (FØRSTE BOK)]
flekkene: [inne i elefanten, og som var de levende sorte flekkene (SJETTE BOK)]
flekket: [sig en fiolett, gammel, slitt, flekket og fillete strikkevest, hullete (SYVENDE BOK)]
flekkete: [hatter lik dem soldatene brukte i direktorietiden, flekkete, hullete, skitne (TREDJE BOK)]
flengede: [blodige albuer og flengede knær nådd til «eggen» av muren (SJETTE BOK)]
flengen: [frakkeskjøtet var i stykker. Flengen blev helt dekket, og lappen (ÅTTENDE BOK)]
flengene: [stirret stadig gjennem disse flengene ut (FØRSTE BOK)]
flenger: [på en måte revet flenger i det forhenget som skiller (FØRSTE BOK)]
flertall: [mor, bare mange mødre, i flertall. (TREDJE BOK)]
fleskeskive: [spiste det beste av måltidet, et stykke kjøtt, en fleskeskive, (ANNEN BOK)]
flette: [fått tid først til å flette et rep og for (SJETTE BOK)]
fleurskaien: [ene kanten og Mégisseriekaien og Fleurskaien på den andre, danner (TREDJE BOK)]
fleury: [i Fleury abbediet, skjønt han døde i Italia, på Monte (SJETTE BOK)]
flid: [de vidundere av flid og tålmod som fangene lager til (SYVENDE BOK)]
flik: [tak i en flik av klærne, må hele personen under. (FJERDE BOK)]
fliken: [som hadde grepet fatt i fliken av kappen hans. Et (FØRSTE BOK)]
flinke: [Ikke nogen er så flinke til å passe på det (FEMTE BOK)]
flinkere: [veninder med seks hundre tusen francs. Englebarna er flinkere enn (FJERDE BOK)]
flir: [hun er naken for alles flir og nyfikenhet. I Paris (FEMTE BOK)]
fliselagt: [lite værelse omtrent seks fot i firkant, med fliselagt gulv, (SJETTE BOK)]
fliselagte: [sig bortover den fliselagte gangen. (SJETTE BOK)]
flisene: [han på jorden, på flisene så noget som var dekket (FEMTE BOK)]
flitter: [dør, var en leketøisbutikk; det glitret i flitter, glasskram og (TREDJE BOK)]
flittige: [til brukte å gå tur der i gangene, de flittige (SJETTE BOK)]
flodene: [strakte sig over flodene, skyer av kavaleri jog med orkanfart, (FJERDE BOK)]
flodens: [Det steg et rått gufs op av denne avgrunnen. Flodens (TREDJE BOK)]
floken: [floken var løst. At det var noget i veien med (FEMTE BOK)]
floker: [Imidlertid kom forskjellige floker nærmere. (SYVENDE BOK)]
flokete: [det småtingene som gjør huslige konflikter flokete. Klagepunktene økes, skjønt (TREDJE BOK)]
flokkens: [av flokkens mistenksomme og forskrekkede øiekast vilde han ha kunnet (ANNEN BOK)]
flokket: [alle flokket sig omkring Cosette for å være den første (FEMTE BOK)]
flokse: [tilbake og stammet. «Hvad er dette for en flokse?» – (SYVENDE BOK)]
flommen: [å kunne svare på flommen av (FEMTE BOK)]
florentinsk: [efter gammel florentinsk mote, og parken med store, herlige trær. (FØRSTE BOK)]
floromtvunnet: [med en trefarvet, floromtvunnet fane og med tre væpnede menn (TIENDE BOK)]
floromvunne: [preget av varsomhet. To bataljoner med floromvunne trommer, og geværene (TIENDE BOK)]
floréal: [råd av 2. Floréal år IV; samme dag blev i (ANNEN BOK)]
floskler: [med en haug floskler; jeg går rett på saken. Bli (FEMTE BOK)]
flottere: [flottere. Mere østerlandsk. Som salen der nede, speilene på veggene (TREDJE BOK)]
fluehoder: [skjære salat og kutte av fluehoder.» (TREDJE BOK)]
fluesverm: [gaminene som hadde samlet sig lik en fluesverm rundt sår. (TREDJE BOK)]
fluktforsøket: [Det fortvilede fluktforsøket hadde ikke ophisset Thénardier, men tvertimot gjort (SYVENDE BOK)]
fluktkunst: [gamle fluktkunst skapte som lys i hjernen på ham. Kaste (FØRSTE BOK)]
fluktstrømmen: [Nogen av gardens firkanter blev stående urørlige i fluktstrømmen som (FØRSTE BOK)]
flust: [som hadde flust med penger, slike elendige klær? Alle disse (TREDJE BOK)]
flyktige: [når de ennu inneslutter i sig barnets uskyldsynde, dette flyktige (SJETTE BOK)]
flyktningens: [vilde ha sett flyktningens mørke fiendskap og alle truslene frykt (ANNEN BOK)]
flyndre: [enn fisk. Stekt flyndre er utmerket med det samme en (FJERDE BOK)]
flyr: [sjel flyr bort til urskogene og gress-slettene. Alt er vakkert. (TREDJE BOK)]
flytning: [flytning som Madam Burgon sa var «en innflytning av slett (FØRSTE BOK)]
flytningen: [Ved flytningen fra Plumetgaten, som næsten lignet en flukt, hadde (FEMTENDE BOK)]
flytningene: [sig ved flytningene. Cosette lo og kalte vadsekken «den uadskillelige» (TREDJE BOK)]
flyttevogner: [flyttevogner, karjoler, kabber, ordnet strengt i rekker efter politivedtekt, den (FEMTE BOK)]
flådd: [ikke fått annen skade enn at de næsten hadde flådd (SJETTE BOK)]
flådde: [hadde svettdryppende, gjennemvåt av regn, med fillete klær, flådde hender, (SJETTE BOK)]
fløielen: [kvart time,» svarte kusken, «og fløielen var
fløielsbukse: [grov fløielsbukse, nakne føtter, og noget som lignet en blodpøl. (FJORTENDE BOK)]
fløielsbuksene: [frem, den unge arbeideren med fløielsbuksene: Skuddet gikk av og (FJORTENDE BOK)]
fløielsbånd: [hjerte i fløielsbånd, det eneste kvinnesmykket i huset, et skinnende (ANNEN BOK)]
fløielshatten: [og stirret med mørke blikk på denne fløielshatten, denne silkekåpen, (SYVENDE BOK)]
fløielsmaske: [ung pike med fløielsmaske. Mens de andre i vognen og (FEMTE BOK)]
fløielspoter: [han gikk på tigerens fløielspoter. Et øieblikk efter var dette (ANNEN BOK)]
fløier: [om denne høiden. – Begge armeers fløier strakte sig til (FØRSTE BOK)]
fløiet: [sjel var fløiet bort. (FØRSTE BOK)]
fløis: [Den franske høire fløis angrep mot Papelotte var hovedangrepet; planen (FØRSTE BOK)]
fløiter: [ullbånd, og spiller fjellsanger på små fløiter med seks hull. (FØRSTE BOK)]
fnugget: [soldat, det bitte lille fnugget i krigen, føler at det (FØRSTE BOK)]
foged: [til dommer eller foged. Borgermesteren greier alt. Han fastsetter skatten, (FØRSTE BOK)]
fokkerøstene: [på fokkerøstene. Den lå til ankers nær arsenalet, og lå (ANNEN BOK)]
folde: [om den holdt på å folde ut et par vinger (ÅTTENDE BOK)]
folianter: [folianter, bøker stablet op på en krakk, en lenestol full (ANNEN BOK)]
folkebarrikader: [i kok, folkebarrikader myldrer frem, Paris skjelver og ryster, den (FØRSTE BOK)]
folkedypet: [klekkes ut i folkedypet. Hun hadde gått ut fra samfundets (TREDJE BOK)]
folkefest: [dagen var det heldigvis en eller annen folkefest i Paris (TREDJE BOK)]
folkeføreren: [en stormakt: kvinnen. Spør bare denne folkeføreren Marius om han (FEMTE BOK)]
folkehop: [inn i husene for å fyre derfra. En folkehop trengte (TIENDE BOK)]
folkehyllesten: [noget som øket avgjørelsens fryktelige usikkerhet. De husket den folkehyllesten (TIENDE BOK)]
folkeinstinkt: [og folkeinstinkt og som endrer Josefa til Pepita og Françoise (TREDJE BOK)]
folkelige: [si det mest ophøiede i de mest folkelige ordelag. Forøvrig (FØRSTE BOK)]
folkemakten: [Det var som et slags sinnbillede på folkemakten. Det var (SJETTE BOK)]
folkemennesket: [for en revolusjon. Napoleon blev for ham folkemennesket som Jesus (TREDJE BOK)]
folkenes: [arbeider, folkets og folkenes mann, jeg ærer dig. Ja, du (FØRSTE BOK)]
folkeoverleveringen: [Gavroches eventyr lever ennu i folkeoverleveringen der i Templekvarteret; det (FEMTENDE BOK)]
folkeovertro: [meget mere pussig og verdifull fordi folkeovertro nær Paris er (ANNEN BOK)]
folkeparken: [Ved Issy steg de av. Folkeparken var tilfeldigvis åpen. De (TREDJE BOK)]
folkereisning: [i virkeligheten hadde folkereisning som mål. De sa de var (FJERDE BOK)]
folkerepresentanten: [stemte for kongens død. Det er konventsmedlemmet. Det er folkerepresentanten.» (FJORTENDE BOK)]
folkerettigheter: [disse ordene: folkerettigheter, menneskerettigheter, samfundspakten, den franske revolusjon, republikk, demokrati, (FJERDE BOK)]
folkespråket: [det vilde i det folkespråket si så meget som grålysningen, (SYVENDE BOK)]
folketaler: [kalt fandens slott. Hør bare, nu bruker jeg folketaler-
folketone: [som til en gammel folketone sang en vise som endte (FJORTENDE BOK)]
folkeundervisningsspørsmål: [studerte særlig folkeundervisningsspørsmål. Han vilde at samfundet uophørlig skulde arbeide (FJERDE BOK)]
folkevennenes: [politiets makt å få tak i en eneste. Av «Folkevennenes (FØRSTE BOK)]
folksomme: [d.v.s. komme frem i fullt dagslys på det mest folksomme (ANNEN BOK)]
fond: [fond av godt humør var uuttømmelig. Han nådde fort til (FJERDE BOK)]
fontainebleau: [en har bak sig Beresina, Leipzig og Fontainebleau, skulde det (FØRSTE BOK)]
fontainebleauporten: [opover tverrgaten mot Fontainebleauporten. Det var alt ganske mørkt. Gutten (SYVENDE BOK)]
fontaineplassen: [fra Fontaineplassen går en vogn ved sekstiden og som kommer (TREDJE BOK)]
foraktelig: [foraktelig men aktet øvrighetsperson, eller en ærverdig men vanæret galeislave; (SYVENDE BOK)]
forargelige: [lysningen. skulde han følge stiene som gjorde massevis av forargelige (FJERDE BOK)]
forat: [å vente en stund forat den kunde tørke, så artilleriet (FØRSTE BOK)]
forbannelsen: [annet enn forbannelsen som når op til Gud.» – Denne (SYVENDE BOK)]
forbanner: [ingen hører og som forbanner dig i mørket. Nu vel, (SYVENDE BOK)]
forbedret: [lite forbedret av slaveriet, som forbrytelsen mot Lille-Gervais viser – (SYVENDE BOK)]
forbedring: [| » |- | Arbeidet for forbedring av fengslene || (FØRSTE BOK)]
forbehold: [med et forbehold for Lille-Gervais-saken og med å nedlegge påstand (SYVENDE BOK)]
forben: [«Har hesten gode forben?» spurte Madeleine. – «Ja, hr. borgermester, (SYVENDE BOK)]
forbered: [en dagdriver! Forbered dig på å arbeide. Har du nogen (FJERDE BOK)]
forberede: [forberede en kvinne til livet, hvilken viten trenges det ikke (TREDJE BOK)]
forberedelse: [til livets alvor. Litt maskerade er en god forberedelse til (FEMTE BOK)]
forberedelsen: [enn for alvor. Forberedelsen til angrepet går alltid for sig (FØRSTE BOK)]
forberedelser: [sine forberedelser med en ro som erter op, utsetter sig (FØRSTE BOK)]
forberedelsesskolen: [i mitt hus: |- | Til forberedelsesskolen for prester || (FØRSTE BOK)]
forbillede: [«Borgere. Se hvilket forbillede de gamle gir de unge. Vi (FJORTENDE BOK)]
forbilleder: [aldri sine beviser og forbilleder langt bortefra. For folk i (FØRSTE BOK)]
forbindelser: [herredømmet over Cosette; de forbindelser et ekteskap fører med sig: (SYVENDE BOK)]
forbindingen: [til stede når forbindingen blev skiftet, mens frøken Gillenormand blyg (FJERDE BOK)]
forbindingene: [av sig forbindingene, brekke op igjen kravebenet, rive op alle (FJERDE BOK)]
forbindingsveske: [og på det lå også legens forbindingsveske. Legen vasket Marius’ (ANNEN BOK)]
forbli: [for å forbli ugift. Jeg vet godt at en får (FJERDE BOK)]
forblir: [forblir hvit? Det er himmelen likegyldig. Tregrener knekket av kulene, (FØRSTE BOK)]
forblør: [en tvekamp mellem to sårede slåsskjemper som begge forblør under (FØRSTE BOK)]
forbrukerne: [annet bedret varen, til vinning for forbrukerne; for det tredje (FEMTE BOK)]
forbrydelsen: [timer. Retten dømte ham for den forbrydelsen til en forlengelse (ANNEN BOK)]
forbryderemne: [og streifet omkring i gatene i skumringen. Et forbryderemne med (ANNEN BOK)]
forbryderne: [visst om disse strekene, vilde hun ha straffet forbryderne strengt. (ANNEN BOK)]
forbrytelsene: [vanhelligelsene, alle de plagene, alle de forbrytelsene som blir gjort (SJETTE BOK)]
forbrytelsens: [på forbrytelsens kattepoter. Kloakken var åpenbart i samband med en (ANNEN BOK)]
forbrytergjeng: [eller annen hemmelighetsfull forbrytergjeng. Dette tause gitteret var en medskyldig. (ANNEN BOK)]
forbryternes: [noget som hørte til en lavere verden, oprørernes, forbryternes, de (TREDJE BOK)]
forbryterskhet: [skildre kildene og årsakene til forbryterskhet og tordnet mot umoraliteten (SYVENDE BOK)]
forbryterslangen: [dagge og min digge,» hvilket i forbryterslangen vilde si det (SJETTE BOK)]
forbryterverdenen: [title="358" id="side358"> hele det veldige dramaet som forbryterverdenen spiller i (ÅTTENDE BOK)]
forbudet: [er republikaner.» Elevene ved den polytekniske skole brøt forbudet mot (TIENDE BOK)]
forbund: [som var i forbund, og at Jean Valjean hørte til (ANNEN BOK)]
forby: [på henne med et tilbedende blikk. «Ja, forby mig å (ÅTTENDE BOK)]
forbyr: [særreglementet for Madelonnettehjemmet forbyr fangene å ha en stol, selv (TREDJE BOK)]
forbød: [å redde de flaskene.» Tross knurring forbød Enjolras å røre (FØRSTE BOK)]
forbønn: [forbønn for keiseren i de hundre dager. (FØRSTE BOK)]
fordelaktig: [omtale; deres ry var fordelaktig; det var hyggelig å se (FEMTENDE BOK)]
fordele: [to hovedspørsmålene de drøftet var: å frembringe rikdom og fordele (FØRSTE BOK)]
fordeler: [sig nogen fordeler, blandt andre den å eie en skatt, (ANNEN BOK)]
fordervede: [ødelagte, meget fordervede, meget nedverdigede, ja endog meget motbydelige, men (SYVENDE BOK)]
fordervelse: [garnisonsby; så der var rik leilighet til fordervelse. Forresten hadde (FEMTE BOK)]
fordervelsen: [harmfull trådte han under fot forbrytelsen, lasten, opsetsigheten, fordervelsen, helvete; (ÅTTENDE BOK)]
fordervelsens: [drar den vekk fra mørke tanker, fra fordervelsens ånd og (ANNEN BOK)]
fordoble: [å fordoble sitt raseri. Slike onde værguder straffer gode handlinger. (SJETTE BOK)]
fordom: [kalles fordom, misbruk, skam, undertrykkelse, misgjerning, vilkårlighet, urettferdighet, fanatisme, tyranni, (FØRSTE BOK)]
fordringer: [dem i orden. Han kastet på varmen en bunt fordringer (SYVENDE BOK)]
fordringshaveren: [uverdige fordringshaveren; og det var som om han skulde fri (ÅTTENDE BOK)]
fordringsløst: [Vestregate, i den ensomste delen, i et nytt treetasjes, fordringsløst (SJETTE BOK)]
fordrukken: [fordrukken, eller lot som han var det, og hadde sammen (TOLVTE BOK)]
fordufter: [fordufter jeg, jeg stikker av, eller som de sier ved (ELLEVTE BOK)]
fordunklet: [litt en tåke som fordunklet selve dagslyset. Det var såvidt (FØRSTE BOK)]
fordypninger: [hjørner, sorte huller, takvinkler, fordypninger og fremspring. Det skapte skrekkelige (SYVENDE BOK)]
fordømme: [det vilde også være hårdt å fordømme henne. Det var (ÅTTENDE BOK)]
fordømmelse: [for menneskene, ingen endelig domfellelse, ingen fordømmelse, muligheten av en (TREDJE BOK)]
fordømmelsen: [fordømmelsen. Slik gikk det ham i Grasse. Vi har sett (ANNEN BOK)]
fore: [han til slutt satt sig fore å gå dit op (SYVENDE BOK)]
forebyggelse: [straff, dom, lovgivningsmakt, høiesteretts kjennelser, øvrighet, regjering, forebyggelse og avstraffelse, (TREDJE BOK)]
foredlet: [foredlet henne, og selv uren omgav henne med renhet? Hvad (SJETTE BOK)]
foredrag: [sig til å holde foredrag om kanoner i fortid og (FØRSTE BOK)]
foredragene: [det med ro og skjøt skylden på studiene, forelesningene, foredragene (TREDJE BOK)]
foregikk: [Alt dette foregikk på en gang i de forskjellige deler (TIENDE BOK)]
foreldede: [om gamle, glemte, foreldede historier, som (ÅTTENDE BOK)]
foreldelse: [kan være utslettet av foreldelse for lover og ved anger (ÅTTENDE BOK)]
foreldet: [Efter en skikk som nu er foreldet, blev bryllupet holdt (FEMTE BOK)]
forelesningene: [det med ro og skjøt skylden på studiene, forelesningene, foredragene (TREDJE BOK)]
foreligger: [hr. hospitalsforstander, jeg har noget å si Dem. Her foreligger (FØRSTE BOK)]
forelskelsen: [med forelskelsen, som han ellers undret sig over. Men da (SYVENDE BOK)]
forelsker: [som jakobiner. Jeg liker bedre at du forelsker dig i (ÅTTENDE BOK)]
forenede: [mesterlig. Gå like løs på sentrum av de forenede hærer, (FØRSTE BOK)]
foreningene: [o. s. v., o. s. v. Blant disse foreningene var (FØRSTE BOK)]
foreningsysteriene: [lager syv-åtte tusen oster i løpet av året, og foreningsysteriene (ANNEN BOK)]
forenklet: [«Hvilke småpiker?» – «Ponine og Zelma;» barnet forenklet de romantiske (TREDJE BOK)]
foresatt: [hjertelighet overfor en mann som han hadde foresatt sig å (TREDJE BOK)]
foresatte: [naturens lover, hennes foresatte efter kirkens. Hun elsket og æret (FØRSTE BOK)]
foreskrev: [skånes for alle pinlige sinnsrystelser. Han foreskrev en innsprøitning ren (SYVENDE BOK)]
forestille: [maleriet var røk og det skulle rimeligvis forestille et slag. (TREDJE BOK)]
forestiller: [det forestiller? Mig. David vilde udødeliggjøre den våbendåden. Jeg bærer (SYVENDE BOK)]
forestilling: [men lot en likevel få en slags forestilling om det (SJETTE BOK)]
forestillingene: [de to forestillingene: Paris og barndommen, som rommer den ene (FØRSTE BOK)]
forestod: [den kampen som nu forestod. Det gjaldt ikke lenger Montmirial (TRETTENDE BOK)]
forfall: [øiet som rant, lo alltid. Han var i forfall, men (TREDJE BOK)]
forfallsboken: [helt. Vårherre har slått op i forfallsboken. Turen var kommet (SJETTE BOK)]
forfalsket: [og brast; fremgangsmåtene blev forfalsket, produktene blev gjort dårligere, tilliten (ANNEN BOK)]
forfalt: [at leien forfalt imorgen 4. februar og så visste han (SYVENDE BOK)]
forfatning: [rett som blev tilstått ved Ludvig XVIII’s forfatning, ikke var (FØRSTE BOK)]
forfatningen: [redselsskrik over tiden, forfatningen, buonapartistene, skandaliseringen av Helligåndsordenen ved at (TREDJE BOK)]
forfatterbanen: [hadde tap på børsen. Jeg måtte opgi forfatterbanen. Men jeg (SJETTE BOK)]
forfengelig: [i dag, Marius. De er virkelig forfengelig, høistærede. Nei, det (SJETTE BOK)]
forferde: [det vil forferde henne. En galeislave, hva! En blir nødt (SJETTE BOK)]
forferdede: [skrekk på den fremmede, med blottet bryst, forferdede øine mens (ANNEN BOK)]
forfinelser: [forfinelser som hørte til selve det gamle regime, gravlagt, men (TREDJE BOK)]
forfremmelse: [verdig til forfremmelse, ikke til avskjed. Jeg ønsker at De (SJETTE BOK)]
forfremmet: [så hadde Cosette arvet henne og forfremmet henne til kammerpike. (FEMTE BOK)]
forfølger: [Leseren har uten tvil gjettet at Thénardiers forfølger ikke var (ANNEN BOK)]
forgjengeren: [ingen ting», hadde Jondrette sagt til henne som lik forgjengeren (FØRSTE BOK)]
forgjeves: [har igjen av garden; forgjeves setter han inn sine dek- (FØRSTE BOK)]
forgrene: [forgrene sig i talløse gåter, avgrunner åpnet sig i bunnen (SJETTE BOK)]
forgrenede: [vildre sig bort. Montmartre-kloakken er den mest forgrenede av de (ANNEN BOK)]
forgrener: [side gikk han forbi to ledninger som forgrener sig i (ANNEN BOK)]
forgreningen: [gamle avløpsrenner av bly. Forgreningen av disse renner som gikk (FEMTE BOK)]
forgrepet: [utenfor alt. En prostituert hadde forgrepet sig på en borger. (FEMTE BOK)]
forgrått: [Ansiktet var ennu forgrått, men øinene fikk litt efter litt, (TREDJE BOK)]
forgud: [ikke kan gjøre det samme, forgud hverandre. Å elske, å (FEMTE BOK)]
forgudet: [tatt dette blomsternavn som kjælenavn; Fameuil forgudet Zephine, forkortelse for (TREDJE BOK)]
forgylling: [med avslitt forgylling og blomstret silketrekk, men det hadde vært (FØRSTE BOK)]
forgyllingen: [treramme som forgyllingen var gått av. Nær ved glassdøren stod (FØRSTE BOK)]
forgå: [skulde forgå. – Javert hadde virkelig grepet borgermesteren i kraven. (ÅTTENDE BOK)]
forgår: [Tenk ikke på det som forgår. Rett blikket mot det (FØRSTE BOK)]
forgården: [sluppet ut av, er forgården til himmelen. En må gjennem (SJETTE BOK)]
forhall: [kom en til venstre inn i en liten forhall og (SJETTE BOK)]
forhandling: [å se til henne, skal det en hel forhandling til. (SJETTE BOK)]
forhandlingene: [Tiden til å slutte av forhandlingene var kommet. Rettsformannen bad (SYVENDE BOK)]
forhastet: [dømte aldri forhastet og uten å ta alt med. Han (FØRSTE BOK)]
forherlige: [å forherlige ham. Det er Dem som er tyv. Det (ÅTTENDE BOK)]
forherligelsen: [over det hele. To magre øk trekker denne forherligelsen av (FEMTE BOK)]
forhindret: [efter kortet som han var vel forhindret fra å finne (SJETTE BOK)]
forholdet: [Ned med paven! (Forholdet til Rom var spent.) Jeg for (FØRSTE BOK)]
forholdsvis: [Kyraserene var forholdsvis få i antall, færre var de blitt (FØRSTE BOK)]
forholdt: [at han godt kunde være politispion. Hvorledes det nu forholdt (ANNEN BOK)]
forhugningen: [foran den forhugningen som sperret veien. Det var som nevnt (FØRSTE BOK)]
forhåndssnakk: [forhåndssnakk. Han likte best å utarbeide sine mesterverker i hemmelighet (FEMTE BOK)]
forhåpninger: [å få plass for sin hengivenhet og sine forhåpninger. Den (FEMTE BOK)]
forhørsretten: [høire i «gangen til forhørsretten». – Gavroche beundret dyktigheten: «For (SJETTE BOK)]
forkastet: [Han hadde fått et stykke forkastet på Vaude-
forkjælet: [og skapte sig som et forkjælet barn, «jeg har jo (SYVENDE BOK)]
forkjødet: [bed dig, du kobber til å bli forkjødet.» (TOLVTE BOK)]
forkjølet: [edda mere forkjølet.» – «Jeg blir,» sa Grantaire, «jeg liker (TOLVTE BOK)]
forkledde: [var en og samme mann. Han forkledde sig altså? Denne (ANNEN BOK)]
forkledning: [gjerne, fordi han mente det var en god forkledning. Han (TREDJE BOK)]
forklædde: [gjennem gittergjerdet se den forklædde Éponine som nu stadig drev (FJORTENDE BOK)]
forklædningen: [opdaget Thénardier; takket være forklædningen hadde Thénardier slett ikke kjent (NIENDE BOK)]
forklæet: [tykke lerretslivet, så strikkeskjørtet, så forklæet med lommer i, og (FEMTE BOK)]
forklælomme: [hadde en liten forklælomme; hun tok imot pengestykket uten å (TREDJE BOK)]
forklærne: [slik hast at småjentene sølte på forklærne. Hvis moren hadde (ANNEN BOK)]
forkroppen: [gransket synsranden foroverbøid med forkroppen støttet av hendene nede på (FØRSTE BOK)]
forkynt: [Efterat den ukjente mannen som hadde forkynt «likenes protest», hadde (FØRSTE BOK)]
forlattheten: [av kulden, av ensomheten, av forlattheten, av nøden. En smertens (FEMTE BOK)]
forlede: [hadde gitt et løfte. Han hadde latt sig forlede til (SJETTE BOK)]
forlegge: [dumt slik å forlegge folk i den alderen. Nu ja, (SJETTE BOK)]
forlenge: [det på skråplanet. Når Jean Valjean vilde forlenge opholdet sitt (SYVENDE BOK)]
forlengelse: [timer. Retten dømte ham for den forbrydelsen til en forlengelse (ANNEN BOK)]
forlenges: [gang byen gjennembryter en gate, forlenges kloakken med en arm. (ANNEN BOK)]
forlik: [å autorisere, forlik å få i stand mellem prester og (FØRSTE BOK)]
forlike: [alene. Cosette hadde en ergrelse. Toussaint kunde ikke forlike sig (SYVENDE BOK)]
forlov: [mål. Slik tenkte, med forlov, vi gamle, vi andre i (FEMTE BOK)]
forlovet: [Marius forsonet, Marius forlovet, Marius på vei til å gifte (FJERDE BOK)]
formaliteter: [og militære æressalutter, til veksling av høflighetslarm, signaler, formaliteter på (ANNEN BOK)]
formane: [på, pynte, kle på, kle av, kle på igjen, formane, (TREDJE BOK)]
formaning: [sammen med formaning om å opføre sig bedre for fremtiden. (ANNEN BOK)]
formann: [skallet var han selvsagt formann i klikken. (TREDJE BOK)]
formatet: [alderen er bare utgaver av moren. Formatet er mindre, det (III)]
formede: [med lange øienhår, små høivristede føtter, vakkert formede ankler og (TREDJE BOK)]
formell: [Han var samvittighetsfull, formell og korrekt på dette område som (ÅTTENDE BOK)]
formene: [to gråt. Det er en av formene for den høieste (FJERDE BOK)]
formidler: [var ute, var biskopen blitt formidler mellem all godgjørenhet og (FØRSTE BOK)]
formløs: [luktfri og formløs. Når borgerskapet skal gifte sig, drømmer det (FJERDE BOK)]
formløse: [veke, bøielige, forvridde, sykelige, formløse tankeliv festet sig til Enjolras (FJERDE BOK)]
formodning: [en formodning i det høieste, men ikke et bevis. Anklagede (SYVENDE BOK)]
formodninger: [slik: «Jeg trenger ingen psykologiske formodninger eller håndgripelige prov for (SYVENDE BOK)]
formsak: [formsak. Sett Dem! De vil altså gifte Dem. Kunde en (ÅTTENDE BOK)]
formuens: [pålitelige venner. Eftersom han fikk øket fritid med formuens vekst, (FEMTE BOK)]
formuesfellesskap: [skulde være formuesfellesskap, var saken lett å ordne. (FEMTE BOK)]
formuesforfatning: [gallerne, kometer, Cæsar, forsynet, Jehovas formuesforfatning og prinsen av Condés (TOLVTE BOK)]
formuesforholdene: [formuesforholdene, fattigdom, elendighet, møllestenen om halsen, fremtiden. Voldsom motstand; til (FJERDE BOK)]
formularbok: [formularbok; det var alt det Gillenormand tillot; og faren svarte (TREDJE BOK)]
formål: [rettferdigere, hvilken krig viktigere enn den som har til formål (TRETTENDE BOK)]
formørke: [ham i skygge, det var å formørke billedet av Jean (ÅTTENDE BOK)]
formørkelse: [bare en liten skygge, en formørkelse, og hun var så (FJERDE BOK)]
fornaglet: [Kyraserene ødela syv av de tretten firkantene, tok eller fornaglet (FØRSTE BOK)]
fornedring: [fornedring. «Soningen» er en gjerning som sjelen går ganske op (SJETTE BOK)]
fornektet: [til den mannen. Han fornektet barna sine, kan så være; (FJERDE BOK)]
fornemste: [sa: «De fornemste familier kan bli nødt
fornuftige: [fornuftige, ikke noget er lenger mulig, jeg føler at alt (ÅTTENDE BOK)]
fornærmelse: [dessuten en fornærmelse som bare gjelder mig. Javert, De er (SJETTE BOK)]
fornøielsene: [visitter, omsorgen for huset og dette særlig viktige: fornøielsene. Cosettes (SYVENDE BOK)]
fornøielser: [fornøielser var ikke kostbare. De var bare ett: være sammen (SYVENDE BOK)]
forord: [satt som forord i den nye Gil Blas-utgaven. – Han (SJETTE BOK)]
forordnet: [en dag forordnet legen nogen dyre medisiner og en sykepleierske. (NIENDE BOK)]
forover: [ene hånden på dørlåsen, med hodet bøid litt forover; klædd (ANNEN BOK)]
forpaktergården: [til den senkningen der veien går til forpaktergården Mont-Saint-Jean. – (FØRSTE BOK)]
forpakterne: [fatt på å lære op forpakterne og sette fart i (ANNEN BOK)]
forpaktningskontrakter: [fører prosesser, former forpaktningskontrakter, fastsetter leievilkår, føler sig som hersker (ANNEN BOK)]
forpint: [forpint smil. Det var «herr Fauchelevent»; det var Jean Valjean. (FJERDE BOK)]
forpinte: [riktige nok, hvirvlet lynsnart gjennem Jean Valjeans forpinte hjerne, lik (FEMTE BOK)]
forplantet: [folkemengden og troppene foran arsenalet, og forplantet sig bakover til (ELLEVTE BOK)]
forpliktelser: [har påtatt mig forpliktelser mot mig selv. Jeg overholder dem. (SJETTE BOK)]
forpostfektning: [Marius med en forpostfektning før slaget. En morgen hendte det (FJERDE BOK)]
forpustete: [på bulevardene, i studenterkvarteret, ved hallene, stod forpustete menn, arbeidere, (TIENDE BOK)]
forrest: [gikk inn alléen til politistasjonen. Den som gikk forrest, syntes (FEMTE BOK)]
forretningsfører: [henne i Gillenormands navn av hans forretningsfører, en tidligere rettsbetjent (SJETTE BOK)]
forretten: [festlige optog hadde den samme forretten. Ridende borgergardister galoperte lik (FEMTE BOK)]
forrettigheter: [som skaper freden. En umåtelig festning av fordommer, forrettigheter, overtro, (TRETTENDE BOK)]
forrevet: [våt, andpusten, forrevet og rasende. (FJERDE BOK)]
forrykt: [mere forrykt. Han gjorde rent mekanisk en rekke handlinger skapt (FJERDE BOK)]
forråd: [et uuttømmelig forråd av masker, vred sig i de mest (FEMTENDE BOK)]
forrådshytte: [» |- | Forrådshytte i Høialpene || style="text-align:right" | 100 (FØRSTE BOK)]
forrådte: [politistasjonens lykt som forrådte dem, tre menn som fulgte tett (FEMTE BOK)]
forræder: [har en god nese. Kloakken er en forræder og sladrer. (ANNEN BOK)]
forrædersk: [tvetydig tanke, av en forrædersk og egoistisk skinngrunn, hørt samvittigheten (FEMTE BOK)]
forræderske: [et slikt svar til natteregnet, til den forræderske muren ved (FØRSTE BOK)]
forsagelse: [dette som fikk tanker om forsagelse og ensomhet til å (FØRSTE BOK)]
forsamling: [lovgivende forsamling under keiserdømmet, hadde de samme religiøse meningene som (FEMTE BOK)]
forsamlingen: [denne forsamlingen av fremskutte menn ideer som endret for samlingens (FØRSTE BOK)]
forsamlingshus: [det blev hospital hadde huset vært borgerskapets forsamlingshus. Derav denne (FØRSTE BOK)]
forsangerinnene: [andre i kapellet enn de fire forsangerinnene, moder Ascension og (SJETTE BOK)]
forsangermødrene: [elleve presis er jeg i kapellet. Forsangermødrene er der, og (SJETTE BOK)]
forseelse: [et barn; for en voksen er det en forseelse; for (SJETTE BOK)]
forseelsene: [de syndene, alle de feilene, alle de forseelsene, alle de (SJETTE BOK)]
forseelser: [notater i, og som gjaldt forklaringer tatt op om forseelser (SJETTE BOK)]
forseggjort: [tatt fra et gjerde. Den var vel forseggjort og så (TREDJE BOK)]
forsegle: [sammen uten å forsegle den og gav den til en (ANNEN BOK)]
forseglede: [hadde i kjelleren funnet femten forseglede flasker. Enjolras og Combeferre (FØRSTE BOK)]
forsete: [gang sammen 15. juni 1811 under forsete av kardinal Fesch. (FØRSTE BOK)]
forside: [øverste delen av vertshusets forside var blitt noget ødelagt, vinduene (FØRSTE BOK)]
forsikringer: [kastet på gaten den neste dagen, blandet med forsikringer om (SYVENDE BOK)]
forsiktige: [bande,» sa han, «la oss være forsiktige.» Det var klart (FEMTENDE BOK)]
forsiktighetsregler: [Hvorfor blir det tatt så mange forsiktighetsregler? Fordi landet er (ÅTTENDE BOK)]
forsinket: [tiden hun blev forsinket med betalingen til Thénardiers. (FEMTE BOK)]
forskansningene: [stormet forskansningene og snart så en i halv mannshøide over (FJORTENDE BOK)]
forskjelligfarvede: [for hver tretti de vokter. De vever meget vakre forskjelligfarvede (FØRSTE BOK)]
forskjønner: [Vi hører ikke til dem som forskjønner krigen. Når leiligheten (FØRSTE BOK)]
forskrekkede: [av flokkens mistenksomme og forskrekkede øiekast vilde han ha kunnet (ANNEN BOK)]
forskrekket: [overrasket, næsten forskrekket ut. Han var alene i sidealléen, og (TREDJE BOK)]
forskriftene: [på denne kanten. De retter Dem ikke efter forskriftene. Det (FEMTENDE BOK)]
forskutt: [blir forskutt av brødrene, blir gjenfunnet av Faderen. Bed, tro, (FØRSTE BOK)]
forskyte: [helligdom bør inte lenger bo sammen med forbrytelsen, men forskyte (ÅTTENDE BOK)]
forslitt: [en gammel rødlig, forslitt bok, og det lille gammeldagse leiebiblioteksformatet (SYVENDE BOK)]
forslitte: [ikke se at klærne var forslitte. Det eneste en så, (ÅTTENDE BOK)]
forsmådde: [dem. Thénardier var lumsk, grådig, doven og lur. Han forsmådde (TREDJE BOK)]
forsoningsbønnen: [og repet om halsen mens hun ber forsoningsbønnen. Når trettheten (SJETTE BOK)]
forsonlig: [forsonlig tone. «De er en hedersmann, og jeg tviler ikke (FEMTE BOK)]
forsonte: [Han bila tvister, hindret prosesser, forsonte fiender. Enhver tok gjerne (FEMTE BOK)]
forspannet: [og dit, brummet, summet, og plaget hele forspannet: fluen på (TOLVTE BOK)]
forspillet: [strømper vise leggene sine. Dette forspillet tiltalte ham og Blachevelle (TREDJE BOK)]
forspilt: [forspilt liv som stirret på livets (FJERDE BOK)]
forsprang: [De hadde forsprang, men et barn går langsomt, og han (TREDJE BOK)]
forstad: [gamle forstad nedenfor byen hadde sett ham stanse under trærne (ANNEN BOK)]
forstadsbarn: [sig som en gamin. Camille Desmoulins var et forstadsbarn. (FØRSTE BOK)]
forstadsboere: [Mange søndagsklædde forstadsboere, nogen med sølvliljer akkurat som borgerskapet, spilte (TREDJE BOK)]
forstands: [forstands- og åndsfølelser, som gjør en var overfor tingenes mystikk, (ANNEN BOK)]
forsteningen: [samtykker den gamle forsteningen. Som du vil, bare gift dig (ÅTTENDE BOK)]
forsterket: [epub:type="pagebreak" title="304" id="side304"> trum. Det holdt fremdeles stand. Wellington forsterket (FØRSTE BOK)]
forsterkninger: [Det hadde holdt op å regne. Forsterkninger hadde kommet til. (TOLVTE BOK)]
forstillelse: [sees; han nyttet dette til å gi op all forstillelse (ANNEN BOK)]
forstillingen: [den frem, den lå på en lavett; forstillingen var fjernet; (FØRSTE BOK)]
forstue: [en feltseng til Toussaint. Spisestuen gjorde også tjeneste som forstue (FEMTENDE BOK)]
forstyrrede: [i natt.» – Månen skinte rett på Jean Valjeans forstyrrede (FEMTE BOK)]
forstyrrelser: [forstyrrelser inne i den. Der hadde de gjennemlevd næsten alle (FØRSTE BOK)]
forståelse: [tusenben, edderkopper og slanger. Hun hadde ikke nogen klar forståelse (TREDJE BOK)]
forstæder: [som ryster Alpene. Takket være mannen fra Paris forstæder seiret (TREDJE BOK)]
forstøtte: [små skapninger der. Therèse fødte dem, Jean-Jacques forstøtte dem.» – (FJERDE BOK)]
forsvarets: [ved drivfjæren svekket ikke forsvarets helte- (FØRSTE BOK)]
forsvarsløs: [forsvarsløs; han var blitt ganske fortumlet. Hvad skulde han stole (TREDJE BOK)]
forsvarsraseriet: [ikke angrepsvillskapen eller forsvarsraseriet, og endelig heller ikke, da døren (FØRSTE BOK)]
forsvarsstilling: [mennene i forsvarsstilling, fryktelige å se til, den ene med (SYVENDE BOK)]
forsvarssystem: [innrømme det, valgt «et slett forsvarssystem». Han stod fast på (SYVENDE BOK)]
forsvarstalen: [forsvarstalen. Opmerksomheten var hos alle spent til det ytterste. Saken (SYVENDE BOK)]
forsvarsvåben: [forsvarsvåben for den som ligger litt i krig med rettsordenen. (FJERDE BOK)]
forsvinn: [Dem at De har gjort alle slags forbrytelser. Gå! Forsvinn! (ÅTTENDE BOK)]
forsyningssoldatene: [hugger, dreper, tilintetgjør. Kanonforspannene jager vekk, forsyningssoldatene spenner fra vognene (FØRSTE BOK)]
forsøkene: [Forresten hadde det stadig gått nedoverbakke med ham. Forsøkene med (NIENDE BOK)]
forsølvet: [håndtak med avslitte sølvforsiringer. Over kaminen hang et tidligere forsølvet (FØRSTE BOK)]
forsømme: [til å la forbryterne få fritt slag eller å forsømme (ANNEN BOK)]
forsømmelig: [var i Montreuil-sur-Mer, blev forsømmelig med betalingen; hun var kommet (III)]
forsømt: [å gi op sømarbeidet, hun hadde forsømt sine kunder og (TREDJE BOK)]
forsømte: [senket hode, mens han stirret ned i de forsømte blomsterbedene. (NIENDE BOK)]
forsørge: [mig i å forsørge barnet mitt. Men gjør det ikke (FEMTE BOK)]
fortapelse: [skråplan som ved foten har innskrevet: «Sjelens fortapelse.» De bruker (SJETTE BOK)]
fortapte: [menn og kvinner kaller oss fortapte barn, de ønsker at (TREDJE BOK)]
fortauet: [op gresset som vokste mellem de stenene hun kalte fortauet (ÅTTENDE BOK)]
forte: [lange, forte skritt, grep Marius i kraven, trakk ham ivrig (ÅTTENDE BOK)]
forten: [stort hull i munnen. De to forten-
fortenkte: [fortenkte. Vi skal efter beste evne gi et stenografisk referat (SJETTE BOK)]
fortenner: [manglet to fortenner. Det var Fantine. (FEMTE BOK)]
fortettet: [var morgenrøden fortettet til kvinne. Det var ganske naturlig at (SYVENDE BOK)]
fortjene: [til å fortjene en slik strålende lykke, og han takket (TREDJE BOK)]
fortjenesten: [om dagen med å sy skjorter, så synker fortjenesten til (FEMTE BOK)]
fortjenstfullt: [desto vanskeligere det faller, desto mere fortjenstfullt er det. Det (FØRSTE BOK)]
fortjent: [en epletyv, som sikkert nok hadde fortjent å komme på (SYVENDE BOK)]
fortrakk: [jeg ber Dem om.» – Javerts ansikt fortrakk sig slik (ANNEN BOK)]
fortreffelige: [sytten favner, og hr. Bombarda, den fortreffelige gjestgiver, gir dere (TREDJE BOK)]
fortreffelighet: [sin fortreffelighet og sin hellighet. Han ante ikke mere om (SJETTE BOK)]
fortrinnsvis: [fremspring og hjørner blev fortrinnsvis valgt; særlig var strøket omkring (TIENDE BOK)]
fortro: [strøkene. – Han mente at han kunde fortro sig til (FEMTE BOK)]
fortrolige: [for vanærens hvite hår; i de mest fortrolige timene, når (SJETTE BOK)]
fortrollet: [klargjøre det for sig selv, følte Grantaire sig fortrollet av (FJERDE BOK)]
fortropp: [slukket. Ved middagstid hadde Bülows fortropp ikke nådd lenger enn (FØRSTE BOK)]
fortroppen: [Bülow hadde virkelig ikke rørt sig. Fortroppen var meget svak (FØRSTE BOK)]
fortsetter: [som inntil nu ikke er kjent av politiet. Jeg fortsetter. (ÅTTENDE BOK)]
fortærende: [fortærende ophøielse. Det er en pine som helliger. En kan (FEMTE BOK)]
fortærer: [som langsomt fortærer de syke; på den andre en kyskhet (SJETTE BOK)]
fortøid: [lå fortøid her og der. En kunde ikke se disse (ANNEN BOK)]
forundrede: [det forundrede ansiktet som efter det statsadvokaten sa, var hans (SYVENDE BOK)]
forundringspakke: [åpne og lukke paradoksenes forundringspakke. Dere skal vite, mine damer, (TREDJE BOK)]
forutbestemmelse: [som en forutbestemmelse fra oven, som utslag av en ikke (FJERDE BOK)]
forutbestemt: [hun var tro og trofast. Toussaint var som forutbestemt til (FEMTENDE BOK)]
forutbestemte: [selv blev han noget mer. Han blev den forutbestemte skaper (TREDJE BOK)]
forvandlingens: [stedet, den store forvandlingens lov åpenbarte sig der smilende og (FØRSTE BOK)]
forvanske: [ut på å forvanske Napoleon. Han blev endog mere avskydd (TREDJE BOK)]
forvarte: [for alle tilfelles skyld. Javert forvarte Marius’ lommebok. (ANNEN BOK)]
forvegg: [utslitt sivmatte, en losje med brysthøi forvegg med en sort (SJETTE BOK)]
forverret: [bedt om å få se sønnen. Sykdommen hadde forverret sig. (TREDJE BOK)]
forvikling: [den labyrintiske forvikling i de fire gatene her på en (TOLVTE BOK)]
forvillede: [senket hode og stive, forvillede øine. Han sa til sig (FEMTENDE BOK)]
forvirrer: [forvirrer den etymologiske videnskap. Det var engang en bestemor som (TREDJE BOK)]
forviset: [forviset om mine ærbødigste følelser som jeg nærer for Dem (SYVENDE BOK)]
forvridd: [hadde det knekkede kravebenet blitt forvridd, og der var det (ANNEN BOK)]
forynge: [i huset. «Det vil forynge mig,» sa han. «Det er (FJERDE BOK)]
forøvrig: [si det mest ophøiede i de mest folkelige ordelag. Forøvrig (FØRSTE BOK)]
fosse: [moder.» – «Det bevitnes av Plantavit de la Fosse.» (SJETTE BOK)]
fotfeste: [fotfeste på den stenlagte flaten tre meter under jorden, alt (FØRSTE BOK)]
fotgjengerne: [fotgjengerne gikk alltid på våte brosten forbi butikker som lignet (TOLVTE BOK)]
fotlange: [fotlange skrukketroll, og kanskje nogen skrekkelige menneskeskikkelser. (SYVENDE BOK)]
fotringen: [av lenken som var festet til fotringen; så hadde han (ANNEN BOK)]
fotspor: [å lysne, og det hjalp ham. Fotspor her og der (FJERDE BOK)]
fotstien: [på Gassendigaten og drikke av springvannet ved enden av fotstien. (ANNEN BOK)]
fotturen: [skjegg. Svetten, varmen, fotturen og støvet hadde gjort hele denne (ANNEN BOK)]
fouché: [en oratoriepater, kjent under navnet Fouché, hertug av Otranto, hvis (FEMTE BOK)]
foy: [Foy og Balhelu blev knust, næsten hele korpset Reille blev (FØRSTE BOK)]
fr: [| {{nowrap|  Ialt sum fr.}} || style="text-align:center" |  23.– |}
fracs: [op for to fracs og fire og ditti cettibes sided (TOLVTE BOK)]
fradrag: [francs. Ved andre fradrag som var vanlige, blev summen yderligere (ANNEN BOK)]
frakke: [uten håp, frakke med hull på albuene, en gammel hatt (FEMTE BOK)]
frakkedress: [flokken. En hadde frakkedress, kavalerisabel og to rytterpistoler, en annen (TOLVTE BOK)]
frakkekravene: [og halvsov med frakkekravene op til ørene mot regnet, så (SJETTE BOK)]
frakkelommene: [hender ned i de veldige frakkelommene og tok frem to (SYVENDE BOK)]
frakkeskjøtene: [mark nær Genappe fatt i frakkeskjøtene på en mann og (FØRSTE BOK)]
frakte: [å frakte, men på de mastodonter eller mammuter som skulle (TREDJE BOK)]
fraktemanns: [mere trykket på den gamle fraktemanns bryst. Det var klart (FEMTE BOK)]
fraktemannsvertshuset: [utenfor fraktemannsvertshuset i det kongelige abbedis gamle bygninger for å (TREDJE BOK)]
franchecomte: [Franche-Comte, der levde jeg en stund av mine henders arbeid. (ANNEN BOK)]
frankiske: [politifullmektigen –» – «Chonodemaire, en av de syv frankiske konger (SJETTE BOK)]
frankrikekartet: [Nu reiste han sig, gikk langsomt bort til Frankrike-kartet som (FJERDE BOK)]
franskbrødet: [skar op franskbrødet, så han på guttene på en medfølende (SJETTE BOK)]
françois: [I 1815 var Charles François Bienvenu Myriel biskop i Digne. (FØRSTE BOK)]
françoise: [og folkeinstinkt og som endrer Josefa til Pepita og Françoise (TREDJE BOK)]
fraregnet: [redd for angrep gjennem det farlige og vanskelige Prêcheursmuget. Fraregnet (TOLVTE BOK)]
frasagn: [opsikt i landsbyen. Det gikk snart mange slags frasagn om (FEMTE BOK)]
frase: [kan De ikke være Laigle.» En frase som synes lite (FJERDE BOK)]
fraser: [epub:type="pagebreak" title="284" id="side284"> fraser. Men jeg har ingen politisk mening, (FEMTE BOK)]
frasnes: [gjennem Genappe, Quatre-Bras, Gosselies, Frasnes, Charleroi, Thuin og stanset ikke (FØRSTE BOK)]
frastjålet: [frastjålet noget. Disse klærne hadde bare én ulempe; de «satt (ÅTTENDE BOK)]
frastøtende: [vanskapt og frastøtende. Han var den utstøtte. Han var galeislaven. (SJETTE BOK)]
fraværene: [Montfermeil. Det var de fraværene vi (FJERDE BOK)]
frc: [to gamle konsolbord. Det vilde koste 10 frc. å pusse (FØRSTE BOK)]
fredfullt: [igjen fullkommen fredfullt og mildt. (ANNEN BOK)]
fredrik: [betraktet han dem som Fredrik II ved en Potsdamerparade og (SYVENDE BOK)]
fregatten: [Fallet var farlig. Fregatten Algésiras lå til ankers like ved (ANNEN BOK)]
fregatters: [fregatters kanoner. Vågemotet vokste, og tyve mil derfra angrep han (TREDJE BOK)]
fregnete: [blek, fregnete liten skikkelse, klædd i en fillete bluse og (ELLEVTE BOK)]
freiras: [vin fra Coural das Freiras som ligger tre hundre og (TREDJE BOK)]
frekkheten: [Han gjorde som ulven. Han rykket til. Frekkheten hadde lønnet (TREDJE BOK)]
frembragt: [grunnleggeren av hellig klosterliv; vestens Basilius. Hans orden har frembragt (SJETTE BOK)]
frembringe: [to hovedspørsmålene de drøftet var: å frembringe rikdom og fordele (FØRSTE BOK)]
frembruddet: [kom plutselig over henne lik frembruddet av en ny dag. (TREDJE BOK)]
fremby: [Cosettes formue. Leiligheten syntes å fremby sig. Thénardier visste kanskje (ÅTTENDE BOK)]
frembyr: [1817 frembyr for oss. (TREDJE BOK)]
fremferd: [ikke hans skyld.» – Det var en godmodig fremferd. Året (ANNEN BOK)]
fremfusing: [hverken enig med bestefaren eller med vennene; var en fremfusing (FJERDE BOK)]
fremgangsmåtene: [og brast; fremgangsmåtene blev forfalsket, produktene blev gjort dårligere, tilliten (ANNEN BOK)]
fremgått: [en enehersker; en selvhersker fremgått av en republikk og uttrykk (TREDJE BOK)]
fremherskende: [og som vanlig var bitterheten mest fremherskende. Han sa sig (ÅTTENDE BOK)]
fremkalte: [denne vadmelsserken som er uutholdelig i varmen, fremkalte feber og (SJETTE BOK)]
fremmarsjen: [natten. Han tenkte på den dobbelte fremmarsjen som gikk for (SYVENDE BOK)]
fremmedartede: [underlig fremmedartede, ikke noget lignet menneskeskikkelser, de som kjempet der (FØRSTE BOK)]
fremsa: [vers den blide dikter Jean Prouvaire fremsa der i tusmørket. (TOLVTE BOK)]
fremsatte: [rett i, jomfru Magloire,» sa biskopen. ― Han fremsatte sitt (FØRSTE BOK)]
fremsi: [var så nær sin siste time, å fremsi kjærlighetsdikt. Tiden, (TOLVTE BOK)]
fremskrittets: [fremskrittets og fremtidsdrømmenes årenett, dypere ned i jorden enn Marat, (SYVENDE BOK)]
fremskrittsidéene: [utvide fremskrittsidéene og godta som utviklingens endelige og herlige mål (FØRSTE BOK)]
fremskrittsånd: [god av naturen og innerst inne fylt av fremskrittsånd. (SJETTE BOK)]
fremskutt: [bakkenbarter, utstående øine, fremskutt underansikt, og i det hele denne (ANNEN BOK)]
fremskyndet: [som var fremskyndet av utsvevelser og fattigdom. (SYVENDE BOK)]
fremspringende: [som et fremspringende hjørne. Det var en avstand på tyve (TOLVTE BOK)]
fremsteg: [og han hadde skapt et stort fremsteg i blyfjerningsindustrien, som (SJETTE BOK)]
fremstilling: [en slags fremstilling av det frykteligste øieblikk i sitt liv, (SYVENDE BOK)]
fremstillingen: [fremstillingen av «sorte varer». Mot slutten av 1815 hadde det (FEMTE BOK)]
fremstilte: [han før hadde regnet for løgn og tull, fremstilte sig (TREDJE BOK)]
fremstående: [vakker, hun hadde store, fremstående øine, en lang, krum nese, (ANNEN BOK)]
fremstøt: [fremstøt mot Hougomont av franskmennenes venstre flanke. På samme tid (FØRSTE BOK)]
fremstøtet: [kastet folkene sine mot barrikaden. Dette fremstøtet som blev satt (FØRSTE BOK)]
fremsyn: [under vettløst kortsyn på den ene siden og ubarmhjertig fremsyn (ANNEN BOK)]
fremtidsdrømmenes: [fremskrittets og fremtidsdrømmenes årenett, dypere ned i jorden enn Marat, (SYVENDE BOK)]
fremtidsløven: [på denne måten å skape grunnlag for fremtidsløven, slynge ut (FØRSTE BOK)]
fremtidsmulighet: [fremtidsmulighet for ham, fylte ham med angst og gru. (ANNEN BOK)]
fremtidsmulighetene: [på annet enn Cosette og fremtidsmulighetene og var næsten lykkelig. (FEMTE BOK)]
fremtidsmuligheter: [på fremtidsmuligheter, og av massen fordi han hadde tjent keiseren (TIENDE BOK)]
fremtidsutsikter: [og hans mørke fremtidsutsikter tre skarpt frem i grelt lys. (ANNEN BOK)]
fremvekst: [Takket være hurtig fremvekst av den industrien som
frese: [det nakne kjøttet. De hørte det frese av brent kjøtt; (SYVENDE BOK)]
freste: [nær døren, og freste: «Og tenke sig han våger å (SYVENDE BOK)]
friapotek: [et friapotek. (FEMTE BOK)]
friere: [Der var ingen bak ham. Han pustet friere. Så kom (FEMTE BOK)]
frifant: [og få minutter efter frifant de edsvorne Champmathieu. (ÅTTENDE BOK)]
frifunnet: [Ikke en time efter hadde retten fullstendig frifunnet nevnte Champmathieu (SYVENDE BOK)]
frigav: [sikkerhets skyld, men som frigav mig og skånte mig. Gjorde (TREDJE BOK)]
frigitt: [en orden, han var blitt valgt til borgermester. En frigitt (ÅTTENDE BOK)]
frigiveren: [fot – denne engelen, denne frigiveren, det var nettop den (FEMTE BOK)]
frigjort: [i den senere tid hadde han litt efter litt frigjort (FØRSTE BOK)]
frigjørelse: [som frigjørelse. En slipper ut av slaveriet, men ikke fra (ANNEN BOK)]
friheter: [og tok sig alle mulige friheter. Noget av det han (ANNEN BOK)]
frihetsmord: [at selv ved et borgerdådsmord, selv ved et frihetsmord blir (FØRSTE BOK)]
frikvarterene: [ved å se hvor lykkelig Cosette var. I frikvarterene stod (SJETTE BOK)]
frikvarteret: [menneskets ansikt. Når frikvarteret var slutt og Cosette var gått (SJETTE BOK)]
frimureri: [Magnon fant på råd. I det skumle ondskapens frimureri som (SJETTE BOK)]
friplass: [godhet for Cosette og gitt henne friplass på klosterskolen. – (SJETTE BOK)]
frir: [ikke godt, hr. greve, før keiseren frir oss for presteslenget. (FØRSTE BOK)]
frisenger: [det blev tolv frisenger. (FEMTE BOK)]
friskaresoldater: [hær rene friskaresoldater. (FØRSTE BOK)]
friskhet: [hun bare friskhet, ynde, ungdom, blid morgenlysning. O, Fantine, du (TREDJE BOK)]
frisknet: [Marius frisknet til og følte at den timen nærmet sig (FJERDE BOK)]
fristat: [og «herr Jean»; vi har laget en fristat hjemme hos (ÅTTENDE BOK)]
fristelsen: [hederlig familie; han hadde motstått denne fristelsen. Og hvorfor? Av (SJETTE BOK)]
frisør: [han så kunde selge for en sou til en frisør (SJETTE BOK)]
fritagelsesgrunn: [var seksti år gammel og hadde lovlig fritagelsesgrunn, men han (TREDJE BOK)]
fritenker: [måte var tilhenger av Voltaire, eller var filosof, eller fritenker, (TREDJE BOK)]
fritid: [pålitelige venner. Eftersom han fikk øket fritid med formuens vekst, (FEMTE BOK)]
fritime: [det ikke farlig, idag får de ikke nogen fritime. Hele (SJETTE BOK)]
fritimen: [minner. Til visse tider strålte dette klostret av ungdom. Fritimen (SJETTE BOK)]
fritimene: [I fritimene, som ikke var mange, leste han, enda han (FEMTE BOK)]
frivillige: [offentlige liv. Den frivillige fattigdom biskopen av Digne levde i, (FØRSTE BOK)]
frivol: [og en frivol olding. Så lenge de hadde de samme (TREDJE BOK)]
frodig: [en lukket have, men en kraftig, rik, frodig og rusende (TREDJE BOK)]
fromhet: [til fromhet. Naturen hadde bare gjort henne til et lam, (ANNEN BOK)]
fromheten: [denne fromheten. Denne deputerte som hadde vært medlem av den (FEMTE BOK)]
fromhetens: [gjøre fromhetens grovarbeide. Søster Perpétue var en fyldig nonne fra (SYVENDE BOK)]
fronter: [i den. Den hadde tre fronter, men ingen utgang. «Festning, (FØRSTE BOK)]
frostknuter: [Hendene var fulle av frostknuter. Drakten var bare filler som (TREDJE BOK)]
frostvær: [Marius gikk aldri disse stedene uten i frostvær, for han (FEMTE BOK)]
fruens: [fruens egne ord. At fruen hadde sendt henne for å (SYVENDE BOK)]
fruentimmeret: [fruentimmeret. Han husket også at Jean Valjean var blitt arrestert (FEMTE BOK)]
fruktbar: [Feuilly var en fruktbar ånd som spente vidt. Denne foreldreløse (FJERDE BOK)]
fruktbart: [gjort det fruktbart, sporet det til virksomhet, gjort det rikt; (SYVENDE BOK)]
frukthandlerske: [veninde av mig, en frukthandlerske i Chemin-Vertgaten. Hun er døv, (SJETTE BOK)]
frukthave: [i tre akter, en blomsterhave, en frukthave og en skog. (FØRSTE BOK)]
fruktpresse: [sammen, lik en fruktpresse. Angrepene kom slag i slag. Redslene (FØRSTE BOK)]
frukttyveriet: [lys over saken. Anklagen gjaldt ikke bare frukttyveriet, men nevnte (SYVENDE BOK)]
fryde: [De whist? Det vil fryde bestefar om De spiller whist. (SJETTE BOK)]
frydefull: [bak ham. Den sunne, rene, friske luften, så frydefull å (ANNEN BOK)]
fryder: [den spisse, ondskapsfulle nesen; han fryder sig når han kan (FJERDE BOK)]
fryktblandet: [slags fryktblandet glede. Hun var glad, men især undret hun (TREDJE BOK)]
fryktede: [av de mest fryktede forbryterne holdt til: Kruideniers kalt «Raringen», (ANNEN BOK)]
frykteligere: [sig løs, ingen er frykteligere i kampen enn en drømmer. (FØRSTE BOK)]
fryktesløst: [venstre. Prinsen av Oranien ropte heftig og fryktesløst til de (FØRSTE BOK)]
fryktløse: [øret på ham. Mange av disse fryktløse mennene, som så (TOLVTE BOK)]
fryktsomme: [hans fryktsomme, undselige natur. (FØRSTE BOK)]
fråden: [og denne fråden – det er ordet. Overfor denne vidunderlige (FØRSTE BOK)]
frådet: [med stokkeslag over de syv vognladningene; mange brølte og frådet (TREDJE BOK)]
fråtseren: [må en vise måtehold og smak. Fråtseri straffer fråtseren. Fordøielsen (TREDJE BOK)]
frédériclemaitre: [Jeg skal ta dere med til Frédéric-Lemaitre. Jeg får billetter, (SJETTE BOK)]
frévent: [i Frévent og lerretsveveriet i Boubers-sur-Canche. Overalt blev Madeleines navn (SYVENDE BOK)]
frø: [til frø. Han var ikke så fiendtlig overfor insekter som (FØRSTE BOK)]
frøknene: [av Voltaire, frøknene Camargo og Sallé. Under denne dobbeltild hadde (ANNEN BOK)]
frøknenes: [grenser. Cosette hadde tatt «frøknenes» dukke. Hun ropte med en (TREDJE BOK)]
fuglefrø: [spiser for en kvart sous fuglefrø på to dager, hvorledes (FEMTE BOK)]
fuglegress: [fant hampefrø, bokfinken fant hirse, stillitsen fant fuglegress, rødkjelken fant (FØRSTE BOK)]
fuglehjerne: [en kjempekropp og en fuglehjerne. Lav panne, bred tinning, ikke (SYVENDE BOK)]
fuglekvitter: [skulde tro det var fuglekvitter. Jeg husker en gang at (ANNEN BOK)]
fuglenes: [Å, fuglenes glede! Det er fordi de har et rede, (FEMTE BOK)]
fuglesangen: [fuglesangen. (FJERDE BOK)]
fugleskitt: [mose og av fugleskitt. Vannet har gjort den grønn, luften (ÅTTENDE BOK)]
fugleskremsel: [et fugleskremsel. Når det blev talt om Napoleon, hadde enhver (TREDJE BOK)]
fulas: [din fulas,» sa Gavroche, «du har (SJETTE BOK)]
fulere: [som er ennu fulere, gav sig til å elske kvinnen. (FEMTE BOK)]
fullbragt: [oss til herre over luften, og når verket er fullbragt, (FØRSTE BOK)]
fullbragte: [de fullbragte kjensgjerningene garantier. Disse garantiene var en tidsnødvendighet. Det (FØRSTE BOK)]
fullbrakt: [«næsten alt er fullbrakt nå. Det er bare ett tilbake.» (SJETTE BOK)]
fullbyrde: [Cosette til å holde ved like og fullbyrde biskopens verk (SJETTE BOK)]
fullendelse: [i livets dunkle kroker. Å elske er en fullendelse. (FEMTE BOK)]
fuller: [ikke mere enn åtte hundre igjen. Oberstløitnant Fuller var falt. (FØRSTE BOK)]
fullfør: [stemmen, «fullfør det du har gjort, ødelegg disse stakene, tilintetgjør (SYVENDE BOK)]
fullkommengjøre: [som så lenge vil fullkommengjøre redslene til det avskaffer krigen. (FØRSTE BOK)]
fullkommenhet: [og ren, fører et menneske til fullkommenhet; den fører ham (SYVENDE BOK)]
fullkommenheter: [kan en gi dem alle slags fullkommenheter. (TREDJE BOK)]
fullmakt: [han til: «Jeg gir dere fullmakt til å gi dem (FØRSTE BOK)]
fullpakkede: [som Cosette hadde døpt «den uadskillelige». Fullpakkede kofferter vilde ha (FEMTENDE BOK)]
fullstendiggjør: [halstørklæ, op over adamseplet, en bevegelse som fullstendiggjør en alvorsmanns (ANNEN BOK)]
fulltallig: [fulltallig igjen, hadde de åpnet ild mot barrikaden. Oprørerne svarte (FØRSTE BOK)]
fullvis: [medlidenhet eller på arbeid; at det ikke var en fullvis (ANNEN BOK)]
fult: [skulende, med et fult, grusomt og urolig uttrykk; en heslig (SYVENDE BOK)]
funkle: [å funkle lik en rubin. Han levde meget fattigslig og (TREDJE BOK)]
funksjonær: [lær og bjelle. Han var funksjonær og het Ultime Fauchelevent. (SJETTE BOK)]
funnene: [og «svidd» kortspill som djevelen åpenbart har brukt. Disse funnene (ANNEN BOK)]
furasjevogner: [og flykter på hesteryggen; veltede furasjevogner med alle fire hjul (FØRSTE BOK)]
fure: [ned langs en fure i lyktestolpen. Trinsen som snoren løp (FEMTE BOK)]
furer: [rett på det gustne ansiktet, fullt av rynker og furer. (SYVENDE BOK)]
furete: [hvite håret, det innfalne ansiktet, den høie, furete pannen, de (FJORTENDE BOK)]
furtenhet: [Med et yndig skuldertrekk og med usigelig søt furtenhet så (SJETTE BOK)]
furu: [blir av furu og presenningen et sort klede.» – «Nei, (SJETTE BOK)]
furutrebordet: [bøkene, ikke skrive mere ved dette lille furutrebordet! Den gamle (SYVENDE BOK)]
fusket: [Sales likt blandt folket, er det at han fusket i (SJETTE BOK)]
fyldest: [rettferdigheten skjedde fyldest, før sønnen fattet kjærlighet til ham. Men (TREDJE BOK)]
fyldestgjørende: [hevdet at det ikke forelå fyldestgjørende bevis for tyveriet. – (SYVENDE BOK)]
fyldig: [gjøre fromhetens grovarbeide. Søster Perpétue var en fyldig nonne fra (SYVENDE BOK)]
fyll: [fyll! Du skal ikke vanære barrikaden.» (TOLVTE BOK)]
fyllest: [fyllest, herrer edsvorne o. s. v. (SYVENDE BOK)]
fyllingen: [fast i fyllingen. Den hadde i det høieste knust et (FØRSTE BOK)]
fynd: [som om en med fynd og kraft støtte til den. (ANNEN BOK)]
fyndord: [fyndord og ordtak, bredte hun kjærlighet og lykke omkring sig (FEMTE BOK)]
fyrster: [ser De, disse herrer er fyrster. Jeg bare en stakkars (FØRSTE BOK)]
fyrsterkebiskopen: [1714 gitt en festmiddag for fyrst-erkebiskopen av Embrun, storprioren av (FØRSTE BOK)]
fyrstikker: [mørket. Barna hørte en knitring som fra et ildstål. Fyrstikker (SJETTE BOK)]
fyrverkeriene: [glade ansiktene ved bordet, den galante ordleken, sangene, fyrverkeriene, munter (FJERDE BOK)]
fysak: [slubbert, en utakknemlig dum fysak, uten hjerte, uten hode, en (ÅTTENDE BOK)]
fysiognom: [En fysiognom som kjente Javert og hans gamle uvilje mot (SJETTE BOK)]
fysiognomen: [Særlig vilde Thénardier ha voldt fysiognomen bry. Visse mennesker trenger (III)]
fysiolog: [Alvorlige og vanskelige spørsmål. Hvilken som helst fysiolog vilde straks (ANNEN BOK)]
fysiologen: [fysiologen vilde ha regnet elendigheten for uoprettelig og lik Dante (ANNEN BOK)]
fysisk: [og fysisk uten å dø: en får være tålmodig; det (ANNEN BOK)]
fåmælt: [det ytre. Han blev bare stadig koldere; fåmælt ved måltidene (TREDJE BOK)]
fånyttes: [fånyttes hele dagen. Da det blev mørkt, gikk han til (SJETTE BOK)]
fårekjøtt: [flesk, et stykke fårekjøtt, fikener, en ost, et stort rugbrød. (ANNEN BOK)]
fårekotelett: [det. Stundom kjøpte han for seks, syv sous en fårekotelett (FEMTE BOK)]
fé: [den pølen; du er da et ordentlig fé! Hvorfor kastet (ANNEN BOK)]
fécamp: [dampskib. Nu snakkes det om Fécamp, som dengang om Saint-Cloud. (TREDJE BOK)]
féen: [title="382" id="side382"> Mannen bøide sig ned. Féen, det vil si (TREDJE BOK)]
férougaten: [et hus i nabolaget i Férou-gaten hos baronesse de T; (TREDJE BOK)]
fôrete: [holde dere varme på føttene, dere kan ha fôrete frakker, (SYVENDE BOK)]
fød: [tyve år for? Republikken, slik en erkedumhet. Stakkars mødre, fød (ANNEN BOK)]
føden: [må de vakre hendene Deres slite for føden, fru baronesse.» (FJERDE BOK)]
fødsel: [ante nok at det var noget med uekte fødsel; Fantines (ÅTTENDE BOK)]
fødselen: [menneskelig treenighet utgår derav. Denne fødselen av to sjeler i (FEMTE BOK)]
fødselsdag: [fødselsdag». Den festen var nemlig blitt feiret 1. mai. Gateløktene (TOLVTE BOK)]
fødselsstunder: [samfundets fødselsstunder og sier det avgjørende ord på den rette (FØRSTE BOK)]
fødtes: [i hjertet fødtes noget underlig varmt (FEMTE BOK)]
føier: [særlig når det er Frankrike og det føier sitt geni (FJERDE BOK)]
føk: [brolegningen, rullet frem gjennem folkemassen, mens gnistene føk som fra (TREDJE BOK)]
følelsesløs: [han gikk følelsesløs derfra. Han hadde (ANNEN BOK)]
følelsesmenneske: [De ordene han brukte mest var «følelsesmenneske» og «naturen». I (ANNEN BOK)]
følelsesåpenbaring: [art. Inne i ham gikk det for sig en følelsesåpenbaring (TREDJE BOK)]
føles: [I småbyene føles det for en ulykkelig kvinne som om (FEMTE BOK)]
følges: [Courfeyrac: «Du mente å si forbrytelsen følges av utsoningen.»
følgesvenn: [vennskapet. Grantaire var Enjolras’ sanne følgesvenn og holdt sig til (FJERDE BOK)]
føreregenskapen: [den. Enjolras som hadde den føreregenskapen alltid å gjøre det (FØRSTE BOK)]
førnevnte: [voldsommere; det var rimeligvis det førnevnte angrepet på Chanvreriegaten. Denne (FEMTENDE BOK)]
førsteelskeren: [– «Hvor er Montparnasse?» – «Førsteelskeren står og snakker med (SYVENDE BOK)]
førsteklasses: [svarte Gavroche. «Rent førsteklasses. Der er ikke slik trekk som (SJETTE BOK)]
førsteretten: [«Jeg har førsteretten,» sa Laigle, «men jeg bor ikke noget (FJERDE BOK)]
førtisousstykket: [førti-sousstykket som var stjålet fra den lille savoyarden. (SYVENDE BOK)]
førtiårsalderen: [var i førtiårsalderen inspektør. I ungdommen hadde han gjort tjeneste (FEMTE BOK)]
gaffel: [en hverken trengte skje eller gaffel, ikke engang av tre, (ANNEN BOK)]
gaffelen: [med gaffelen. «Han er gjerrig. Nei, jeg elsker han småen (TREDJE BOK)]
gaffelform: [gaffelform under Lafittegaten og Saint Georgesgaten, og en lang todelt (ANNEN BOK)]
gaffelformede: [endelig lenger til venstre, bortenfor posthuset gaffelformede forgreninger som fortsatte (ANNEN BOK)]
gagnykanten: [bortover mot skogen på Gagnykanten. Han skyndte sig efter. (TREDJE BOK)]
gagnylagnyveien: [hadde blitt gjeninntatt som stenpukker på Gagny-Lagnyveien i statens tjeneste; (FJERDE BOK)]
gagnyveivokteren: [sa: «Vær De sikker på at Gagny-veivokteren ikke har gjort (ANNEN BOK)]
gaillon: [nu skal vi til Gaillon. For å komme fra den (TREDJE BOK)]
gaillonruten: [av i Vernon for å gå over på Gaillonruten. Jeg (TREDJE BOK)]
galante: [glade ansiktene ved bordet, den galante ordleken, sangene, fyrverkeriene, munter (FJERDE BOK)]
galehus: [de hadde måttet sette mig i galehus. Hvad vilde De (SJETTE BOK)]
galeier: [liljer, laget på Ludvig den XIV’s galeier og bestilt hos (ANNEN BOK)]
galeislavefortid: [disse to strålende barna sin galeislavefortid, eller skulde han alene (FEMTE BOK)]
galeislavelatteren: [å få lokket ut av ham denne uhyggelige galeislavelatteren som (ANNEN BOK)]
galeislavens: [og vill. Denne gamle galeislavens sjel var i mange henseender (FJERDE BOK)]
galeislaveriet: [å nekte alt, både tyveriet og galeislaveriet. En tilståelse på (SYVENDE BOK)]
galeislavers: [galeislavers vis og kastet sig fullt påklædd på sengen, hvor (ANNEN BOK)]
galen: [sous. Er det mening i slikt? Han må være galen, (TREDJE BOK)]
galere: [galere enn dig selv, det hadde du ikke ventet, du (FJERDE BOK)]
galgen: [bli jordfestet under galgen, og det skjedde.» – «Det er (SJETTE BOK)]
gallauniform: [en general ride forbi i full gallauniform. Han misunte denne (TREDJE BOK)]
galle: [spydde ut denne munnfull filosofisk galle: «For nogen feite kapitalister. (ELLEVTE BOK)]
galleriet: [mig billetter. Men jeg liker mig ikke på galleriet. Det (SYVENDE BOK)]
gallerne: [gallerne, kometer, Cæsar, forsynet, Jehovas formuesforfatning og prinsen av Condés (TOLVTE BOK)]
gallia: [som trengte inn i Gallia på keiser Konstantins tid, erkjente (SJETTE BOK)]
gallionen: [gallionen og en kanonport på babord side og fått skade (ANNEN BOK)]
gallisk: [gallisk ånd. Blandet i sunn sans skaper det stundom en (FØRSTE BOK)]
galliske: [stod på en altan med hatten på hodet; den galliske (TIENDE BOK)]
galoperte: [festlige optog hadde den samme forretten. Ridende borgergardister galoperte lik (FEMTE BOK)]
galopperer: [«Når De er utenfor porten, galopperer De hjem, tar kortet, (SJETTE BOK)]
galskapen: [gav efter, den ustyrlige galskapen under ødeleggelsen. Da angriperne stormet (FØRSTE BOK)]
galskapene: [og skygger, over galskapene, løgnene, hatet, forfengeligheten, ulykkene, svever i (FEMTE BOK)]
galvanisk: [galvanisk støt. Hvad er det for noget, sa han til (ANNEN BOK)]
gam: [vidt begynt da en gam- mel (TREDJE BOK)]
gamblin: [De kommer til Gamblin, tar De til høire. Det er (SYVENDE BOK)]
gaminene: [gaminene som hadde samlet sig lik en fluesverm rundt sår. (TREDJE BOK)]
gamineri: [Det parisiske gamineri er næsten en kaste. En kan si: (FØRSTE BOK)]
gamineriet: [noget av det hos Beaumarchais. Gamineriet er en avskygning av (FØRSTE BOK)]
gamlekarene: [at sikkert ikke nogen av gamlekarene i pariserpolitiet vilde overlate (FEMTE BOK)]
gamlinger: [ikke baron. Baroner det er slike gamlinger som sitter foran (ANNEN BOK)]
gammelkoneblikk: [frekke øine, ungpikeformer og fordervet gammelkoneblikk; femti år sammenblandet med (SYVENDE BOK)]
gammelkoneskritt: [mannsskritt som gammelkoneskritt. Jean Valjean blåste imidlertid lyset ut. (FJERDE BOK)]
gammelkoneuttrykk: [der og drømte med et dystert gammelkoneuttrykk. Hun hadde et (TREDJE BOK)]
gammelmannsaktige: [ytre og strålende. Disse barnslige og samtidig gammelmannsaktige tankene gav (TREDJE BOK)]
gammelmannsgrimaser: [og så trist, alle den slags gammelmannsgrimaser som vil si: (TOLVTE BOK)]
gammelmannsrøst: [– Stemmen var klangløs, svak, brusten og rusten, en gammelmannsrøst, (SYVENDE BOK)]
gammelmodige: [inn over det gammelmodige hjemmet. Den undringen var ikke det (FJERDE BOK)]
gangdører: [høie søppelhauger og gangdører med eldgamle jerngitter. Når en fra (TOLVTE BOK)]
gangfør: [tatt nogen få skritt, blir jeg nok gangfør.» (SJETTE BOK)]
gangklær: [av, sengklær, tepper, gangklær, så sine samlinger av planter og (NIENDE BOK)]
gangnysiden: [fra. Den delen av landsbyen som ligger på Gangnysiden, hentet (TREDJE BOK)]
gangsti: [sort. Den ligger ikke nær nogen gangsti, ingen synes om (ÅTTENDE BOK)]
gangstien: [var at da den tilknappede mannen fra gangstien fikk se (ANNEN BOK)]
gangsynet: [på å miste gangsynet, så jeg går inn i natten; (ÅTTENDE BOK)]
gangvei: [gangvei selv midt på dagen. (FEMTE BOK)]
gapemdette: [{{gap|2em}}Dette brevet kom lik et lys i en kjeller midt (SYVENDE BOK)]
gapemen: [ {{gap|9em}}Under bordet var det jo {{gap|3em}}En støi, en forferdelig (TREDJE BOK)]
gapemfantine: [ære å hilse Dem med aktelse. {{gap|17em}}Fantine.» (SJETTE BOK)]
gapemhr: [ {{gap|2em}}«Hr. Thénardier! Vil De gi Cosette til den som (SJETTE BOK)]
gapemunder: [ {{gap|9em}}Under bordet var det jo {{gap|3em}}En støi, en forferdelig (TREDJE BOK)]
garantier: [de fullbragte kjensgjerningene garantier. Disse garantiene var en tidsnødvendighet. Det (FØRSTE BOK)]
gardebataljon: [Hver gardebataljon blev ved denne sluttkampen ført av en general. (FØRSTE BOK)]
gardeeskadron: [gardeeskadron klokken to kom farende ut på boulevarden, så han (TREDJE BOK)]
gardegrenaderenes: [Da gardegrenaderenes høie luer med de store ørneplatene viste sig (FØRSTE BOK)]
gardejegere: [kyraserer og tre gardejegere blev brakt keiseren ved gården Belle-Alliance. (FØRSTE BOK)]
gardekompaniene: [om de fire engelske gardekompaniene og de tapre belgiere av (FØRSTE BOK)]
gardens: [Nogen av gardens firkanter blev stående urørlige i fluktstrømmen som (FØRSTE BOK)]
garderobeforvalter: [borte en statsmannsdrakt. Denne mannen var garderobeforvalter for
garderoben: [til denne garderoben, la tredve sous på bordet og valgte (ÅTTENDE BOK)]
gardinene: [gardinene i husene like overfor, ropte: «Der har vi 1793 (FEMTENDE BOK)]
gardisten: [på ryggen. En annen kule traff den gardisten som hadde (FJORTENDE BOK)]
garnet: [var mistenkt og måtte i garnet. De to småguttene lekte (SJETTE BOK)]
garni: [garni- sonen, og tjente tolv sous (FEMTE BOK)]
garnisonen: [gamle til den nye garnisonen må vi reise gjennem Paris. (TREDJE BOK)]
garnisonens: [den andre løs på næsten alle garnisonens vaktposter. På mindre (TIENDE BOK)]
garnisonsby: [garnisonsby; så der var rik leilighet til fordervelse. Forresten hadde (FEMTE BOK)]
garnisonsliv: [en nevø av Gillenormand og førte et garnisonsliv fjernt fra (TREDJE BOK)]
garnisonsoffiserene: [de har smak, tretter med garnisonsoffiserene for å vise at (FEMTE BOK)]
gartnerbjellen: [var gartnerbjellen som far Fauchelevent hadde omkring kneet. (SJETTE BOK)]
gartnerier: [klokken 10. Der var haver, klostrer, oplagsplasser, gartnerier; enkelte lave (FEMTE BOK)]
garverier: [har bare å velge. Der er papirfabrikker, garverier, brennerier, oljemøller, (ANNEN BOK)]
gasje: [en gasje på {{nowrap|15 000}} francs. Samme dag Myriel flyttet (FØRSTE BOK)]
gassendiboulevarden: [ham. Han var blitt sett da han kom gjennem Gassendiboulevarden (ANNEN BOK)]
gassendigaten: [på Gassendigaten og drikke av springvannet ved enden av fotstien. (ANNEN BOK)]
gasslykter: [nogen gasslykter i Paris. Når det blev mørkt, blev det (FEMTE BOK)]
gasten: [det. Imens blev den stakkars gasten trettet ut; en kunde (ANNEN BOK)]
gatebrolegningen: [styrtning på tre etasjer skilte ham fra gatebrolegningen. Det repet (SJETTE BOK)]
gatedør: [sytten! Det er en stor gatedør. Ingen herr Fabre i (SYVENDE BOK)]
gatedører: [gatedører, rykket trær op med roten, gjennemrotet kjellere, rullet tønner, (TIENDE BOK)]
gatedørsnøkkelen: [gatedørsnøkkelen av Marius. (SYVENDE BOK)]
gatehjørnene: [På gatehjørnene dukket væpnede menn op og forsvant mens de (TIENDE BOK)]
gatehjørner: [blandet sig op i samtaler på gatehjørner, sendte slengord efter (ELLEVTE BOK)]
gatekrok: [hushjørne, en gatekrok, der hun kunde speide efter Marius. Men (FØRSTE BOK)]
gatekrysset: [De stanset midt i gatekrysset i en klynge, lik mennesker (FEMTE BOK)]
gatelampen: [av sinne, og det rødlige lyset fra gatelampen falt nu (SYVENDE BOK)]
gatelyktene: [han så, var at gatelyktene var i uorden og at (FEMTE BOK)]
gatenavn: [under jorden nogen slik veiledning i gatenavn som leserne har (ANNEN BOK)]
gatenavnet: [om det gatenavnet,» sa Fauchelevent i den naturligste tone av (FJERDE BOK)]
gatenettet: [følger samme retning som gatenettet over det. Det
gatepike: [kundet gå op til en gatepike enn å løfte Cosettes (SYVENDE BOK)]
gatepikene: [det lyser efter, hjemsøker dansebulene, kjenner tyvene, dytter gatepikene, snakker (FØRSTE BOK)]
gatesjargong: [fullt av gatesjargong for folket og talemåter for de fine. (FEMTE BOK)]
gatestenhaug: [Laigle stod på en gatestenhaug et stykke høiere oppe
gatestenshule: [var blitt stilt i en slags gatestenshule, lukket på tre (TOLVTE BOK)]
gatestenshulen: [op igjen i gatestenshulen, blev slukket. Rommet innenfor barrikaden, et (FØRSTE BOK)]
gatestenskrigen: [hadde ant oprøret, rennestenskrigen, gatestenskrigen, skyting gjennem kjellervinduer, slag bakfra; (TRETTENDE BOK)]
gatesvermere: [«gatesvermere», mistenkelige folk som alltid ser ut til å lure (SYVENDE BOK)]
gatesvermeren: [å legge merke til at den «gatesvermeren» Jondrette snakket med, (SYVENDE BOK)]
gatetrafikksak: [så er dette en gatetrafikksak som jeg har med å (FEMTE BOK)]
gateunge: [ditt.» – «Din gateunge,» sa Enjolras. – «Din jypling,» svarte (TOLVTE BOK)]
gatevirvar: [hverandre i Paris’ gatevirvar, og røken fra kampen som steg (FØRSTE BOK)]
gaupeklo: [som fant sig i en gaupeklo. (ANNEN BOK)]
gaverike: [filosofisk. De beste, mest gaverike følte sig likeså rystet som (FØRSTE BOK)]
gavnlig: [at det aldri er gavnlig å sette påtalemyndigheten i gang, (FEMTE BOK)]
gavotte: [danset han en gavotte, smelte med fingrene som med kastanjetter (FJERDE BOK)]
gavrocheem: [Mottatt håndkjerren din. Gavroche.»|3em (FEMTENDE BOK)]
gaîtéteatret: [å snakke om et skuespill de hadde sett på Gaîté-teatret (SYVENDE BOK)]
geip: [med et vennlig geip – som et kjærlig smil hos (ÅTTENDE BOK)]
geistlig: [ansøkninger som skal innvilges, et helt geistlig bibliotek å gå (FØRSTE BOK)]
gelenhauserpassene: [Moskva, Beresina, Lützen, Bautzen, Dresden, Warszawa, Leipzig og Gelenhauserpassene; så (TREDJE BOK)]
genappeveien: [på den motsatte kanten bortimot Genappeveien at kyraserene hadde styrtet (FØRSTE BOK)]
gendarmerikapteinens: [to barn som viste sig å være gendarmerikapteinens; av den (FEMTE BOK)]
gendarmers: [ulykkelige gendarmers liv på spill. — «Ja, jeg mener nu (FØRSTE BOK)]
gendarmunderofficer: [En gendarmunderofficer som åpenbart førte kommandoen stod nær døren. Han (ANNEN BOK)]
gendarmunderofficeren: [«Deres høiærverdighet,» sa gendarmunderofficeren, «er det da sant som denne (ANNEN BOK)]
gene: [reddet De en oberst.» – «En gene-
generaladjutant: [utnevnt til generaladjutant og Pontmercy til underløitnant. Pontmercy stod ved (TREDJE BOK)]
generalenes: [krigsministerens opmerksomhet og generalenes krigskunst kunde nu samle sig om (FØRSTE BOK)]
generalinne: [dame kunde godt bli kalt «fru generalinne». «Fru oberstinne» var (TREDJE BOK)]
generallivvaktkompani: [ved et generallivvaktkompani. Da keiseren landet igjen i Frankrike, gikk (ANNEN BOK)]
generalsepåletter: [en annen mann med store generalsepåletter av gull med store (TREDJE BOK)]
generalstab: [sider. Wellingtons generalstab var desimert, annet garderegiment hadde mistet fem (FØRSTE BOK)]
generalstabsofficerene: [sire. Kanskje Grouchy.» Alle generalstabsofficerene rettet nu kikkertene mot denne (FØRSTE BOK)]
genesis: [bl. a. ett over det vers i Genesis: I begynnelsen (FØRSTE BOK)]
genga: [en av hans slektninger som lik ham het Della Genga (SJETTE BOK)]
genier: [dårlige, hverken lærde eller ulærde, hverken genier eller idioter; midt (TREDJE BOK)]
genrot: [i Vert-Saint-Antoinegaten; han kom til å tenke på Genrot-
genrotgaten: [sikker på at Jean Valjean var stengt inne mellem Genrotgaten (FEMTE BOK)]
gent: [Condé i Malines og Ludvig XVIII i Gent. Bortsett fra (FØRSTE BOK)]
gentilly: [finnes ikke. Ivry, Gentilly, Arcueil, Issy, Vanves, Sèvres, Neuilly, Bougival, (FØRSTE BOK)]
gentlemen: [Tholomyès blev ved: «Quirites, gentlemen, caballeros, venner. Vil dere undgå (TREDJE BOK)]
geografi: [geografi, grammatikk, den franske kongerekke, litt musikk o. s. v. (TREDJE BOK)]
geografiske: [akkurat som fremmed innfall krenker den geografiske grense. Å jage (TRETTENDE BOK)]
georges: [navn som temmelig ofte kom igjen, navnet Georges Pontmercy. Som (TREDJE BOK)]
georgesgaten: [gaffelform under Lafittegaten og Saint Georgesgaten, og en lang todelt (ANNEN BOK)]
georginer: [tulipaner og nogen georginer som syntes å være glemt av (TREDJE BOK)]
ger: [epub:type="pagebreak" title="86" id="side86"> ger, det vendte ut mot haven og (ANNEN BOK)]
gerbaud: [for å gi dem til mor Gerbaud. Mannen syntes ikke (ANNEN BOK)]
gere: [epub:type="pagebreak" title="397" id="side397"> gere hadde vært brukt inne i skuret, (SJETTE BOK)]
germainforstaden: [Germain-forstaden og baronesse de T’s salong og slo sig ned (TREDJE BOK)]
germansk: [avrundet men fast, hadde noget blidt germansk over sig. Han (SJETTE BOK)]
gern: [fa – gern skal De komme ut. Og til imorgen (SJETTE BOK)]
get: [Wellington hadde i dette sla- get (FØRSTE BOK)]
geværhanene: [små, tørre lyd løp langs muren. Det var geværhanene som (FØRSTE BOK)]
geværkuler: [mindre, men gav svar. Den svarte på kardeskene med geværkuler, (FØRSTE BOK)]
geværløpene: [for åpninger til geværløpene. Denne dekningen av vinduene kunde gå (FØRSTE BOK)]
geværpyramider: [slett ikke øde. En kunde skjelne geværpyramider, blinkende bajonetter og (TRETTENDE BOK)]
geværskogen: [livslyst. Tatt på kornet av denne geværskogen, var det flere (FØRSTE BOK)]
geværskuddene: [virket den, heller ikke manglet geværskuddene fra kjeller og loft, (FØRSTE BOK)]
geværskuddet: [vaktposten styrtet ut hulter til bulter; geværskuddet blev fulgt av (FEMTENDE BOK)]
geværstumpen: [kastet han geværstumpen, la armene over kors og vendte brystet (FØRSTE BOK)]
gialluta: [Neapel roper til Sankt Januarius: Faccia gialluta, fa o miracolo, (TREDJE BOK)]
giftblandere: [drept, myrdet. Det var banditter, falsknere, giftblandere, brannstiftere, drapsmenn og (SJETTE BOK)]
giftblanderen: [komedianten som tok timer hos Talma, giftblanderen fra Jaffa, tigeren (TREDJE BOK)]
giftermålet: [med giftermålet med Cosette? Han slo fast – og gjennem (SJETTE BOK)]
giftkryp: [id="side350"> til matmor, et giftkryp til herre. Vertshuset Thénardier var (TREDJE BOK)]
giktbrudden: [til vidjefletninger, en krøpling til en kjempe, en giktbrudden til (SJETTE BOK)]
giktkroken: [XVIII. ― «Den gamle giktkroken i engelske gamasjer,» sa han, (FØRSTE BOK)]
gil: [satt som forord i den nye Gil Blas-utgaven. – Han (SJETTE BOK)]
giljotin: [ord for ham. Republikken en giljotin i halvmørket, keiserdømmet en (TREDJE BOK)]
gille: [De gode gamle dager var tilstede i far Gille-
gipsbyster: [som solgte gipsbyster og trakk ut tenner, hadde reist omkring (SYVENDE BOK)]
gipse: [en masse gammelt lettferdig nips. Han lot taket gipse og (FJERDE BOK)]
gipspuss: [laget av krysslagte lekter med gipspuss over, en vegg så (SYVENDE BOK)]
gipsstykke: [ham, traff muren så et stort gipsstykke falt ned og (SYVENDE BOK)]
gipsstykket: [hadde tatt op gipsstykket med papiret rundt. Hun gav det (SYVENDE BOK)]
gisningene: [mil fra det; – at alle gisningene og all mistanken (SYVENDE BOK)]
gisninger: [mere urokkelig enn gisninger og mistanker – at det altså (SYVENDE BOK)]
gisques: [lukke øinene. Til det kom også at politiprefekt Gisques utilbørlige (FJERDE BOK)]
gisquet: [de overvunne vilde søke tilflukt der, og prefekten, Gisquet, skulde (ANNEN BOK)]
gisquets: [med den daværende politidirektør, Gisquets navn. Videre fant de uret (TOLVTE BOK)]
gitteravlukke: [i kapellet?» – «Jeg har jo et lite gitteravlukke, der (SJETTE BOK)]
gittercellen: [gittercellen som vendte ut mot sovesalen, hadde de brutt gjennem (SJETTE BOK)]
gitterets: [hele gitterets lengde. De var alltid lukket. Straks efter kunde (SJETTE BOK)]
gitterglugge: [murvegger, et murstenstak, et stenlagt gulv, en feltseng, en gitterglugge (SJETTE BOK)]
gitterlosje: [en i teatret trer inn i en gitterlosje før gitteret (SJETTE BOK)]
gitterluke: [en jerndør, en gitterluke, en feltseng, et stenlagt gulv, et (SJETTE BOK)]
gitterportene: [og brukt som bolig for kirkegårdsportneren. Gitterportene svinget ubønnhørlig på (SJETTE BOK)]
gitterporter: [Vaugirard-kirkegården. Både rytterporten og fotgjengerporten var gitterporter og lå på (SJETTE BOK)]
gitterstengene: [i elven. Innenfor de svære rustne gitterstengene kunde en skimte (ANNEN BOK)]
gitterverk: [der var et veldig gitterverk av svære jernstenger solid festet (SJETTE BOK)]
gitterverket: [i dette gitterverket akkurat som i et bur. Det hele (SJETTE BOK)]
gittervindu: [mot haven har det et gittervindu som blir lukket utenfra (SJETTE BOK)]
givelse: [title="178" id="side178"> givelse. Vær barmhjertig mot mig denne eneste gangen, (FEMTE BOK)]
gjelde: [gjelde Cosette: hun var en lilje. Den gamle mannen snakket (ÅTTENDE BOK)]
gjeldsfengslet: [farens minne fra gjeldsfengslet. – Foruten denne plikten hadde han (ÅTTENDE BOK)]
gjemmestedene: [alle de lommene og gjemmestedene han hadde i fillene sine. (SJETTE BOK)]
gjemmesteder: [kroker, som syntes å måtte være gjemmesteder for nevestore edderkopper, (SYVENDE BOK)]
gjemsel: [enn dem. Han lekte en eller annen slags fryktelig gjemsel (FØRSTE BOK)]
gjenavstår: [gjenavstår, ordner, uordner, sparer sammen og øder; hun gjør dumheter, (ANNEN BOK)]
gjenboere: [være redde for blikk fra naboer eller gjenboere. Underetasjen i (FJERDE BOK)]
gjenferdene: [å få kjøtt på alle disse spøkelsene, og disse gjenferdene (SJETTE BOK)]
gjenferdet: [om en så gjenferdet av 1793 stige op av jorden (FJORTENDE BOK)]
gjenfunnet: [blir forskutt av brødrene, blir gjenfunnet av Faderen. Bed, tro, (FØRSTE BOK)]
gjenfødelsen: [store morgenrødesymfonien som de gamle poetene kalte gjenfødelsen. Marius sa (SYVENDE BOK)]
gjenfødte: [gav Jean Valjean, det gjenfødte menneske, han som hadde arbeidet (FEMTENDE BOK)]
gjenganger: [Jeg liker bedre en gjenganger enn en gendarm.» – Hånden (FØRSTE BOK)]
gjengis: [som nærmest kan gjengis slik «en veldig, VELDIG hund». Den (SYVENDE BOK)]
gjengitt: [var åpenbart at det var skriften som blev gjengitt i (FEMTENDE BOK)]
gjengjelde: [en straffet forbryter og gjengjelde en tjeneste av ham med (TREDJE BOK)]
gjengjeldelse: [i en rus, av drift, som en slags gjengjeldelse for (ANNEN BOK)]
gjengjeldte: [god, hjelpsom, mild, som gjengjeldte vondt med godt, hat med (TREDJE BOK)]
gjeninnførelse: [kongedømmets gjeninnførelse blev hun hellig og det så energisk at (FEMTE BOK)]
gjeninnsatte: [og gjeninnsatte Benedikt VIII, hadde to tilnavn: den hellige og (SJETTE BOK)]
gjeninntatt: [hadde blitt gjeninntatt som stenpukker på Gagny-Lagnyveien i statens tjeneste; (FJERDE BOK)]
gjenkalt: [stedet, ungdomsminnene som blev gjenkalt ved diktene, nogen stjerner som (TOLVTE BOK)]
gjenkastet: [gjenkastet fordi det alltid stod en dam der under regnvær. (ANNEN BOK)]
gjenkjennelige: [og tømrere som nettop hadde lagt ned arbeidet, typografer, gjenkjennelige (TIENDE BOK)]
gjenkjennelse: [Forresten var stilen og rettskrivningen tilstrekkelig til gjenkjennelse. Ophavsdokumentene var (ÅTTENDE BOK)]
gjenkjenner: [i revolusjonens navn. En føler og gjenkjenner kjempenes gamle ånd (FØRSTE BOK)]
gjenlød: [Støien av avmålte, langsomme skritt gjenlød en stund i kloakken, (ANNEN BOK)]
gjenmuret: [krøp sammen på kanten av en gjenmuret brønn; Jean Valjean (FJERDE BOK)]
gjenmæle: [til gjenmæle. Han gjør det. Han griper et ord som (FØRSTE BOK)]
gjennembevet: [føle sig gjennembevet av fryd, sa han til sig selv: (ANNEN BOK)]
gjennembløt: [reiste sig. Bollen var gjennembløt, men (FØRSTE BOK)]
gjennembrudd: [annet enn en virkning av likheten. Det uimotståelige gjennembrudd av (III)]
gjennembryter: [gang byen gjennembryter en gate, forlenges kloakken med en arm. (ANNEN BOK)]
gjennemforsket: [gitt sig til å lete. Boulatruelle hadde gjennemforsket, gransket og (ANNEN BOK)]
gjennemført: [for, og den andre mot klostret var blitt vellykket gjennemført. (SJETTE BOK)]
gjennemhuller: [flyter, kardeskene gjennemhuller husene, kulene dreper folk i soveværelsene, lik (TIENDE BOK)]
gjennemhullet: [gjennemhullet av to ildsvelg, det ene stilt op i Saint-Denisgaten, (FØRSTE BOK)]
gjennemhullete: [han hadde sagt, hadde bundet den drepte oldingens gjennemhullete, blodige (FØRSTE BOK)]
gjennemlest: [katten, det er skapelsens korrekturark gjennemlest og rettet.» – Combeferre (FØRSTE BOK)]
gjennemlevde: [Han gjennemlevde en av disse stundene da de tankene som (ANNEN BOK)]
gjennemløpe: [gjennemløpe; eftertanke, vilje, hårdnakkethet. Det som drev ham var den (ANNEN BOK)]
gjennempløid: [brystvernet, men gaten blev gjennempløid av kulene. (FØRSTE BOK)]
gjennemrotet: [gatedører, rykket trær op med roten, gjennemrotet kjellere, rullet tønner, (TIENDE BOK)]
gjennemrystet: [forstenet, blek, forvillet, gjennemrystet av dette overmål av sinnsbevegelse; han (SJETTE BOK)]
gjennemsiktige: [av denne dristige pynten, syntes Fantines lille gjennemsiktige jakke som (TREDJE BOK)]
gjennemskjæres: [Seinen en slags firkantet sjø som gjennemskjæres av et stryk. (TREDJE BOK)]
gjennemskåret: [og som var gjennemskåret av Groenendael- og Boitsfortsumpene. En armé (FØRSTE BOK)]
gjennemsnittlig: [at det gjennemsnittlig hvert år av politipatruljene blev samlet op (FØRSTE BOK)]
gjennemsnittshøiden: [høiden av hvelvingene vekslet. Gjennemsnittshøiden var fem fot og seks (ANNEN BOK)]
gjennemtrenge: [som lignet henne, ikke skulde gjennemtrenge henne. Uten at hun (FJERDE BOK)]
gjennemtrengte: [gjennemtrengte hverandre, dåret hverandre, blendet hverandre. (FEMTE BOK)]
gjennemtrukket: [denne jord som er gjennemtrukket av blod. (FØRSTE BOK)]
gjennmhullet: [blikkplate innfelt i muren og gjennmhullet med tusen bittesmå huller. (SJETTE BOK)]
gjenoppreisning: [galeislaven Jean Valjean, vilde han nå den sanne gjenoppreisning og (SYVENDE BOK)]
gjenopstandelse: [gjenopstandelse er næsten like så fryktelig. Fauchelevent stod der som (SJETTE BOK)]
gjenopstått: [han vært berget, gjenopstått, utfridd av tåken og mørket, av (SYVENDE BOK)]
gjenreisning: [gjenreisning hadde satt inn, og det var åpenbart at samvittigheten (SJETTE BOK)]
gjensidig: [på den måten at de gjensidig fremhevet og utfylte hverandre, (TREDJE BOK)]
gjensidige: [av det daglige, gjensidige kjekling, skapt av den skrekkelige nøden (SYVENDE BOK)]
gjenskaper: [gjenskaper borgerrettighetenes herrevelde; keiserdømmet påtvinger Europa de franske idéers herrevelde; (TREDJE BOK)]
gjenspeile: [fikk alt det sjelen rommet, til å gjenspeile sig i (ÅTTENDE BOK)]
gjenspeilet: [inn i ilden som gjenspeilet sig i øiet; hun hadde (TREDJE BOK)]
gjenstandene: [1815, ville lett kjent igjen alle disse gjenstandene. Han hadde (SYVENDE BOK)]
gjentagelse: [dårlig (unødig gjentagelse). Tenk å bo oppe i fjellene og (ANNEN BOK)]
gjentagelsesforbrytelse: [gjentagelsesforbrytelse, at den saken sikkert ville komme frem og efter (SYVENDE BOK)]
gjentagelsesforbryter: [gjentagelsesforbryter. (SYVENDE BOK)]
gjentatte: [viss overraskelse. – Denne tyven, som gjentatte ganger hadde gjort (SJETTE BOK)]
gjenvelges: [kapitlet. En priorinne kan bare gjenvelges to ganger, slik at (SJETTE BOK)]
gjenvinner: [seieren i hende og som på et minutt gjenvinner alt (ÅTTENDE BOK)]
gjeping: [med et minespill lik en gammel markedsgjøglers gjeping, blandet med (SJETTE BOK)]
gjerningene: [ville anseelsen, det gode ryktet, de gode gjerningene, ærbødigheten, aktelsen, (SYVENDE BOK)]
gjerrigknark: [veien! Av veien! Herr gjerrigknark skal gifte sig med frk. (FJERDE BOK)]
gjesper: [de er krigere, går på jakt, røker, gjesper, drikker, lukter (FEMTE BOK)]
gjess: [uttrykk for gjess.» Og han rev hyrdebrevet ned. Dette vant (ELLEVTE BOK)]
gjestfri: [Biskopens ansikt fikk plutselig det muntre uttrykket som særmerker gjestfri (ANNEN BOK)]
gjestfrihet: [Thénardier skjønte sig godt på gjestfrihet, som er en plikt (TREDJE BOK)]
gjestfritt: [hjemmet også måtte være gjestfritt, og at han der hvor (ANNEN BOK)]
gjestgiverkone: [klær. En gjestgiverkone nær Balaguir brukte å hjelpe slaver som (TREDJE BOK)]
gjet: [venner av mig. Gode, ærlige hyrder. De eier en gjet (FØRSTE BOK)]
gjeterhunder: [gjeterhunder langs den dobbelte vognrekken som rommet ærverdige karosser fylt (FEMTE BOK)]
gjetteevne: [Hadde han vist mangel på gjetteevne? Hadde han manglet klok- (SJETTE BOK)]
gjetter: [likevel blir en melkeku. Jeg gjetter på at et eller (SJETTE BOK)]
gjø: [det ikke. Kommer dere nærmere, setter jeg i å gjø. (SYVENDE BOK)]
gjødselen: [ikke engang trillebør, de må bære gjødselen på ryggen; de (FØRSTE BOK)]
gjødselgrep: [er annet enn et gjødselgrep som han bærer på ryggen; (ANNEN BOK)]
gjødselhauger: [gjødselhauger og kloakker, fæle nok til å jage vekk en (FJERDE BOK)]
gjøglere: [snedd. Nogen gjøglere fra Paris hadde av borgermesteren fått lov (TREDJE BOK)]
gjøgleren: [slikt ekstraarbeide eller med denne gjøgleren; dessuten er jeg syk (FØRSTE BOK)]
gjøglerrapt: [grep gjøglerrapt en hankeløs krukke som stod på kaminen, og (SYVENDE BOK)]
gjøglers: [i den dårlige hånden. Alt med en gjøglers ferdighet. Barnet (SYVENDE BOK)]
gjøkurene: [nu på det store strasbourgerurverket, og foretrekker det fremfor gjøkurene (FJERDE BOK)]
gjøremål: [med hans gjøremål som medhjelp ved begravelser, at han spikret (SJETTE BOK)]
glacièrestrøket: [polyteknikerne. Feuilly ser til dem i Glacièrestrøket. Combeferre har lovet (FØRSTE BOK)]
gladelig: [slikt, den skifter gladelig, den skjønne kjærlighet. Det sies: å (TREDJE BOK)]
gladiatoren: [skaffet sig ro igjen, lik gladiatoren som på ny griper (SYVENDE BOK)]
gladiatorstatuen: [så på mig: Det var i Luxembourg-parken like ved gladiatorstatuen. (FEMTE BOK)]
gladlynne: [mindre kynisk, men meget ærligere. Han eier et uventet gladlynne; (FØRSTE BOK)]
gladlynt: [at han var så gladlynt. Han sa: «Jeg bor under (FJERDE BOK)]
glansen: [frekk; den stolte glansen i øinene hans gjorde dem større. (FØRSTE BOK)]
glansfulle: [de tjenestene han hadde ydet stedet så glansfulle, stedets ønsker (FEMTE BOK)]
glansløse: [skarpe kraveben, røde hender, halvåpen munn som manglet tenner, glansløse, (SYVENDE BOK)]
glapp: [vidd, men alt glapp for ham. Hugg han ved, traff (FJERDE BOK)]
glassdører: [førte til spisestuen; bokhyllen var et stort bokskap med glassdører (FØRSTE BOK)]
glasskuppel: [glasskuppel og under den lå en (TREDJE BOK)]
glassmykker: [drevet det til å lage virkelig vakre glassmykker. Vi kappedes (ÅTTENDE BOK)]
glassplater: [glassplater. På den ene siden av det var Frankrikes våben (TOLVTE BOK)]
glassrute: [det. Sett en glassrute foran helvete. (ÅTTENDE BOK)]
glassruter: [glassruter; men disse store glassrutene hadde forskjellige slags skavanker som (FJERDE BOK)]
glasssmykker: [industri – fabrikasjonen av sorte glass-smykker, hadde han skapt velstand (ÅTTENDE BOK)]
glassvarer: [fabrikasjonen av jetsmykker og andre sorte glassvarer. Han hadde ved (ANNEN BOK)]
glatte: [var glatte. Han satte varsomt en fot frem, redd for (ANNEN BOK)]
glattslipt: [ren i det ytre, uklanderlig, glattslipt som en sten, taktfull (FJERDE BOK)]
gledesblink: [gledesblink i øiet: «Ja, si du til mig, jeg liker (SYVENDE BOK)]
gledesdag: [Dere vet ikke hvorledes dere skal feire en gledesdag nu (FJERDE BOK)]
gledeshast: [en sinkplate spikret fast til barken. – I gledeshast styrtet (FJERDE BOK)]
gledeshav: [si i et slikt gledeshav. Cosette og Marius oplevde et (FEMTE BOK)]
gledeskvitter: [kanskje blå. Fuglene fløi over gaten med gledeskvitter. På det (FØRSTE BOK)]
gledeslyn: [dag kom Cosette til å si: «Far!» Et gledeslyn fór (SYVENDE BOK)]
gledeslyset: [en mild verdighet over det gledeslyset som strålte fra ansiktet (FJERDE BOK)]
gledespike: [En gledespike som så dem komme der på rad alle (SJETTE BOK)]
gledesrier: [som vanlig under slike guddommelige gledesrier. «Å, så glad jeg (SJETTE BOK)]
gledesrusens: [under gledesrusens allmakt. Marius, den rene, englelike Marius hadde snarere (SYVENDE BOK)]
gledestrålende: [så gledestrålende at hun kom sig og blev frisk og (FJERDE BOK)]
gledesuttrykk: [Imidlertid hadde hun stanset foran Marius med et svakt gledesuttrykk (ANNEN BOK)]
glefs: [par glefs. (FJERDE BOK)]
glefser: [betale alt, like til de fluene som hunden hans glefser (TREDJE BOK)]
glemselen: [Jean Valjean var den glemselen og denne utviskningen ganske overfladisk. (ÅTTENDE BOK)]
glemselens: [med hele glemselens styrke. (FEMTE BOK)]
glemsom: [Hun var snarere tankeløs enn glemsom. I virkeligheten holdt hun (ÅTTENDE BOK)]
glemsomme: [mig, utakknemlige, til mig, glemsomme, til mig, ubarmhjertige, til mig, (ÅTTENDE BOK)]
glimtende: [Det var i siste liten. De skimtet en glimtende rekke (FJORTENDE BOK)]
glimtene: [Et av disse glimtene, en av disse vage sitringene av (FØRSTE BOK)]
glippet: [hadde glippet. For et hår det kan henge i.» – (SYVENDE BOK)]
gloen: [Nu var det Marius’ tur til å være gloen, Gillenormands (TREDJE BOK)]
gluggen: [arrestert. Så blir her lukket op.» ― Gluggen blev lukket. (ANNEN BOK)]
glød: [tanken, tennes i glød av dem. Briller kan ikke skjule (ÅTTENDE BOK)]
glødet: [gjort i stand om morgenen. Kullene glødet, fyr-
gløgg: [Foruten alle disse egenskaper var Thénardier gløgg og skarp, taus (TREDJE BOK)]
glør: [glør for å få slettet ut brennemerket, men det er (SYVENDE BOK)]
gløtten: [fjeset viste sig i gløtten igjen: «Det var noget jeg (SYVENDE BOK)]
gløttet: [Han gløttet bort mot døren, som var han redd den (SYVENDE BOK)]
gnage: [over den og tok til å gnage på den mens (SYVENDE BOK)]
gnager: [hund som gnager ben under bordet og en elskerinne som (FEMTE BOK)]
gnaverkjønn: [kvinner, bare en feil, dere knasker sukker. O, gnaverkjønn, de (TREDJE BOK)]
gnidningen: [sig vel i vadmelskjolen; hun kjente den hårde gnidningen som (SYVENDE BOK)]
gnis: [gnis mot bomullstøi. Jean Valjean stod og så ned på (SJETTE BOK)]
gnissel: [tenners gnissel, hat, ondskap, skrik av raseri mot det menneskelige (SJETTE BOK)]
gnistret: [den forferdelige madamen med hyenemunn og øine som gnistret av (TREDJE BOK)]
gnon: [klarte å få gjort Theodore til Gnon. (TREDJE BOK)]
gobelin: [helt dekket av svære Gobelin- og Beauvais-tapeter med hyrdemotiver; de (ANNEN BOK)]
gobelinporten: [Paris, og Gobelinporten var like i nærheten. Denne porten vekker (FJERDE BOK)]
gobelinsbekken: [Denne morgenen hadde han satt sig ved Gobelinsbekken. Solen skinte (ANNEN BOK)]
gobelinsveveriene: [lille bekken ved Gobelinsveveriene til en slags mark med snorer (ANNEN BOK)]
goddagkyss: [ut. Ingen fortrolighet, ikke lenger noget goddagkyss, aldri mere dette (SYVENDE BOK)]
godfjott: [glad i dette barnet. Jeg er en godfjott; jeg overveier (TREDJE BOK)]
godfjottet: [godfjottet som han så ut!» Så vendte han sig mot (SYVENDE BOK)]
godgjørende: [naboen, Jondrette, levde av å utnytte godgjørende menneskers barmhjertighet, at (SYVENDE BOK)]
godgjørenhet: [var ute, var biskopen blitt formidler mellem all godgjørenhet og (FØRSTE BOK)]
godhetens: [hun vunnet det en kan kalle godhetens skjønnhet. Det som (FØRSTE BOK)]
godlukten: [blitt mørkt i hulen og de følte godlukten av «friskt (SJETTE BOK)]
godmodighet: [et uttrykk av barsk godmodighet. (ÅTTENDE BOK)]
godmorgen: [jeg så når hun våkner om morgenen, kan si godmorgen (SYVENDE BOK)]
godnattkvitringen: [godnattkvitringen fra redene i almene ved Champs-Élysées. Nogen stjerner som (ANNEN BOK)]
godord: [til å klage. De åtti francs var et godord for (SJETTE BOK)]
godslig: [den gamle bestefaren, som i grunnen er en godslig kar, (ÅTTENDE BOK)]
godslighet: [var noget av en diktator midt i sin godslighet; hans (TREDJE BOK)]
godsvognene: [Da kjerrene, rustvognene, trossvognene, godsvognene fulle av sårede fikk se (FØRSTE BOK)]
godtkjøp: [drepte ham for godtkjøp,» sa han. (ANNEN BOK)]
godviljen: [«Det er ikke godviljen som mangler,» sa en stemme. Madeleine (FEMTE BOK)]
gohet: [anbefale mig til Deres allerstørste gohet. Den velviljen De yder (ÅTTENDE BOK)]
goliat: [lenke for Goliat. Ved synet av denne kjettingen kom en (TREDJE BOK)]
gondren: [Gondren blev efterfulgt av Bérulle. Det som gjør Frans av (SJETTE BOK)]
gonesse: [Enghien, Gonesse, der er verdens ende. (FØRSTE BOK)]
gorbeau: [en prokurator ved navn Gorbeau som på Ludvig den XV’s (FJERDE BOK)]
gosselies: [gjennem Genappe, Quatre-Bras, Gosselies, Frasnes, Charleroi, Thuin og stanset ikke (FØRSTE BOK)]
gotiske: [gotiske malerier er det ofte slike yndige serker på englene. (SJETTE BOK)]
gouvion: [kom frem en setning som f.eks. denne: «Damas, Sabran, Gouvion, (TREDJE BOK)]
govenner: [{{sperret|{{x-større|FNUGGET GJØR SIG TIL GO'VENNER MED ORKANEN}}}} (ELLEVTE BOK)]
graccus: [ha vært en Graccus, under konventet (FJERDE BOK)]
gracieusegaten: [en av de verste rønnene i Gracieusegaten; han blev der (SYVENDE BOK)]
grader: [dem begge. Det var en slags gudsdyrkelse i to grader (FEMTE BOK)]
grammatikk: [geografi, grammatikk, den franske kongerekke, litt musikk o. s. v. (TREDJE BOK)]
grandetruanderiegaten: [er Grande-Truanderiegaten og Chanvreriegaten og skråstreken er Petite-Truanderiegaten. Den gamle (TOLVTE BOK)]
grandtanter: [med grandtanter og bestefedre, og i vogndørene så en yndige (FEMTE BOK)]
granittansiktet: [annet over dette ugjennemtrengelige granittansiktet enn mørk tristhet. Hele skikkelsen (SJETTE BOK)]
granskende: [side granskende på Marius gjennem de grønne brillene. «Nå vel, (ÅTTENDE BOK)]
gransking: [politiets gransking blev funnet et stort pengestykke skåret over og (SYVENDE BOK)]
granskingene: [under granskingene fant åpent og i to stykker under den (SYVENDE BOK)]
granskning: [Ved nærmere granskning av frakken blev de opmerksom på at (FJERDE BOK)]
granskningen: [nogen øieblikk som i spenning. Da granskningen var slutt, stakk (ANNEN BOK)]
grantaires: [alt omkring ham bare øket Grantaires sanseløshet; larmen dysset ham (FØRSTE BOK)]
grat: [og Gibelotte, dere bå ikke la Grat-
gratiskroken: [altså begravet i den gratiskroken av kirkegården som er for (ÅTTENDE BOK)]
gravaktig: [barskt, uhyggelig, trist og gravaktig; eftersom sprekkene var i taket (FJERDE BOK)]
gravalvorlig: [en slags høi og gravalvorlig verdighet, langsomt og med eftertrykk (SJETTE BOK)]
graverens: [Fauchelevent graverens kort i kassen, portneren trakk i snoren, porten (SJETTE BOK)]
graverkortet: [ut ved hjelp av graverkortet som var utstedt av begravelsesbyrået. (SJETTE BOK)]
graverredskapene: [til likstuen og som jeg setter graverredskapene inn i. Det (SJETTE BOK)]
gravet: [greie på om det nylig var gravet der. Efter det (TREDJE BOK)]
gravilliergaten: [Poiriergaten og Gravilliergaten reiste det sig barrikader. Foran Saint-Martinporten angrep (FØRSTE BOK)]
gravkulden: [gravkulden. «De er jo ganske støl,» sa Fauchelevent. «Det er (SJETTE BOK)]
gravmørketimen: [ganske mørkt. Det var gravmørketimen like efter midnatt. Et tak (TREDJE BOK)]
gravstemningen: [svarte til den gravstemningen som hersket i hans sjel. (FØRSTE BOK)]
gravstenen: [hodet på Champmathieu denne vanærens sten, som lik gravstenen, når (SYVENDE BOK)]
gravstenene: [slike masker som de i oldtiden hugget ut i gravstenene; (ÅTTENDE BOK)]
gravstillhet: [en slags høitidelig gravstillhet. Det var som om den avvæpnede, (FØRSTE BOK)]
gravsvimmelheten: [sammen. Hodet dinglet frem og tilbake som om gravsvimmelheten grep (ÅTTENDE BOK)]
gravør: [gikk han til en gravør på Orfèvreskaien og bestilte hundre (TREDJE BOK)]
gredd: [var mere grått enn hvitt, og som alltid var gredd (ANNEN BOK)]
gregor: [være til velsignelse. Keiser Henrik II som slo motpaven Gregor (SJETTE BOK)]
grekenland: [skranken for det utenfor Frankrike. Han hadde som interesse: Grekenland, (FJERDE BOK)]
greker: [greker fra Laurium eller Édaptéon.» (FØRSTE BOK)]
grekerne: [grekerne; ikke nogen sover bedre enn han, ikke nogen er (TREDJE BOK)]
grelle: [grelle farver som på markedsplakater. (SYVENDE BOK)]
grelt: [og hans mørke fremtidsutsikter tre skarpt frem i grelt lys. (ANNEN BOK)]
grenaderene: [grenaderene og gjøre dem til konger, avsette kongehus, omforme Europa (FJERDE BOK)]
grenaderers: [grenaderers hvite, lange gamasjer – (FØRSTE BOK)]
grenelleporten: [Grâce, femten sous, og et til Grenelleporten, fem og tredve (ANNEN BOK)]
grenellesainthonoré: [bringe oss nytt fra losjen i Grenelle-Saint-Honoré. Joly føler medisinerne (FØRSTE BOK)]
grensekampene: [en kardeskkule. Så drog han til grensekampene mot Italia
grenseløs: [Gillenormand, og hun drømte om grenseløs lykke i silke og (FJERDE BOK)]
grensestenene: [vært deres, glemte dem, grensestenene om den jordflekken de hadde (ANNEN BOK)]
grenset: [humanitet, sivilisasjon, religion, fremskritt, grenset for Grantaire nær op til (FJERDE BOK)]
greptennene: [greptennene stakk ut av hodet på ham. En går fra (ANNEN BOK)]
gressbakken: [føttene ned på gressbakken, grep den lille femåringen om livet (SJETTE BOK)]
gressgrodd: [vanstelte trær, gressgrodd eller sølete som en følge av årstiden. (FJERDE BOK)]
gressplen: [over en liten gressplen for å nå havetrappen. Månen som (FEMTE BOK)]
gressslettene: [sjel flyr bort til urskogene og gress-slettene. Alt er vakkert. (TREDJE BOK)]
gresstorv: [han syntes var bygget av gresstorv. Han steg dristig over (ANNEN BOK)]
grevinne: [til en barndomsveninde: grevinne de Boischevron: (FØRSTE BOK)]
grevinnen: [armoden. I håp til fru grevinnen, har hun den ære, (SYVENDE BOK)]
grevinner: [grevinner. Men det skal bli slutt på det nå. Det (ÅTTENDE BOK)]
grevskapet: [fjellene. En tid holdt han sig skjult i grevskapet Nizza (FØRSTE BOK)]
grib: [hulen der grib- bene satt bak (SJETTE BOK)]
gribb: [mannen som ikke har nogen elskerinne, svever som en gribb (TREDJE BOK)]
gribbene: [en skikk som er særegen for gribbene, og svarte med (ÅTTENDE BOK)]
gribiers: [Gribiers stemme. Fauchelevent puffet op døren. Graveren bodde som alle (SJETTE BOK)]
grid: [krigen erklært. Ikke tale om grid, krig på kniven. En (TREDJE BOK)]
grimen: [som en tar en hest ved grimen, og gikk ut (FØRSTE BOK)]
grin: [til nesen, et slags tenksomt grin som kunde tydes slik: (FEMTE BOK)]
grind: [syvende vognen, en svær lastevogn med grind, men uten tak (TREDJE BOK)]
griner: [men at en stor kar som du griner, det er (SJETTE BOK)]
grinete: [til, var barsk mot de syke, grinete imot dem som (SYVENDE BOK)]
grip: [våbenløs. – «Grip ham!» sa Thénardier. To av røverne la (SYVENDE BOK)]
gripes: [slikt menneske som gripes på fersk gjerning, på «offentlig beferdet (SYVENDE BOK)]
grisete: [inn i, var usselt, elendig, stinkende, grisete, skummelt og skittent. (SYVENDE BOK)]
grisettelivet: [grisettelivet og som søker trøst i tankedrømmer, og som synger, (TREDJE BOK)]
grisk: [vennlig smil og målte grisk den fremmede med øinene. – (TREDJE BOK)]
griskhet: [til sig; kampånd kom istedenfor organisasjonsånd, griskhet istedenfor godhet, hat (ANNEN BOK)]
grochys: [Hougomont, til hulveien ved Ohain, til Grochys forsinkelse, til Blüchers (FØRSTE BOK)]
grodd: [midtpunkt på stedet, var der hurtig grodd op et helt (FEMTE BOK)]
gror: [gror hurtig. Marius åndet fritt sammen med Courfeyrac, noget som (FJERDE BOK)]
gross: [gross inneholder tolv hundre velformede perler og koster ikke mere (ÅTTENDE BOK)]
grosserer: [det første og var sendt til grosserer Pabourgeot på hjørnet (SYVENDE BOK)]
grosset: [tjente en enda mere enn på alt det andre. Grosset, (ÅTTENDE BOK)]
groteskt: [på den groteskt utpyntede skikkelsen som stod mellem ham og (SYVENDE BOK)]
grotten: [gikk inn gjennem gitterporten, var innom eneboerdukken i grotten, prøvde (TREDJE BOK)]
grouchys: [blev knust mot, batterier som satt fast i sølen, Grouchys (FØRSTE BOK)]
grovarbeide: [gjøre fromhetens grovarbeide. Søster Perpétue var en fyldig nonne fra (SYVENDE BOK)]
grovarbeidet: [var, alt grovarbeidet. Ingen medlidenhet; et villdyr
grovbygget: [med madam Thénardier, stor, blond, rødlett, fet, kjøttfull, grovbygget, svær (TREDJE BOK)]
groveste: [underordnet tjenestemann har på groveste måte vist mangel på aktelse (SJETTE BOK)]
grovstump: [ha sagt gammel grovstump,» svarte Gavroche rolig og hånsk: «Franskbrød, (SJETTE BOK)]
grubefakkelstake: [var annet enn en grubefakkelstake. Galeislaven blev dengang av og (ANNEN BOK)]
gruberedskaper: [og de fikk da ofte med sig gruberedskaper. Fakkelstakene er (ANNEN BOK)]
grublende: [Fantine, som stengte sig inne i grublende skyhet og som (TREDJE BOK)]
grublingen: [den skrekkelige vanskeligheten som lå under all grublingen; – bli (SYVENDE BOK)]
grucheray: [Det første brevet var adressert til «fru Markise de Grucheray». (SYVENDE BOK)]
grufull: [kunde se det av skuldertrekningene. Stille gråt er grufull. Det (SJETTE BOK)]
grufulle: [kjenne igjen den grufulle likbæreren som hadde vist sig utenfor (FJERDE BOK)]
grufylte: [som åpnet gravens grufylte dør. Og dette var i virkeligheten (FEMTE BOK)]
grumset: [fattige, han og Cosette, enn å være rike av grumset (SYVENDE BOK)]
grumsete: [en mann som sysselsatte sig med forskjellige grumsete saker. Han (FJERDE BOK)]
grunde: [å la være å grunde litt over dette. (ANNEN BOK)]
grunker: [over og han, som han sa, hadde «nogen grunker», hadde (TREDJE BOK)]
grunneiervelger: [grunneiervelger bli krenket og angrepet av en skapning som stod (FEMTE BOK)]
grunnemner: [dypeste alvor. Det var de sosiale grunnemner som kjempet mot (FØRSTE BOK)]
grunnene: [alle de grunnene for og imot, som han hadde gjennemgått (SYVENDE BOK)]
grunnfeste: [skulde grunnfeste bygningen, at denne underfulle hendelsen, om han ønsket (SYVENDE BOK)]
grunnla: [grunnla hospitaler, åpnet skoler, gjestet syke, gav unge
grunnlag: [på denne måten å skape grunnlag for fremtidsløven, slynge ut (FØRSTE BOK)]
grunnlagt: [ordenen var grunnlagt av Martin Verga som en sammenslutning av (SJETTE BOK)]
grunnleggeren: [grunnleggeren av hellig klosterliv; vestens Basilius. Hans orden har frembragt (SJETTE BOK)]
grunnleggerens: [mellem alle iste- denfor grunnleggerens velvilje (ANNEN BOK)]
grunnmuren: [grunnmuren på huset hans. Vil De så undersøke de brudd (SJETTE BOK)]
grunnsetning: [sammen. Hans grunnsetning var: «Det er bare ett som er (FJERDE BOK)]
grunnsetningene: [Jean Valjean ødela hans sinnsro. Alle de grunnsetningene som hadde (TREDJE BOK)]
grunnstykker: [på egen grunn. Senere solgte han små grunnstykker til haver, (TREDJE BOK)]
grunnvollen: [sig. Det gikk en skjelving gjennem grunnvollen i disse fredsommelige (FØRSTE BOK)]
grunnårsaker: [en si: To grunnårsaker stod mot hverandre. Den hvite og (FEMTENDE BOK)]
grusdyngen: [fra det stedet der grusdyngen lå, så senket den sig (ANNEN BOK)]
gruverdig: [Madeleine med alle sine dyder for eftertiden ville være gruverdig (SYVENDE BOK)]
gryte: [lå alt mulig: et fyrfat, en gryte, bordbiter, filler, et (SYVENDE BOK)]
grytene: [heller får ta mig av grytene mine.» – Så rotet (TREDJE BOK)]
gryter: [den lå det en haug med kjeler, gryter, fyrfat og (TREDJE BOK)]
grytidlig: [når hun om vinteren grytidlig på morgenen skjelvende av kulde (III)]
grâce: [Grâce, femten sous, og et til Grenelleporten, fem og tredve (ANNEN BOK)]
grâcehospitalet: [popler, kvinner, latter, stemmer; i synsranden Panthéon, Val de Grâce-hospitalet, (ANNEN BOK)]
gråaktig: [en liten gråaktig pakke. Han bøide sig og tok den (SYVENDE BOK)]
gråblek: [til gaten var plutselig blitt knust. – Parykkmakeren blev gråblek. (ELLEVTE BOK)]
grådige: [alltid. Grådige og gjerrige. Denne spilte dydsmønster da han kom. (FØRSTE BOK)]
grådighet: [nogen av oss. Han spiste med en utsultet manns grådighet. (ANNEN BOK)]
gråhåret: [op, og en gammel, gråhåret mann, portneren, stakk sitt redde (TOLVTE BOK)]
gråmalt: [vinduet var en gråmalt glassdør. Lukket en op døren og (SJETTE BOK)]
gråne: [gråne, var mor Thénardier ikke annet enn et grovt, simpelt (III)]
gråspurv: [vinduet, og så kom det en hel flokk med gråspurv (SJETTE BOK)]
gråspurvene: [i fire timer og så på gråspurvene som han syntes (SJETTE BOK)]
grèssmuget: [og en utgang gjennem en baktrapp til Grès-smuget. Der drakk, (FJERDE BOK)]
grèvekaien: [bajonetten. Like overfor Grèvekaien trengte unge menn væbnet med geværer (TIENDE BOK)]
grøfter: [forferdelige tørsten efter frihet som forvandler avgrunner til grøfter, jerngitre (SJETTE BOK)]
grønnlig: [i oktavformat, innpakket i papir. Papiromslaget var grønnlig og så (FJERDE BOK)]
grønnmalt: [vannet han hver aften sine blomsterbed med et grønnmalt blikk-vannspann. (FØRSTE BOK)]
grønnrutet: [et forklæ av rød- og grønnrutet bomull, bundet om livet (ANNEN BOK)]
grønnsakene: [til hallene. Bøndene som satt der på vognene mellem grønnsakene (SJETTE BOK)]
grønnsakhandleren: [Pontmercy går og kjøper for to sous persille hos grønnsakhandleren.» (ÅTTENDE BOK)]
grønthandlere: [til vognskjul for grønthandlere og stod ikke i forbindelse med (FJERDE BOK)]
grøsser: [vært sammen om å bære den grønne luen. Grøsser det (SJETTE BOK)]
gudebillede: [vinder, lik fakiren som ser nogen spytte på hans gudebillede. (TREDJE BOK)]
gudelige: [Denne gretne og gudelige moren snakket aldri til Favourite; hun (TREDJE BOK)]
gudemennesket: [er gudemennesket. (TREDJE BOK)]
gudfaren: [råskap. Gudfaren hadde spådd at han vilde bli et geni, (ANNEN BOK)]
gudfryktighet: [for gudfryktighet. (SYVENDE BOK)]
gudinnen: [sier frem vers for gudinnen, en triumfvogn trukket av havuhyrer. (FJERDE BOK)]
gudsbespottelse: [samfund, gudsbespottelse. – Og hvad steg op fra det annet (SJETTE BOK)]
gudsbespottelsene: [Når sangene og gudsbespottelsene blev for drøie, smelte han som (TREDJE BOK)]
gudsdyrkelse: [dem begge. Det var en slags gudsdyrkelse i to grader (FEMTE BOK)]
gudshus: [tenkte han på at det fantes to gudshus der han (SJETTE BOK)]
gudstjeneste: [ut som søstre og ta del i den daglige gudstjeneste. (SJETTE BOK)]
gueulemers: [«dere lot jo mig undersøke saken.» Så tok hun Gueulemers (SYVENDE BOK)]
guibourggaten: [på vedtektene som jeg har hørt om i Guibourggaten hos (SJETTE BOK)]
guidonis: [– «Liket av Bernhard Guidonis, som var født i Frankrike (SJETTE BOK)]
guillaume: [Jeg tror han het Guillaume Lambert.» – Lambert var et (FEMTE BOK)]
guilleminot: [helt behersket porten. Napoleon sendte Jérôme mot Hougomont; divisjonene Guilleminot, (FØRSTE BOK)]
guillotinen: [Men for biskopen hadde synet av guillotinen vært en sterk (FØRSTE BOK)]
gulblek: [kalk og spiste. Han pustet hest, var gulblek i ansiktet, (FØRSTE BOK)]
gulblekt: [dem. I denne haugen av døde så en et gulblekt (FØRSTE BOK)]
gullbroderier: [loslitte damaskmessehagler med uekte gullbroderier. «Å la oss likevel bekjentgjøre (FØRSTE BOK)]
gullbrodert: [Den inneholdt en gullbrodert korkåpe, en bispelue prydet med diamanter, (FØRSTE BOK)]
gullbroderte: [Toursilke, vaskeekte indiske gullbroderte tørklær, dobbeltvevede fine ullstoffer, Genova- og (FJERDE BOK)]
gulldusker: [trekantet, lav hatt med gulldusker. Det blev fest der han (FØRSTE BOK)]
gulleggene: [ham for tidlig vilde være å drepe «hønen med gulleggene». (FEMTE BOK)]
gulleliksiren: [gulleliksiren ikke var annet enn jernklor. Gillenormand tilbad Bourbonerne og (ANNEN BOK)]
gulleliksirens: [av Bestuchef gulleliksirens hemmelighet. Dette emne satte liv i ham. (ANNEN BOK)]
gullepålett: [officer, ja en officer av høi rang; en svær gullepålett (FØRSTE BOK)]
gullfugl: [der i drømmeskogen og fanger sig en gullfugl. Hvem vil (FJERDE BOK)]
gullinnvirket: [av gullinnvirket atlask. «Det er det stoffet,» sa han, «som (FJERDE BOK)]
gullkors: [hadde en spiss, hvit lue, om halsen et gullkors med (ANNEN BOK)]
gullpengen: [og hadde funnet gullpengen. Cosette blev blendet. Hun visste ikke (TREDJE BOK)]
gullregnen: [så han en gammel pistol. Han slengte gullregnen fra sig (ELLEVTE BOK)]
gullregnkvast: [blomstrende gullregnkvast i hånden, den han hadde plukket på Bellevillehøidene. (ELLEVTE BOK)]
gullring: [som blinket; det var en gullring. Mannen bøide sig, satt (FØRSTE BOK)]
gullringer: [Disse «grunkene» var pengepunger, ur, gullringer og sølvkors samlet sammen (TREDJE BOK)]
gullsepter: [stores jernsepter, og Ludvig den stores gullsepter, revolusjonen knekket dem (FEMTE BOK)]
gullsmykker: [Alenonkniplinger, gamle gullsmykker, elfenbensesker prydet med ørsmå slagmalerier, pynt, bånd, (FJERDE BOK)]
gullsnitt: [var et tibinds manuskript innbundet i rød marokin med gullsnitt; (TREDJE BOK)]
gulltråden: [sin sorte skjebnetråd til den skjønne gulltråden som hadde vist (SYVENDE BOK)]
gulltråds: [hadde gitt Cosette en kjole av gulltråds Bincherknipling som hadde (FJERDE BOK)]
gullåren: [i hans store ømhet for Cosette, lik gullåren i fjellet, (FEMTENDE BOK)]
gulnare: [Den yngste holdt på å bli kalt Gulnare. Hun kunde (III)]
gulnete: [gulnete, falmede og tilgrisede av tobakk. Den ene av avisene (ÅTTENDE BOK)]
gulvflisen: [«Gulvflisen ved siden av alteret.» – «Stenen som lukker gravhvelvingen?» (SJETTE BOK)]
gulvfliser: [sal med store gulvfliser, med buer og søiler, men det (FEMTE BOK)]
gunstige: [Han ventet på det gunstige øieblikket med sykes listige tålmodighet. (FJERDE BOK)]
gustave: [i annet og Gustave i tredje. Fattigdom og pyntesyke er (TREDJE BOK)]
gustent: [det annet for alltid gustent av lyset fra et evig (SJETTE BOK)]
guttebarn: [den lå et stort nyfødt guttebarn og skrek som bare (ANNEN BOK)]
guttens: [ansikt like blodig som guttens. Da han bøide sig ned (FØRSTE BOK)]
guttestemme: [en klar, munter guttestemme inne fra elefanten: «Ja.» næsten samtidig (SJETTE BOK)]
guttestrek: [epler, det er en guttestrek, hvis det dreier sig om (SJETTE BOK)]
guttungen: [fra guttungen blev altfor plagsomme, sa Thénardier: «Gutten din skriker, (TREDJE BOK)]
guttunger: [jeg er voksen, og voksne som dere er guttunger.» – (SJETTE BOK)]
guyot: [avdelinger viker, og Guyot som førte keisereskadronene til angrep, faller (FØRSTE BOK)]
guérinboisseaugaten: [Guérin-Boisseaugaten, fikk han se en vakker pike med hvite, stramme (TREDJE BOK)]
gyllent: [av ryet å være lik et gyllent folk blandt de (FJERDE BOK)]
gyllet: [med mat og kyss i nebbet. Dagningen gyllet dette lykkelige (FØRSTE BOK)]
gys: [se patronene, gikk det et gys selv gjennem den tapreste, (TOLVTE BOK)]
gyselige: [for sig listen over medlemmene av overhuset, «dette gyselige jakobinske (TREDJE BOK)]
gysende: [fast, ennu nølende og gysende foran det han skulde til (TRETTENDE BOK)]
gyser: [har gjort annet enn å stjele. Store Gud! Jeg gyser (ANNEN BOK)]
gysning: [byen, følte han en gysning som den en hund ville (FEMTE BOK)]
gyste: [Som han redd stod der på den dystre terskel, gyste (FØRSTE BOK)]
gårdeier: [borte ved vinduet traff avtale med en gårdeier om vårarbeide (TREDJE BOK)]
gårdeiere: [han syntes kunde være gårdeiere, trakk han på skuldrene og (ELLEVTE BOK)]
gårdene: [og drog derfra ned til gårdene og landsbyene gjennem Ubayes (FØRSTE BOK)]
gårdleierkonen: [gårdleierkonen tre francs om måneden for å holde værelset rent, (FEMTE BOK)]
gårdleierske: [Denne gamle konen blev kalt «gårdleierske», men gjorde i virkeligheten (FJERDE BOK)]
gårdsplasser: [friluft, på gårdsplasser – i skur hos de gode mesterne; (SYVENDE BOK)]
gårsdagen: [på kreditorene, og sørget hverken for gårsdagen eller morgendagen, men (TREDJE BOK)]
gårsdagens: [slagmark efter gårsdagens glede. «Tja, vi er nok kommet sent (SJETTE BOK)]
gås: [en engel, den andre som en gås. – Ikke nogen (ANNEN BOK)]
gåtene: [Ikke nogen av de gåtene han hadde håpet å se (SYVENDE BOK)]
gælen: [annet torskehue er blitt gælen efter moren.» – Han sendte (SJETTE BOK)]
gæren: [gæren mann,» mumlet studentene. Det ryktet bredte sig i flokken (ELLEVTE BOK)]
gærne: [først.» – Thénardier ropte: «Er dere gærne! Er dere tullete! (SYVENDE BOK)]
géborand: [som hadde tjent to millioner på massefabrikasjon av tøier. Géborand (FØRSTE BOK)]
günzburg: [erobret Günzburg fra erkehertug Ferdinand. Ved Wettingen opfanget han midt (TREDJE BOK)]
hadd: [id="side55"> taire få bere å drikke. Hadd har alt drukket (TOLVTE BOK)]
hagene: [gatene, i værelsene eller hagene. Men bak hvert hjørne, hver (SYVENDE BOK)]
hagl: [bak hekkene, reiste sig, en hagl av kuler gjennemboret trikoloren (FØRSTE BOK)]
hagtorn: [hagtorn, nypetorn, tistel og tett bjørnebærkratt. Han blev sterkt oprevet. (FJERDE BOK)]
hagtornene: [hagtornene, stillet kanonene mellem grenene, laget skytehuller i nypetornbuskene. Artilleriet (FØRSTE BOK)]
hagtorngren: [en fjær som falt fra et rede, en hagtorngren som (SYVENDE BOK)]
haiesaintes: [motstand, la Haie-Saintes hårdnakkethet, den skjulte muren som brigaden Soye (FØRSTE BOK)]
hakker: [En avdeling skansegravere med hakker på skulderen hadde vist sig (FØRSTE BOK)]
hale: [Alle arméer har en hale, og den er det en (FØRSTE BOK)]
halleluja: [plystrer og synger, hylder og skjeller ut, blander halleluja inn (FØRSTE BOK)]
hallenes: [av det barnet i Molière, Hallenes sønn. Det er også (FØRSTE BOK)]
halmknippe: [de lagt sig til å sove på hvert sitt halmknippe. (SJETTE BOK)]
halmleie: [et ganske godt halmleie. Han blev liggende en liten stund (ANNEN BOK)]
halmleiet: [dette halmleiet og dette usle hullet, mere falt enn satte (ANNEN BOK)]
halmmatte: [virkeligheten vært optatt med en halmmatte som han holdt på (FEMTE BOK)]
halmsekken: [så halmsekken tvers gjennem det. Ingen lakener. Sekken lå på (TREDJE BOK)]
halmsknippe: [krok på loftet og et halmsknippe. Vi får det nok (ANNEN BOK)]
halmstrået: [halmstrået. – «Det ene utelukker ikke det annet. Jeg kumulerer.» (SJETTE BOK)]
halsbånd: [av kniplinger over en hvit silkeunderkjole, et tyllslør, et halsbånd (FEMTE BOK)]
halsbåndet: [ene hånden og halsbåndet i den andre, og ropte: «Seier! (TREDJE BOK)]
halsbåndsaffæren: [halsbåndsaffæren.» – Grev de Lamothe som i 1815 var en (TREDJE BOK)]
halsesykefarsott: [halsesykefarsott mens de begge var ganske små, den ene om (SJETTE BOK)]
halshogging: [se på halshogging. Jeg skal la dere se bøddelen. Han (SJETTE BOK)]
halshugge: [lot de ham halshugge … det vil si at disse (FJERDE BOK)]
halshugges: [av en majestet som skal halshugges. (SJETTE BOK)]
halshugning: [ikke gjort den minste lille halshugning i dag.» Plutselig ropte (FJERDE BOK)]
halsjern: [dinglende utenfor vognen; de hadde halsjern og var alle lenket (TREDJE BOK)]
halskjede: [prefekt. Mottagelsene i prefektboligen, i forværelset en dørvakt med halskjede, (ANNEN BOK)]
halsklede: [strengeste reglene. De er sortklædd med et halsklede som efter (SJETTE BOK)]
halskledet: [ullkjole med vide ermer, et stort ullslør, halskledet som når (SJETTE BOK)]
halspulsåren: [nakken efter å ha skåret over halspulsåren. Den gamle mannen (TOLVTE BOK)]
halspynt: [videre enn til å streife Cosettes hånd, halspynt eller hårlokk (SYVENDE BOK)]
halstørklær: [ordensvern». Mange geværer merket med avdelingsnumre, få hatter, ingen halstørklær, (TOLVTE BOK)]
haltes: [Den haltes skritt er lik den enøiedes øiekast; de når (SJETTE BOK)]
halvdøde: [med ansiktet tilsølet av blod og skitt, med den halvdøde (FJERDE BOK)]
halvfem: [Se slik tok den sig ut bortimot halvfem om eftermiddagen, (TREDJE BOK)]
halvflaske: [drikke. En halvflaske var snart tømt. «Du har altså et (TOLVTE BOK)]
halvfulle: [«Nå,» sa madam Thénardier og så på det halvfulle glasset; (TREDJE BOK)]
halvfullt: [var bare halvfullt for at ikke to og nittiåringens skjelving (FEMTE BOK)]
halvkrets: [bivuakkbål som strakte sig i en veldig halvkrets langs høidene (FØRSTE BOK)]
halvmørk: [byens larm, halvmørk selv ved høilys dag, så å si (FEMTENDE BOK)]
halvnaken: [halvnaken i filler, og de stakkars små føttene var røde (FEMTE BOK)]
halvnakent: [et halvnakent kvinnebryst. Det var Éponine. Javert kikket på skrå (FØRSTE BOK)]
halvsov: [og halvsov med frakkekravene op til ørene mot regnet, så (SJETTE BOK)]
halvsøvne: [ennu i halvsøvne, «det er her jeg skal av.» Så (TREDJE BOK)]
halvtimen: [og tok igjen fatt på å brette på lakenet. Halvtimen (SYVENDE BOK)]
halvtimer: [herren. Nogen ganger kunde han stå urørlig halvtimer i trekk (SJETTE BOK)]
halvtom: [funnet en halvtom flaske med resten av den vinen som (SJETTE BOK)]
halvtrone: [halv-trone istedenfor en hel-trone var «1830-verket». (FØRSTE BOK)]
halvvnakne: [sig så liten som mulig og skjule de halvvnakne lemmene. (TREDJE BOK)]
halvvåken: [halvvåken med et lys i hånden. (ANNEN BOK)]
hamburg: [hæren som blev ført av Mortier og som tok Hamburg. (TREDJE BOK)]
hamilton: [av de tre oberstløitnanter var to falt, Hamilton såret, Mater (FØRSTE BOK)]
hamle: [og laget en hamle. Det var igjen et tap på (SYVENDE BOK)]
hammeren: [kunde puste, grep brekkjernet og hammeren og brøt op lokket. (SJETTE BOK)]
hammerskaft: [gamle mannen stakk et hammerskaft, enden av et brekkjern og (SJETTE BOK)]
hammerslagsundersøkelse: [å måtte rekke benet frem til hammerslagsundersøkelse av lenken; finne (SYVENDE BOK)]
hamp: [de senere kunde brukes som hamp og lin, at det (FEMTE BOK)]
hampefrø: [fant hampefrø, bokfinken fant hirse, stillitsen fant fuglegress, rødkjelken fant (FØRSTE BOK)]
hamre: [for flukt, plass. De gav sig til å hamre på (FØRSTE BOK)]
hanc: [ordene: Hanc igitur oblationem. Men tross at moder Crucifixion ikke (SJETTE BOK)]
handelen: [Handelen blev sluttet. Moren blev natten over i vertshuset, betalte (TREDJE BOK)]
handelsgrenen: [store innkjøp. Montreuil-sur-Mer kunde i denne handelsgrenen næsten kappes med (FEMTE BOK)]
handelsrett: [forretning, jeg har hatt handelsrett, jeg har hatt valgrett, jeg (SYVENDE BOK)]
handelsvare: [hos barbariske folk og en handelsvare hos siviliserte mennesker, og (TREDJE BOK)]
handlekraft: [ærbødig. «Slike bukser! Slik handlekraft!» (TREDJE BOK)]
handlekraftig: [Tross alle drømmerier var Marius en fast og handlekraftig natur. (SYVENDE BOK)]
handlemåte: [Imidlertid hadde tiden, stedet, mørket, Jean Valjeans underlige handlemåte, slik (FEMTE BOK)]
handlingene: [Den som hadde sett ham mens han utførte disse handlingene (SYVENDE BOK)]
handlingens: [Lamarque var en mann av ry, og en handlingens mann. (TIENDE BOK)]
handlingsøieblikk: [dette handlingsøieblikk ut som en himmelsk tanke midt i de (SYVENDE BOK)]
hanegal: [med et skrik som lignet et hanegal. De trykket hverandre (FJORTENDE BOK)]
hanekyllingrøst: [Med det samme lød lille Gavroches hanekyllingrøst på barrikaden. Barnet (FJORTENDE BOK)]
haneløs: [Å svinge en haneløs pistol på åpen gate er et (ELLEVTE BOK)]
haner: [Som visse kirketårn hadde baronesse de T’s salong to haner. (TREDJE BOK)]
hanglet: [hanglet igjennem på grunn av at råmaterialet var dyrt, hvilket (FEMTE BOK)]
hankeløs: [grep gjøglerrapt en hankeløs krukke som stod på kaminen, og (SYVENDE BOK)]
hankjønn: [fått to barn til, begge av hankjønn. Det blev fem; (SJETTE BOK)]
hannen: [disse fuglene, denne familien, denne hannen og denne hunnen, denne (FØRSTE BOK)]
hannoveranere: [og så tok de kampen op mot to kompanier hannoveranere, (FØRSTE BOK)]
hannoveranerne: [det ene væbnet med karabiner. Hannoveranerne stod på en terrasse (FØRSTE BOK)]
hanske: [Den sanne kjærlighet sørger og jubler over en tapt hanske (FEMTE BOK)]
hanskene: [av hanskene Deres, frøken, og jeg skal spise den.» Det (TREDJE BOK)]
harde: [hvor de var harde mot de fattige, sa han: «Legg (FØRSTE BOK)]
hardhaus: [ulvekull er en hardhaus som blir drept av moren, fordi (FEMTE BOK)]
hardhausulvesønnen: [hardhausulvesønnen et menneskeansikt, og så har vi Javert. (FEMTE BOK)]
hardnakket: [nektet. De presset henne. Hun nektet hardnakket. Så kom statsadvokaten (FØRSTE BOK)]
hardt: [gang de skulde ha «hardt arbeid». De hadde ikke lenger (SJETTE BOK)]
harlekiner: [det ministerskifte.» En mengde narrer, harlekiner og kolumbiner blev rystet (FEMTE BOK)]
harmefeberen: [harmefeberen som igjen tok overhånd, disse gnistene som fløi omkring (FØRSTE BOK)]
harmerid: [det hende at der under en harmerid, en økning av (ANNEN BOK)]
harmløse: [den harmløse skogsarbeideren fra Faverolles, den fryktelige galeislaven i Toulon, (ANNEN BOK)]
hastemte: [av det melankolske eller det ha-stemte, utstøtte de jammerklager eller (TREDJE BOK)]
hastig: [å leie en kabb.» Og han la hastig til: «Men (SYVENDE BOK)]
hastverket: [hastverket for å komme tilbake til barrikaden, hadde han snarere (FØRSTE BOK)]
hatefull: [dette huset, hatet og hatefull. (TREDJE BOK)]
hatefulle: [Har De forlatt dette smertens sted med hatefulle og vrede (ANNEN BOK)]
hatefullt: [bet sig i leppen, og ansiktet fikk et hatefullt uttrykk. (TREDJE BOK)]
hatets: [hun hatets fryktelige mørke minke og avta og at der (FEMTE BOK)]
haugens: [et særlig uhellsvangert inntrykk, og haugens stakkars fattigslige linjedrag tegnet (ANNEN BOK)]
hauget: [op og hauget gatesten oppå. Enjolras hadde lukket op kjellerlemmen, (TOLVTE BOK)]
havedyrkning: [Han kalte det havedyrkning. «Anden er en have,» sa han. (FØRSTE BOK)]
havedøren: [uten å tørre se sig tilbake og lukket straks havedøren (FEMTE BOK)]
havedørene: [Hun var redd for å åpne havedørene igjen. Mannfolkene kunde (FEMTE BOK)]
haveflekkene: [hvis de var mindre: buketter. Alle disse haveflekkene støtte på (TREDJE BOK)]
havegang: [Han gikk rett bort til «sin havegang», og da han (SJETTE BOK)]
havehus: [ødslige Blometgaten, nu Plumetgaten. Det var et lite havehus. I (TREDJE BOK)]
havekniv: [havekniv i hånden i en av disse små murinnhegninger som (TREDJE BOK)]
havemurer: [havemurer se en rønne, som ved første øiekast virket så (FJERDE BOK)]
havestil: [plantninger i gammel fransk havestil: Med rette alléer, buksbom, tuja (SJETTE BOK)]
havestykke: [jo dra nytte av alt, her er et unyttig havestykke. (FØRSTE BOK)]
havestykket: [Dette havestykket hadde tre, fire bed og optok biskopen næsten (FØRSTE BOK)]
havesyke: [nærige og havesyke, sa han: «Se på dem i Embrun. (FØRSTE BOK)]
havgudinnens: [samler dryader og nereider. Det skulde være havgudinnens bryllup, under (FJERDE BOK)]
havnearbeider: [nogen ord til en kraftig havnearbeider som var i stuen. (TOLVTE BOK)]
havnestaden: [sant.» – «Sankt Terentius, biskop i havnestaden ved Tiberflodens utløp, (SJETTE BOK)]
havre: [å la hesten puste og la den få litt havre. (SYVENDE BOK)]
havresuppe: [og havresuppe, nyt sovedrikker, hold samtidig streng diét, lev sulteliv, (TREDJE BOK)]
havré: [likefullt opdaget av hertugen av Havré. Hertugen som var kaptein (TREDJE BOK)]
havuhyrer: [sier frem vers for gudinnen, en triumfvogn trukket av havuhyrer. (FJERDE BOK)]
havvannet: [solen igjen, det bitre havvannet vilde renne ned fra klærne (FEMTE BOK)]
haxo: [er lovlig i krig, var så godt utført, at Haxo (FØRSTE BOK)]
haydn: [fløite dempet kvartetter av Haydn. (FEMTE BOK)]
he: [epub:type="pagebreak" title="124" id="side124"> he! he!» – Det han hadde å (ANNEN BOK)]
hebraisk: [lærd. Han kunde italiensk, latin, gresk, hebraisk; og det gjorde (FJERDE BOK)]
hedensk: [i en tredje krok blev hedensk mytologi satt op mot (FJERDE BOK)]
hederlighet: [som er eldet i fattigdom og hederlighet, kan få ut (FEMTE BOK)]
hedre: [å ære og hedre ham. Ja, slik må det være, (ÅTTENDE BOK)]
hedrer: [strenge rettskaffenhet hedrer sin underordnede, men viktige stilling. Han vitnet (SYVENDE BOK)]
heftige: [i sin heftige vrede. Gi ham et spyd, og han (TREDJE BOK)]
heftighet: [en bønn samtidig kan eie av heftighet og mildhet: «Å,» (ÅTTENDE BOK)]
heftigheten: [til det. Han var fremdeles den samme, men heftigheten var (FEMTE BOK)]
hegn: [fulgte hegn og hekker i alle krinkler og kroker inntil (TREDJE BOK)]
heheherre: [«Og De da, he-he-herre?» svarte Toussaint. – «Jeg er mere (TREDJE BOK)]
heidelberg: [det store vinfatet i Heidelberg, eller ennu bedre, den Jonas (SJETTE BOK)]
heise: [nødvendig å heise den inn gjennem vinduet for å få (FØRSTE BOK)]
heiste: [i mørket som et koffardiskib. Men Pontmercy heiste det trefarvede (TREDJE BOK)]
hekser: [De er hekser, de omskaper dem til østers og
hekten: [«Og jeg, jeg er stråleglad. Det var på hekten at (FJERDE BOK)]
hektene: [«ute av hektene», siden han kunde tillate sig å snakke (FEMTE BOK)]
hekter: [nok. Hun øket antallet av hekter og nåler på steder (ANNEN BOK)]
hektet: [av sted, ellers kunde de komme til å bli hektet (SJETTE BOK)]
helbredelse: [eller dreper. Å slippe unda er en helbredelse. Og hvad (SJETTE BOK)]
helbreder: [på flukt er som en syk under krisen som helbreder (SJETTE BOK)]
helbredes: [title="120" id="side120"> en sykdom. En sykdom som må helbredes. Hvorledes? (FØRSTE BOK)]
helgenglorie: [sjel omgav Marius med en slags helgenglorie den mannen som (FEMTE BOK)]
helgeninne: [kjent helgeninne som før lot begge brystene bli revet av, (SYVENDE BOK)]
helhet: [skimte stillingen ikke i sin helhet, (SYVENDE BOK)]
helheten: [borte; han så helheten, men ikke nogen av enkelthetene. Gjennem (FØRSTE BOK)]
hellebarden: [hellebarden, og ut gjennem den vidtåpne kirkedøren, og efter at (FEMTE BOK)]
helligdager: [tvungne hviletid på søn- og helligdager, som i løpet av (ANNEN BOK)]
helligdommen: [til andakt foran den helligdommen der kjærligheten holder høitid. (FEMTE BOK)]
helliger: [fortærende ophøielse. Det er en pine som helliger. En kan (FEMTE BOK)]
helliget: [likesom blitt helliget for mig, og jeg har vennet mig (TREDJE BOK)]
helliggjort: [til tak. Når to munner helliggjort ved kjærligheten, nærmer sig (FEMTE BOK)]
helligheter: [under ånden; ti visse helligheter har sitt ophav i selve (TREDJE BOK)]
helligmikkel: [i butikken til fattige, De helligmikkel. Å for en linedanser! (SYVENDE BOK)]
helligåndsordenen: [redselsskrik over tiden, forfatningen, buonapartistene, skandaliseringen av Helligåndsordenen ved at (TREDJE BOK)]
helligåndsordenens: [«og som han tok sig ut med Helligåndsordenens blå bånd.» (ANNEN BOK)]
helomvending: [knappet han igjen frakken, fikk stram militærholdning, gjorde helomvending, la (FØRSTE BOK)]
helse: [er alt jeg ønsker. Min helse er ikke så ille, (FØRSTE BOK)]
helsen: [jeg engstelig for helsen. Østersene er bedervede, tjenestepikene er stygge. (TOLVTE BOK)]
helsmidd: [av helsmidd jern og nederst er det en pigg til (ANNEN BOK)]
helstøpte: [Thénardier hadde over sitt vesen noget av det helstøpte som (TREDJE BOK)]
heltediktet: [{{sperret|{{xx-større|IDYLLEN I PLUMETGATEN OG HELTEDIKTET I SAINT-DENISGATEN}}}} {{page|298}} (SYVENDE BOK)]
heltedåd: [på begge skuldrer. Hans heltedåd ved Waterloo kjenner vi; som (TREDJE BOK)]
heltemotets: [revolusjonsbarrikadene var heltemotets møtested. Det usannsynlige var der liketil. Disse (FØRSTE BOK)]
heltene: [mellem hjul og lavetter, det kjempemessige dødningehodet som heltene hele (FØRSTE BOK)]
helteskikkelse: [ungdommen av trolovet sig med en slags helteskikkelse. Den eldre (ANNEN BOK)]
heltrone: [halv-trone istedenfor en hel-trone var «1830-verket». (FØRSTE BOK)]
helveteshule: [tatt værelset mere for en smie enn for en helveteshule, (SYVENDE BOK)]
helveteshæren: [kom fra denne helveteshæren som forfulgte ham. Plutselig la han (TREDJE BOK)]
helvetespølen: [en utgang fra helvetespølen, føler det samme som Jean Valjean (ANNEN BOK)]
helvetessten: [koldbrannen vekk ved klorvannsvask og helvetessten. Så lenge det var (FJERDE BOK)]
hemlighet: [hemlighet vedkommene en person. Denne personen angår Dere. Denne hemmeligheten (ÅTTENDE BOK)]
hemmelighetsfullhet: [uendelige rom, lys uten navn, avgrunner, mørke, hemmelighetsfullhet, blev alt (FEMTE BOK)]
hemmelighetsfullheten: [sløret var revet av, skulde hemmelighetsfullheten vokse, at dette jordskjelvet (SYVENDE BOK)]
hemmelighetskremmer: [for Dem, De hemmelighetskremmer, De åtselsgraver, elendige kryp! Her, ta (ÅTTENDE BOK)]
hemmelighetskremmeren: [den gamle hemmelighetskremmeren.» – «Hvorfor det? Det er da enkelt (TREDJE BOK)]
hemmelighetskremmeriene: [op i alle hemmelighetskremmeriene. Jeg må ha tillegg.» Moren betalte (III)]
hemmeligste: [hemmeligste tanker, opnavnet «hr. Hvit». Han stod slik en stund (SJETTE BOK)]
hendelsenes: [som et vitne, han kunde alle de store hendelsenes små (FJERDE BOK)]
henders: [Franche-Comte, der levde jeg en stund av mine henders arbeid. (ANNEN BOK)]
hendighet: [dette mesterverket er utført, alle disse underverker av kunst, hendighet, (FJERDE BOK)]
hengedyndet: [siden av hengedyndet. Da han kom op av vannet, snublet (ANNEN BOK)]
hengelokker: [ungpikehoder med hengelokker ved tinningene, barneansikter, og nettop derfor skrekkelige (TREDJE BOK)]
hengelås: [stenrammen med en svær hengelås som var så rød av (ANNEN BOK)]
hengelåshanken: [må du sage i stykker lås og slå, hengelåshanken, jernstangen (FJERDE BOK)]
hengivenhet: [å få plass for sin hengivenhet og sine forhåpninger. Den (FEMTE BOK)]
hengte: [gikk op på værelset sitt om kvelden, hengte nøkkelen på (ÅTTENDE BOK)]
henimot: [søsteren. Det var, tror jeg, henimot fjerde året han var (ANNEN BOK)]
henrettelsesdagen: [restaurasjonen på henrettelsesdagen drog inn i Paris, og retterstedet lå (FJERDE BOK)]
henrettes: [av saken. Dagen før den dømte skulde henrettes blev fengselspresten (FØRSTE BOK)]
henry: [For det tiende: Madam Henry er en skikkelig kone, matutsalget (TREDJE BOK)]
henrykkelsen: [den. Kjærligheten er den eneste virkelige henrykkelsen. Alt annet gråter. (FEMTE BOK)]
henrykkelsens: [han sig et henrykkelsens og bønnens bad i himmelens høie (ANNEN BOK)]
henseender: [og vill. Denne gamle galeislavens sjel var i mange henseender (FJERDE BOK)]
hensynsløse: [svarte: «Det er hensynsløse utskeielser.» – Plutselig fikk han se (FØRSTE BOK)]
hentes: [der, for stedet lå så høit. Det måtte hentes langveis (TREDJE BOK)]
hentydet: [høre hvorledes det var med det. Skiltet over vertshusdøren hentydet (III)]
hentydninger: [alle hentydninger, og er ikke det mest barmhjertig når et (ANNEN BOK)]
herberge: [hadde tatt dem med sig til et herberge, eller de (ELLEVTE BOK)]
herculesstatuen: [folk stilte sig op omkring ham ved Herculesstatuen i Luxembourg-parken (ANNEN BOK)]
heretter: [mig!» – Jean Valjean – vi kommer heretter ikke til (ÅTTENDE BOK)]
herje: [en håndsrekning.» Gaminen krevde ikke flere oplysninger: «Her’je,» sa han. (SJETTE BOK)]
herkules: [Gueulemer var en utstøtt herkules. Han holdt til i kloakken (SYVENDE BOK)]
herkuleser: [alle mulige slags fantastiske skikkelser fra tyrker til villmenn, herkuleser (FEMTE BOK)]
herligere: [som gjorde den herlige timen som nærmet sig, enda herligere, (FEMTE BOK)]
herlighetene: [skalv overfor disse herlighetene. Men den fremmede skremte henne ikke. (TREDJE BOK)]
herredømme: [han var usynlig. Han prøvde å vinne herredømme over sig (SYVENDE BOK)]
herregud: [ham tilgi mig. Å, herregud, det ville da ikke ha (FEMTE BOK)]
herreløs: [herreløs hund. Han sank ned i svartsyn. Alt var slutt. (SYVENDE BOK)]
herremann: [som en herremann. Han hørte i virkeligheten til den klasse (SJETTE BOK)]
herremenn: [med omtrent som «små herremenn», og hadde det meget bedre (SJETTE BOK)]
herres: [føle om den været en ulv i sin herres klær. (FEMTE BOK)]
herresete: [var et virkelig herresete. Alt var fornemt, biskopens værelser, sålene, (FØRSTE BOK)]
herrjegvetikkehvadeheter: [sig en gang før. – «Herr-jeg-vet-ikke-hva-De-heter,» sa han djervt og (TREDJE BOK)]
herser: [bøndene, herser med skriverne, lekser op for notarene, hjemsøker advokatene, (ANNEN BOK)]
herskapet: [«Det er frøkenen som er herskapet her i huset.» – (TREDJE BOK)]
herskerinnen: [sømmer sig for tjenestekvinnen å stå tilbake for herskerinnen, var (TOLVTE BOK)]
herskerne: [fedrene, herskerne, de sterke, de rike og de lærde.» ― (FØRSTE BOK)]
herskerpurpuret: [herskerpurpuret omkring Frankrikes hode, avskaffe enhver spire til ulikhet ved (TRETTENDE BOK)]
hertuger: [hertuger, deriblant flere medlemmer av overhuset. Da de som kom (TREDJE BOK)]
hessens: [Hessens korps og sluttet sig ikke til hovedstyrken før fiendens (TREDJE BOK)]
hestebenene: [bent ned for hestebenene, to favner dyp mellem begge skråningene; (FØRSTE BOK)]
hestehodene: [så tett efter hverandre at hestehodene støtte mot baksiden av (TREDJE BOK)]
hestehover: [under de engelske dragoners hestehover. Napoleon sprenger langs rekkene av (FØRSTE BOK)]
hestekropper: [sabler, hestekropper i galopp, under kanontorden og trompetfanfarer, en ordnet (FØRSTE BOK)]
hesteryggen: [og flykter på hesteryggen; veltede furasjevogner med alle fire hjul (FØRSTE BOK)]
hestetaggeldusk: [med hestetaggeldusk, svingende sabeltasker, kryssbandolær, patrontasker, husardolmaer, røde ridestøvler, svære (FØRSTE BOK)]
hestetaggelkam: [hestetaggelkam, skottene med nakne knær og rutete pledd, de franske (FØRSTE BOK)]
hestetorvet: [Våget vandringsmannen sig over Hestetorvet med dets fire falleferdige murer (FJERDE BOK)]
hestetorvstrøket: [Det var det gamle Hestetorvstrøket. (FJERDE BOK)]
heten: [for å lede opmerksom- heten bort (FØRSTE BOK)]
hett: [levde hett og heftig i nået. Slik var disse to (TREDJE BOK)]
hevd: [navn, fikk opnavnene hevd, også Marius brukte de navnene. (SJETTE BOK)]
hevder: [hevder at det nettop er den som skapte seieren; at (FØRSTE BOK)]
hevnet: [blandt dem som hevnet nederlaget og kastet garden over ende. (TREDJE BOK)]
hevngjerrighet: [beviser, i et anfall av harme, i hevngjerrighet angitt Dem (SJETTE BOK)]
hevnplanenes: [for hevnplanenes skyld, det som hadde hendt hos biskopen, den (ANNEN BOK)]
hikstende: [Jean Valjean hadde kommet inn på slaveriet hikstende og skjelvende; (ANNEN BOK)]
hikstet: [Jeg var skogsarbeider i Faverolles. Og mens han hikstet og (ANNEN BOK)]
hiller: [Litt efter rykket divisjonene Losthin, Hiller, Hacke og Ryssel frem (FØRSTE BOK)]
hilsener: [mange ærbødige hilsener fra gamle damer og de mange smil (FEMTE BOK)]
hilser: [gratis. Sommer jeg hilser dig. O, Luxembourg, o, de landlige (TREDJE BOK)]
hilsing: [at søvnen kom sent. Bråket med hilsing og lykkønskninger tar (SJETTE BOK)]
himmelblå: [piken op. Øinene var himmelblå og dype, men barneblikket var (SJETTE BOK)]
himmelblået: [forsyn for Cosette. Cosette hadde nu under himmelblået funnet sin (SJETTE BOK)]
himmelblått: [id="side265"> høre fioliner i luften. Slik skulde det være: himmelblått (FJERDE BOK)]
himmelfalne: [Hvad er på ferde; dere er jo ganske himmelfalne, akkurat (ANNEN BOK)]
himmelfart: [en himmelfart. Sjelene følte den samme gledesørske, hos Marius blandet (FEMTE BOK)]
himmelhvelv: [ganske vagt tegnet sig mot det blekblå himmelhvelv, var som (ANNEN BOK)]
himmelhvelvet: [til himmelhvelvet. (FEMTE BOK)]
himmelhvelvingens: [en sprekk i himmelhvelvingens veldige blå rute! – Alt det (TREDJE BOK)]
himmels: [når en drar til himmels. De kommer med en kiste (SJETTE BOK)]
himmelseng: [hadde satt en staselig himmelseng inn i soveværelset, og for (TREDJE BOK)]
hinder: [å angripe den, men det er til hinder for å (TOLVTE BOK)]
hinderløp: [var den gang i ordets sanne mening et hinderløp. De (FEMTE BOK)]
hinket: [hadde gått lykkelig og vel uten noget uhell. Fauchelevent hinket (SJETTE BOK)]
hirse: [fant hampefrø, bokfinken fant hirse, stillitsen fant fuglegress, rødkjelken fant (FØRSTE BOK)]
hisset: [Han hadde forresten gitt avkall på alt, han hverken hisset (TREDJE BOK)]
historiene: [var de sunket ned i dyp glemsel alle disse historiene, (FØRSTE BOK)]
historieskrivere: [av Napoleon, fra andre av en rekke historieskrivere. Vi lar (FØRSTE BOK)]
historieskriverne: [historieskriverne strides, vi er bare vitner på avstand, bare en (FØRSTE BOK)]
historisk: [time utstøtte det historisk kjente rop som er nedtegnet i (FØRSTE BOK)]
hitsetter: [Bigot de Préameneu. Vi hitsetter nogen linjer: (FØRSTE BOK)]
hittebarn: [| » |- | Til hittebarn || style="text-align:right" | 500 (FØRSTE BOK)]
hittegods: [til stedets politikammer som hittegods. Det er overflødig å si (NIENDE BOK)]
hiv: [Legg alt op på den, sleng alt dit, hiv alt (TOLVTE BOK)]
hjelmene: [fra brannstasjonen; lyset fra faklene lyste på hjelmene deres, mens (SJETTE BOK)]
hjelpegartner: [at de hvisket til hverandre: «Det er en hjelpegartner.» «Stemmemødrene» (SJETTE BOK)]
hjelpekasse: [hjelpekasse for gamle og syke arbeidere. Da fabrikken var et (FEMTE BOK)]
hjelpekilde: [har Austerlitz. Han var Napoleons støtte og Dantons hjelpekilde. Gjelder (TREDJE BOK)]
hjelpekilder: [den stakkars bonden fra Picardie som ikke hadde andre hjelpekilder (SJETTE BOK)]
hjelpeløst: [liten jentunge hjelpeløst ut på landeveien midt på vinteren, og (FEMTE BOK)]
hjelpere: [De hadde en flokk hjelpere: Panchaud kalt «Grønnskollingen», Brujon, Boulatruelle (SYVENDE BOK)]
hjelpevokter: [år siden da jeg var hjelpevokter ved slaveriet i Toulon. (SJETTE BOK)]
hjelpsom: [god, hjelpsom, mild, som gjengjeldte vondt med godt, hat med (TREDJE BOK)]
hjelpsomhet: [av vellukt; hele naturen åndet ut renhet, hjelpsomhet, faderlighet, kjærtegn, (FØRSTE BOK)]
hjembygd: [å søke arbeid annetsteds, i sin hjembygd; at hun hadde (TREDJE BOK)]
hjembygden: [jeg kan ikke ta henne med til hjembygden. Arbeidet hindrer (TREDJE BOK)]
hjemlig: [familieliv og hjemlig arne. løitnant Théodule Gillenormand fylte alle vilkår (TREDJE BOK)]
hjemlige: [på sin måte i sine små hjemlige satirer: «For at (ANNEN BOK)]
hjemom: [– «La mig få lov til å komme hjemom et (ANNEN BOK)]
hjemsøkt: [En morgen nogen dager efter at Mabeuf var blitt hjemsøkt (ANNEN BOK)]
hjernebetennelse: [av hjernebetennelse. Da sykdommen brøt ut, hadde han ant at (TREDJE BOK)]
hjernekassen: [Stanset de ved hårroten, eller gikk de gjennem hjernekassen? Det (ANNEN BOK)]
hjernelidelser: [hadde han feber med ørske og temmelig alvorlige hjernelidelser, som (FJERDE BOK)]
hjerner: [hoder som tenker, hjerner som drømmer, sjeler som lider, lidenskaper (TIENDE BOK)]
hjerneskalle: [han liten hjerneskalle, svære kjever, håret skjulte pannen og lå (FEMTE BOK)]
hjerneskallen: [stilte sig like foran ham, ferdig til å slå hjerneskallen (SYVENDE BOK)]
hjertefryd: [Gillenormand gjennemgikk først all sjelskval, og siden all hjertefryd. De (FJERDE BOK)]
hjerteligere: [er hjerteligere desto reddere en har vært – i solrenningen (FEMTE BOK)]
hjertelighet: [hjertelighet overfor en mann som han hadde foresatt sig å (TREDJE BOK)]
hjerteligheten: [sig smitte av hjerteligheten hos denne næsten hundreårige. Det blev (FEMTE BOK)]
hjerteløst: [høre dem. «Å, så hjerteløst! Å, ditt klubbmedlem! Å, din (ANNEN BOK)]
hjertemenneske: [hjertemenneske, vilde åpenbart deres nød vært blitt lagt merke til, (SYVENDE BOK)]
hjerteroten: [inn til hjerteroten. Hun syntes hun følte at hun ikke (TREDJE BOK)]
hjerters: [Disse to hjerters fryd strømmet ut til mengden og skapte (FEMTE BOK)]
hjertes: [En annen er hennes hjertes mål, en annen er hennes (FEMTENDE BOK)]
hjertesorg: [og hjertesorg. Mens han slik vokste op, gjorde obersten hver (TREDJE BOK)]
hjertets: [dømte rett. Kvinnen føler og taler med hjertets fine, ufeilbare (SYVENDE BOK)]
hjertevarme: [{{sperret|{{x-større|SØLE, MEN HJERTEVARME}}}} (ANNEN BOK)]
hjertevarmt: [han selv var gjenkjent. Et hjertevarmt møte mellem to gamle (ANNEN BOK)]
hjord: [ferdig tilgitt av folket, den gode, svake hjord som tilbad (FØRSTE BOK)]
hjulnav: [ett for en passasjer. Hjulene hadde lange hjulnav som holdt (SYVENDE BOK)]
hjulnavene: [så dype at kanonene sank i til hjulnavene. Dessuten hadde (FØRSTE BOK)]
hjulnavet: [Sammenstøtet med postvognen hadde brukket to felger og rammet hjulnavet (SYVENDE BOK)]
hjulomdreininger: [lenger enn et par hjulomdreininger fra sidealléen bort til nonnenes (SJETTE BOK)]
hjulrammel: [og sover.» Hovslag, bjellesingel og hjulrammel skapte en ensformig støi. (SYVENDE BOK)]
hjulskruemøtriken: [så hjulskruemøtriken var løsnet. – «Er det nogen hjulmaker her?» (SYVENDE BOK)]
hjørnevinduet: [fra hjørnevinduet. Den var på tolv, femten høie trappetrinn som (ANNEN BOK)]
hoche: [Hoche og Moceau hadde ingen efternølere; Wellington hadde få, den (FØRSTE BOK)]
hodegjerde: [fare, satt Gillenormand sammensunket ved dattersønnens hodegjerde og svevet som (FJERDE BOK)]
hodepine: [hadde sagt at hun hadde slik hodepine og hadde lukket (FEMTENDE BOK)]
hodepinen: [tenke på Cosette. Ikke på denne hodepinen, denne lille
hodepynt: [hodepynt av sølvtråd og orangeblomster. – «Og det der, hvad (TREDJE BOK)]
hodeskaller: [den rene eneboercelle full av timeglass, korslagte knokler og hodeskaller. (FEMTE BOK)]
hoffmanns: [var en mellemting av en hoffmanns, det han aldri hadde (ANNEN BOK)]
hoffpredikanten: [Frankrike, hoffpredikanten og fire andre høie geistlige. Salen var prydet (FØRSTE BOK)]
holdbare: [gjorde de underjordiske byggearbeider lite holdbare. Det var en slik (ANNEN BOK)]
holdent: [tiår helt og holdent hadde gitt avkall på kvinner. «Jeg (ANNEN BOK)]
holdepunkt: [av sorg, uten fast holdepunkt, ute av stand til å (TRETTENDE BOK)]
hole: [Magnon,» sa Gueulemer. «Ikke noget å hole der.» – «Engelen (SJETTE BOK)]
holland: [i Holland. Denne skurken var rimeligvis flamlender i Flandern, franskmann (TREDJE BOK)]
hollandskbelgiske: [hollandsk-belgiske avdelinger: «Nassau, Brunswick, vik ikke.» Hill som var blitt (FØRSTE BOK)]
homer: [(som vi har nevnt før), «Enka», «Verdens ende», Homer Hugo, (SYVENDE BOK)]
homers: [om jeg kunde si frem Homers vers slik som en (FØRSTE BOK)]
hommearmégaten: [den ene i Vestregate, den andre i Homme-Armégaten. Av og (TREDJE BOK)]
homuncio: [vil sprute frem et lite vesen. Homuncio vilde den romerske (FØRSTE BOK)]
homér: [mere om Milton og Dante enn om Homér. Djevler angrep. (FØRSTE BOK)]
honorégaten: [til St. Honorégaten. Der var butikkene lukket, kjøpmennene stod og (TRETTENDE BOK)]
hoper: [hoper sig op på veiene. Og nogen gater vekk hører (TIENDE BOK)]
hopsaen: [id="side290"> sykdommen heter kolera og fordi om den nye hopsaen (FEMTE BOK)]
horder: [hvert gatehjørne; horder av barn streifet gjennem Paris. Statistikken forteller (FØRSTE BOK)]
horn: [kuene, og at det som en tok for horn, ikke (ANNEN BOK)]
hornblåser: [en slags hornblåser. De gikk i retning av Saint-Merry. (ELLEVTE BOK)]
hornblåsere: [børser, fullt marsjklare med hornblåsere i spissen; i studenterkvarteret og (TIENDE BOK)]
hornhinner: [stive gamle lemmene kunde skjelve, øinene som hadde gule hornhinner (ANNEN BOK)]
horstius: [syv og seksti, forakter jeg slett ikke Merlonus Horstius.» – (SJETTE BOK)]
hospitalbulevarden: [møtte han av og til Marius på Hospitalbulevarden. De snakket (ANNEN BOK)]
hospitalets: [der også et fjøs som tidligere hadde vært hospitalets kjøkken. (FØRSTE BOK)]
hospitalsapoteket: [i Digne i embedssaker. Hospitalsapoteket, en liten tilbygning ut til (FØRSTE BOK)]
hospitalsseng: [sengen, en hospitalsseng av jern med himmel av grønn sirts; (FØRSTE BOK)]
hosteanfall: [landet – inntil det hele endte i et hosteanfall. (TOLVTE BOK)]
hosterier: [i virkeligheten næsten hele tiden avbrutt av sterke hosterier. Hun (ÅTTENDE BOK)]
hotel: [kabben. «Kusk,» sa han. «Hotel Porte-Saint-Jacques.» – Og samme aften (FJERDE BOK)]
hotell: [forlot hotell Porte-Saint-Jacques da han ikke vilde stifte gjeld. (FJERDE BOK)]
hotellpiker: [sammen med diligencekusker og hotellpiker. Underlig nok innbilte folk sig (FEMTE BOK)]
hotellverten: [En morgen kom hotellverten inn på værelset til Marius og (FJERDE BOK)]
hotellvertens: [Montfermeil hørt om den uheldige hotellvertens ruin og fallitt. Så (FEMTE BOK)]
houchards: [blandt de to hundre som dannet Houchards baktropp. Bak Andernachs (TREDJE BOK)]
hougemont: [fem bataljoner av sin brigade å innta Hougemont, som ligger (SYVENDE BOK)]
hougomonts: [Da slaget var begynt, inntraff en rekke hendelser: Hougomonts urokkelige (FØRSTE BOK)]
hovedgatene: [ydmykhet i hovedgatene, ropte han: «Elev av Talma, herre. Jeg (SYVENDE BOK)]
hovedmann: [som hovedmann, skjønt fraværende, blitt dømt til døden. Denne dommen (FJERDE BOK)]
hovedmålet: [hovedmålet for ham. Det syntes som om han tenkte meget (FEMTE BOK)]
hovednøkkel: [en slags hovednøkkel, åpnet porten, låste den så omhyggelig og (FJERDE BOK)]
hovedpolitistasjonen: [kan høre politifolk stå i gården på hovedpolitistasjonen og fortelle (TREDJE BOK)]
hovedpunkt: [var tatt, var det bare ett hovedpunkt tilbake, cen-
hovedpunkter: [For Wellington hadde slaget to hovedpunkter: Hougomont og la Haie-Sainte. (FØRSTE BOK)]
hovedrenne: [ut fra en hovedrenne, tegnet sig på muren lik grenene (FEMTE BOK)]
hovedsete: [bernhardinere og benediktinere. Den hadde sitt hovedsete i Salamanca og (SJETTE BOK)]
hovedspørsmålene: [to hovedspørsmålene de drøftet var: å frembringe rikdom og fordele (FØRSTE BOK)]
hovedsteder: [marsjere og triumfere, å ha alle hovedsteder til hvileplasser, ta (FJERDE BOK)]
hovmester: [ham lik en gammel hovmester fra revolusjonen, Thénardiers historie som (FEMTE BOK)]
hovslagene: [hvit hest for. Støien han hadde hørt, var hovslagene mot (SYVENDE BOK)]
hudløs: [følte blø. Hvor hudløs var ikke (FEMTE BOK)]
hudson: [med de skrivelsene sir Hudson Lowe sendte til general Bonaparte. (TREDJE BOK)]
hug: [han eide alle laster og hadde hug til alle mulige (SYVENDE BOK)]
hugavens: [denne barske hugavens håndskrift.» Tanten gransket papiret, snudde det på (TREDJE BOK)]
huggen: [huggen sten. Nå, det er ting som ikke går an (FEMTE BOK)]
hugges: [hugges ved, er jeg klar.» – Med det samme kom (SYVENDE BOK)]
huggorm: [knuse en huggorm. (SYVENDE BOK)]
huggormbol: [Og det var et huggormbol han hadde sett. «Det er (SYVENDE BOK)]
huggtenner: [med tenner, men med huggtenner. Det var mannen med slakterøksen. (SYVENDE BOK)]
huiet: [som lo, huiet og klappet omkring denne hvirvel av to (FEMTE BOK)]
huket: [hodet på Javert. Han huket sig ned. Brostenen gikk over (SYVENDE BOK)]
hukket: [sig. «Hukket,» sa han. Gutten hadde kommet gjennem åpningen. «Nå (SJETTE BOK)]
hukommelsen: [mistet tennene, jeg mister bruken av benene, jeg mister hukommelsen; (ÅTTENDE BOK)]
hukommelsesvekkeren: [plutselig klarhet ved et slikt lynglimt. Luktesansen, denne hemmelighetsfulle hukommelsesvekkeren, (ÅTTENDE BOK)]
hulningen: [truffet henne. De nakne benene var røde og arrete. Hulningen (TREDJE BOK)]
hulpe: [fire veiene til Nivelles, Genappe, La Hulpe og Brussel krysser (FØRSTE BOK)]
hult: [og stønnet svakt og hult. Da røken drev vekk, så (FJORTENDE BOK)]
humanitet: [humanitet, sivilisasjon, religion, fremskritt, grenset for Grantaire nær op til (FJERDE BOK)]
humann: [dø av latter. «Å for nogen mennesker! Corbière! Humann! Casimir (ANNEN BOK)]
humøret: [det i minste mon gikk ut over humøret, hadde han (TREDJE BOK)]
hundedoktor: [send bud efter en hundedoktor.» Cosette forbandt såret morgen og (FJERDE BOK)]
hundevær: [himmelen var grå. «Å, for et hundevær,» sa han. Så (SYVENDE BOK)]
hundrefrancsrull: [Da konen hadde gått, tok han en hundrefrancsrull som han (FJERDE BOK)]
hundres: [han blev kalt i Direktoriets meddelelse til De fem hundres (ANNEN BOK)]
hundrevis: [hadde hverken spist eller sovet. Frukthandlersken hadde stilt henne hundrevis (SJETTE BOK)]
hundreåringen: [hundreåringen rank som en ung mann. – «De er lege, (ANNEN BOK)]
hundset: [til å gi efter, tjenestepiken hundset ham. Han var så (TREDJE BOK)]
hunfauns: [buskene og ledet det glade toget med en ung hunfauns (TREDJE BOK)]
hungeren: [Hungeren vokste. Nu vilde han også vite hvem hun var. (SJETTE BOK)]
hungrig: [id="side195"> var en hungrig som fulgte efter et bytte uten (ANNEN BOK)]
hunnen: [disse fuglene, denne familien, denne hannen og denne hunnen, denne (FØRSTE BOK)]
hurtige: [advarer oss.» sa Combeferre. Hurtige skritt lød gjennem den mennesketomme (FJORTENDE BOK)]
hurtigere: [det altså slutt. Løsningen hadde kommet meget hurtigere enn nogen (FEMTENDE BOK)]
husardolmaer: [med hestetaggeldusk, svingende sabeltasker, kryssbandolær, patrontasker, husardolmaer, røde ridestøvler, svære (FØRSTE BOK)]
husarpelsluer: [forvirret luftspeiling: datidens krigsutstyr, næsten ukjent i våre dager, husarpelsluer (FØRSTE BOK)]
husarregiment: [fire hundre og femti soldater drept. Cumberlands hannoveranske husarregiment ført (FØRSTE BOK)]
husbena: [morer mig å høre karaflen bli tømt nedover husbena. Vinteren (SJETTE BOK)]
husenes: [dagens skjønnhet og husenes fryktelige taushet. (FØRSTE BOK)]
husets: [«Det er husets folk. Jeg sier at jeg har tilbake (SYVENDE BOK)]
husforsidene: [Et lynglimt farvet alle husforsidene i gaten røde, som om (FJORTENDE BOK)]
husførsel: [og frøken Baptistines kloke husførsel. (FØRSTE BOK)]
husherre: [enn husherre, jeg er far.» (TREDJE BOK)]
hushjørne: [hushjørne, en gatekrok, der hun kunde speide efter Marius. Men (FØRSTE BOK)]
hushjørnene: [i den lille gaten. Ingen var å se. Hushjørnene skjulte (FØRSTE BOK)]
husholdning: [slit for hver husholdning å skaffe tilstrekkelig vann. De store (TREDJE BOK)]
husholdningen: [og til en sak; tante Gillenormand inntok i husholdningen ganske (SYVENDE BOK)]
husholdninger: [Slike husholdninger med en olding og en gammel pike er (ANNEN BOK)]
husklyngene: [Vil en skaffe sig klarhet over husklyngene som den gang (TOLVTE BOK)]
huslengder: [brutt op i ennu et par huslengder. Den slags barrikader (FØRSTE BOK)]
huslærer: [ham for en tidligere huslærer i et adelig hus, vendt (TREDJE BOK)]
hustakene: [nede, overalt, fra hustakene, fra vertshusvinduene, fra kjellergluggene, der nogen (FØRSTE BOK)]
hustruer: [Folk forskanset sig i husene; hustruer og mødre var engstelige. (TIENDE BOK)]
husvegg: [en mann stå lenet op mot en husvegg. Jeg sa (SYVENDE BOK)]
husveggene: [kan se dig. Gå utenfor barrikaden, smyg dig langs husveggene, (TOLVTE BOK)]
husville: [den regnfulle natten gav to små husville ly i ele- (ELLEVTE BOK)]
hvadenåheter: [herr Hva-De-nå-heter, for frøken Rosett venter.» – Jean Valjean spurte: (FEMTENDE BOK)]
hvadforno: [virkeligheten: «Hvadforno, ditt nesegrev, har du ikke gått enda! Vent (TREDJE BOK)]
hvagjørsådet: [«Ja, i elefanten. Hva-gjør-så-det?» – Denne dypsindige ytringen fra gaminen (SJETTE BOK)]
hvalfiskens: [måtte ha i hvalfiskens buk. De fikk se et veldig (SJETTE BOK)]
hvalpene: [fanden har du fått tak i de hvalpene?» – Gavroche (SJETTE BOK)]
hvelv: [et slags hvelv over ham og reddet ham fra å (FØRSTE BOK)]
hvelvede: [i siksaksvingninger frem til den hvelvede gangen under Louvre med (ANNEN BOK)]
hverdagsbruk: [Han hadde alltid to drakter, en gammel til «hverdagsbruk» og (FEMTE BOK)]
hverdagsklærne: [gå tur i Luxembourg-parken i «hverdagsklærne», i en utslitt hatt, (SJETTE BOK)]
hverv: [har av Gud fått det hverv å preke moral for (TREDJE BOK)]
hverve: [det fedrelandet? Han lar sig hverve; gjelder det friheten, bryter (TREDJE BOK)]
hvetebolle: [Uten tvil far og sønn. Gutten hadde en stor hvetebolle (FØRSTE BOK)]
hvetebrødet: [på vannet. Den lille stirret på hvetebrødet, mens den største (FØRSTE BOK)]
hviledag: [dus,» skrek Listolier. — «Det er hviledag idag,» svarte Fameuil. (TREDJE BOK)]
hviledagene: [dagen, hviledagene medregnet. Ikke et grann mindre, og hr. borgermesteren (SYVENDE BOK)]
hvilepausene: [må overholde taushetsregelen, taler aldri uten i hvilepausene som er (SJETTE BOK)]
hvileplasser: [marsjere og triumfere, å ha alle hovedsteder til hvileplasser, ta (FJERDE BOK)]
hvilestedene: [Det må være hvilestedene.» Han snudde sig mot konen: «Nu (SYVENDE BOK)]
hvilesteder: [en pust. Alle lidelsesveier har sine hvilesteder. Vinduet ved trappeavsatsen, (ANNEN BOK)]
hviletid: [tvungne hviletid på søn- og helligdager, som i løpet av (ANNEN BOK)]
hviletiden: [ut av kirken. Jo, ser De, de leker. I hviletiden (SJETTE BOK)]
hviletimene: [hadde kunnet se Jean Valjean i Toulon i hviletimene som (ANNEN BOK)]
hvilt: [stanse igjen. Da hun hadde hvilt nogen sekunder, tok hun (TREDJE BOK)]
hvine: [hvine op, som de vilde renne vekk! For her er (SJETTE BOK)]
hviner: [snakket, «så hviner det ikke når vi sager det over, (SYVENDE BOK)]
hvinte: [«Det er mig,» sa han. – «God kveld, gammel’n,» hvinte (SYVENDE BOK)]
hvirvelsverm: [denne vakre hvirvelsverm idet et svakt gjenskjær falt over dem (SJETTE BOK)]
hvirvelvind: [Resten av dagen var han i denne tilstand, en hvirvelvind (SYVENDE BOK)]
hvislende: [det røde jernet hvislende trengte inn i såret, stod han (SYVENDE BOK)]
hvislet: [de vekslet ikke et ord. Gillenormand hvislet bare ganske lavt (TREDJE BOK)]
hvitaktige: [som mørke kroker og hvitaktige flekker. Jean Valjean gikk varsomt (ANNEN BOK)]
hviteste: [de rødeste lepper og de hviteste tenner, mildnet smilet alt (SJETTE BOK)]
hvitetirsdager: [Hvitetirsdager. Nu når alt er blitt karneval, er det ikke (FEMTE BOK)]
hvitetirsdagsekteskap: [«Hvitetirsdagsekteskap. Barna blir slett ikke skrap.» (FEMTE BOK)]
hvithårete: [måte av verden småsnakket med den hvithårete mannen, så hun (SJETTE BOK)]
hvitkalket: [var trukket med gammelt hvitkalket papir, ikke skjemme selv et (FØRSTE BOK)]
hvitlig: [disse skyene høit oppe på himmelen en slags hvitlig hvelving (ANNEN BOK)]
hvitløk: [med «hvitløk: 62 centimes» og sluttet med «cigar: 5 centimes». (ANNEN BOK)]
hvittjørnen: [til liv, hvittjørnen holdt på å springe ut, et flor (SYVENDE BOK)]
hvorav: [fengselsreglementet satt en tilleggsstraff av fem år, hvorav to med (ANNEN BOK)]
hvori: [svevet Guds ånd over vannene. Og ett hvori han viste (FØRSTE BOK)]
hvortil: [og kom hvortil? Ja, akkurat til det dobbeltnummeret 50/52 som (FØRSTE BOK)]
hydra: [at anarkiets Hydra hadde kommet ut av esken og at (FEMTENDE BOK)]
hyenemunn: [den forferdelige madamen med hyenemunn og øine som gnistret av (TREDJE BOK)]
hyggelige: [han satt inn slike hyggelige småting som unge piker setter (TREDJE BOK)]
hykle: [var til å hykle fordi hun i alt hun gjorde (TREDJE BOK)]
hykler: [tilfredshet, alle rikfolk, disse barmhjertige som hykler, går til messe, (SYVENDE BOK)]
hyklere: [er det verste slaget; hyklere er de også. (TREDJE BOK)]
hyklerne: [forskremte hyklerne, hvor de haster med å protestere og å (FØRSTE BOK)]
hyklersk: [var den høieste grad av hyklersk skamløshet, det var en (SYVENDE BOK)]
hylde: [alle fiendtlige ytringer. Han vilde ikke møte for å hylde (FØRSTE BOK)]
hylder: [plystrer og synger, hylder og skjeller ut, blander halleluja inn (FØRSTE BOK)]
hylende: [et villsvin under en hylende flokk av dogger og støvere. (SYVENDE BOK)]
hyler: [de skriker, de hyler, de knegger, de vrir sig av (FEMTE BOK)]
hyllen: [ikke op til denne hyllen.» ― Av og til kunde (FØRSTE BOK)]
hyllene: [på en av de øverste hyllene. Da biskopen var temmelig (FØRSTE BOK)]
hylster: [hylster av tre, og plassen omkring det var omgitt av (SJETTE BOK)]
hylstre: [sal- hylstre og lange sabler. Adjutant (FØRSTE BOK)]
hyppig: [som en skoleguttlatter. Madame Magloire kalte ham hyppig: «Deres høihet». (FØRSTE BOK)]
hyrde: [gjort mig til hyrde. Hvem kjenner forsynets veier.» ― «Deres (FØRSTE BOK)]
hyrdebrevet: [uttrykk for gjess.» Og han rev hyrdebrevet ned. Dette vant (ELLEVTE BOK)]
hyrdemotiver: [helt dekket av svære Gobelin- og Beauvais-tapeter med hyrdemotiver; de (ANNEN BOK)]
hyrdene: [hyrdene. Han blev der fjorten dager, preket, ordnet op, underviste, (FØRSTE BOK)]
hyrder: [venner av mig. Gode, ærlige hyrder. De eier en gjet (FØRSTE BOK)]
hyrdinne: [min hyrdinne og sørg for at hun er hertuginne. Lykken (FJERDE BOK)]
hyssinger: [to hyssinger og som var bundet fast i to spikere (FØRSTE BOK)]
hytter: [var iallfall et ly mot kulden. Slike hytter blir vanlig (ANNEN BOK)]
håndbaken: [tatt imot med håndbaken. Denne gangen falt tofrancsstykket fra ham (ANNEN BOK)]
håndbevegelse: [gjøre en håndbevegelse, skimter en straks mørke hemmeligheter i deres (III)]
håndgemeng: [håndgemeng. Der hviler likesom et tusmørke over det; men i (FØRSTE BOK)]
håndgripelig: [virkelig og håndgripelig enn djevelens banknoter, og at veiarbeideren åpenbart (ANNEN BOK)]
håndgripelige: [slik: «Jeg trenger ingen psykologiske formodninger eller håndgripelige prov for (SYVENDE BOK)]
håndlanger: [tok han arbeid som høstkar, som håndlanger, som fjøskar, som (ANNEN BOK)]
håndledd: [håndledd, hvit hud som nettverket av blå årer kunde sees (TREDJE BOK)]
håndleddene: [brun ulldrakt med ermer til håndleddene. Hodet
håndleddet: [«Stakkars barn.» – «Se der, skjønne frøken, håndleddet blør. Det (SYVENDE BOK)]
håndsmening: [hadde han ikke nogen for- håndsmening, (FEMTE BOK)]
håndtak: [håndtak med avslitte sølvforsiringer. Over kaminen hang et tidligere forsølvet (FØRSTE BOK)]
håndtakene: [håndtakene på en knipetang. (SJETTE BOK)]
håndtere: [ikke, de sier at det spiller tiden. Å håndtere jern (SYVENDE BOK)]
håndtert: [Den voldsomme måten mannen hadde håndtert ham på, den friske (FØRSTE BOK)]
håndtrykk: [til håndtrykk av Dem. I huset hos Dem vilde det (SJETTE BOK)]
håndverker: [Det var en høi mann, halvt bonde, halvt håndverker. Han (ANNEN BOK)]
håne: [an på å håne de hundre dager. (TREDJE BOK)]
hånlatter: [hodene i brann. Tungene blev løsnet; et fyrverkeri av hånlatter, (TREDJE BOK)]
håpene: [– Alle disse håpene blev utvekslet fra gruppe til gruppe (FØRSTE BOK)]
håpløsheten: [som særpreger håpløsheten. Navnet Romainville dukket stadig op i ham (SYVENDE BOK)]
hårbånd: [legemet. Til belte en hyssing, til hårbånd en hyssing, spisse (SYVENDE BOK)]
hårdere: [Da røsten blev hårdere, bukket mannen enda dypere: «Herr baron, (ÅTTENDE BOK)]
hårdnakkede: [Jean Valjeans stadige, hårdnakkede fluktforsøk er prov nok for den (ANNEN BOK)]
hårlokk: [videre enn til å streife Cosettes hånd, halspynt eller hårlokk (SYVENDE BOK)]
hårlokker: [stakk lange, hvite hårlokker frem. Marius la merke til det (SYVENDE BOK)]
hårpynt: [blomster som var falt ut av kransene og damenes hårpynt. (SJETTE BOK)]
hårrøttene: [mot dette. Han følte like inn til hårrøttene at egenkjærligheten (FEMTENDE BOK)]
hællige: [kongedømmets hællige sak som han har ofret blo og formue, (SYVENDE BOK)]
hærene: [marodører, – alt dette som hærene trakk efter sig på (FØRSTE BOK)]
hærer: [mesterlig. Gå like løs på sentrum av de forenede hærer, (FØRSTE BOK)]
hærførere: [gå bent på. Han gjorde som de store hærførere i (TREDJE BOK)]
høflighetsbevis: [meget ensomt. Han snakket med få mennesker, unndrog sig høflighetsbevis, (FEMTE BOK)]
høflighetsformene: [sant, jeg savner de sirlige gamle skikkene. Finheten, ridderligheten, høflighetsformene, (FJERDE BOK)]
høflighetslarm: [og militære æressalutter, til veksling av høflighetslarm, signaler, formaliteter på (ANNEN BOK)]
høiaktede: [med denne sinnssykdommen hos den høiaktede borgermester i Montreuil-sur-Mer, men (ÅTTENDE BOK)]
høialpene: [» |- | Forrådshytte i Høialpene || style="text-align:right" | 100 (FØRSTE BOK)]
høid: [med hodet høid. Da han svinget rundt hjørnet til Plumetgaten, (SYVENDE BOK)]
høidepunkt: [Der finnes ikke ord som kan skildre dette høidepunkt av (FØRSTE BOK)]
høierverdighet: [i Digne, med tilnavnet «hans høierverdighet Bienvenu», var død som (FEMTE BOK)]
høiest: [erkebispen med mitra på og høiest oppe, i en slags (ANNEN BOK)]
høiesteretts: [straff, dom, lovgivningsmakt, høiesteretts kjennelser, øvrighet, regjering, forebyggelse og avstraffelse, (TREDJE BOK)]
høifornemme: [– «La oss få de høifornemme enkene til å skrifte,» (FJERDE BOK)]
høihetens: [til grunne foran dette høihetens mysterium. Under disse grubleriene svant (SJETTE BOK)]
høihælte: [hadde en kjole av blekrød ullmusselin, små høihælte, rødbrune sko (TREDJE BOK)]
høikonservative: [epub:type="pagebreak" title="158" id="side158"> sin gamle høikonservative, bourbonske hud og da (TREDJE BOK)]
høilass: [et høilass! Er det ikke likeså lett?» – «Ja, det (FEMTE BOK)]
høilidene: [som de fattige eier. Det er bøndene i høilidene, de (ANNEN BOK)]
høimesse: [både til høimesse og aftensang. Ærgjerrigheten (FEMTE BOK)]
høimodige: [Dem attestene mine. Ved synet av disse vil deres høimodige (SYVENDE BOK)]
høimodighet: [til fange i Chanvrerie-gatebarrikaden, og at han skyldte høimodighet fra (ÅTTENDE BOK)]
høine: [for å høine det moralske og åndelige nivå, gjøre sig (FJERDE BOK)]
høiroyalistisk: [uken sammen ved hennes fattigslige arne og dannet en høiroyalistisk (TREDJE BOK)]
høirøde: [gjennem de høirøde blomstene, var de som en flammering om (TREDJE BOK)]
høirøstete: [og de høirøstete lovtalene fra Jondrette. Det blandet harme inn (SYVENDE BOK)]
høisangens: [adferd med høisangens fryd. Folk hadde ennu ikke lært å (FEMTE BOK)]
høisetet: [skal den sitte i høisetet. Dette liv har en morgendag. (FEMTE BOK)]
høistakk: [finne sig ly under et tre eller en høistakk ute (ANNEN BOK)]
høistammet: [eiendommelig og vakker høistammet busk, med utallige bladløse grener, tynne (TREDJE BOK)]
høistemt: [«Hvor det er skjønt,» ropte parykkmakeren høistemt, «å dø på (ELLEVTE BOK)]
høistemte: [som de andre, og holdt i samme høistemte stil som (SYVENDE BOK)]
høistærede: [i dag, Marius. De er virkelig forfengelig, høistærede. Nei, det (SJETTE BOK)]
høitflyvende: [minst høitflyvende eller dårligst rustede. Han hadde til da
høitidsfull: [nærmet sig, alt dette kastet en høitidsfull ynde over de (TOLVTE BOK)]
høitidsfulle: [Alle i salen følte den høitidsfulle gru som griper folk (SYVENDE BOK)]
høitidsfylt: [en skjønn, høitidsfylt lyd, like henrivende som den andre var (FEMTE BOK)]
høittravende: [tungen ut efter gjengangere, trekker høittravende folk ned på jorden, (FØRSTE BOK)]
høitærverdige: [til det høitærverdige klosters tjeneste.» – «De fire forsangerinnemødre vil (SJETTE BOK)]
høivristede: [med lange øienhår, små høivristede føtter, vakkert formede ankler og (TREDJE BOK)]
høne: [Han er så hvit som en høne.» – Nederst i (ÅTTENDE BOK)]
hønen: [ham for tidlig vilde være å drepe «hønen med gulleggene». (FEMTE BOK)]
hønse: [var heldig å blande nesle i hønse- og kufôr, at (FEMTE BOK)]
hørerne: [ hørerne vakt en mumling som spådde (SYVENDE BOK)]
hørsel: [hørsel. Han hadde øvd sig op i å skjønne meningen (SJETTE BOK)]
hørtes: [i felttoget i 1815 og hørtes ut som om han (III)]
høst: [i høst blev far Champmathieu arrestert for epletyveri hos – (SJETTE BOK)]
høste: [å skyte før tiden eller til å høste æren for (FØRSTE BOK)]
høster: [ut på markene til den stakkars mannen, høster for ham (FØRSTE BOK)]
høstet: [han hadde høstet av å studere legekunst, var å bli (FJERDE BOK)]
høstkar: [tok han arbeid som høstkar, som håndlanger, som fjøskar, som (ANNEN BOK)]
høstkulden: [skapningene lenket slik sammen og forsvarsløse mot høstkulden, og utsatt (TREDJE BOK)]
høsttiden: [i tjeneste i byen, på høsttiden blir syk og arbeidsufør, (FØRSTE BOK)]
høstværet: [det vakre høstværet hadde gått tidlig ut så de i (TREDJE BOK)]
høvelflis: [med høvelflis. I samme kassen hadde han også lagt den (FJERDE BOK)]
iakttatt: [rundt sig for å se om han blev iakttatt; så (FØRSTE BOK)]
icenter: [{{sperret|{{x-større|JAVERT AV SPORET}}}} I (TREDJE BOK)]
idealets: [Dette barnet fra sølen er også idealets barn. Kort sagt (FØRSTE BOK)]
idealisme: [idealisme, overbevisning, spillerens lidenskap og, fremfor alt, glimt av håp. (FØRSTE BOK)]
ideelle: [Det var det ideelle ekteskap; de to barna var to (FEMTE BOK)]
ideer: [denne forsamlingen av fremskutte menn ideer som endret for samlingens (FØRSTE BOK)]
identitet: [ikke var hørlig: «Identiteten blev altså klarlagt?» – «Hvilken identitet?» (SYVENDE BOK)]
identiteten: [svarte sakføreren. «Det var ikke tale om identiteten. Saken var (SYVENDE BOK)]
identitetskortet: [med nogen pengesedler og det identitetskortet han hadde brukt samme (SYVENDE BOK)]
idiotlatter: [minnet om idiotlatter: «Hvor dum jeg er. Her kan jo (SYVENDE BOK)]
idyll: [fulgte ordene, gjorde dem til en himmelsk idyll. En annen (SYVENDE BOK)]
idyllen: [søke op. Kort: idyllen blev til. (TREDJE BOK)]
idyller: [idyller i Madamegaten og Observatoriealléen. O, de svermeriske soldatene! O, (TREDJE BOK)]
idéers: [gjenskaper borgerrettighetenes herrevelde; keiserdømmet påtvinger Europa de franske idéers herrevelde; (TREDJE BOK)]
idésammenstillinger: [og det skapte overganger og sammenblandinger, ledet til idésammenstillinger av (FJERDE BOK)]
idømt: [feil og synder, og blir idømt bot. Men dessuten gjør (SJETTE BOK)]
iena: [innskriften: MARENGO. AUSTERLITZ. IENA. WAGRAM. ELOT. Nedenfor dette billedet stod (SYVENDE BOK)]
ifjor: [Ifjor vinter, før vi kom hit, bodde vi under nogen (SYVENDE BOK)]
ifra: [langt ifra. – Jovisst. – Neida» (TOLVTE BOK)]
iføre: [septret, men ennu står det tilbake å iføre sig flammekappen, (FEMTE BOK)]
iført: [iført full nasjonalgardistuniform og fullt væbnet. Portneren hadde i nabolaget (FEMTENDE BOK)]
iførte: [ut av skapet; han iførte sig denne rustningen, tok på (SJETTE BOK)]
igitur: [ordene: Hanc igitur oblationem. Men tross at moder Crucifixion ikke (SJETTE BOK)]
igle: [bjørn i hi, eller som stappmett igle. Ikke noget forstyrret (FØRSTE BOK)]
ignorantinerordenen: [ignorantinerordenen; der kunde de av disse ulykkelige som hadde lyst (ANNEN BOK)]
iherdig: [å gjøre, tenke på henne så iherdig at hun blir (FEMTE BOK)]
ilagt: [blev fakket, tjente de nye hårde straffene han blev ilagt, (ANNEN BOK)]
ilbud: [med ilbud, i galopp, og påla politiinspektør Javert å utføre (ÅTTENDE BOK)]
ilbudet: [da ilbudet kom med arrestordren. Budet var selv en veløvd (ÅTTENDE BOK)]
ildbukker: [der var et par ildbukker av jern, prydet med to (FØRSTE BOK)]
ildebrannen: [seire, er det en revolusjon som skjer. Som ildebrannen lyser (FØRSTE BOK)]
ilded: [i ilded, bed ikke i vadde. Jeg vil ikke bli (TOLVTE BOK)]
ilder: [øine som på en ilder og satte op en mine (TREDJE BOK)]
ildhaglen: [lynstråle og spredte død gjennem denne ildhaglen: Barrikaden lå under (FØRSTE BOK)]
ildnet: [kanskje hadde Thénardier funnet en tredje måte, ildnet av den (SJETTE BOK)]
ildrød: [bak sig, og ildrød, halvkvalt, skummende, med øinene ut av (FJERDE BOK)]
ildrøde: [og næsten frekk. Han brukte dristige vester og hadde ildrøde (FJERDE BOK)]
ildskuffe: [ikke hadde glemt noget. Han tok en gammel ildskuffe og (SYVENDE BOK)]
ildslys: [det falt et sterkt ildslys over det fra gruen. Dette (TREDJE BOK)]
ildsted: [kokk, hadde det travelt ved ildsted og kasseroller ivrig optatt (ANNEN BOK)]
ildstål: [mørket. Barna hørte en knitring som fra et ildstål. Fyrstikker (SJETTE BOK)]
ildånder: [flammet, og det var fryktelig å se disse kampens ildånder (FØRSTE BOK)]
ilet: [hadde latt ham leve, som han skulde ha ilet til (TREDJE BOK)]
iliader: [er som iliader, i Tilsit lærte han keisere å optre (FJERDE BOK)]
illesinnet: [var sløv, jeg blev illesinnet. Jeg var en trekloss, jeg (SYVENDE BOK)]
illgjerninger: [slags illgjerninger: først og fremst en brå illgjerning, uoverlagt, som (ANNEN BOK)]
illgjerningsmenn: [beste snitt, men loslitt. Bare få illgjerningsmenn var så fryktet (SYVENDE BOK)]
illuminert: [blev veien oplyst av bodene som var illuminert, men snart (TREDJE BOK)]
illusjon: [livet enn Fantine, som ennu hadde sin første illusjon ukrenket. (TREDJE BOK)]
illustrated: [det når den blir avbildet i «Illustrated London News» med (SJETTE BOK)]
ilmarsj: [i ilmarsj fra Saint-Denis; 14. linjeregiment kom fra Courbevoie; krigsskolens (TIENDE BOK)]
imor: [tror nok han kan være her imorgen.» – «Imor-
improvisjon: [megen improvisjon gjør snart hodet tomt. Sus og dus gjør (TREDJE BOK)]
inderligere: [knytte lammet fast til ulven og ennu inderligere få ulven (SJETTE BOK)]
india: [Russland, at Alexander gjorde feil under krigen i India, at (FEMTE BOK)]
indien: [nettop kommet fra Indien; navnet husker vi ikke akkurat nu. (TREDJE BOK)]
indigo: [prøvene han hadde gjort på å dyrke indigo, hadde ikke (ANNEN BOK)]
indigoen: [Mabeuf levde nu bare for bøkene, haven og indigoen. Han (ANNEN BOK)]
indiske: [Toursilke, vaskeekte indiske gullbroderte tørklær, dobbeltvevede fine ullstoffer, Genova- og (FJERDE BOK)]
individ: [det merkelige at hvert individ av menneskeslekten svarte til en (FEMTE BOK)]
individene: [alltid de samme selv om de skifter navn. Individene utryddes, (SYVENDE BOK)]
individet: [«Det mistenkelige individet» kom virkelig bort til Javert der han (FEMTE BOK)]
industriell: [satt i gang en industriell virksomhet av den slags som (FEMTE BOK)]
industrier: [velgjerning. Han hadde når det trengtes, hjulpet og støttet industrier (SYVENDE BOK)]
industriutstillingen: [industriutstillingen se resultatet av den nye fremstillingsmåten Madeleine hadde skapt. (FEMTE BOK)]
infanterister: [hadde ikke gjentatt det. En avdeling infanterister hadde satt sig (FØRSTE BOK)]
infusjonsdyr: [larver, biene fant blomster, fluen fant infusjonsdyr, sisiken fant fluer. (FØRSTE BOK)]
inkassator: [papiret stod en adresse: «Herr Barge, inkassator, Kongen av Sicilias (SJETTE BOK)]
innadvendte: [åndepust strøk forbi ham. I øinene med det innadvendte blikket (FØRSTE BOK)]
innbille: [brumme litt, vugge, kjæle for, bysse i søvn, innbille sig (TREDJE BOK)]
innbilning: [hun det hele bare var innbilning; hun sa til sig (FEMTE BOK)]
innbilningslandet: [drømmeriket, i innbilningslandet, i hovedstaden Såpeboble. Hør nu gutten min, (SYVENDE BOK)]
innblandet: [siden av vårt liv er skjebnesvangert innblandet. Av Jean Valjeans (SJETTE BOK)]
innblikk: [fikk innblikk i, forvirret ham. Først blev han som blendet. (TREDJE BOK)]
innbruddsverktøi: [det var innbruddsverktøi. (SYVENDE BOK)]
innbudt: [En hel del av familien Gillenormands gamle venner var innbudt; (FEMTE BOK)]
innbundet: [var et tibinds manuskript innbundet i rød marokin med gullsnitt; (TREDJE BOK)]
innby: [steg, regnet innby- delser ned over (FEMTE BOK)]
innbydende: [stod vanligvis halvåpen på den mest innbydende måte, og gjennem (SJETTE BOK)]
innbyggerne: [Bortimot slutningen av oktober samme år (1823) så innbyggerne av (ANNEN BOK)]
innehatt: [han hadde innehatt bispestolen i Digne siden 1806. (FØRSTE BOK)]
inneholder: [gross inneholder tolv hundre velformede perler og koster ikke mere (ÅTTENDE BOK)]
inneslutte: [inneslutte oss i sine bønner. Deres kjære Sylvanie gjør vel (FØRSTE BOK)]
inneslutter: [når de ennu inneslutter i sig barnets uskyldsynde, dette flyktige (SJETTE BOK)]
innestengt: [usigelig, en innestengt glødende røk bredte næsten nattmørke over kampen. (FØRSTE BOK)]
innett: [svakeste, undgikk den andre, men i et slags innett raseri; (ANNEN BOK)]
innfallene: [nødvendig.» – «Igjen et av de underlige innfallene.» (SYVENDE BOK)]
innfallet: [straks fått det lyse innfallet at: «Denne kjerren vil gjøre (FEMTENDE BOK)]
innfalne: [hvite håret, det innfalne ansiktet, den høie, furete pannen, de (FJORTENDE BOK)]
innfelt: [blikkplate innfelt i muren og gjennmhullet med tusen bittesmå huller. (SJETTE BOK)]
innflytelsen: [den innflytelsen stas har på ungpikesinn. En dag så han (TREDJE BOK)]
innflytning: [flytning som Madam Burgon sa var «en innflytning av slett (FØRSTE BOK)]
innflytningen: [Da innflytningen var over, ventet byen på å få se (FØRSTE BOK)]
innfri: [Skylde en ugjerningsmann livet, godta denne gjelden og innfri den, (TREDJE BOK)]
innfridd: [hadde trukket på ham, ikke var blitt innfridd før nå. (ÅTTENDE BOK)]
innful: [Jean Valjean. Men Jean Valjean er en innful fyr. Det (SJETTE BOK)]
innføre: [Musain, hvisket til ham: «Jeg må innføre Dem hos revolusjonen,» (FJERDE BOK)]
inngang: [inngang enn gjennem porten til Babylongaten. Hvis en ikke opdaget (TREDJE BOK)]
inngav: [på en gang både var tvetydig og inngav ham ærefrykt. (FØRSTE BOK)]
inngi: [«Gud vil inngi oss det,» sa han. – «Vi kan (ÅTTENDE BOK)]
inngitt: [I barnedagene hadde han fått sig inngitt restaurasjonens dom over (TREDJE BOK)]
inngjerdingene: [i den smaleste av disse inngjerdingene og i det aller (TREDJE BOK)]
inngravd: [Ved siden av farens navn var også et annet inngravd (FEMTE BOK)]
inngravert: [dag, 29. juli 1714, var inngravert med gullbokstaver på en (FØRSTE BOK)]
inngrodd: [i Nord-Frankrike var han en gammel inngrodd bonapartist. Nu da (SJETTE BOK)]
inngått: [renker og raseri hadde inngått ekteskap, et heslig og fryktelig (TREDJE BOK)]
innhegnet: [De snorrette gangene var innhegnet med lave, mørke hekker. Gress (FEMTE BOK)]
innhegning: [tak, fra innhegning til innhegning, fra den nye fengselsbygningen til (SJETTE BOK)]
innhegningen: [innhegningen og alle fire gikk inn der og bort til (SJETTE BOK)]
innhugget: [innhugget på hjørnet gikk muren nedover sistnevnte gate til et (FEMTE BOK)]
innhyllet: [husene, der en ikke merket nogen menneskelig bevegelse, innhyllet i (TOLVTE BOK)]
innkalt: [Paris innkalt. Den engstelige regjering hadde ferdig mot den truende (TIENDE BOK)]
innkjøpene: [innkjøpene. De levde fattigslig, hadde nok hver dag litt i (FJERDE BOK)]
innkrevet: [av kirker eller kapeller, brylluper o. l. innkrevet biskopen med (FØRSTE BOK)]
innlate: [stillingen i den kampen han nu holdt på å innlate (ÅTTENDE BOK)]
innleder: [Det kjærligheten innleder, kan bare bli avsluttet av Gud.
innledning: [fengslingen var ikke en innledning, men en avslutning. Han nøide (ÅTTENDE BOK)]
innledningsordene: [de første linjene, de vanlige innledningsordene, så han op og (SYVENDE BOK)]
innocente: [moder Innocente. (SJETTE BOK)]
innocenttorvet: [en komme bort på Innocent-torvet.» – «Ja, og der,» sa (FØRSTE BOK)]
innoverbuet: [Den engelske armés sentrum stod i en litt innoverbuet, meget (FØRSTE BOK)]
innpakket: [i oktavformat, innpakket i papir. Papiromslaget var grønnlig og så (FJERDE BOK)]
innpode: [å innpode aktelse for sønnen. Han (FJERDE BOK)]
innrammet: [var sikkert, ordnet, samstemt, nøiaktig, visst, avgrenset, innrammet, avlukket; alt (TREDJE BOK)]
innrede: [Under høialteret hadde de latt innrede en gravhvelving for klostret. (SJETTE BOK)]
innredet: [For Jean Valjean var det i Gillenormands hus blitt innredet (FEMTE BOK)]
innretninger: [en på mange av den slags innretninger som ikke har (TREDJE BOK)]
innrømmelser: [å skjønne at det den regnet for innrømmelser, var folkets (FØRSTE BOK)]
innrømmer: [det. Jeg er ny her, men jeg innrømmer at dere (FJERDE BOK)]
innsats: [vil enighet mellem folkene, og vi vil menneskets fulle innsats. (FØRSTE BOK)]
innsatsen: [var innsatsen. Marius skjønte også, ut fra det at de (SYVENDE BOK)]
innseilingen: [Skjønt fartøiet var blitt sterkt ramponert, vakte innseilingen på reden (ANNEN BOK)]
innsiden: [Det blir din sak. Så må du hule ut innsiden (FJERDE BOK)]
innskibet: [det øieblikket han løftet sabelen og ropte: «fremad»! Så innskibet (TREDJE BOK)]
innskrenkninger: [Han var helstøpt og tillot hverken innvendinger eller innskrenkninger. For (ÅTTENDE BOK)]
innskrift: [fane med innskrift: «Republikansk revolusjon. Nr. 127.» Var det virkelig (TIENDE BOK)]
innskriften: [innskriften: MARENGO. AUSTERLITZ. IENA. WAGRAM. ELOT. Nedenfor dette billedet stod (SYVENDE BOK)]
innskrifter: [side av sengen. Små forgylte innskrifter nederst på billedene oplyste (FØRSTE BOK)]
innskyte: [Vi vil innskyte at ikke alt er latterlig og overfladisk (III)]
innsnevring: [innsnevring, efterligning efter fengselsportrom og på sin plass der, men (ANNEN BOK)]
innsprøitning: [skånes for alle pinlige sinnsrystelser. Han foreskrev en innsprøitning ren (SYVENDE BOK)]
innstigningstyveri: [et innstigningstyveri? For det annet, ja eller nei, er De (SYVENDE BOK)]
innsunket: [så hule og så dypt innsunket efter den søvnløse natten (SJETTE BOK)]
innsunkne: [som kunde være overslag over avstander. Øinene var innsunkne og (SYVENDE BOK)]
innsydd: [som på klaffen hadde innsydd med rødt ullgarn ordene: «Offentlig (TOLVTE BOK)]
innså: [selv. Han innså klart den sannheten som blev grunnlaget for (FEMTE BOK)]
inntagende: [sølvskjeer og gafler på bordet. Dette inntagende skjær av luksus (ANNEN BOK)]
inntok: [og til en sak; tante Gillenormand inntok i husholdningen ganske (SYVENDE BOK)]
inntrykket: [mange. Inntrykket av denne første salven var isnende. Angrepet var (FJORTENDE BOK)]
innvendige: [pistolen i neven. Slik gikk han tvers over den innvendige (FØRSTE BOK)]
innvevde: [praktfullt trukket med et broket blomstret tapet med innvevde franske (ANNEN BOK)]
innvidde: [møter og vervet tilhengere, og de innvidde avla ed. Arbeiderne (FØRSTE BOK)]
innviklede: [ham efter den innviklede og mystiske kraft som Gud har (ANNEN BOK)]
innvilges: [ansøkninger som skal innvilges, et helt geistlig bibliotek å gå (FØRSTE BOK)]
innvoller: [akkurat som innvoller. Her og der så en i krokene (SJETTE BOK)]
innvortes: [det å være ren innvortes og se ut som en (SYVENDE BOK)]
innvåner: [vært biskop i og innvåner av Digne i ni år, (FØRSTE BOK)]
innvånerne: [Det var i dagningen da de av innvånerne i Montfermeil (TREDJE BOK)]
innånde: [på tommelfingeren hennes, si du til henne, innånde den samme (SYVENDE BOK)]
insekter: [til frø. Han var ikke så fiendtlig overfor insekter som (FØRSTE BOK)]
inspirert: [spanske sang om nordvestvinden, kanskje inspirert av en eller annen (TREDJE BOK)]
instinktmessige: [Barnet som stadig tenkte på madam Thénardier, delte hans instinktmessige (FEMTE BOK)]
instinktsmessig: [og blev lenger enn vanlig, ut fra en instinktsmessig godhet, (SYVENDE BOK)]
institutet: [kunde jeg kanskje vært baron Thénard, medlem av institutet (videnskapsakademiet), (ÅTTENDE BOK)]
instrumentet: [vil ha instrumentet hans.» – Dermed hilste han med hånden (TOLVTE BOK)]
instrumentveske: [ikke noget speil; hun lette i en instrumentveske og trakk (ÅTTENDE BOK)]
interessen: [interessen komme av? Hvem var denne mannen? hvorfor brukte han, (TREDJE BOK)]
interessere: [til å interessere Dem.» – «Snakk vekk.» – «Herr baron, (ÅTTENDE BOK)]
interessert: [og så har de tatt et aftenmøte. Er De interessert (SYVENDE BOK)]
intetkjønn: [til det store intetkjønn: evnukker, snyltegjester, nuller, som eier litt (FEMTE BOK)]
intressen: [Han rekner med den menneskekjærligheten di har, og den intressen (SYVENDE BOK)]
invalid: [krumbøid invalid, rynket og hvithåret, i en uniform fra Ludvig (SJETTE BOK)]
invalidekvarteret: [vi i Invalidekvarteret, der det var en have med et (SJETTE BOK)]
invaliden: [til å myrde invaliden. (SJETTE BOK)]
invalideofficerene: [efter dem fulgte invalideofficerene som bar laurbærgrener. Så kom en (TIENDE BOK)]
invalideplassen: [kanonene på Invalideplassen og å kaste ut i lyshavet eviglysende (FJERDE BOK)]
invalides: [Invalides. Det var nu rimelig at denne arbeideren og Hvit (ANNEN BOK)]
ironiker: [en stor styrke efter svake menneskers syn. Som ironiker og (TREDJE BOK)]
ironisk: [ankomst, være ironisk i graven, på en måte å reise (FØRSTE BOK)]
ironiske: [skyen som kalles kardesker, mottok han den med ironiske utbrudd: (FØRSTE BOK)]
irr: [å styre pengene, får irr på fingrene av dem, tar (ANNEN BOK)]
irret: [stod og brant i en irret stake, men det var (SYVENDE BOK)]
isammens: [Barmhjertighetsdyd og gudsfrykt er det som knytter samfundet sterkest isammens. (SYVENDE BOK)]
isbre: [nesle på en isbre. Den høie og lyse sjel som (FEMTE BOK)]
isen: [vekk, at isen smeltet, så Fauchelevent for ham som for (SJETTE BOK)]
isenkramhandler: [ikke en isenkramhandler her?» – «I Mouffetardgaten. Hvor meget trenger (SYVENDE BOK)]
isgufs: [Et isgufs stod inn gjennem vinduet og fylte værelset. Tåken (SYVENDE BOK)]
ishusgate: [ishusgate, og så bader vi ved elvekaien og løper splitter (SJETTE BOK)]
iskolde: [Schwarzwald, som jeg har på mitt værelse. Nettene er iskolde (ANNEN BOK)]
isnåler: [snart med isnåler, snart med glødende kniver. Da han fikk (SYVENDE BOK)]
isringene: [de forskjellige isringene viste lenge efter vannstanden til forskjellig tid. (FEMTE BOK)]
isspøkelse: [et isspøkelse. Fortvilelse kan få en til å stivne. En (FEMTENDE BOK)]
issysletten: [stenbruddene på Issysletten. På veien dit gikk han og tenkte (FØRSTE BOK)]
iste: [mellem alle iste- denfor grunnleggerens velvilje (ANNEN BOK)]
istykkerbrutt: [var der ikke lenger. Lenkene lå istykkerbrutt på gulvet.
isère: [loven, men jeg velsigner Gud. I Isère, i Var, i (FØRSTE BOK)]
italiaporten: [gikk bortover bulevarden så langt som til Italiaporten, kom til (FJERDE BOK)]
italiener: [efter en polakk eller en italiener, eller kanskje efter en (FØRSTE BOK)]
itu: [brukket itu. «Se der! den veien har han flyktet. Ned (ANNEN BOK)]
ivrigste: [grupper og hvisket. En av de ivrigste var en viss (TIENDE BOK)]
ivry: [finnes ikke. Ivry, Gentilly, Arcueil, Issy, Vanves, Sèvres, Neuilly, Bougival, (FØRSTE BOK)]
ixs: [majestet Carl IX’s bastard, giftet sig da han var fem (ANNEN BOK)]
iår: [― vi har iår hatt tyfus, for to år siden (FØRSTE BOK)]
jacqueline: [svarte Lombier. En forretningsmann som het Jacqueline, snakket til alle (TIENDE BOK)]
jacquesgaten: [Marius gikk langsomt bortover bulevarden til Saint Jacquesgaten. Han gikk (SYVENDE BOK)]
jaffa: [komedianten som tok timer hos Talma, giftblanderen fra Jaffa, tigeren (TREDJE BOK)]
jagd: [et lettvint middel til å få jagd vekk fra Dereses (ÅTTENDE BOK)]
jages: [– «Altså, jages! Godt. Men jeg skjønner ikke det grann.» (SJETTE BOK)]
jaggu: [Gjør du?» – «Jaggu.» – «Skyt da!» – Thénardier tok (SYVENDE BOK)]
jagu: [«Tholomyès, du er full,» ropte Blachevelle. — «Jagu,» sa Tholomyès. (TREDJE BOK)]
jakken: [jakken som beilet til kyskhetsprisen. Den mest troskyldige er stundom (TREDJE BOK)]
jakobinere: [ikke annet enn slubberter, jakobinere, mordere, tyver! Jeg sier alle (TREDJE BOK)]
jakobineren: [han at denne bonapartisten, denne jakobineren, denne terroristen skulde komme (FEMTE BOK)]
jakobinerne: [myndig. «For filosofene den evige fader, for jakobinerne det høieste (SJETTE BOK)]
jaktbøsse: [jaktbøsse, Combeferre en av nasjonalgardens geværer, og i beltet to (ELLEVTE BOK)]
jakten: [alt ofres under denne jakten efter utveier, som fører til (SYVENDE BOK)]
jakthunds: [jakthunds tålmodige raseri på lur bak grushaugen – i et (ANNEN BOK)]
jammerklagene: [musikk i hjertet. Men alt det blev vekk under jammerklagene (SYVENDE BOK)]
jammerlig: [på helvete. Å for et jammerlig folk. På vegne av (SJETTE BOK)]
jamret: [Kjerren var temmelig tungt lastet. Far Fauchelevent jamret sig ynkelig. (FEMTE BOK)]
jamring: [lignet en jamring enn en bønn. De snakket begge to (SJETTE BOK)]
jan: [faren Jan Valjean eller Vlajean, visstnok et klengenavn og forkortelse (ANNEN BOK)]
jansenist: [jansenist, madame de Béthune, blev ortodoks bare ved å ha (SJETTE BOK)]
januarius: [Neapel roper til Sankt Januarius: Faccia gialluta, fa o miracolo, (TREDJE BOK)]
jaord: [og presten hadde gitt alle mulige ja-ord, efter at de (FEMTE BOK)]
japansk: [innlagt med perlemor, toalettsaker av japansk (TREDJE BOK)]
jarraudblancgaten: [enkemadam Doris, i Jarraud-Blancgaten hos madam Renée Bossé, og opta (SJETTE BOK)]
jasminene: [å skjelve; grenene vippet i vinden, biene plyndret jasminene; en (TREDJE BOK)]
jasså: [Marius reiser av og til bort.» – «Å, jasså nå.» (TREDJE BOK)]
jatter: [som holder lag med presteherket, jatter med munkeslenget og som (SYVENDE BOK)]
jauziers: [av Barcelonnette. Først dukker han op i Jauziers, siden i (FØRSTE BOK)]
javertem: [Javert|3em {{right|Inspektør av 1. klasse.|1em}} Politistasjonen ved Châteletplassen 7. (TREDJE BOK)]
jeanjacquesgaten: [bodd der i Jean-Jacquesgaten: «Av og til blev der født (FJERDE BOK)]
jegernes: [kor der en hører knakingen av døde grener under jegernes (FEMTE BOK)]
jeget: [våknet med veldig styrke i ham og jeget hylte i (FEMTENDE BOK)]
jehan: [sig Jehan, var forelsket, dyrket blomster, spilte på fløite, laget (FJERDE BOK)]
jehova: [og vakre øine fordi han eier vidd. Om Jehova selv (FØRSTE BOK)]
jehovas: [gallerne, kometer, Cæsar, forsynet, Jehovas formuesforfatning og prinsen av Condés (TOLVTE BOK)]
jene: [epub:type="pagebreak" title="105" id="side105"> jene, og det la sig et slikt (FEMTENDE BOK)]
jeniedieu: [Chenildieu opnavnet Je-nie-Dieu – «gudsfornekteren». (SYVENDE BOK)]
jenta: [dig ned av vognen, løp, jenta mi, du som er (FEMTE BOK)]
jenten: [hente barnet til denne jenten. Den var god. Den var (ÅTTENDE BOK)]
jernaksel: [og tømmerstokker på. Denne forreste delen var en kraftig jernaksel, (TREDJE BOK)]
jernarm: [av gaten; en tyristikke festet i en jernarm tegnet sig (ANNEN BOK)]
jernbane: [nu jernbane; hvor der da var seilbåter, er der nu (TREDJE BOK)]
jernbaner: [sa vennene. Han trodde på alle slags fantasterier, jernbaner, på (FJERDE BOK)]
jernbeslag: [med jernbeslag, en ren festningsport. Kolbestøtene fikk huset til å (TOLVTE BOK)]
jernbjelke: [som en jernbjelke mot en mur. (FØRSTE BOK)]
jernblikk: [for takvinduene og dører kledd med jernblikk, slått fast med (SJETTE BOK)]
jernbolt: [Saint-Cyr.» (Damas, hugger ned, med jernbolt, Saint-Cyr.) Det var så (TREDJE BOK)]
jernbåndene: [hverken lås eller åpning. Jernbåndene gikk tvers over fra den (FEMTE BOK)]
jernduppskoen: [Vandringsmannen satt da bøid og raket i ilden med jernduppskoen (ANNEN BOK)]
jernene: [og dinglet, skuldrene svinget, hodene støtte mot hverandre, jernene klirret, (TREDJE BOK)]
jerngitre: [forferdelige tørsten efter frihet som forvandler avgrunner til grøfter, jerngitre (SJETTE BOK)]
jerngitterporter: [av dører som blev åpnet og lukket, av jerngitterporter som (SJETTE BOK)]
jerngrener: [av gamle bondegårder. Dette underlige nettverket av blikk- og jerngrener (FEMTE BOK)]
jerngryte: [sig. En jerngryte hang i en krok over ilden og (ANNEN BOK)]
jernhake: [En av vokterne som hadde en jernhake i spissen av (TREDJE BOK)]
jernhaker: [haug tauverk, var en taustige med tretrinn og to jernhaker (SYVENDE BOK)]
jernhammer: [til prestegårdsporten, en middelsstor dør med jernhammer. Han grep raskt (SYVENDE BOK)]
jernhanken: [holde i jernhanken; rett som det var, måtte hun stoppe (TREDJE BOK)]
jernhertugen: [Jernhertugen satt rolig, men leppene var blitt bleke. Klokken fem (FØRSTE BOK)]
jernhånd: [aldri få hvile. Arbeidets jernhånd griper ubønnhørlig fatt i dig. (FJERDE BOK)]
jerninnfatning: [en fester midt på vokset med en liten sort jerninnfatning. (ÅTTENDE BOK)]
jernkasse: [over, var lukket inne i en liten jernkasse nederst på (FEMTE BOK)]
jernkjetting: [Under akselen hang i buer en svær jernkjetting, verdig til (TREDJE BOK)]
jernklor: [gulleliksiren ikke var annet enn jernklor. Gillenormand tilbad Bourbonerne og (ANNEN BOK)]
jernkrokene: [av vinduet, festet sikkert i karmen med de to jernkrokene. (SYVENDE BOK)]
jernkyraserer: [title="314" id="side314"> voldsomme angrepet av disse svære eskadronene med jernkyraserer (FØRSTE BOK)]
jernnagle: [ha hos sig en slags jernnagle som han brukte til (SJETTE BOK)]
jernneven: [Javert var hos ham. Det var som om den jernneven (SYVENDE BOK)]
jernredskap: [rotet op i med et eller annet slags jernredskap, og (SYVENDE BOK)]
jernringer: [kjellere, store hjørnestener med jernringer rundt, (TOLVTE BOK)]
jernseng: [jernseng som søstrene brukte når de hvilte sig. Jean Valjean (ÅTTENDE BOK)]
jernsepter: [stores jernsepter, og Ludvig den stores gullsepter, revolusjonen knekket dem (FEMTE BOK)]
jernskodd: [en svær stokk, jernskodd i begge ender. Den som hadde (SYVENDE BOK)]
jernskodde: [to endestykkene av den jernskodde stokken min og det tofrancsstykket (ÅTTENDE BOK)]
jernskoningene: [hadde tatt ut av asken de to jernskoningene til stokken (ÅTTENDE BOK)]
jernskrot: [ut ladningen av jernskrot. Men den slo ikke tilbake. Kardeskene (FØRSTE BOK)]
jernsmykker: [Glasset bør være fiolett til jernsmykker og sort til gylne. (ÅTTENDE BOK)]
jernspak: [og hadde en lang jernspak i hånden, den andre som (SYVENDE BOK)]
jernsten: [vinduet, undersøkte han det. Der var ikke nogen jernsten-
jernstykkene: [la sølvpengene og de to jernstykkene på papiret slik at (ÅTTENDE BOK)]
jernstykket: [dette jernstykket var laget. Var det måskje en brekkstang? Eller (ANNEN BOK)]
jernsvelgene: [haugen skalv, alle disse jernsvelgene spydde for siste gang ut (FØRSTE BOK)]
jerntingest: [en slags høitidelig larm varslet at en fryktelig jerntingest nærmet (FØRSTE BOK)]
jerntrappen: [op den høie jerntrappen til vognen. (TREDJE BOK)]
jernvarehandler: [gikk han inn til en jernvarehandler og litt efter kom (SYVENDE BOK)]
jernverk: [urfabrikker, knivfabrikker, kobbervarefabrikker, minst tyve jernverk, fire av dem er (ANNEN BOK)]
jesaias: [Juvenal, Aischylos og Jesaias. Han var fremfor alt god og (FJERDE BOK)]
jesuitt: [overgå ham. Han tok en jesuitt til skriftefar og gikk (FEMTE BOK)]
jesuittene: [Saint-Paul. Kirken der er vakrere. Den er bygget av jesuittene. (FJERDE BOK)]
jesuittisk: [hjerte», lå timevis i fromme tanker foran et jesuittisk rokokkoalter (ANNEN BOK)]
jesusbarnet: [både jomfru Maria og Jesusbarnet var blandet inn. Madam Thénardier (TREDJE BOK)]
jett: [fra Tyskland. Jett er lettere, mere verdifullt, mere kostbare. En (ÅTTENDE BOK)]
jette: [mellem en gudinne og en jette. Han var full av (SYVENDE BOK)]
jevn: [ut som en jevn, glatt, klar flate; ikke noget hadde (TREDJE BOK)]
jevnet: [Jean Valjean ordnet alt, ryddet vekk alt, jevnet ut alt, (FJERDE BOK)]
jobb: [i beit, det er min jobb.» (ANNEN BOK)]
jobs: [Jobs bok høiere enn slaget ved Marengo. Og når han (FEMTE BOK)]
jog: [strakte sig over flodene, skyer av kavaleri jog med orkanfart, (FJERDE BOK)]
jolys: [Jolys viden, «Narrens» spydigheter og dannet elektrisk knitring før flammen (FØRSTE BOK)]
jomen: [drikke.» – «Jomen har den så,» sa madam Thénardier. – (TREDJE BOK)]
jomfruene: [tristere og ennu mere ubarmhjertig enn det andre. Disse jomfruene (SJETTE BOK)]
jomfruhustru: [den lett skremte jomfruhustru, mens et gjenskinn av den menneskelige (FEMTE BOK)]
jomfrusjel: [av et rede vekker i en jomfrusjel. (FØRSTE BOK)]
jomiru: [jomiru Magloire hadde lagt på bordet. (ANNEN BOK)]
jonas: [det store vinfatet i Heidelberg, eller ennu bedre, den Jonas (SJETTE BOK)]
jondrettebarna: [Jondrettebarna fulgte efter ham i gangen. Det virket motbydelig på (SYVENDE BOK)]
jondretteem: [skylder menneskehetens vælgjørere Jondrette.|2em ::P.S. Min datter venter på bud, (SYVENDE BOK)]
jondrettehulen: [de gjestet Jondrettehulen. (FJERDE BOK)]
jondretteparet: [huset enn Marius og Jondrette-paret; og kanskje også de hemmelighetsfulle (SYVENDE BOK)]
joniske: [joniske leber. Det var en gresk maler som het Euphorion, (TREDJE BOK)]
jordaens: [av Jordaens med kraftige penselstrøk, med tusener av enkeltheter i (ANNEN BOK)]
jordarbeideren: [andre mennesker arbeide; du vil synes at de hviler. Jordarbeideren, (FJERDE BOK)]
jordbruk: [drøftet disse mennene «lykke». De hevet materielle spørsmål som jordbruk, (FØRSTE BOK)]
jordbærene: [smake på jordbærene mine Det er mig som vanner dem. (ÅTTENDE BOK)]
jordfarvede: [og omringet mig. Alle disse mennene hadde jordfarvede ansikter. (SYVENDE BOK)]
jordfarvet: [var ganske naken, askefarvet og satt på en jordfarvet hest. (SYVENDE BOK)]
jordfestelse: [var fastsatt for Lamarques jordfestelse, hadde forstaden Saint-Antoine som gravferden (TIENDE BOK)]
jordfestelsestillatelsen: [Plutselig stoppet likvognen. Den hadde nådd frem til gitterporten. Jordfestelsestillatelsen (SJETTE BOK)]
jordfestes: [et hvitt. Nonnene jordfestes i hvitt.» – «La gå med (SJETTE BOK)]
jordhaug: [oppe på en liten jordhaug, og bak den var den (SJETTE BOK)]
jordhaugen: [ned og tok spaden som stod stukket ned i jordhaugen. (SJETTE BOK)]
jordhull: [på kne rundt et jordhull, klinker, tretter om småslanter, tankeløse, (FØRSTE BOK)]
jordisk: [her nede. Ikke noget paradis blir jordisk i vår tidsalder. (ANNEN BOK)]
jordiske: [alt i det jordiske paradiset. Mine venner, opfinnelsen er gammel, (FEMTE BOK)]
jordkule: [et keisersepter kronet med en jordkule, der var Karl den (FEMTE BOK)]
jordloddene: [og eierne av disse jordloddene til begge sider trodde at (TREDJE BOK)]
jordskjelvet: [sløret var revet av, skulde hemmelighetsfullheten vokse, at dette jordskjelvet (SYVENDE BOK)]
jordskjelvstøt: [måtte ha rystet hele huset som et jordskjelvstøt; døren han (ANNEN BOK)]
jordstykke: [på et jordstykke som før hadde ligget under klostret. (SJETTE BOK)]
jordstykket: [en uheldig spekulasjon i en fart tapt både jordstykket og (FJERDE BOK)]
josefa: [og folkeinstinkt og som endrer Josefa til Pepita og Françoise (TREDJE BOK)]
joug: [Tuiles. Han skjulte sig i hulene ved Joug de l'Aigle, (FØRSTE BOK)]
jubelrop: [glimrende dødskamp under jubelrop. (FØRSTE BOK)]
juble: [lille kone; være stolt, juble, bryste sig: det er livets (FEMTE BOK)]
jublende: [jublende og strålende ved siden av Cosette opover den samme (FEMTE BOK)]
juledag: [tjeneste som portnerske. Det var henne som juledag hadde leid (FJERDE BOK)]
julen: [Julen 1823 var særlig strålende i Montfermeil. Den første delen (TREDJE BOK)]
julies: [trengt inn i Cosettes have som Romeo i Julies. Men (SYVENDE BOK)]
julikongedømmet: [julikongedømmet misaktet i de europeiske regjeringer. Selv skutt frem av (FØRSTE BOK)]
juliordonnansene: [borgeren friheten. Dette er grunnlaget for de beryktede juliordonnansene. (FØRSTE BOK)]
juliregjeringen: [folkets fallitt. Demokratiet lastet folket heftig for det. Juliregjeringen måtte (FØRSTE BOK)]
junidagene: [og særlig viste de sig hissige og dristige under junidagene (FØRSTE BOK)]
juno: [Juno, kraftig og smidig nakke, skuldrer som var de modellert (TREDJE BOK)]
juridikum: [fordi om jeg holder på å ta juridikum,
juridiske: [gikk rett op på det juridiske fakultets bibliotek og bad (TREDJE BOK)]
juristene: [på pulsen. «Narren» tar sig av juristene. Selv tar jeg (FØRSTE BOK)]
jurister: [majestetisk, han var rettslærd blandt jurister og stjernekyndig blandt astronomer, (FJERDE BOK)]
jus: [om jeg, som mine eksamener viser, har lest litt jus, (TREDJE BOK)]
jussen: [av det; student på ellevte året. Han snuste på jussen, (FJERDE BOK)]
jusstudenter: [talløs, ophisset og underlig menneskemengde: avdelinger av «Folkevennene», jusstudenter, medisinerstudenter, (TIENDE BOK)]
justinian: [evnet alt. Han var fullkommen. Han laget lover som Justinian, (FJERDE BOK)]
justispalasset: [justispalasset lot til å være natteskygger. En lykt kastet et (TREDJE BOK)]
juvenal: [Juvenal, Aischylos og Jesaias. Han var fremfor alt god og (FJERDE BOK)]
juvél: [hun har laget masser av charpi, det er en juvél, (FJERDE BOK)]
jypling: [ditt.» – «Din gateunge,» sa Enjolras. – «Din jypling,» svarte (TOLVTE BOK)]
jålete: [stundom på en underlig måte fikk et jålete kvinnfolk til (TREDJE BOK)]
jøde: [skummel rønne i Beautreillisgaten nær Arsenalet, en opfinnsom jøde som (ÅTTENDE BOK)]
jøss: [gitterdøren, Thénardier.» – «Jøss, da.» (SYVENDE BOK)]
jøssenamn: [— «Jøssenamn,» svarte jomfru Magloire. «Det (ANNEN BOK)]
kaféer: [og satte ut skiltvakter. Bak barrikadene var kaféer og portnerrom (TIENDE BOK)]
kaier: [enslig strøk nær de ytre bulevarder eller de ytre kaier. (ANNEN BOK)]
kaikanten: [kaikanten. Et øieblikk viste det sig opreist på brystvernet en (TREDJE BOK)]
kain: [Men hvad var dette for en kjærlig Kain? Hvad var (SJETTE BOK)]
kaistenkanten: [rødskjær over kaistenkanten. Omrissene av broene tegnet sig uformelig i (TREDJE BOK)]
kakebutikk: [egnet til å vekke eftertanke at det var en kakebutikk. (ELLEVTE BOK)]
kaleidoskop: [borgerklassen og som stod på et bord: et kaleidoskop og (TREDJE BOK)]
kalesjen: [den nedslåtte kalesjen, på vognstangen. De sitter endog overskrevs på (FEMTE BOK)]
kalikostrekk: [om et nymalt kabinett med palisandertres møbler og kalikostrekk. Av (FJERDE BOK)]
kalkede: [veggen under det kalkede tapetpapiret i frøken Baptistines værelse. Før (FØRSTE BOK)]
kalken: [tilbake igjen tyve tredve ganger om dagen; eller den kalken (FJERDE BOK)]
kalkkjerren: [av omnibushjulene og ødelagt den gamle kalkkjerren. Da de så (FØRSTE BOK)]
kalkstykke: [i en kjempetarm. Et kalkstykke som falt ned i rennestensvannet (ANNEN BOK)]
kalkstykker: [ved hver årstid falt kalkstykker ut av sidene på det (SJETTE BOK)]
kalkstøv: [kalkstøv. Kanskje var det blitt skrevet samme natten. Hvad var (NIENDE BOK)]
kalktønnene: [siden av kalktønnene; Feuilly hadde støttet op fat og tønner (TOLVTE BOK)]
kallelsen: [som føler at de er vakre, blir sjelden nonner. Kallelsen (SJETTE BOK)]
kallssak: [annen liten kallssak ham til Paris. Blandt andre mektige menn (FØRSTE BOK)]
kalotten: [er et fe som ikke så det på kalotten.» Mens (ANNEN BOK)]
kalven: [kalven for oss. Vi adlyder dem, dydige som vi er. (TREDJE BOK)]
kalvestek: [rødvin og kalvestek. To hundre tusen francs, det greier sig. (SYVENDE BOK)]
kam: [Men når hun om morgenen med en gammel, fillet kam (FEMTE BOK)]
kameraters: [denne trege Brujon ikke i eget men i tre kameraters (ANNEN BOK)]
kamfer: [sammen med kamfer og alle de velluktende urter som var (SJETTE BOK)]
kamin: [filler; forresten var det en kamin i værelset, og det (SYVENDE BOK)]
kaminasken: [kaminasken, finne det tofrancsstykket som jeg stjal for syv år (SYVENDE BOK)]
kamingitter: [kammerjomfrukjole henge fast i et kamingitter; og av det blev (TREDJE BOK)]
kaminilden: [loslitt. Værelset var oplyst dels av kaminilden, dels av det (SYVENDE BOK)]
kaminkrok: [kaminkrok om vinteren, samme turer om sommeren; det er glede, (SJETTE BOK)]
kaminplaten: [hjørnet av veggen og kaminplaten. Det inneholdt bare nogen filler, (SYVENDE BOK)]
kaminristen: [med føttene på kaminristen, med en bok i hånden, men (ÅTTENDE BOK)]
kammer: [kammer», og satte sammen nogen av disse navnene så det (TREDJE BOK)]
kammerjomfrukjole: [kammerjomfrukjole henge fast i et kamingitter; og av det blev (TREDJE BOK)]
kammerpiker: [kusker, tjenere, kammerpiker og søker hjelp hos portnere. Hvorfor? Ikke (FEMTE BOK)]
kammers: [loftet et kammers. Rundt det hele en have med et (TREDJE BOK)]
kammersene: [bare lukket med en klinke; et av disse kammersene, hvor (FEMTE BOK)]
kampdyktige: [seks og tyve kampdyktige. Hvor mange geværer?» – «Fire og (FØRSTE BOK)]
kampene: [patrontasker. Derfor ender disse kampene der det står én mot (FØRSTE BOK)]
kampesten: [stablet op brosten, kampesten, møbler, planker, laget barrikader. Borgerne blev (TIENDE BOK)]
kampferdig: [stirret på ham i en truende, næsten kampferdig stilling. – (SYVENDE BOK)]
kampmåte: [kampmåte, opgi en stilling, endre front; men noget viktig var (ÅTTENDE BOK)]
kampmåten: [måtte ta sin tilflukt til den kampmåten som fektemesterne på (ANNEN BOK)]
kampmørket: [Jean Valjean så ikke ut som om han i kampmørket (FØRSTE BOK)]
kampplasser: [særegen for skib og barrikader, de to slags kampplasser der (FØRSTE BOK)]
kamptummelen: [ophørte kamptummelen i stuen, og virvaret endret sig plutselig til (FØRSTE BOK)]
kampånd: [til sig; kampånd kom istedenfor organisasjonsånd, griskhet istedenfor godhet, hat (ANNEN BOK)]
kanalen: [Likvognen kjørte forbi Bastilleplassen langs kanalen over den lille broen (TIENDE BOK)]
kanariske: [på de Kanariske øer fem og tyve, cuartinen på de (TREDJE BOK)]
kandidater: [skje særlige valg i himmelen. Vi er alle kandidater ved (FEMTE BOK)]
kann: [krype under en port. Så kan’n ta så meget en (SJETTE BOK)]
kannik: [dag ta imot sin sekretær, i almindelighet en kannik; næsten (FØRSTE BOK)]
kano: [Med det samme han passerte – under festningens kano-
kanonade: [På nogen avstand hørte en også en annen kanonade. Samtidig (FØRSTE BOK)]
kanonbatteriet: [en salve fra kanonbatteriet som, da det ikke hadde fått (FØRSTE BOK)]
kanonens: [og for å motvirke kanonens tvungne taushet inntil mannskapet var (FØRSTE BOK)]
kanonforspannene: [hugger, dreper, tilintetgjør. Kanonforspannene jager vekk, forsyningssoldatene spenner fra vognene (FØRSTE BOK)]
kanonhjulene: [lå under kanonhjulene. De som var igjen fortsatte rolig og (FØRSTE BOK)]
kanonilden: [Meninger blev vekslet i barrikaden. Kanonilden vilde ta fatt igjen, (FØRSTE BOK)]
kanoniserte: [hundre kanoniserte helgener, og den har vært til i fjorten (SJETTE BOK)]
kanonlavett: [epub:type="pagebreak" title="129" id="side129"> kanonlavett. Hjulsporene hadde sølt til hjulene, akselen (TREDJE BOK)]
kanonløpet: [kanonkommandanten endret siktet og dreiet kanonløpet litt til venstre. Så (FØRSTE BOK)]
kanonport: [gallionen og en kanonport på babord side og fått skade (ANNEN BOK)]
kanonsalvene: [kanonsalvene med snorking. Det så ut som om han satt (FØRSTE BOK)]
kanontordenen: [fra artilleriet som kjørte frem, geværsalvene og kanontordenen som krysset (FØRSTE BOK)]
kanonér: [til å si: «Berthier har vært kanonér, kavalerist og grenader.» (TREDJE BOK)]
kanonérer: [inn en kikkert. «Bravo, kanonérer!» ropte Laigle. Og hele barrikaden (FØRSTE BOK)]
kantete: [armene over kors, satte sitt kantete rovdyrfjes like op mot (SYVENDE BOK)]
kantonnementene: [til kantonnementene ved Loire. (TREDJE BOK)]
kapellan: [en ung kapellan til Digne og preket i Domkirken. Han (FØRSTE BOK)]
kapellaner: [hver dag kapellaner. Der er menigheter å føre tilsyn med, (FØRSTE BOK)]
kapellanier: [og tredve sognekall, en og firti kapellanier og hundre og (FØRSTE BOK)]
kapeller: [av kirker eller kapeller, brylluper o. l. innkrevet biskopen med (FØRSTE BOK)]
kapitalen: [å bruke denne lille kapitalen på en god opfinnelse og (FEMTE BOK)]
kapitalens: [rikdom, elendighet, produksjon, forbruk, fordeling, bytte, penger, kreditt, kapitalens rett, (FØRSTE BOK)]
kapitalister: [spydde ut denne munnfull filosofisk galle: «For nogen feite kapitalister. (ELLEVTE BOK)]
kapitél: [sig mot en dypblå søile med gult kapitél og med (SYVENDE BOK)]
kappadokia: [Diodorus, erkebiskop i Kappadokia krevde at det på hans grav (SJETTE BOK)]
kappedes: [drevet det til å lage virkelig vakre glassmykker. Vi kappedes (ÅTTENDE BOK)]
kappestrid: [konger; verkstedsformannen gjorde sig til fabrikant. Misunnelig kappestrid opstod. Madeleines (ANNEN BOK)]
kapproing: [med tropperevy, kapproing på Seinen, fritt teater, fyrverkeri, og Jean (TREDJE BOK)]
kapret: [med sitt lille fartøi og kapret et stort engelsk transportskib (TREDJE BOK)]
kapteinene: [det rene lune av en eller annen nasjonalgardeoberst; kapteinene gikk (FØRSTE BOK)]
kapteiner: [oberstløitnanter, fire kapteiner og tre løitnanter, 1. bataljon av Zoto (FØRSTE BOK)]
kapteinvaktmester: [a. herr de Lucenet, som var kapteinvaktmester i Pontarlier før (ANNEN BOK)]
kapusinere: [til kapusinere som til ursulinere. De passer godt til å (SYVENDE BOK)]
karabinene: [sig med uhyggelige tonesvingninger. Geværene og karabinene blev ladd, høitidelig (TOLVTE BOK)]
karabinierene: [løs på politiet, karabinierene rykker frem, dragonene hugger løs, folkemassen (TIENDE BOK)]
karabinierer: [karabinierer til hest med fylte patrontasker, med ladde geværer og (TIENDE BOK)]
karabinløpene: [og med gevær- og karabinløpene støttet mot brostenene, som i (FJORTENDE BOK)]
karaflen: [morer mig å høre karaflen bli tømt nedover husbena. Vinteren (SJETTE BOK)]
karaflene: [mørkt, at hun uventet hadde måttet fylle vannmuggene og karaflene (TREDJE BOK)]
karaiberne: [epub:type="pagebreak" title="125" id="side125"> sluker dem. Karaiberne lar bare benene bli (ANNEN BOK)]
karakterer: [det særmerker i visse vanskelige tilfelle visse karakterer og visse (SJETTE BOK)]
karakteriserer: [er krig mellem brødre? Det er bare formålet som karakteriserer (TRETTENDE BOK)]
karantene: [id="side152"> kant» tenkte på å heve hr. Madeleines karantene, siden (FEMTE BOK)]
kardesk: [vannrett, med en kule eller kardesk i spissen av hver (FØRSTE BOK)]
kardeskens: [hadde kundet lyde Enjolras’ befaling, gikk skuddet av med kardeskens (FØRSTE BOK)]
kardeskhaglen: [skyld at han overlevde kardeskhaglen. (FØRSTE BOK)]
kardeskkule: [en kardeskkule. Så drog han til grensekampene mot Italia
kardeskskudd: [Ilden fra angriperne blev ved. Geværskudd og kardeskskudd vekslet med (FØRSTE BOK)]
kardeskskuddet: [de på kardeskskuddet. Det drøide ikke lenge før det
kardeskstumper: [barrikaden, skyte den bort og kaste brostenene som kardeskstumper ned (FØRSTE BOK)]
karen: [pekte på mannen fra Billettgaten. «De ser den store karen (TOLVTE BOK)]
karet: [var mere vann igjen i karet. Det som trøstet henne (TREDJE BOK)]
karfunkel: [i synsranden, lik et rubinhalskjede med en karfunkel i hver (FØRSTE BOK)]
karikaturer: [til viser og i professorene emne til karikaturer. Han brukte (FJERDE BOK)]
karikerer: [og karikerer den herligste poesi. Ikke fordi han er prosaisk; (FØRSTE BOK)]
karjol: [har ingen.» – «Hva, ikke engang en karjol? Jeg er (SYVENDE BOK)]
karjoler: [flyttevogner, karjoler, kabber, ordnet strengt i rekker efter politivedtekt, den (FEMTE BOK)]
karmelitternonnene: [Næst efter karmelitternonnene som går barbent med en vidje om (SJETTE BOK)]
karmosinrød: [oprørshavet. Han hadde karmosinrød vest, og den fikk en som (ELLEVTE BOK)]
karnevalsaften: [karnevalsaften da hun la sig klokken åtte. Ja, det er (SYVENDE BOK)]
karnevalsfestene: [karnevalsfestene før fasten, og som skrev sig fra Saint-Antoine. Fakkelen (TOLVTE BOK)]
karnevalslystigheten: [Så blev bryllupet holdt 16. februar tross karnevalslystigheten. Det regnet (FEMTE BOK)]
karnevalstid: [om; men vent til det blir karnevalstid igjen.» (SJETTE BOK)]
karnevalstiden: [16. februar falt på Hvitetirsdag, siste dagen i karnevalstiden. Nøling, (FEMTE BOK)]
karnevalsviser: [i siste gatevise, synger de profundis og karnevalsviser på samme (FØRSTE BOK)]
karosser: [gjeterhunder langs den dobbelte vognrekken som rommet ærverdige karosser fylt (FEMTE BOK)]
karrene: [nakne på karrene ved Austerlitzbroen, og det får vaskekonene til (SJETTE BOK)]
karusell: [ringspill, red på karusell og nogen drakk. Alt var strålende. (TREDJE BOK)]
karvestokk: [mengden på en dobbelt karvestokk. — Ved slutningen av april (ANNEN BOK)]
kasematte: [som var blitt laget om til kasematte, et par skritt (TOLVTE BOK)]
kaserne: [en kaserne der? Jovisst er det så. En fetter av (ÅTTENDE BOK)]
kaserner: [i kaserner og hospitaler. Som det siden vil bli vist, (FØRSTE BOK)]
kashmirsjal: [Men så må du også ha kashmirsjal. Herr Pontmercy, får (ÅTTENDE BOK)]
kasjott: [og en dobbelt jerndør, og det blev kalt «kasjott». Men (SJETTE BOK)]
kasjotten: [så blev det funnet ut at kasjotten var altfor gyselig; (SJETTE BOK)]
kasjotter: [cellene – som altså ikke er kasjotter, er det at (SJETTE BOK)]
kasserollen: [i kasserollen, mens hun brummet: «Det er nok av vann (TREDJE BOK)]
kasserollene: [kom inn, sa uten å se op fra kasserollene: «Hvad (ANNEN BOK)]
kasseroller: [kokk, hadde det travelt ved ildsted og kasseroller ivrig optatt (ANNEN BOK)]
kasserte: [nogen gamle kasserte møbler i den innerste kroken av skuret. (FEMTE BOK)]
kastanjebrunt: [Hun hadde herlig kastanjebrunt hår med gullglans, en panne som (SJETTE BOK)]
kastanjene: [tok sig nettop den dagen en tur under kastanjene i (TREDJE BOK)]
kastanjetrær: [i et par kastanjetrær. Og mens de skjønne efter tur (TREDJE BOK)]
kastanjetter: [danset han en gavotte, smelte med fingrene som med kastanjetter (FJERDE BOK)]
kastevåben: [sig tilbake. Hele kolonnen var som et eneste kastevåben, den (FØRSTE BOK)]
kastilien: [i Kastilien rummer seksten liter, cantaraen i Alicante tolv, almuden (TREDJE BOK)]
katalog: [i vekselerens katalog opført slik: «Frakk av sort klede, bukser (ÅTTENDE BOK)]
katastrofe: [katastrofe hadde hendt i dypet av hans sjel; og han (TREDJE BOK)]
katastrofen: [Å gi katastrofen, det vil si skjebnen, et slikt svar, (FØRSTE BOK)]
katekisme: [konen sin. Jeg elsker dig, du er min katekisme. Enhver (FEMTE BOK)]
katekismer: [igjennem, messebøker, katekismer o. s. v., hyrdebrev å skrive, predikener (FØRSTE BOK)]
kateteret: [nær kateteret for å svare og nær døren for å (FJERDE BOK)]
katharina: [– I Gillenormands øine hadde Katharina II utsonet den forbrytelsen (ANNEN BOK)]
katolske: [var utbredt i alle katolske land i Europa. (SJETTE BOK)]
katteaktig: [– «Urbain Fabre,» svarte fangen. – Thénardier stakk katteaktig rapt (SYVENDE BOK)]
kattepoter: [på forbrytelsens kattepoter. Kloakken var åpenbart i samband med en (ANNEN BOK)]
kattesøvn: [å spise. Det var en kattesøvn, en søvn med ett (FJERDE BOK)]
katteøine: [han. Med sine katteøine hadde han i et portrom opdaget (FEMTENDE BOK)]
kattunge: [de små Thénardiers. En liten kattunge lekte under stolene. Fra (TREDJE BOK)]
kavaleriangrep: [ut av dette rasende kavaleriangrep, trakk sig sammen, men vaklet (FØRSTE BOK)]
kavaleriangrepet: [kavaleriangrepet, barhodet i regnet midt blandt kulene. Oprøreren på fem (ELLEVTE BOK)]
kavaleridivisjon: [sig ikke. Keiseren hadde så sendt Damons lette kavaleridivisjon for (FØRSTE BOK)]
kavaleriets: [som en ikke så, kavaleriets korte galopp, den tunge larmen (FØRSTE BOK)]
kavalerimuskett: [epub:type="pagebreak" title="45" id="side45"> Prouvaire hadde en gammel kavalerimuskett, Bahorel en (ELLEVTE BOK)]
kavalerisabel: [flokken. En hadde frakkedress, kavalerisabel og to rytterpistoler, en annen (TOLVTE BOK)]
kavalerist: [til å si: «Berthier har vært kanonér, kavalerist og grenader.» (TREDJE BOK)]
kavet: [kavet, stønnet, flyttet tunge ting, og gjorde, så liten hun (TREDJE BOK)]
keiserbilledet: [Han hadde selv lydig fjernet keiserbilledet fra det kors Napoleon (FØRSTE BOK)]
keiserdøm: [og keiserdøm- met steg i lysende (TREDJE BOK)]
keiserdømme: [keiserdømme til et motstykke av det romerske, være den store (FJERDE BOK)]
keisereskadronene: [avdelinger viker, og Guyot som førte keisereskadronene til angrep, faller (FØRSTE BOK)]
keisergardes: [keisergardes kavaleri knuste en bataljon av fjerde linjedivisjon, var Pontmercy (TREDJE BOK)]
keiserinner: [fire tusen seks hundre biskoper, fire keisere, tolv keiserinner, seks (SJETTE BOK)]
keisers: [skjebne for et folk å være en slik keisers keiserdømme, (FJERDE BOK)]
keisersepter: [et keisersepter kronet med en jordkule, der var Karl den (FEMTE BOK)]
keisertiden: [keisertiden og under restaurasjonen. Kjedelig arbeide; vanskelig arbeid. Hun hadde (TREDJE BOK)]
keiserørnen: [ved Austerlitz og var bonapartist som selve keiserørnen. Efterat keiserens (FØRSTE BOK)]
kelig: [ kelig. Du skal gå med oss. (ÅTTENDE BOK)]
kellermanns: [kastet frem og slått tilbake, Kellermanns kuler var nytteløse overfor (FØRSTE BOK)]
kelsen: [title="152" id="side152"> kelsen gikk ikke for sig uten larm eller (FØRSTE BOK)]
kemp: [vært forferdelig. Kemp på venstre fløi krevde forsterkning: «Finnes ikke,» (FØRSTE BOK)]
kempt: [bataljon av brigaden Kempt, væbnet med karabiner, hadde skjult sig (FØRSTE BOK)]
ken: [hvilken løsning stanset han? Hvil- ken (FEMTE BOK)]
kentaurene: [kentaurene. Det var en heslighet ved sårene, som det knapt (FØRSTE BOK)]
ker: [title="196" id="side196"> ker.» Han stod et øieblikk i tanker og (SJETTE BOK)]
kiket: [plutselig stoppet. Nogen snakket inne i haven. Gavroche kiket inn (FJERDE BOK)]
kikkertene: [sire. Kanskje Grouchy.» Alle generalstabsofficerene rettet nu kikkertene mot denne (FØRSTE BOK)]
kikkhull: [en gang kunde tjene som vindu og kikkhull når porten (FJERDE BOK)]
kildene: [skildre kildene og årsakene til forbryterskhet og tordnet mot umoraliteten (SYVENDE BOK)]
kilder: [dengang han var i Tyskland, i Tottlingen nær Donaus kilder, (ANNEN BOK)]
kim: [kim. De hadde to møtesteder, et nær Hallene i et (FJERDE BOK)]
kinesiske: [og verdifulle amerikanske og kinesiske busker. Om sommeren var han (TREDJE BOK)]
kingelveven: [heslige planer, rive denne kingelveven i stykker. (SYVENDE BOK)]
kingelvevet: [kingelvevet. (SYVENDE BOK)]
kinnskjegg: [fast munn, tykt, gråsprengt kinnskjegg, og et blikk som så (SYVENDE BOK)]
kinnskjegget: [hendene, og mens neglene uvilkårlig boret sig inn i kinnskjegget, (TREDJE BOK)]
kirikikiu: [Gavroche. Mannen var Montparnasse. Skriket «Kirikikiu» måtte uten tvil si (SJETTE BOK)]
kirkedør: [Når han så en kirkedør trukket med sort, gikk han (FEMTE BOK)]
kirkedøren: [hellebarden, og ut gjennem den vidtåpne kirkedøren, og efter at (FEMTE BOK)]
kirkefedrene: [av alt hvad kirkefedrene og de lærde hadde sagt om (ANNEN BOK)]
kirkefester: [den hellige Jomfrus samfund, brukte ved visse kirkefester hvitt slør, (ANNEN BOK)]
kirkegårdene: [ -kirkegårdene blev på den tiden lukket (SJETTE BOK)]
kirkegårdsgrunnen: [kvelden, fordi kirkegårdsgrunnen før hadde hørt til klostret. De graverne (SJETTE BOK)]
kirkegårdsportene: [frem litt før det blir mørkt, tre kvarter før kirkegårdsportene (SJETTE BOK)]
kirkegårdsportneren: [og brukt som bolig for kirkegårdsportneren. Gitterportene svinget ubønnhørlig på (SJETTE BOK)]
kirkelig: [borgermestere, kirkelig og administrativ korrespondanse, på den ene siden staten, (FØRSTE BOK)]
kirkelige: [Nonnene overholder samvittighetsfullt alle store og små kirkelige festdager, og (SJETTE BOK)]
kirkelys: [søster Perpétue var hun som et kirkelys mot et talglys. (SYVENDE BOK)]
kirkens: [naturens lover, hennes foresatte efter kirkens. Hun elsket og æret (FØRSTE BOK)]
kirkesangen: [under kirkesangen. Når en av søstrene blir kalt til taleværelset, (SJETTE BOK)]
kirkesogn: [Saint-Denis du Saint-Sacrement som er vårt kirkesogn, men jeg vil (FJERDE BOK)]
kirketjenerens: [ikke var den gamle kirketjenerens blide, skinnhellige ansikt, men et (FJERDE BOK)]
kirkeuret: [henne. Klokken slo et kvarter over tre fra kirkeuret. Fantine (SYVENDE BOK)]
kirsebær: [du var liten. Du lekte. Du bandt kirsebær ved ørene. (ÅTTENDE BOK)]
kirsebærrøde: [et vakkert ansikt, kirsebærrøde lepper, nydelig sort hår, vårklare øine; (SYVENDE BOK)]
kirurg: [op en mine som en kirurg når han ser på (SYVENDE BOK)]
kirurgiske: [å fjerne lidelser ved kirurgiske inngrep, på den elektriske telegraf (FJERDE BOK)]
kiss: [«Kiss! Kiss;» sa han, «jeg tok nok ikke stort feil (SYVENDE BOK)]
kistebordene: [noget mot kistebordene; han skjønte at det var et rep (SJETTE BOK)]
kistelokket: [falt på kistelokket, noget som lignet regndråpedrypp. Det var rimeligvis (SJETTE BOK)]
kittkitt: [til den om så skulde være.» – «Har du kittKitt (SYVENDE BOK)]
kjase: [kjase. Jeg har vært ung, du blir gammel. Si det (ÅTTENDE BOK)]
kjedsomhet: [er loven for alle; den som i kjedsomhet skyver det (FJERDE BOK)]
kjeften: [dig. Jeg skulde ha fått kjeften op på ham, jeg, (SYVENDE BOK)]
kjekling: [av det daglige, gjensidige kjekling, skapt av den skrekkelige nøden (SYVENDE BOK)]
kjekt: [veldige børse i sine små armer, siktet kjekt på kjempen (FJORTENDE BOK)]
kjellergluggene: [nede, overalt, fra hustakene, fra vertshusvinduene, fra kjellergluggene, der nogen (FØRSTE BOK)]
kjellerlemmen: [op og hauget gatesten oppå. Enjolras hadde lukket op kjellerlemmen, (TOLVTE BOK)]
kjellerne: [kjellerne, fra alle vinduene, fra alle lufthullene, fra alle sprekkene (FØRSTE BOK)]
kjellervinduer: [hadde ant oprøret, rennestenskrigen, gatestenskrigen, skyting gjennem kjellervinduer, slag bakfra; (TRETTENDE BOK)]
kjellerværelset: [Da han dagen efter kom inn i kjellerværelset, fikk han (SYVENDE BOK)]
kjeltringaktige: [tiden omkring 18. juni 1815 en av de kjeltringaktige kremmerne (TREDJE BOK)]
kjeltringfaget: [kjeltringfaget å late som de kjenner en, selv om de (ÅTTENDE BOK)]
kjemiker: [å være kjemiker og hadde vært pilletriller og bajas. Han (SYVENDE BOK)]
kjemiske: [det nogen kjemiske fabrikker i forstaden Saint-Morceau. Mange fabrikkarbeidere hadde (SYVENDE BOK)]
kjempa: [kjempa. Efter knipsing på nesen kommer neveslaget. Hæren strekker kjempeneven (FØRSTE BOK)]
kjempebriller: [å stoppe igjen ørene, stryparykker, røde trikoter, lapsehatter, kjempebriller, trekantede (FEMTE BOK)]
kjempebyen: [det skal være uskyldig. Hvis en spurte kjempebyen: «Hvad er (FØRSTE BOK)]
kjempedramaet: [Her er vendepunktet i dette kjempedramaet. (FØRSTE BOK)]
kjempefanfare: [europeiske nasjoner, å blåse en kjempefanfare tvers gjennem historien, erobre (FJERDE BOK)]
kjempekropp: [en kjempekropp og en fuglehjerne. Lav panne, bred tinning, ikke (SYVENDE BOK)]
kjempemasser: [så han op mot himmelen der stjernenes kjempemasser lyste mot (TREDJE BOK)]
kjempemessig: [title="84" id="side84"> hele barrikaden i mørket et overnaturlig, kjempemessig utseende, (FJORTENDE BOK)]
kjempeneven: [kjempa. Efter knipsing på nesen kommer neveslaget. Hæren strekker kjempeneven (FØRSTE BOK)]
kjempeskikkelser: [nu kjempeskikkelser; og han syntes det var som om det (SYVENDE BOK)]
kjempestore: [i rekkene, over bajonettene og falt kjempestore ned mellem de (FØRSTE BOK)]
kjempestort: [et mektig sort kors på. Det lignet et kjempestort lik (SJETTE BOK)]
kjempetarm: [i en kjempetarm. Et kalkstykke som falt ned i rennestensvannet (ANNEN BOK)]
kjennelser: [straff, dom, lovgivningsmakt, høiesteretts kjennelser, øvrighet, regjering, forebyggelse og avstraffelse, (TREDJE BOK)]
kjennes: [De kjennes på fjærpennene som de bærer i hatten. De (FØRSTE BOK)]
kjennetegnet: [Det ordet «far!» sagt av Marius til Fauchelevent kjennetegnet den (SJETTE BOK)]
kjenninger: [sig hjemme i Paris; hun hadde rike kjenninger, hadde vært (SJETTE BOK)]
kjennn: [om gamlingen.» – «Jeg kjenner’n.» – «Kjenn’n så meget du (FEMTE BOK)]
kjenten: [igjen! Jeg kjente’n igjen med en gang. Hva? Falt ikke (SYVENDE BOK)]
kjepp: [en liten kjepp i høire. De var alene i haven; (FØRSTE BOK)]
kjepphest: [Det må være en kjepphest han har, kjære kone, å (SYVENDE BOK)]
kjerne: [han på lignelser som rammet sakens kjerne med få talemåter (FØRSTE BOK)]
kjerr: [i Chelles, fikk han over et kjerr se en hatt (TREDJE BOK)]
kjerrehjul: [bare kjerrehjul. Det er et lite sted, dette her.» – (SYVENDE BOK)]
kjerrer: [som streifer omkring med sine små kjerrer og stjeler det (FØRSTE BOK)]
kjerreskumpingen: [han var øm efter kjerreskumpingen, men (SYVENDE BOK)]
kjerring: [brummet en gammel tannløs kjerring som var der, «det er (FEMTE BOK)]
kjerringen: [Kjerringen svarte arrig: «Det er ingen hjemme, din laban.» – (SYVENDE BOK)]
kjerringene: [hadde sagt ved Saragossa: «Når de gamle kjerringene tømmer pottene (FØRSTE BOK)]
kjerter: [omskaper lysene som settes i dem, til kjerter. Jeg vet (ÅTTENDE BOK)]
kjeruber: [gjort en titanlenke til en huske for kjeruber. (TREDJE BOK)]
kjeve: [det var mere kjeve enn hud, åpenbarte mere tenner enn (FØRSTE BOK)]
kjeven: [lot sig rokke. Tigertenner sitter ikke fastere i kjeven. Uten (ANNEN BOK)]
kjever: [han liten hjerneskalle, svære kjever, håret skjulte pannen og lå (FEMTE BOK)]
kjevhendte: [kjevhendte verdsettes høit; de tar de plassene som ikke passer (FØRSTE BOK)]
kjoleliv: [og smått barnetøi, små skjørt, kjoleliv og nattrøier, blir barnet (TREDJE BOK)]
kjolelivet: [av jorden så kjolelivet åpnet sig og lot halsen komme (SYVENDE BOK)]
kjolelivets: [er vagt skimtet gjennem kjolelivets kniplinger, og Cosette som så (FEMTE BOK)]
kjolene: [lange kjolene fra en annen tidsalder, mens de en sjelden (TREDJE BOK)]
kjæl: [dere har rett. Lev dristig for hverandre, kjæl for hverandre, (FEMTE BOK)]
kjæle: [brumme litt, vugge, kjæle for, bysse i søvn, innbille sig (TREDJE BOK)]
kjælenavn: [tatt dette blomsternavn som kjælenavn; Fameuil forgudet Zephine, forkortelse for (TREDJE BOK)]
kjæleordene: [hadde kjæleordene overlevd følelsen. Hun sa til ham: «Kjære, lille (SYVENDE BOK)]
kjæler: [De mest grusomme skapninger blir avvæpnet når en kjæler for (TREDJE BOK)]
kjælne: [og samtidig kjælne måten hun sa: «Min herre» på. (TREDJE BOK)]
kjælte: [title="411" id="side411"> slapp ikke taket og kjælte ennu mere for (SYVENDE BOK)]
kjærlighets: [livet noget som på en måte var deres kjærlighets vår. (SYVENDE BOK)]
kjærlighetsaffærer: [var de enn uroet av kjærlighetsaffærer, bar ansiktet fremdeles preg (TREDJE BOK)]
kjærlighetsbudskap: [et kjærlighetsbudskap, skapt til å bli bragt av en engel (FEMTE BOK)]
kjærlighetsdikt: [var så nær sin siste time, å fremsi kjærlighetsdikt. Tiden, (TOLVTE BOK)]
kjærlighetseventyrene: [«Så fortell nå, la mig få høre om kjærlighetseventyrene dine, (ÅTTENDE BOK)]
kjærlighetseventyret: [tilstrekkelig, kastet sig inn i dette kjærlighetseventyret som hadde endt (SJETTE BOK)]
kjærlighetsforholdet: [Så uskyldig var dette kjærlighetsforholdet at Marius ikke engang kjente (FJORTENDE BOK)]
kjærlighetshistorie: [han til datteren og hvisket: «En eller annen kjærlighetshistorie!» (TREDJE BOK)]
kjærlighetshistorier: [av hans liv hadde vært viet verden og kjærlighetshistorier. (FØRSTE BOK)]
kjærlighetshoff: [av ærbarheten, og det vidkjente kjærlighetshoff der vicomtesse de Cette (TREDJE BOK)]
kjærlighetsluftslott: [grublerier, håpløse drømmerier, kjærlighetsluftslott, tåpeligheter, og imens var det menneskelige (SYVENDE BOK)]
kjærlighetsord: [kjærlighetsord som fikk trærne til å skjelve. Hvad sa de? (SYVENDE BOK)]
kjærlighetsrus: [han i sin kjærlighetsrus i Plumetgaten, i de seks, syv (SJETTE BOK)]
kjærlighetssorger: [så optatt av drømmerier og kjærlighetssorger at han ikke før (SYVENDE BOK)]
kjærlighetstanker: [heftet der han hadde skrevet ned sine kjærlighetstanker til Cosette. (FJORTENDE BOK)]
kjærtegnene: [uklart ante noget, fordoblet kjærtegnene, som om hun vilde betale (ÅTTENDE BOK)]
kjærtegnet: [fra den tiden hun var liten pike. Hun kjærtegnet ham (FEMTE BOK)]
kjøbmannen: [feer og engler. Kjøbmannen som gikk frem og tilbake inne (TREDJE BOK)]
kjøkkenhaven: [og gikk aldri ut annet enn når frukthaven eller kjøkkenhaven (SJETTE BOK)]
kjøkkenkniv: [frem en lang kjøkkenkniv som han prøvde på neglen. Så (SYVENDE BOK)]
kjøkkenkniven: [så en kunde se det blinke i den store kjøkkenkniven. (SYVENDE BOK)]
kjøkkentøi: [takene kastet gamle stentøisbrott og kjøkkentøi ned på troppene. Et (FØRSTE BOK)]
kjølen: [fant runden ham under kjølen på et av de skib (ANNEN BOK)]
kjølner: [de kjølner fort. Jeg vet ikke hvad som går av (FØRSTE BOK)]
kjønnrøk: [før laget av harpiks og kjønnrøk og kostet fire francs (ÅTTENDE BOK)]
kjøpet: [gir dig tauet på kjøpet.» – «Hvad skal jeg med (ANNEN BOK)]
kjøpmannen: [strålende blikkvarer. Som det beste av alt hadde kjøpmannen lengst (TREDJE BOK)]
kjøres: [nu var, rullet på to hjul og kunde kjøres til (SYVENDE BOK)]
kjøretøi: [kjøretøiet eller riktigere det bruddstykket av et kjøretøi som sperret (TREDJE BOK)]
kjøretøiet: [kjøretøiet eller riktigere det bruddstykket av et kjøretøi som sperret (TREDJE BOK)]
kjøring: [Utgifter til kjøring. Hvorledes kan nogen trenge det i en (FØRSTE BOK)]
kjørsel: [skal yde Dem til utgifter ved kjørsel i byen og (FØRSTE BOK)]
kjørselsporten: [ kjørselsporten, men opdaget at den var (FEMTE BOK)]
kjøtsuppe: [og embedsreiser: |- | Til kjøtsuppe til de syke på (FØRSTE BOK)]
kjøttberget: [bråkende kjøttberget lystret den skrøpelige tyranns lillefinger. Det var i (TREDJE BOK)]
kjøttfull: [med madam Thénardier, stor, blond, rødlett, fet, kjøttfull, grovbygget, svær (TREDJE BOK)]
kjøttrett: [Saint-Jacquesgaten. Han spiste ikke suppe; han tok en kjøttrett til (FEMTE BOK)]
kjøttrik: [Denne madam Thénardier var en rødhåret, kjøttrik, svær kone; en (TREDJE BOK)]
kjøttstykket: [han gitt op de to eggene og det kjøttstykket han (NIENDE BOK)]
klaffen: [som på klaffen hadde innsydd med rødt ullgarn ordene: «Offentlig (TOLVTE BOK)]
klaffer: [se at det klaffer. Jeg skal være så rask som (SYVENDE BOK)]
klag: [mor. Å, men klag ikke over det; De har fått (SJETTE BOK)]
klagemål: [klagemål mot nogen. Han var i lidelsens siste skifte, da (ÅTTENDE BOK)]
klagepunktene: [det småtingene som gjør huslige konflikter flokete. Klagepunktene økes, skjønt (TREDJE BOK)]
klageskrik: [i sitt innerste (klageskrik som bare Gud hører) – «Det (ÅTTENDE BOK)]
klagetonefall: [Jondrette gjentok to eller tre ganger med skiftende klagetonefall: «Jeg (SYVENDE BOK)]
klakørene: [ved Operaen er det nogen av klakørene som betaler tyve (SJETTE BOK)]
klam: [Endelig hadde en av de verste av de arresterte, «Klam- (ANNEN BOK)]
klamheten: [søsteren led ved å føle klamheten: – «Han er reist (SYVENDE BOK)]
klamme: [– Fantine tok søsterens hånd mellem begge sine klamme, og (SYVENDE BOK)]
klandre: [klandre det mannen hadde gjort. Skuddet rammet. – «Jamen har (TREDJE BOK)]
klappe: [tenkte Gavroche. Han kunde ikke la være å klappe i (FJERDE BOK)]
klapper: [av lykke, mektig begeistret, han klapper slik at det ligner (FØRSTE BOK)]
klappjakt: [ordre til klappjakt gjennem kloakkene. Det blev fryktet for at (ANNEN BOK)]
klappsetene: [til seks. De sitter på baksetene, på klappsetene, oppe i (FEMTE BOK)]
klapring: [klapring av sko. (TREDJE BOK)]
klargjorde: [når de klargjorde for ham at batist ikke var så (FJERDE BOK)]
klargjort: [det bli klargjort hvorledes familien Thénardier hadde greid å bli (SJETTE BOK)]
klarlegges: [klarlegges. (TREDJE BOK)]
klarsynt: [valgt om han hadde vært klarsynt. Kjærligheten hadde bundet ham (SJETTE BOK)]
klasene: [klasene av maskerte kvinner og menn, slept frem i en (FEMTE BOK)]
klasseem: [Javert|3em {{right|Inspektør av 1. klasse.|1em}} Politistasjonen ved Châteletplassen 7. (TREDJE BOK)]
klasseinndeling: [viss klasseinndeling og hvert sitt rom; de mulige tilfelle lå (ANNEN BOK)]
klassen: [skjønne at Javert var til skrekk for hele den klassen (FEMTE BOK)]
klasseværelset: [inn, stirret Jean Valjean på vinduene i klasseværelset, og om (SJETTE BOK)]
klassikere: [en sammenligning mellem oversettelsene av forskjellige klassikere, særlig avsnittene om (FØRSTE BOK)]
klassisk: [Alle fire var uroskapende vakre. En god gammel klassisk dikter, (TREDJE BOK)]
klatrer: [det.» – «Og du klatrer op? Ja, jeg skjønner det.» (SJETTE BOK)]
klatring: [og stjålet efter klatring over muren til Pierrons hage og (SYVENDE BOK)]
klatringen: [han nekter å være skyld i forbrytelsen, tyveriet, klatringen, nekter (SYVENDE BOK)]
klatringer: [dristige klatringer, livsfarlige handlinger, alt det strevet han hadde hatt (SJETTE BOK)]
kledebon: [lykkens kledebon. Å ha lidt, hvor det er herlig! Ulykke (FEMTE BOK)]
klededrakt: [Mannen var efter klededrakt og hele sin fremtreden å dømme (TREDJE BOK)]
kledningsstykkene: [ordnet de små kledningsstykkene på sengen, tørklæet ved siden av (FEMTE BOK)]
kleet: [kunde under det sorte kleet se to rette, stive skikkelser, (FØRSTE BOK)]
klekkes: [klekkes ut i folkedypet. Hun hadde gått ut fra samfundets (TREDJE BOK)]
klekket: [Slik slo den feil, den forbrytelsen Brujon hadde klekket ut (ANNEN BOK)]
klemmende: [han plutselig fikk den underlige, klemmende følelsen
klemsel: [ikke her i dag.» Hun hadde likesom en lett klemsel (SYVENDE BOK)]
klengenavn: [faren Jan Valjean eller Vlajean, visstnok et klengenavn og forkortelse (ANNEN BOK)]
kler: [kler sig i min alderdom akkurat som de gamle damene (FJERDE BOK)]
klesbiten: [klesbiten senere skulde hjelpe ham til å finne den myrdede (ANNEN BOK)]
klesfillene: [han en dag klesfillene av kirketjeneren og plassen der den (FEMTE BOK)]
klesfrakk: [filosof. Han brukte som regel bredbremmet hatt, en lang klesfrakk (FEMTE BOK)]
klesplaggene: [morgenen. Det var de klesplaggene som hadde fått Jondrette til (SYVENDE BOK)]
klient: [klient nektet, en partsnektelse; men selv om en gikk ut (SYVENDE BOK)]
klikken: [skallet var han selvsagt formann i klikken. (TREDJE BOK)]
klikker: [av; det klikker.» – Thénardier trakk i avtrekkeren. Pistolen klikket. (SYVENDE BOK)]
klikket: [av; det klikker.» – Thénardier trakk i avtrekkeren. Pistolen klikket. (SYVENDE BOK)]
kline: [brukes til å kline på ruten for å hindre støi (SYVENDE BOK)]
klingen: [klingen og rope til ham: «Fremad, kujon!» (TRETTENDE BOK)]
klingende: [Hele dette kavaleriet med dragne sabler, vaiende standarter og klingende (FØRSTE BOK)]
klinker: [på kne rundt et jordhull, klinker, tretter om småslanter, tankeløse, (FØRSTE BOK)]
klippen: [sig fast i klippen, støttet sig til spissfindigheter, slept sig (FEMTE BOK)]
klipper: [klipper i en flod; de holdt ut til det blev (FØRSTE BOK)]
klippet: [syntes ikke å ha vært klippet på en stund.
klirre: [løitnant Théodule igjen forbi havegjerdet og lot sporene klirre. Cosette (FEMTE BOK)]
klirrende: [et femfrancsstykke fra ham og rullet klirrende bortover gulvflisene. (FJERDE BOK)]
klirret: [og dinglet, skuldrene svinget, hodene støtte mot hverandre, jernene klirret, (TREDJE BOK)]
kloakkarbeidere: [det åpenbare Paris. Tre avdelinger av politibetjenter og kloakkarbeidere gjennemgransket (ANNEN BOK)]
kloakkarbeiderens: [Kloakkarbeiderens yrke var før næsten likeså farefylt og næsten likeså (ANNEN BOK)]
kloakkarbeiderne: [men neste dagen vilde kloakkarbeiderne ha funnet den drepte mannen (ÅTTENDE BOK)]
kloakkbunnen: [enden av kloakkbunnen, som hadde sunket uten å gå i (ANNEN BOK)]
kloakkledninger: [også to andre kloakkledninger til, Provencegatens og Abattoirgatens, så det (ANNEN BOK)]
kloakkrenseren: [hos, kloakkrenseren som soper vekk sølen, og fillepelleren som samler (FØRSTE BOK)]
kloakkutløpene: [nå til et av kloakkutløpene i Seinen, mellem Pont-au-Change og (ANNEN BOK)]
kloakkåpningen: [Champs-Élysées, like ovenfor utløpet av hovedkloakken; at gitteret foran kloakkåpningen (FJERDE BOK)]
klodrianen: [Marius – «denne klodrianen av en sakfører som rimeligvis var (ANNEN BOK)]
klokkeklemt: [Plutselig lød fjerne tungsindige klokkeklemt. Saint-Médard ringte seks. Jondrette fulgte (SYVENDE BOK)]
klokkeringing: [plutselig høie rop og voldsom klokkeringing og larm fra den (FØRSTE BOK)]
klokkeringingen: [klokkeringingen, messene kom plutselig denne ungpikestøien, (SJETTE BOK)]
klokkeringning: [alvorlig knipe. Ennu en klokkeringning. (SJETTE BOK)]
klokkeringningen: [Men De hører kanskje ikke klokkeringningen.» – «Jeg legger ikke (SJETTE BOK)]
klokkeslett: [særlig klokkeslett i en særlig krok av Vaugirard-kirkegården, som lå (SJETTE BOK)]
klokkespillet: [det herlige klokkespillet som det stadig ødslet med uten at (FJERDE BOK)]
klokkestreng: [i en postkasse. Til høire hang en bred klokkestreng. Hvis (SJETTE BOK)]
klokkestrengen: [en trakk i denne klokkestrengen, ringte en liten bjelle, og (SJETTE BOK)]
klokskapen: [ham rolig. Klokskapen hos ham hadde seiret over villmannen i (SYVENDE BOK)]
klor: [og hun hadde den fryden å få et lite klor (TREDJE BOK)]
klorer: [Det har fem klør, men mig klorer de ikke.» – (FEMTENDE BOK)]
kloreri: [kloreri uten mening. Så sa han: «Men det står jo (FEMTENDE BOK)]
klorte: [Frukthaven blev dog tatt. Stiger hadde franskmennene ikke; de klorte (FØRSTE BOK)]
klorvannsvask: [koldbrannen vekk ved klorvannsvask og helvetessten. Så lenge det var (FJERDE BOK)]
klosteraktig: [til en bydel. Den så næsten like klosteraktig ut som (FEMTE BOK)]
klosterkirken: [Hver time på dagen slår klokken i Klosterkirken tre slag (SJETTE BOK)]
klosterliv: [grunnleggeren av hellig klosterliv; vestens Basilius. Hans orden har frembragt (SJETTE BOK)]
klosterlivet: [denne forakt i dobbelt grad takket være klosterlivet. Men få (SJETTE BOK)]
klostermuren: [«Å, jeg er taus som en sten i klostermuren.» – (SJETTE BOK)]
klostermurene: [som murene var? Klostermurene kunde ingen klatre over. Hvorledes kunde (SJETTE BOK)]
klosters: [til det høitærverdige klosters tjeneste.» – «De fire forsangerinnemødre vil (SJETTE BOK)]
klostersamfund: [Gud, finnes i tallrike klostersamfund, bare at formen er forskjellig. (SJETTE BOK)]
klostrenes: [Fauchelevent hadde ikke likt sig under denne styrten. «Klostrenes rett (SJETTE BOK)]
klostrer: [klokken 10. Der var haver, klostrer, oplagsplasser, gartnerier; enkelte lave (FEMTE BOK)]
klovner: [narrer og klovner sig ikke skremme vekk. Paris var i (FEMTE BOK)]
klubbmedlem: [høre dem. «Å, så hjerteløst! Å, ditt klubbmedlem! Å, din (ANNEN BOK)]
kludder: [en mann som før i tiden hadde hatt noget kludder (ÅTTENDE BOK)]
klump: [klump. Han bøide sig over ilden og varmet sig et (SYVENDE BOK)]
klumpet: [krok klumpet en mager kone og en hel flokk unger (SJETTE BOK)]
klumpete: [i de to øverste hjørner, på føttene klumpete sko og (ANNEN BOK)]
klunger: [andre plantene vokste op til klunger og kratt eller døde (TREDJE BOK)]
kluze: [næsten ødelagt; de tapre belgierne i brigaden van Kluze dekket (FØRSTE BOK)]
klynge: [De stanset midt i gatekrysset i en klynge, lik mennesker (FEMTE BOK)]
klynger: [ensom ungpikes drømmerier da hjertet lignet vinranken som klynger sig (FEMTE BOK)]
klynkende: [løftet hodet og svarte med klynkende stemme: «Takk, gode herre.» (FJERDE BOK)]
klyper: [tok mekanisk nogen klyper sagmugg fra blekktørringsskålen som stod på (SJETTE BOK)]
klystersprøite: [efter litt med grøtomslag, klystersprøite og legemidler, vilde jeg på (ELLEVTE BOK)]
klyv: [og hullet til gjestene sine og sa til dem: «Klyv (SJETTE BOK)]
klæ: [mannen, «og klæ på dig i en fart.» (TREDJE BOK)]
klæde: [med et stykke grønt klæde sydd på med hyssing; på (ANNEN BOK)]
klædehandleren: [Klædehandleren kom. Han kjøpte klærne for tyve francs. De gikk (FJERDE BOK)]
klæsfiller: [tvers over, der nogen klæsfiller hang (ANNEN BOK)]
klæsveien: [klæsveien tillater mig, desverre, inte å gå ut.» (SYVENDE BOK)]
klø: [straks trang til å klø sig.» Og litt efter ropte (TOLVTE BOK)]
klødd: [hadde klødd sig i hodet og sagt: «Hvor fanden kan (ELLEVTE BOK)]
kløfter: [og Ubayettes kløfter. Han våget sig endog helt frem til (FØRSTE BOK)]
kløp: [hyl!» hvisket Jondrette, og med det samme kløp han henne (SYVENDE BOK)]
klørne: [ut av klørne på Thénardier, kom han tilbake til Paris. (TREDJE BOK)]
kløv: [klamret sig til murkanten, kløv over den og gled efter (SJETTE BOK)]
kløvde: [hans sjel og kløvde det slik at alle skygger samlet (ANNEN BOK)]
kløve: [ta en stor kobbermynt, som du må kløve i to (FJERDE BOK)]
kløveren: [hel bande sommerfugler slo sig ned på rylikkene, kløveren og (TREDJE BOK)]
kløvet: [Straks Gavroche hørte det, hadde han fart op, hadde kløvet (SJETTE BOK)]
knagg: [knagg på veggen og pyntet op ved siden av en (FEMTE BOK)]
knake: [det kan komme til å knake i det urokkelige, dommerne (TREDJE BOK)]
knaker: [et fe jeg er! Det er veggen det knaker i.» (SYVENDE BOK)]
knakingen: [kor der en hører knakingen av døde grener under jegernes (FEMTE BOK)]
knaller: [Dermed bryter stormen løs, det regner med stener, geværskudd knaller, (TIENDE BOK)]
knappen: [skjule at knappen var vekk. – Hvis Marius hadde vært (ÅTTENDE BOK)]
knappene: [overfor forbrytere, streng når det gjaldt knappene i frakken. Når (ÅTTENDE BOK)]
knappenåler: [med et grønt bånd, med brystsmekke festet med to knappenåler (ANNEN BOK)]
knapphullet: [til det at han stikker brudgomsblomsten i knapphullet. Vi skal (FEMTE BOK)]
knas: [nær tuberkulose. Altså knas ikke sukker, og dere vil leve! (TREDJE BOK)]
knaset: [og ble borte. De ramlet frem over kjørebanen, knaset over (TREDJE BOK)]
knasker: [kvinner, bare en feil, dere knasker sukker. O, gnaverkjønn, de (TREDJE BOK)]
knasten: [den første knasten for økshugget. Det var et slott bygget (FØRSTE BOK)]
knebelsbarter: [med grå knebelsbarter som ropte «leve keiseren!»; hele rytterskaren stormet (FØRSTE BOK)]
knebuksene: [Han gikk alltid med den gule frakken, de sorte knebuksene (FJERDE BOK)]
knegger: [de skriker, de hyler, de knegger, de vrir sig av (FEMTE BOK)]
knekke: [og roste sig av å kunde knekke en valnøtt med (TREDJE BOK)]
knekkede: [hadde det knekkede kravebenet blitt forvridd, og der var det (ANNEN BOK)]
knektet: [lå på gulvet. Hvit var altså herre over nogen, knektet (SYVENDE BOK)]
knel: [Husk dette navnet: Fantine. Knel ned hver gang du nevner (ÅTTENDE BOK)]
knerem: [en knerem med bjelle. Det trengs nå.» – Dagen efter (SJETTE BOK)]
kneremmer: [fem år. Igår så han en hest med kneremmer, og (FØRSTE BOK)]
kneskålen: [Fauchelevent hadde skadet kneskålen i fallet. Far Madeleine lot ham (FEMTE BOK)]
kniplingskalvekrysset: [særlig elegant snusrestene bort fra kniplingskalvekrysset med baksiden av hånden. (ANNEN BOK)]
kniplingssliteren: [kalt «Raringen», «Kniplingssliteren», «Bein-i-været», «Halvskillingen» også kalt «Dobbeltmillionæren» (SYVENDE BOK)]
knipsing: [kjempa. Efter knipsing på nesen kommer neveslaget. Hæren strekker kjempeneven (FØRSTE BOK)]
knirke: [som fremdeles stod åpent, til å knirke i hengslene. Ilden (SYVENDE BOK)]
knirket: [åpnet sig. Det hverken knaket eller knirket. Det blev gjort (ANNEN BOK)]
knitret: [Alt brente. Knortestokken knitret og sprutet gnister midt ut i (SYVENDE BOK)]
knitringen: [denne knitringen var over, før de gikk til angrep på (FØRSTE BOK)]
knivfabrikker: [urfabrikker, knivfabrikker, kobbervarefabrikker, minst tyve jernverk, fire av dem er (ANNEN BOK)]
knivspissen: [tok op en pennekniv og risset med knivspissen på muren: (ÅTTENDE BOK)]
knoklet: [Thénardier var en liten, mager, gusten, kantet, knoklet svekling som (TREDJE BOK)]
knortekjeppen: [den på gulvet ved døren, og satte sig med knortekjeppen (ANNEN BOK)]
knortestokken: [Alt brente. Knortestokken knitret og sprutet gnister midt ut i (SYVENDE BOK)]
knurringen: [si fra.» Knurringen blev høiere. «Dessuten er det lett nok (FØRSTE BOK)]
knus: [være å knuse løkter?» – «Knus så mange du vil.» (FEMTENDE BOK)]
knuslet: [helvete på veien til paradiset. Men den eldre Gillenormand knuslet (ANNEN BOK)]
koalisjon: [ord hele den europeiske koalisjon, å gjøre det laveste ord (FØRSTE BOK)]
kobber: [bed dig, du kobber til å bli forkjødet.» (TOLVTE BOK)]
kobberfarvede: [kobberfarvede bånd. I hånden hadde han en veldig spanskrørstokk til (TREDJE BOK)]
kobberkrusifiks: [kobberkrusifiks festet på et loslitt stykke sort fløiel i en (FØRSTE BOK)]
kobberkrusifikset: [av veggen det lille kobberkrusifikset som hang der, og gikk (ÅTTENDE BOK)]
kobberlampe: [bord stod midt i værelset. En kobberlampe lyste på den (ANNEN BOK)]
kobberløkt: [vendte mot fyrfatet. En gammel kobberløkt stod på kaminen. (SYVENDE BOK)]
kobberslanter: [hvad som er i det, gull, sølv eller kobberslanter.» Og (SYVENDE BOK)]
kobberspenner: [sorte ullstrømper og tykke sko med kobberspenner. En kunde tatt (TREDJE BOK)]
kobberstake: [Det sto to lys og brente, ett i en kobberstake (TOLVTE BOK)]
kobberstikk: [kobberstikk. Han hadde mange verdifulle bøker, deriblant en Diogenes Laërtius (NIENDE BOK)]
kobberstykker: [alle den slags små polerte kobberstykker som en kan finne (FØRSTE BOK)]
kobbervarefabrikker: [urfabrikker, knivfabrikker, kobbervarefabrikker, minst tyve jernverk, fire av dem er (ANNEN BOK)]
koffardiskib: [i mørket som et koffardiskib. Men Pontmercy heiste det trefarvede (TREDJE BOK)]
kokarden: [livet, kokarden kruttsvertet, pannen rynket av hjelmen, under teltet, i (TRETTENDE BOK)]
kokende: [vanæret Archimedes, og det kokende bek vanæret ikke Bayard. All (FØRSTE BOK)]
koker: [«Se her er ild. Aftensmaten koker i gryten. Kom og (ANNEN BOK)]
kokett: [av konen som var en vakker, kokett barbermadam. Gillenormand var (ANNEN BOK)]
kokette: [mannhaftig kokette. Gamle romaner som fyller kokkejenters fantasi, får slike (TREDJE BOK)]
koketteri: [av instinktmessig koketteri. Listolier og Fameuil var optatt med en (TREDJE BOK)]
koketteriprisen: [førte forsetet, vilde kanskje ha gitt koketteriprisen til denne lille (TREDJE BOK)]
kokkejenters: [mannhaftig kokette. Gamle romaner som fyller kokkejenters fantasi, får slike (TREDJE BOK)]
kokkepikene: [Alle kokkepikene i Croix-Rouge kommer til mig. Jeg smører sammen (SJETTE BOK)]
kolbas: [I Digne var der et pent gjestgiveri som het «Kolbas (ANNEN BOK)]
kolbeslag: [rasende løs på døren, soldatene med kolbeslag, skansegraverne med øksehugg. (FØRSTE BOK)]
kolbestøt: [fra fangevokterne, av kolbestøt mot brolegningen på gårdsplassen. Lys kom (SJETTE BOK)]
koldblodige: [Det koldblodige infanteri holdt urokkelig stand. Første rekken med det (FØRSTE BOK)]
koldblodighet: [koldblodighet smittet ham uvilkårlig. Han brummet: «I grunnen er det (SJETTE BOK)]
koldbrannen: [koldbrannen vekk ved klorvannsvask og helvetessten. Så lenge det var (FJERDE BOK)]
koldflirer: [glede av urensligheten, jager gjennem gatene, koldflirer og bruker munn, (FØRSTE BOK)]
koldfliring: [fra portneren og verten, koldfliring fra naboene, ydmykelser, krenket verdighet, (FEMTE BOK)]
koldsvettet: [til benken og følte at hun koldsvettet. Stenen lå der. (FEMTE BOK)]
kolibri: [ham som å se en kolibri mellem padder. (SYVENDE BOK)]
kolibrien: [Fluene summer i solstrålene. Solen har nyst ut kolibrien, spradebassen (TREDJE BOK)]
kollega: [– «Jeg er graver i klostret.» – «Altså en kollega,» (SJETTE BOK)]
kolleger: [en aften i selskap hos en av sine fremste kolleger (FØRSTE BOK)]
kolli: [et annet kolli, leve lang tid i en kasse, finne (SJETTE BOK)]
kolonnemarsj: [den beundringsverdige kolonnemarsj midt under fiendens kanoner. Da den russiske (TREDJE BOK)]
kolumbiner: [det ministerskifte.» En mengde narrer, harlekiner og kolumbiner blev rystet (FEMTE BOK)]
komedianten: [komedianten som tok timer hos Talma, giftblanderen fra Jaffa, tigeren (TREDJE BOK)]
komedien: [og da avblåser de komedien. De er så blyge; publikum (SYVENDE BOK)]
kometer: [gallerne, kometer, Cæsar, forsynet, Jehovas formuesforfatning og prinsen av Condés (TOLVTE BOK)]
komisk: [et komisk navn.» Mor Plutarque fortsatte: «Verten er ikke tilfreds.» (FJERDE BOK)]
komma: [uten å utelate et komma og med så fast hånd (TREDJE BOK)]
kommanderte: [stilling. Prinsen av Oranien kommanderte sentrum, Hill høire fløi, Picton (FØRSTE BOK)]
kommandoflagg: [opsikt. Det førte et eller annet kommandoflagg som gjorde det (ANNEN BOK)]
kommende: [ser klart de kommende tider, ja, du har rett. Du (FØRSTE BOK)]
kommode: [pakkasse – kanskje en likkiste – gjorde tjeneste som kommode, (SJETTE BOK)]
kommoder: [lakkerte kommoder som ikke hadde vært åpnet på mange år. (FJERDE BOK)]
kommune: [bitte liten kommune, men viktig nok fordi jeg ikke har (FØRSTE BOK)]
kommunelegen: [hvilken myndighet?» – «En nonne er død. Kommunelegen kommer og (SJETTE BOK)]
kommunen: [i det sendte Pache kommunen en liste over de ministre (SYVENDE BOK)]
kommuner: [i andre kommuner. Således hadde han en gang støttet tyllfabrikken (SYVENDE BOK)]
kompanier: [og så tok de kampen op mot to kompanier hannoveranere, (FØRSTE BOK)]
kompass: [som ikke hadde annen rettesnor enn taktikken, dette slagenes kompass, (TIENDE BOK)]
kompassnålen: [blikket fikk en til å tenke på kompassnålen som søker (SYVENDE BOK)]
komplotter: [Folkets elendighet, arbeiderne uten brød, komplotter, sammensvergelser, reisninger, kolera og (FØRSTE BOK)]
komtese: [«Fru Komtese! Dette er fra en ulyklig mor med (SYVENDE BOK)]
komtesse: [epub:type="pagebreak" title="220" id="side220"> Til fru Komtesse Montvernet, rue Cossette nr. (SYVENDE BOK)]
kona: [og kona mi er syk. Dersomatte jeg inte mistar mig, (SYVENDE BOK)]
konditori: [og småkaker i det engelske konditori. Gjennem Delormepassasjen kom han (TRETTENDE BOK)]
konfiskasjonen: [grad konfiskasjonen av retten og for å utrydde det alminnelige (TRETTENDE BOK)]
konflikter: [det småtingene som gjør huslige konflikter flokete. Klagepunktene økes, skjønt (TREDJE BOK)]
kong: [d. v. s. under politiopsikt. Kong Ludvig XVIII som regnet (TREDJE BOK)]
kongedømme: [Evas kongedømme. Det er ikke noget 89 for Eva. Der (FEMTE BOK)]
kongeligsinnede: [det at han hersket i de kongeligsinnede hus han kom (TREDJE BOK)]
kongeligsinnet: [visste det godt, men du sa: ‘Nei, han er kongeligsinnet, (ANNEN BOK)]
kongemorder: [dempe begeistringen. Men han var minst av alt kongemorder. Jeg (FJORTENDE BOK)]
kongemorderne: [de kongemorderne,» sa Enjolras. Courfeyrac bøide sig ned og hvisket (FJORTENDE BOK)]
kongerekke: [geografi, grammatikk, den franske kongerekke, litt musikk o. s. v. (TREDJE BOK)]
kongerike: [kongerike, byttet det bort for et tau. – Hans fortvilede (FEMTE BOK)]
kongesepter: [har vært et kongesepter kronet med en lilje, der var (FEMTE BOK)]
konkurranse: [Flere brennpunkter; konkurranse og vinnesyke overalt. Madeleine hadde hersket over (ANNEN BOK)]
konkylier: [med fin elvesand; der er små fiolette konkylier. Du må (ÅTTENDE BOK)]
konsert: [en konsert «en musikalsk festlighet». Han hadde først talt om (SYVENDE BOK)]
konsolbord: [to gamle konsolbord. Det vilde koste 10 frc. å pusse (FØRSTE BOK)]
konstabelen: [inn. Javert sa navnet sitt, viste politikortet til konstabelen og (TREDJE BOK)]
konstablene: [med å svare: «Drittunger. En sier ikke konstablene, en sier (SJETTE BOK)]
konstantin: [Benedikt II trosset Konstantin Pogonat i spørsmålet begravelser.» – «Men (SJETTE BOK)]
konstantins: [som trengte inn i Gallia på keiser Konstantins tid, erkjente (SJETTE BOK)]
kontorbudet: [Så gikk han tilbake til borgermesterkontoret, og kontorbudet så at (SYVENDE BOK)]
kontorer: [offentlige kontorer hadde sikkert ikke åpent på den tiden. Hun (FJERDE BOK)]
kontorist: [ikke til stede,» sa en kontorist, «men her er en (SYVENDE BOK)]
kontoristen: [Marius. – Kontoristen viste ham inn til inspektøren. Bak et (SYVENDE BOK)]
kontormann: [en tidligere kontormann hos Lafitte, og han hadde uten å (ÅTTENDE BOK)]
konventmedlem: [at det var – et gammelt konventmedlem, en av dem (ELLEVTE BOK)]
konventsmedlemmet: [stemte for kongens død. Det er konventsmedlemmet. Det er folkerepresentanten.» (FJORTENDE BOK)]
konvolutten: [tilbake. Han åpnet konvolutten. Den var ikke forseglet og inneholdt (SYVENDE BOK)]
konvoluttene: [brevene i konvoluttene, slengte dem bort i en krok og (SYVENDE BOK)]
kope: [dør. Fauchelevent blev stående og kope. Han greide snaut å (SJETTE BOK)]
kopparret: [så ut som om det var kopparret. Hun hadde skjegg (TREDJE BOK)]
koppene: [hadde vi koppene, nogen ganger optil hundre syke vet vi (FØRSTE BOK)]
kopper: [medisinglass og kopper ved marmorplaten på kommoden, bøide Gillenormand sig (FJERDE BOK)]
korallknapp: [var blitt staset op med en korallknapp laget av rødt (TREDJE BOK)]
korets: [koret og blev borte bak korets støttepilarer. – «Stevnemøtet er (TREDJE BOK)]
korgutt: [i den satt en prest i korskjorte og en korgutt (SJETTE BOK)]
kork: [år når de fisker op gammel råtten kork og druknede (SYVENDE BOK)]
korkåpe: [Den inneholdt en gullbrodert korkåpe, en bispelue prydet med diamanter, (FØRSTE BOK)]
kornakrer: [stod nogen tynne kornakrer, og som ut på høsten efter (TREDJE BOK)]
kornhallene: [posthuset og rundingen ved Kornhallene, like ned til Seinen, der (ANNEN BOK)]
kornmandant: [sammen med oprørerne, men kom nu frem: «De er kornmandant?» (FØRSTE BOK)]
koromandelarbeide: [et skjermbrett med ni felter i koromandelarbeide. Lange gardiner hang (ANNEN BOK)]
korporalen: [Gavroche hadde funnet hos den døde korporalen, og Laigle sa: (FØRSTE BOK)]
korpschefene: [og korpschefene som hadde holdt råd og ikke funnet at (FØRSTE BOK)]
korpset: [Foy og Balhelu blev knust, næsten hele korpset Reille blev (FØRSTE BOK)]
korrekt: [Han var samvittighetsfull, formell og korrekt på dette område som (ÅTTENDE BOK)]
korrekte: [fra i denne korrekte borgermannen som lignet en notar, å (FJERDE BOK)]
korrekturark: [katten, det er skapelsens korrekturark gjennemlest og rettet.» – Combeferre (FØRSTE BOK)]
korrespondanse: [borgermestere, kirkelig og administrativ korrespondanse, på den ene siden staten, (FØRSTE BOK)]
korsett: [nedover strømpene. Hun lappet sitt gamle utbrukte korsett med lapper (FEMTE BOK)]
korsfestet: [korsfestet som var tatt ned og kastet med ansiktet mot (FEMTE BOK)]
korsikansk: [til fange der. Korsikansk blodhevn er trengt inn i visse (SJETTE BOK)]
korskjorte: [i den satt en prest i korskjorte og en korgutt (SJETTE BOK)]
korsmesse: [title="56" id="side56"> korsmesse tre eller fire dagers feber. De må (SJETTE BOK)]
korstegn: [id="side347"> sammen med et korstegn om presteskolen. Han var god (TREDJE BOK)]
korstog: [mellem fyrstene, prekte korstog, gjorde to hundre og femti mirakler (SJETTE BOK)]
korsvis: [med bånd bundet korsvis over de fine hvite, gjennembrutte strømpene (TREDJE BOK)]
kortene: [kortene, og kruttet i krutthornet har den egenskapen at det (ANNEN BOK)]
kortklippet: [veldig knortekjepp, føttene strømpeløse i jernbeslåtte sko, kortklippet hår, langt (ANNEN BOK)]
kortpustede: [efter Magnon, og den kortpustede Basque som vi før har (TREDJE BOK)]
kortpustet: [var en svær, stivbent, kortpustet mann på fem og femti (ANNEN BOK)]
kortspill: [og «svidd» kortspill som djevelen åpenbart har brukt. Disse funnene (ANNEN BOK)]
kortsyn: [under vettløst kortsyn på den ene siden og ubarmhjertig fremsyn (ANNEN BOK)]
kosakker: [han var kaptein, sablet han ned ti kosakker og reddet (TREDJE BOK)]
koseligere: [Den er koseligere. Ja, frøken, jeg er enig med Dem, (FJERDE BOK)]
kostbar: [spilte kostbar tid. Javert gjorde alle de feilene, og var (FEMTE BOK)]
kostbart: [blikkringer istedenfor sammensveisede. Det er vakrere og mindre kostbart. Dere (ÅTTENDE BOK)]
kostforakter: [ingen kostforakter,» sa soldaten. Han hadde knapt sagt det, før (ELLEVTE BOK)]
kostskole: [klostret knyttet en kostskole for unge adelige piker, storparten av (SJETTE BOK)]
kottene: [ kottene vi før har nevnt. Denne (FØRSTE BOK)]
kottet: [var edel, var kottet ordentlig. Det hullet han nu så (SYVENDE BOK)]
kraftanstrengelse: [yderste kraftanstrengelse av de onde tankene som han hadde med (ANNEN BOK)]
kraftanstrengelsen: [var den siste kraftanstrengelsen; med ett sviktet knærne under ham (ANNEN BOK)]
kraftsatser: [konventet og sluttet med nogen royalistiske kraftsatser om Danton, Saint-Just (FJERDE BOK)]
krafttaket: [mistet krefter. Det siste krafttaket hadde slitt ham ut. Han (ANNEN BOK)]
krakker: [fylt av taburetter, krakker, stoler, benker, bord og et gammelt, (TOLVTE BOK)]
kramkarer: [Selve julaften hadde flere personer, fraktemenn og kramkarer, slått sig (TREDJE BOK)]
krampaktige: [krampaktige og mest fantastiske trekninger. Men da han uheldigvis var (FEMTENDE BOK)]
kramper: [til muren med svære kramper som lignet knyttede never. (SJETTE BOK)]
krampetrekning: [en slags krampetrekning de utmagre, gule hendene sine, og søsteren (SYVENDE BOK)]
kranen: [gjorde. En tynn vannstråle rant ut av kranen og fylte (TREDJE BOK)]
krangel: [verksted. Mestrene jaget ham «fordi det blev krangel med ham (TIENDE BOK)]
krangler: [sloss; i aften støter jeg på et kvinnfolk som krangler. (SYVENDE BOK)]
kranglerier: [å skrive kranglerier. Han er sønn av en gammel klokker (TREDJE BOK)]
krans: [av ekte perler og en krans av oransjeblomster; alt var (FEMTE BOK)]
kransene: [blomster som var falt ut av kransene og damenes hårpynt. (SJETTE BOK)]
krasse: [dig, klore dig, krasse dig, slå vann på dig og (TREDJE BOK)]
kratere: [kamp. Firkantene var ikke lenger bataljoner, det var kratere; kyraserene (FØRSTE BOK)]
krattgrener: [knekket, tynne krattgrener som hadde bøid sig og som nu (FJERDE BOK)]
kravebensskaden: [to måneder på en sofa på grunn av kravebensskaden. På (FJERDE BOK)]
kravlet: [tusmørket han kravlet rundt i, løftet hodet og prøvde å (ANNEN BOK)]
kreatur: [venn og kreatur han hadde vært. For lukkede dører lo (FEMTE BOK)]
kreditor: [kreditor, og at retten fullstendig hadde kommet på hans side, (ANNEN BOK)]
kreditorer: [tidene og at han var forfulgt av kreditorer; eller kanskje (SJETTE BOK)]
kremmervogn: [støter sammen. Det var en slags kremmervogn med tjærete kurvgrind, (FØRSTE BOK)]
krenke: [å krenke den andre. Han kunde ikke fornærme bestefaren, og (TREDJE BOK)]
krenkelsen: [«Jeg ber, hr. borgermester, krenkelsen gjelder ikke Dem, men øvrigheten.» (FEMTE BOK)]
kreper: [nu må gamle, skikkelige folk dø ganske alene. Kreper der (ANNEN BOK)]
krepere: [at han finner på å krepere når en ikke venter (SJETTE BOK)]
krepsnaturer: [krepsnaturer som stadig går bakover mot mørkets rike, som går (TREDJE BOK)]
kresen: [ikke kresen, som De ser.» (SYVENDE BOK)]
kresne: [dere kresne? Dere vilde heller bo i Tuileriene. Er dere (SJETTE BOK)]
kretser: [Men i de kretser der bestefaren tok ham med, hadde (TREDJE BOK)]
krigene: [krigene efter tyve års forløp med arrete kinn, smilende ansikt, (TRETTENDE BOK)]
krigens: [var krigens erkeengel.» (FJERDE BOK)]
krigere: [de er krigere, går på jakt, røker, gjesper, drikker, lukter (FEMTE BOK)]
krigeren: [og så på barnet sitt. Denne arrete krigeren var redd (TREDJE BOK)]
krigersk: [høitidelig og krigersk. Det blev offentlig drøftet om en skulde (FØRSTE BOK)]
krigerske: [den krigerske summingen i en bikube. (FØRSTE BOK)]
krigs: [Året 1823 blev av samtiden kalt «den spanske krigs tid». (ANNEN BOK)]
krigsdåd: [til en krigsdåd han skulde ha utført. Han hadde malt (III)]
krigsfornødenheter: [han sig med kompaniet for å hente krigsfornødenheter i et (TREDJE BOK)]
krigshjulenes: [tanker, ikke for krigshjulenes forferdelige rulling. Oprørernes stirring mot enden (FØRSTE BOK)]
krigshund: [ekko av hverandre. De uhyggelige krigshund- (FØRSTE BOK)]
krigskameratene: [De gamle krigskameratene som var vant til riktige manøvrer og (TIENDE BOK)]
krigsministeren: [krigsministeren og ekspedisjonschefen til ham med slik utenpåskrift: «Til hr. (TREDJE BOK)]
krigsministerens: [krigsministerens opmerksomhet og generalenes krigskunst kunde nu samle sig om (FØRSTE BOK)]
krigsopptegnelser: [Den som den gang hadde lest krigsopptegnelser, livsskildringer, «Moniteuren» og (TREDJE BOK)]
krigsretten: [av vitnene senere under krigsretten sa: «Det var en av (FØRSTE BOK)]
krigsrettene: [blitt fanget på fersk gjerning, våget ikke krigsrettene å forfølge (FJERDE BOK)]
krigsropet: [flykter til alle kanter, overalt i Paris lyder krigsropet: «Til (TIENDE BOK)]
krigsskolens: [i ilmarsj fra Saint-Denis; 14. linjeregiment kom fra Courbevoie; krigsskolens (TIENDE BOK)]
krigsutstyr: [forvirret luftspeiling: datidens krigsutstyr, næsten ukjent i våre dager, husarpelsluer (FØRSTE BOK)]
krigsårsak: [vakker kvinne er krigsårsak; en vakker kvinne er lovlig bytte. (TREDJE BOK)]
kriker: [Jean Valjean gikk i mange kriker og kroker gjennem Mouffetardkvarteret, (FEMTE BOK)]
kriminalstatistikken: [som i kriminalstatistikken blir ført op under rubrikken «løsgjengere». Bare (FEMTE BOK)]
krinkelkroker: [trang gang, med mange trapper og dører og mange krinkelkroker, (SYVENDE BOK)]
kririkikiu: [ganger. Det lød omtrent slik: «Kririkikiu!» – Andre gangen svarte (SJETTE BOK)]
krise: [– Og nu kom en ny krise. (SYVENDE BOK)]
kriser: [kriser som bringer slike overraskelser, en har sett at stor (SYVENDE BOK)]
krisetid: [at det var en krisetid, og at hun måtte «være (SJETTE BOK)]
kristelig: [det ikke, kjære frue, noget i sannhet fromt kristelig ved (ANNEN BOK)]
kristensinn: [Husk deres kristensinn og kast et medlidene blikk på denne (SYVENDE BOK)]
kristusskikkelse: [Galeislaven blev forvandlet til en Kristusskikkelse. Marius var blendet av (ÅTTENDE BOK)]
kritikk: [kritikk, var motsetningen mellem blikket som var litt sørgmodig, og (SJETTE BOK)]
kritt: [sabler og geværer, og så blev det skrevet med kritt (TIENDE BOK)]
kroke: [gamle spionen brukte å kroke sig sammen om kveldene og (FEMTE BOK)]
kroket: [og nedover kinnet; han var kroket, bøid, eldet før tiden, (TREDJE BOK)]
krokodille: [en krokodille. – «Det synes mig ganske umulig at jeg (ÅTTENDE BOK)]
krokodillen: [salongtiger; firfislen er krokodillen i lommeformat. Danserinnene på Operaen er (ANNEN BOK)]
krokrygget: [Den som talte til ham, var en krokrygget kall, klædd (FEMTE BOK)]
krokveier: [vant til å gå krokveier, gjorde denne gangen den feilen (FJERDE BOK)]
kronede: [prydet med den kronede N og ørnene, ridestøvlene utenpå silkestrømpene, (FØRSTE BOK)]
krones: [Bortimot den tiden da Napoleon skulde krones, førte en eller (FØRSTE BOK)]
kroningen: [til konge. Lafayette påtok sig kroningen. Han kalte det «den (FØRSTE BOK)]
kronprinser: [Kronprinser», kastet gjenglans over ti mils avstand
kronraket: [Det er kronraket i alt mulig. Tredjestanden er smakløs, farveløs, (FJERDE BOK)]
kroppene: [mørkeloftet. Kroppene blev kastet ut av vinduene; nogen levde ennu. (FØRSTE BOK)]
krummere: [enda krummere på grunn av den dype hilsningen. – Det (ÅTTENDE BOK)]
krummet: [satte i et brøl, snudde sig, krummet sig lik en (FEMTE BOK)]
krus: [id="side180"> glass, krus og flasker. Han sov så fast som (FØRSTE BOK)]
krutthornet: [kortene, og kruttet i krutthornet har den egenskapen at det (ANNEN BOK)]
kruttminer: [på at han nu hadde spredt venner som kruttminer utover (FØRSTE BOK)]
kruttsvertet: [livet, kokarden kruttsvertet, pannen rynket av hjelmen, under teltet, i (TRETTENDE BOK)]
krutttønnen: [støpe kuler. Krutttønnen stod på et bord for sig selv, (TOLVTE BOK)]
kruttverket: [Maubertplassen, Kruttverket og alle portene. Klokken fem om eftermiddagen hersket (TIENDE BOK)]
kruttvognen: [efter med kruttvognen. En kunde se røken av den tente (FØRSTE BOK)]
krybben: [hadde lovet Scaufflaire, blev han stående ved krybben mens hesten (SYVENDE BOK)]
krybskytter: [fag, han var litt av en krybskytter og det skadet (ANNEN BOK)]
krydder: [barmhjertigheten, rikdommen, populariteten, få et krydder av forbrytelse, og hvilken (SYVENDE BOK)]
krydderi: [er nødvendig krydderi til stor glede. Tåke og mørke blir (FEMTE BOK)]
krydres: [krydres med litt messe, er av de aller beste. Det (TREDJE BOK)]
krydret: [og gjøre ham nogen bebreidelser krydret (ANNEN BOK)]
kryper: [vakker fyr. Jeg kryper inn i ovnskroken midt på sommeren. (ÅTTENDE BOK)]
krypskytter: [var for øvrig en dyktig krypskytter og vidkjent for sin (TREDJE BOK)]
kryssbandolær: [med hestetaggeldusk, svingende sabeltasker, kryssbandolær, patrontasker, husardolmaer, røde ridestøvler, svære (FØRSTE BOK)]
kryssilden: [denne firkanten under kryssilden fra det seierrike fiendtlige artilleri og (FØRSTE BOK)]
krysslagte: [laget av krysslagte lekter med gipspuss over, en vegg så (SYVENDE BOK)]
krystallet: [en tåke over dette krystallet. Javert følte i samvittigheten at (TREDJE BOK)]
krøket: [som alderen ikke hadde krøket og sorgene ikke hadde bøid. (ÅTTENDE BOK)]
krølle: [sorte klær, lakksko, vil krølle håret, sette det inn med (FJERDE BOK)]
krøllene: [tykke krøllene kunde en her og der se bleke striper, (FEMTE BOK)]
krøplinger: [som spiller syke, fryktelige krøplinger, tvilsomme kremmere, stundom med koner, (FØRSTE BOK)]
krøplingnaturer: [De var av disse krøplingnaturer som lett blir til uhyrer, (TREDJE BOK)]
kubjeller: [epub:type="pagebreak" title="37" id="side37"> fra kubjeller på engen. Lyden fikk Jean (FEMTE BOK)]
kufôr: [var heldig å blande nesle i hønse- og kufôr, at (FEMTE BOK)]
kugjødsel: [med tørret kugjødsel. Om vinteren må de hugge brødet op (FØRSTE BOK)]
kujon: [klingen og rope til ham: «Fremad, kujon!» (TRETTENDE BOK)]
kujonen: [det av fri vilje, den kujonen. Kvinnen! Ikke nogen Robespierre (FEMTE BOK)]
kuldegys: [et kuldegys. Mens han stod der, alene, midt i mørket (SYVENDE BOK)]
kulebanen: [av kanonen ned for å heve kulebanen og gav sig (FØRSTE BOK)]
kuleregnen: [eskadron av dødshusarene og reddet ham fra kuleregnen. Til den (TREDJE BOK)]
kulestøpning: [kasserolle full av tinn og bly til kulestøpning smeltet over (TOLVTE BOK)]
kulissene: [Paris. Denne hulen var de kulissene som tyven smatt ut (ÅTTENDE BOK)]
kullbekkenet: [bare på kullbekkenet med bister mine. Til slutt sa han (SYVENDE BOK)]
kullene: [gjort i stand om morgenen. Kullene glødet, fyr-
kullilden: [kullilden døde vekk, og alle disse uhyggelige hodene dannet uformelige (SYVENDE BOK)]
kullmørkt: [ut, er det kullmørkt. Men det sier jeg, Deres høiærverdighet, (ANNEN BOK)]
kullsorte: [kullsorte hullet. (SJETTE BOK)]
kullsvart: [fremste er mørkt, det andre er kullsvart. (FEMTE BOK)]
kulltegninger: [grove, usømmelige kulltegninger. I det værelset der Marius bodde, var (SYVENDE BOK)]
kultusministeren: [nær Digne, skrev et ophisset, fortrolig brev til kultusministeren, hr. (FØRSTE BOK)]
kulørt: [Imidlertid var det blitt tent en liten kulørt løkt i (TOLVTE BOK)]
kulørte: [full av kulørte løkter som var «blitt igjen efter kongens (TOLVTE BOK)]
kumulerer: [halmstrået. – «Det ene utelukker ikke det annet. Jeg kumulerer.» (SJETTE BOK)]
kun: [Marius drømte kun om henne og hadde bare en søt (ANNEN BOK)]
kundene: [å ha gransket de tre kundene hadde tatt frem et (SJETTE BOK)]
kunngjort: [Den 22. april 1796 blev i Paris kunngjort seieren ved (ANNEN BOK)]
kunngjør: [morgen kunngjør et vunnet slag; hver morgen å vekkes av (FJERDE BOK)]
kunnskap: [tilfelle kan kunnskap og oplysning tjene til å styrke det (ANNEN BOK)]
kunstbroer: [det øsregner, det han kaller å lage «kunstbroer», huje over (FØRSTE BOK)]
kunster: [han hadde alle slags nyttige kunster å lære bøndene, visste (FEMTE BOK)]
kunstig: [uvitenhet og avsondring til å skape en kunstig følelse av (TREDJE BOK)]
kunstkjenner: [bedårende elskere som er til. Han var en kunstkjenner. I (ANNEN BOK)]
kunstnere: [var blandet med nogen tvil. Som alle store kunstnere var (TREDJE BOK)]
kunstnerne: [å gjemme oss der uten at kunstnerne får se oss, (SYVENDE BOK)]
kunstnertilnavn: [«Fabantou også kalt Jondrette,» svarte mannen rapt; «et kunstnertilnavn.» Og (SYVENDE BOK)]
kunststykket: [å kunde utføre dette kunststykket. Et tau var nødvendig og (FEMTE BOK)]
kuppel: [kuppel fikk et svakt rødskjær i solnedgangen. Concordeplassen, dengang på (TREDJE BOK)]
kuppelen: [kuppelen på Invalidedomen; kirkegården blir lukket innen fem minutter.» – (SJETTE BOK)]
kureren: [gav sig til å lese «Kureren». (TREDJE BOK)]
kurerer: [vilde doktoren ha sagt? En vakker ung pike kurerer ikke (FJERDE BOK)]
kurre: [har skapt oss for annet enn dette: tilbe, kurre som (FEMTE BOK)]
kurvgrind: [støter sammen. Det var en slags kremmervogn med tjærete kurvgrind, (FØRSTE BOK)]
kurvvogn: [Den gamle konen hadde i virkeligheten en liten kurvvogn som (SYVENDE BOK)]
kurvvugge: [en kurvvugge uten omheng; i den sov den lille gutten (TREDJE BOK)]
kuskene: [bondepike stod ved siden av vognen mellem hestene og kuskene (TREDJE BOK)]
kutte: [skjære salat og kutte av fluehoder.» (TREDJE BOK)]
kvaderstensmur: [skur, mens vinduet, om det hadde sittet i en kvaderstensmur (FJERDE BOK)]
kvadratfot: [i gaten. Det dekket nogen kvadratfot jord mot kuler, kardesker (FØRSTE BOK)]
kvadrattommer: [Tyskland. En trenger bare en liten ambolt på to kvadrattommer, (ÅTTENDE BOK)]
kvakk: [«Herr Marius!» – Han kvakk, for han kjente stemmen igjen. (FJORTENDE BOK)]
kvakksalver: [blunket med øinene, hevet røsten som en kvakksalver som skal (SYVENDE BOK)]
kvaksalvertannlege: [i rødt og talte. Det var en kvaksalvertannlege som var (FEMTE BOK)]
kvartaler: [– «Hvorfor ikke?» – «Vi skylder ham for tre kvartaler.» (FJERDE BOK)]
kvartalet: [På mindre enn en time hadde det bare i kvartalet (TIENDE BOK)]
kvarte: [over en mur, brekke av en gren og kvarte nogen (SJETTE BOK)]
kvarterene: [ett oprør. Utenfor de kvarterene der det var oprør, hersket (TIENDE BOK)]
kvartervis: [Bestefaren var ikke den minst lykkelige. Han kunde sitte kvartervis (FJERDE BOK)]
kvartet: [stykke rødkritt, kvartet hos en tømmermann. Så skrev han: (FEMTENDE BOK)]
kvartett: [En kvartett av banditter hersket i tiden 1830–35 i Paris’ (SYVENDE BOK)]
kvartetter: [fløite dempet kvartetter av Haydn. (FEMTE BOK)]
kveldingen: [tordenskyer. – Marius gikk i kveldingen samme veien som kvelden (SYVENDE BOK)]
kvelds: [Det blev lett like til kvelds. Ikke engang liket blev (ANNEN BOK)]
kveldsarbeid: [som på denne måten stundom fikk kveldsarbeid om sommeren og (SJETTE BOK)]
kveldskulden: [føle kveldskulden og trakk luen ned i pannen, prøvde mekanisk (ANNEN BOK)]
kveldslyset: [takket være kveldslyset tok det sig så ut som om (ANNEN BOK)]
kveldstur: [å være ute på en kveldstur. Den andre var rank, (FJERDE BOK)]
kvelerslange: [lydløst som en kvelerslange. Men nu ved høilys dag var (FØRSTE BOK)]
kverken: [er bare ett å gjøre.» – «Kverke’n!» – «Akkurat!» – (SYVENDE BOK)]
kverket: [title="414" id="side414"> kverket henne.» – Babet svarte: «Ikke jeg. Jeg (SYVENDE BOK)]
kviddehals: [regded en kviddehals for doe av det fideste i verded.» (TOLVTE BOK)]
kvidret: [De unge pikene skravlet og kvidret som småfugl sloppet ut (TREDJE BOK)]
kvie: [til gagn. Skal en kvie sig for det gode en (FEMTE BOK)]
kvikk: [Tross han var gammel, var han kvikk. Det stod en (FJERDE BOK)]
kvinneaktig: [som var blitt tyv. Han var nett, kvinneaktig, yndefull, kraftig, (SYVENDE BOK)]
kvinneansikt: [med bar hals og flagrende hår, med sitt kvinneansikt minnet (TOLVTE BOK)]
kvinnebryst: [et halvnakent kvinnebryst. Det var Éponine. Javert kikket på skrå (FØRSTE BOK)]
kvinnefengslet: [fengslet.» – «Nå! og mor?» – «I kvinnefengslet.» – «Javel! (SYVENDE BOK)]
kvinneforeningene: [kvinneforeningene for undervisning av fattige piker i Digne, Manosque og (FØRSTE BOK)]
kvinnehatter: [kvinnehatter på sig; andre kurver på hodet; en kunde se (TREDJE BOK)]
kvinnehånd: [var skrevet av en kvinnehånd og lød: «Til herr Marius (FJORTENDE BOK)]
kvinnejeger: [som nevnt at han hadde vedblitt å være kvinnejeger, og (ANNEN BOK)]
kvinnemennesket: [var «dette kvinnemennesket» som takket være henne «var satt på (FEMTE BOK)]
kvinners: [Vi har alt fortalt om disse to kvinners lydighet. Jomfru (ANNEN BOK)]
kvinnesak: [I det indre: fattigdom, proletariat, lønninger, undervisning, straffesystem, prostitusjon, kvinnesak, (FØRSTE BOK)]
kvinnesmykket: [hjerte i fløielsbånd, det eneste kvinnesmykket i huset, et skinnende (ANNEN BOK)]
kvinnestemme: [mannsstemme, men som ingen skulde kunde si var en kvinnestemme. (SYVENDE BOK)]
kvinnestemmer: [uhyggelige stillhet, det var kvinnestemmer, men stemmer som på en (FEMTE BOK)]
kvinnfolkene: [at mennene er meget dummere enn kvinnfolkene. Ingen i nummer (SYVENDE BOK)]
kvinnfolkjakke: [ikke efter faren; og han hadde en kvinnfolkjakke, men ikke (FØRSTE BOK)]
kvinnfolkklær: [og lignet fullstendig en sjauer i kvinnfolkklær; hun bannet praktfullt (TREDJE BOK)]
kvinnfolkserk: [kvinnfolkserk, så en kunde se det lodne brystet, dekket med (SYVENDE BOK)]
kvistene: [slett ikke dårlig ut. Kvistene var skåret vekk og den (TREDJE BOK)]
kvister: [og pannen mot barken, og følte hverken at kvister skrapet (ÅTTENDE BOK)]
kvistetasjen: [kvistetasjen. Det var Toussaint som var der for å henge (SYVENDE BOK)]
kvisthaug: [han hadde glidd nedover, en kvisthaug og bak den like (FEMTE BOK)]
kvistsal: [sovesalene. «Friluften» var en slags stor kvistsal med tredobbelte jernstenger (SJETTE BOK)]
kvistvinduer: [kvistvinduer og lemmer av alle størrelser lukket fra kjeller til (TOLVTE BOK)]
kvistværelse: [tre soverum i annen og øverst et kvistværelse. Bak huset (FØRSTE BOK)]
kvistværelsesdøren: [stående og lytte. Kvistværelsesdøren blev brått åpnet. Den eldste datteren (SYVENDE BOK)]
kvitringen: [å ha kvitringen hennes her i huset.» (TREDJE BOK)]
kvittet: [kvittet sig med brevet enn overlevert det. Han hadde måttet (FØRSTE BOK)]
kykloper: [for kykloper og overmennesker, og den syntes å ha vært (TREDJE BOK)]
kyndig: [var kyndig knyttet slik omkring dem at de ikke kunne (TREDJE BOK)]
kyndige: [kyndige uttrykk: (ANNEN BOK)]
kyraserkolonnen: [høire, spissen av kyraserkolonnen steilet under redselsfulle skrik. De hadde (FØRSTE BOK)]
kyrass: [bar hjelmer uten fjær og kyrass av smijern, pistoler i (FØRSTE BOK)]
kyrassene: [og forferdelig tummel; kyrassene glitret som skjell på uhyret. (FØRSTE BOK)]
kyrasser: [av kyrasser, klirring av sabler og en slags vill, voldsom (FØRSTE BOK)]
kyrasserregiment: [kyrasserregiment med general Cavaignac de Baragne i spissen ganske uventet (FØRSTE BOK)]
kyros: [Cæsar gjorde feil under krigen i Afrika, at Kyros gjorde (FEMTE BOK)]
kysk: [kysk ubluferdighet. Ovenfor og utenom disse to vakre hodene, skapt (TREDJE BOK)]
kyskhetens: [Ensomheten, løsrivelsen fra alt, stoltheten, uavhengigheten, kjærligheten til naturen, kyskhetens (SJETTE BOK)]
kyskhetsprisen: [jakken som beilet til kyskhetsprisen. Den mest troskyldige er stundom (TREDJE BOK)]
kyssene: [gamle på pannen. Det var de to eneste kyssene han (FØRSTE BOK)]
kyssenes: [et flammeskjær, det ophøiede, det virkelige, kyssenes og drømmenes møtested, (FEMTE BOK)]
kyst: [kyst. Vi sier forresten ikke noget visst om det. Bare (FØRSTE BOK)]
kystforsvarsskib: [lite kystforsvarsskib som skulde seile fra Genova til en eller (TREDJE BOK)]
kytern: [«Kyter’n», en løslatt galeislave, og Barrecarosse. Politiet mente derav å (ANNEN BOK)]
kålhjertebladene: [kålhjertebladene, op av suppen og gav til barna; han lot (ANNEN BOK)]
kåpen: [børstet kåpen sin; den yngste blev ved med å gråte. (SYVENDE BOK)]
kåper: [skjønte hun sig plutselig på hatter, kjoler, kåper, halvstøvler, mansjetter, (TREDJE BOK)]
kårdespiss: [kold kårdespiss hadde rammet ham i hjertet. Så sank den (SYVENDE BOK)]
kårdestikk: [en politisersjant blev såret av et kårdestikk ved Saint-Martinporten, mens (TIENDE BOK)]
kårdestokk: [karabin, Courfeyrac svinget en blottet kårdestokk. Feuilly marsjerte i spissen (ELLEVTE BOK)]
kårdestokken: [hel våbensamling, kårdestokken, geværet, to rytterpistoler og en lommepistol med (FØRSTE BOK)]
kårlig: [uvil- kårlig frem og næsten uten (FØRSTE BOK)]
kåt: [Det var en bråkete, blek, rapp, opvakt, kåt gutt som (FØRSTE BOK)]
køllene: [skjøre køllene. Det var kraft i de flaskene. Vi forteller (FØRSTE BOK)]
laban: [Kjerringen svarte arrig: «Det er ingen hjemme, din laban.» – (SYVENDE BOK)]
labber: [Sjakalens fire labber passer til visse gjerninger. (FØRSTE BOK)]
labouisse: [Chevalier de Labouisse, dengang vidt kjent, (TREDJE BOK)]
labyrintiske: [den labyrintiske forvikling i de fire gatene her på en (TOLVTE BOK)]
ladestokkene: [ham. Utenfor hørte en ladestokkene støte i geværene; troppene ladde (FJORTENDE BOK)]
ladningen: [ut ladningen av jernskrot. Men den slo ikke tilbake. Kardeskene (FØRSTE BOK)]
lafittegaten: [gaffelform under Lafittegaten og Saint Georgesgaten, og en lang todelt (ANNEN BOK)]
lageret: [drakter, på hver spiker i lageret hang en velbrukt og (ÅTTENDE BOK)]
lagerplassene: [ut mellem to av lagerplassene som var omgitt av murer. (FEMTE BOK)]
lagnyvognene: [i «Tinnfatet» der det dengang var kontor for Lagnyvognene. Denne (TREDJE BOK)]
lagrange: [for dem holdt mannen fra Lyon, Lagrange, flammende taler. Andre (TIENDE BOK)]
lagretten: [dømme denne mann og denne kvinne?» ― «I lagretten.» ― (FØRSTE BOK)]
lags: [slave, bare hadde én tanke, å gjøre Marius til lags. (FJERDE BOK)]
laiter: [gikk og gjorde innkjøp, folk spiste is på kafé Laiter (TRETTENDE BOK)]
lakkerte: [lakkerte kommoder som ikke hadde vært åpnet på mange år. (FJERDE BOK)]
lakksko: [sorte klær, lakksko, vil krølle håret, sette det inn med (FJERDE BOK)]
lallemands: [juni 1822 ved den unge Lallemands gravferd. Han hadde godt (FJERDE BOK)]
lambert: [Jeg tror han het Guillaume Lambert.» – Lambert var et (FEMTE BOK)]
lamme: [en vogn, var nok til å lamme hele toget. Så (FEMTE BOK)]
lammestek: [det hadde vært en gjest som hadde spist lammestek og (TREDJE BOK)]
lamothevalois: [Den ene var Gillenormand, den andre var grev de Lamothe-Valois, (TREDJE BOK)]
lamottes: [«Gulleliksiren,» ropte han, «Bestuchefs gule tinktur, general Lamottes dråper, kostet (ANNEN BOK)]
lampeskjermen: [skulde si: «Kom inn.» På grunn av lampeskjermen kunde en (ÅTTENDE BOK)]
lampett: [time. «Friluften» blev oplyst av en lampett. Fangen hadde om (SJETTE BOK)]
landdistriktet: [på det. Denne vaktposten var besatt med nasjonalgardister fra landdistriktet. (FEMTENDE BOK)]
landdistriktnasjonalgardistene: [kikket op og så at skuddene kom fra landdistrikt-nasjonalgardistene. Så (FØRSTE BOK)]
landeveiene: [landeveiene, og gressgrodde var de; det var ikke nogen landsby, (FJERDE BOK)]
landflyktige: [landflyktige fra alle land, spanske, italienske, tyske og polske faner, (TIENDE BOK)]
landflyktighet: [død i landflyktighet, ganske ruinert, og alt han efterlot sig, (TREDJE BOK)]
landflyktigheten: [hjem fra landflyktigheten. Å dømme efter det ganske hvite håret, (TREDJE BOK)]
landgangen: [talte om landgangen i Cannes, hadde sagt «keiseren» og ikke (ÅTTENDE BOK)]
landliggere: [ikke opdaget av landliggere; et fredelig og hyggelig sted som (TREDJE BOK)]
landliv: [et koselig landliv. Det eneste var at det manglet vann (TREDJE BOK)]
landmann: [«Det er en rik landmann. Jeg har sett passet hans. (FEMTE BOK)]
landpolitibetjenten: [ staten, like fra statsministeren til landpolitibetjenten. (FEMTE BOK)]
landsbyprest: [landsbyprest til Digne, hadde biskopen likevel råd til å se (FØRSTE BOK)]
landsfengselsfangedrakten: [grå landsfengselsfangedrakten. Brevet var en mann på omkring seksti år (SYVENDE BOK)]
landskapet: [urørlige enkelthetene i landskapet; mannen på stranden og drosjen på (ANNEN BOK)]
landsprestene: [gjester. Biskopen bød denne sengen til landsprestene når de var (FØRSTE BOK)]
landsteder: [var det nok nogen landsteder fra det 18de århundre, kjennelig (TREDJE BOK)]
landstigning: [krutt, den samme som for keiserens landstigning i Cannes, den (SYVENDE BOK)]
landtur: [i hvad en landtur av studenter og grisetter var på (TREDJE BOK)]
langfingeren: [bak øret med langfingeren på venstre hånd, et tegn på (SJETTE BOK)]
langsomheten: [langsomheten gjorde det mulig for Enjolras å se efter alt (FØRSTE BOK)]
lanser: [reiste lanser. Alle slags murbrott og skrap samlet sammen fra (FØRSTE BOK)]
lansénerhistorien: [mig ikke å tro på den lanséner-historien,» tenkte Gillenormand med (FEMTE BOK)]
laon: [og i den fryktelige stilling ved Laon. Ved Arnay-le-Due der (TREDJE BOK)]
lappete: [lappete fløielsbukser. Skikkelsen så kanskje snarere ut som en ung (ELLEVTE BOK)]
lapsehatter: [å stoppe igjen ørene, stryparykker, røde trikoter, lapsehatter, kjempebriller, trekantede (FEMTE BOK)]
lapser: [lapser, hvis de hadde vært svært fattige, ville en ha (FEMTE BOK)]
lapset: [som var lapset kledd, med en fin hatt og sort (FJERDE BOK)]
larocheguyon: [Meulan eller i Evreux, eller i Laroche-Guyon. Hvad i all (TREDJE BOK)]
larver: [larver, biene fant blomster, fluen fant infusjonsdyr, sisiken fant fluer. (FØRSTE BOK)]
lasaristene: [lasaristene i Montdidier || style="text-align:right" | 100 ||style="text-align:center" | » (FØRSTE BOK)]
lasaron: [om en mistenkelig lasaron som hadde kommet til byen og (ANNEN BOK)]
lass: [Den trakk et meget tungt lass. Like utenfor Bombardas hus (TREDJE BOK)]
lastedyr: [et lastedyr i helvetes forspann. Ikke gjøre noe, det var (FJERDE BOK)]
lasten: [harmfull trådte han under fot forbrytelsen, lasten, opsetsigheten, fordervelsen, helvete; (ÅTTENDE BOK)]
lastene: [med alle lastene hos den første, uten å ha arbeidernes (TREDJE BOK)]
lastens: [Magnon var en slags lastens motedame. Hun kledde sig flott (SJETTE BOK)]
lastevogn: [syvende vognen, en svær lastevogn med grind, men uten tak (TREDJE BOK)]
lastverdig: [oprørende og lastverdig gjerning, at han kanskje ikke var blitt (ANNEN BOK)]
lat: [noget temmelig lat og temmelig ubetydelig over Jean Valjean, iallfall (ANNEN BOK)]
latil: [Latil, arveprinsens skriftefar, senere erkebiskop i Reiros og kardinal. Beundringen (SJETTE BOK)]
latinske: [den sa frem nogen latinske ord så langsomt at han (SJETTE BOK)]
latterens: [lystighetsutfoldelse; det er latterens triumfvogn. – Men latteren er altfor (FEMTE BOK)]
lattersalve: [siste sou, men aldri til siste lattersalve. Narren banet sig (FJERDE BOK)]
lattersalvene: [var med i lattersalvene. Cosette satt under bordet og stirret (TREDJE BOK)]
laurbær: [hånden som plukker laurbær, stjeler skoene fra en død. Men (FØRSTE BOK)]
laurbærgrener: [efter dem fulgte invalideofficerene som bar laurbærgrener. Så kom en (TIENDE BOK)]
laurium: [greker fra Laurium eller Édaptéon.» (FØRSTE BOK)]
lausunge: [Deres er en lausunge», vilde det ganske utvilsomt ikke føre (ÅTTENDE BOK)]
lauzetsjøen: [karper fra Lauzetsjøen og en ørret fra Allozsjøen. (ANNEN BOK)]
lava: [var en vulkan i kamp med en tordensky; lava kjempet (FØRSTE BOK)]
lavalderen: [ikke noget på mig. Dessuten var jeg under lavalderen. Det (ANNEN BOK)]
lavett: [den frem, den lå på en lavett; forstillingen var fjernet; (FØRSTE BOK)]
lavetter: [mellem hjul og lavetter, det kjempemessige dødningehodet som heltene hele (FØRSTE BOK)]
lavheten: [hadde slikt et ansikt, dog uten lavheten. Vi mener at (FEMTE BOK)]
lavine: [Alle på barrikaden gav ild, smellet var fryktelig; en lavine (FØRSTE BOK)]
lavloftet: [hun gråt. Hun pekte på døren til et lavloftet værelse (TREDJE BOK)]
lavmælt: [skurk! Å, din septembermorder!» – Lavmælt daddel fra en døende (ANNEN BOK)]
lazaristordenen: [tjeneste på sykestuen, hørte som alle barmhjertighetssøstre til Lazaristordenen. De (SYVENDE BOK)]
lebenes: [og som hadde tilnavnet lebenes maler. Bare han vilde være (TREDJE BOK)]
leber: [joniske leber. Det var en gresk maler som het Euphorion, (TREDJE BOK)]
ledestjerne: [lot til å være en ledestjerne for ham, og det (SYVENDE BOK)]
ledetråd: [har imidlertid en ledetråd, det er hellingen. Å gå nedover, (ANNEN BOK)]
ledning: [ny ledning, muligens Madeleine-kloakken, stoppet han. Han var meget trett. (ANNEN BOK)]
ledningene: [hadde aldri stått i forbindelse med ledningene under Saint Denisgaten; (ANNEN BOK)]
ledninger: [side gikk han forbi to ledninger som forgrener sig i (ANNEN BOK)]
ledsage: [«Velgjørende herre. Hvis di vil ledsage min dater vil (SYVENDE BOK)]
lefebredesnouettes: [Ney kom til hjelp med Lefebre-Desnouettes lansenerer og jegere. Høidedraget (FØRSTE BOK)]
legekunst: [han hadde høstet av å studere legekunst, var å bli (FJERDE BOK)]
legemets: [på kne, hvorledes enn legemets stilling er. (FEMTE BOK)]
legemiddel: [en halv unse og var det ufeilbarlige legemiddel mot elskovskatastrofer, (ANNEN BOK)]
legemidler: [efter litt med grøtomslag, klystersprøite og legemidler, vilde jeg på (ELLEVTE BOK)]
legemlige: [legemlige følelser og samler hele sjelen omkring ett punkt. Han (SYVENDE BOK)]
legemliggjørelsen: [så i den legemliggjørelsen av friheten. Restaurasjonens naive politi så (TREDJE BOK)]
legemskrefter: [legemskrefter, hendelsen med gamle Fauchelevent, Deres skyteferdighet, det at De (SJETTE BOK)]
legemsøvelser: [og trosse kjærligheten. Her er resepten: saft-og-vann, overdrevne legemsøvelser, hårdt (TREDJE BOK)]
legens: [og på det lå også legens forbindingsveske. Legen vasket Marius’ (ANNEN BOK)]
leger: [Tiden leger alle sår. Marius’ harme mot «Ursula» gikk over, (SJETTE BOK)]
leges: [– Er det altså sant? Sjelen kan leges, skjebnen ikke. (FEMTE BOK)]
leggen: [op på leggen, og vannet høiere enn til knes. Han (ANNEN BOK)]
leggene: [strømper vise leggene sine. Dette forspillet tiltalte ham og Blachevelle (TREDJE BOK)]
legion: [stå sig mot en legion. Men angrepstroppene som stadig blev (FØRSTE BOK)]
legionen: [Da denne legionen ikke var mere enn en håndfull folk, (FØRSTE BOK)]
legionene: [nasjon og skape storarméen, sende legionene til alle verdens kanter (FJERDE BOK)]
legioner: [østerrisk manér, regimentene blev kalt legioner; istedenfor nummere bar de (TREDJE BOK)]
legions: [epub:type="pagebreak" title="124" id="side124"> ments sjakoer og sjette legions standarter. Dere (FØRSTE BOK)]
legitimistene: [Forskjellige rykter løp rundt i følget, om legitimistene som truet, (TIENDE BOK)]
legitimistiske: [legitimistiske partiene ropte: «Revolusjon, hvorfor denne kongen?» Republikanerne utstøtte samme (FØRSTE BOK)]
legle: [medlem. Han var sønn av en postmester Legle i Meaux, (FJERDE BOK)]
legsøstre: [både priorinnen, «stemmemødrene», de alminnelige nonnene, legsøstre, noviser og de (SJETTE BOK)]
leiebiblioteksformatet: [en gammel rødlig, forslitt bok, og det lille gammeldagse leiebiblioteksformatet (SYVENDE BOK)]
leieboer: [en ny leieboer,» sa konen. – «Hvad
leieren: [naboer. Leieren var Jean Valjean, den unge piken Cosette. Tjenestepiken (TREDJE BOK)]
leievilkår: [fører prosesser, former forpaktningskontrakter, fastsetter leievilkår, føler sig som hersker (ANNEN BOK)]
leievogn: [sett at giggen var en leievogn. Han trakk på skuldrene. (SYVENDE BOK)]
leiheter: [avfallsrødt. Det var kanskje nogen leiheter og noget av den (ANNEN BOK)]
leine: [ leine er begravet.’ Slik skal det (SJETTE BOK)]
leiren: [leiren, på sykebåren, og som kom hjem fra de store (TRETTENDE BOK)]
leirjorden: [i leirjorden, den var omtrent to fot dyp, omgitt av (TREDJE BOK)]
leirskåler: [øst op til sultne gjester i leirskåler. Matelote var tykk, (TOLVTE BOK)]
lekene: [der en har holdt sig skjult, lekene, barnelatteren det ligger (ÅTTENDE BOK)]
leketøibutikken: [vel sett den oplyste leketøibutikken gjennem skjenkestuevinduene. Cosette så op. (TREDJE BOK)]
leketøisbutikk: [dør, var en leketøisbutikk; det glitret i flitter, glasskram og (TREDJE BOK)]
leketøisbutikken: [store dukken i leketøisbutikken, så banket hun på. Døren blev (TREDJE BOK)]
lekeur: [på et lite lekeur som han hadde i en hyssing (SJETTE BOK)]
lekk: [i stormen hadde sprunget lekk og hadde fått slått inn (ANNEN BOK)]
lekker: [mine lekker. Det har jeg ikke tenkt på i de (ÅTTENDE BOK)]
lekre: [lekre kjole av rød musselin. «Må jeg sette henne på (TREDJE BOK)]
lekser: [bøndene, herser med skriverne, lekser op for notarene, hjemsøker advokatene, (ANNEN BOK)]
lekter: [åpning mellem tre lekter. Gipsen som (SYVENDE BOK)]
lekterne: [engang se nogen båtfører eller lossearbeider i de lekterne som (ANNEN BOK)]
lemmen: [hadde han åpnet lemmen og steget ned. Mannen og gutten (SJETTE BOK)]
lempelig: [lempelig ut av armene på Cosette og tok hatten sin. (SYVENDE BOK)]
lempning: [er en lempning i vedtektene som sier hele året, men (SJETTE BOK)]
len: [ len; den hang nu på en (FEMTE BOK)]
lenden: [svettdråpe på lenden. Han steg ikke ned av giggen. Stallgutten (SYVENDE BOK)]
lenfant: [en parykk frisert à l'enfant. Jomfru Magloire så klok, livlig (ANNEN BOK)]
lengsel: [lengsel og smerte …» Hvem skulde vel ha nevnt den (TREDJE BOK)]
lengter: [epub:type="pagebreak" title="279" id="side279"> lengter efter å se barnet mitt, som (ÅTTENDE BOK)]
lenkede: [den lenkede autoritets overlegenhet. Jean Valjean tok Javert i springremmen (FØRSTE BOK)]
lenoir: [far Lenoir? Det er ham med den gode Suresnerødvinen. Tenk (SJETTE BOK)]
lens: [stadige harmen, sje- lens bitterhet, den (ANNEN BOK)]
lent: [av nabohusene. Det var en brannsoldat som stod lent mot (FØRSTE BOK)]
lerke: [lerke. Ser De, vi ber ikke nogen om noget, men (TREDJE BOK)]
lerretet: [er misbruk fra entreprenørenes side, da lerretet er like godt. (TREDJE BOK)]
lerrets: [hadde en fin lerrets lue på hodet, pyntebånd på kjolen (TREDJE BOK)]
lerretsbindet: [høire armen i, tok av det lerretsbindet
lerretsbluser: [menn hadde vist sig, de var kledd i blå lerretsbluser (SYVENDE BOK)]
lerretsdrakt: [ikke efter årstiden ty til lerretsdrakt eller ullkåpe; og seks (SJETTE BOK)]
lerretsfillene: [i de gamle, hullete lerretsfillene hun hadde på sig, feide (III)]
lerretsforkle: [tøistykker. Et grovt lerretsforkle skjulte halvparten av skjørtet. Til tross (SYVENDE BOK)]
lerretskjole: [var stukket op av nålen; hun hadde brun ullkåpe, lerretskjole (TREDJE BOK)]
lerretslivet: [tykke lerretslivet, så strikkeskjørtet, så forklæet med lommer i, og (FEMTE BOK)]
lerretsskjorte: [men blendende hvit lerretsskjorte. Han hadde ganske hvitt hår. (SJETTE BOK)]
lerretsstykkene: [lerretsstykkene pakket han de to sølvlysestakene. Det var hverken hast (ÅTTENDE BOK)]
lerretsveveriet: [i Frévent og lerretsveveriet i Boubers-sur-Canche. Overalt blev Madeleines navn (SYVENDE BOK)]
lerskygge: [nedbøid lerskygge skjulte delvis det solbrente, værbitte ansiktet som dryppet (ANNEN BOK)]
lertallerkenen: [til, så på den brune lertallerkenen og ropte: «Men De (ÅTTENDE BOK)]
lesdiguièresgaten: [Bassompierregaten under ropet: «Til barrikadene!» I Lesdiguièresgaten hadde de så (ELLEVTE BOK)]
lesehest: [fyndig, polytekniker, lesehest, og på samme tid spekulativ, «inntil hjernespinn», (FJERDE BOK)]
lesgle: [Courfeyrac, Bahorel, Lesgle eller Laigle, Joly, Grantaire. Disse unge menneskene (FJERDE BOK)]
leskedrikk: [å se ham rekke den sårede en kopp leskedrikk med (FJERDE BOK)]
lesning: [som underviser i lesning, regning og latin har tre fjærer. (FØRSTE BOK)]
lettelse: [en lettelse for Marius, og om vi kunde bruke et (FØRSTE BOK)]
letter: [over kaminen og sa: «Ja, slik letter det å ta (SYVENDE BOK)]
letthet: [Han var født i Provence og lærte med letthet alle (FØRSTE BOK)]
levebrødet: [ta fra dem levebrødet, true i skogen, og så tro (SYVENDE BOK)]
leverandør: [hadde også sin drøm. Hun så i fantasien en leverandør, (ANNEN BOK)]
leverer: [den melken medlemmene leverer tre ganger om dagen og avmerker (ANNEN BOK)]
levevei: [sin egen levevei, hente drosjer, slå ned vogntrinnene, lage voller (FØRSTE BOK)]
leveveien: [hadde den leveveien å skape kjeltringer om til ærlige folk, (ÅTTENDE BOK)]
levevilkår: [til samfundsforholdene og menneskenes levevilkår: Han mener selv at han (FØRSTE BOK)]
levevis: [hans egen levevis, eller til å legge et grand overflødig (FØRSTE BOK)]
levi: [Mathan, Noa, Levi og Cambyses. Disse gamle ansiktene og disse (TREDJE BOK)]
levkøier: [av levkøier bredte sig langs de gamle murene, rød løvemunn (SYVENDE BOK)]
levnetsmidler: [og tross at regnet hadde sinket tilførselen av levnetsmidler så (FØRSTE BOK)]
levningen: [levningen var tilintetgjort. (FØRSTE BOK)]
liberal: [hadde gitt vertshuset: «Sersjanten fra Waterloo». Han var liberal og (TREDJE BOK)]
liberale: [fremover som han kunde gjøre. Royalistene blev liberale, de liberale (FJERDE BOK)]
licolas: [fra Jean Licolas Pache, borgermester i Paris og minister, uten (SYVENDE BOK)]
lidderlige: [drakk med fraktemennene, mens han røkte, sang lidderlige viser, hadde (TREDJE BOK)]
lidelsen: [ophøiet, det var et blikk der lidelsen løste sig op (SYVENDE BOK)]
lidelsesgjelden: [denne lidelsesgjelden bli stående uopgjort efter sig, og før han (FJERDE BOK)]
lidelsesveier: [en pust. Alle lidelsesveier har sine hvilesteder. Vinduet ved trappeavsatsen, (ANNEN BOK)]
lidenskapelighet: [uskyldighet. Intet utvikler lidenskapelighet så sterkt hos ungpiken som klostret. (TREDJE BOK)]
liderlighet: [vold, liderlighet, manndrap. All slags helligbrøde, alle slags grove forbrytelser; (SJETTE BOK)]
lig: [rett i å gå tid- lig (FEMTE BOK)]
liga: [liga» utgikk mange selskaper: «For pressefriheten», «For folkets undervisning», «Likhetsmennene» (FØRSTE BOK)]
ligg: [er et godt vertshus. Ligg der i natt og kjør (SYVENDE BOK)]
lignelser: [han på lignelser som rammet sakens kjerne med få talemåter (FØRSTE BOK)]
ligny: [Ligny og Quatre-Bras blottet sin betalte skjensel, viste sin monarkiske (TREDJE BOK)]
ligvis: [ligvis,» sa madamen, «den er din. Herren har jo gitt (TREDJE BOK)]
likbleke: [så vagt over hodet på sig Marius’ likbleke ansikt; med (ANNEN BOK)]
likblekt: [straks før, var blitt likblekt, og hun syntes å stirre (ÅTTENDE BOK)]
likbærerbukser: [var de, med avlagte uniformer og likbærerbukser, halvt grå, halvt (TREDJE BOK)]
likbæreren: [kjenne igjen den grufulle likbæreren som hadde vist sig utenfor (FJERDE BOK)]
likdekte: [på de likdekte markene; det blev dog ingen stor sum (TREDJE BOK)]
likefremhet: [viss blanding av ærbødighet og likefremhet, men når Hans høiærverdighet (ANNEN BOK)]
likeglade: [disse folkene. De er likeglade og dorske som katter. — (TREDJE BOK)]
likeledes: [i Boulogne med kreditt og kapital, likeledes det mekaniske linspinneriet (SYVENDE BOK)]
likemenn: [utenfor, han regnet sig og skjebnen som likemenn. Det var (FØRSTE BOK)]
likemennene: [hundre om året med samme mine som likemennene i Paris (FEMTE BOK)]
likenes: [Efterat den ukjente mannen som hadde forkynt «likenes protest», hadde (FØRSTE BOK)]
likesæle: [overlegne, likesæle ord. «Jean-Jacques Rousseau gjorde mere enn det.» – (SJETTE BOK)]
likevekten: [likevekten. Mengden på kaien så ham vakle, og utstøtte et (ANNEN BOK)]
likevektslæren: [en i likevektslæren kaller opspart kraft? Det var det, og (ANNEN BOK)]
likferd: [En likferd går forbi. Blant dem som følger er en (FØRSTE BOK)]
likferder: [Det blir to likferder herfra på en gang. Har du (ANNEN BOK)]
likfølge: [general Lamarques likfølge gjennem Paris under full militær praktutfoldelse, kanskje (TIENDE BOK)]
likfølget: [I det øieblikket da likfølget bøide inn på kirkegården, så (SJETTE BOK)]
likhetens: [vi. Sannhetens! Frihetens og likhetens! Venner, det er i en (FØRSTE BOK)]
likhetsmennene: [liga» utgikk mange selskaper: «For pressefriheten», «For folkets undervisning», «Likhetsmennene» (FØRSTE BOK)]
likhuset: [kampen blev brakt til likhuset, blev det på Le Cabuc (TOLVTE BOK)]
likklædets: [sig vagt under likklædets rolige folder. En hånd stakk frem (FØRSTE BOK)]
liklukten: [av liklukten, førte med sig tyveri istedenfor seier, en som (FØRSTE BOK)]
liknet: [her og der oplyst av lykter som liknet nattlamper for (SYVENDE BOK)]
likpynten: [henne i likpynten, er det en søster, svøper søstrene henne. (SJETTE BOK)]
liksalen: [til søilen. – «Her er liksalen,» sa Enjolras. I det (FØRSTE BOK)]
liksom: [Napoleon blev godtatt og liksom still- (FØRSTE BOK)]
liksynsdoktoren: [«Nå, det er liksynsdoktoren som går,» sa Fauchelevent. «Han har (SJETTE BOK)]
liksynslegen: [om at de må varsle liksynslegen, så han kan komme (SJETTE BOK)]
liktoget: [Liktoget drog med engstelig langsomhet fra den dødes bolig langs (TIENDE BOK)]
liktornene: [mur med flaskeskår på toppen. En glassdør skjærer liktornene av (TOLVTE BOK)]
liljen: [og vernet om denne liljen. (SJETTE BOK)]
lillebanquiergaten: [svinge rundt hjørnet til Lille-Banquiergaten og inn mot Paris. Marius (SYVENDE BOK)]
lillefinger: [bråkende kjøttberget lystret den skrøpelige tyranns lillefinger. Det var i (TREDJE BOK)]
lillegervaissaken: [med et forbehold for Lille-Gervais-saken og med å nedlegge påstand (SYVENDE BOK)]
lillegutt: [lillegutt.» – Jean Valjean lette i lommen og tok frem (FEMTENDE BOK)]
lillekloster: [(Lille-Kloster), men har knapt vært annet enn det første ophavet (FEMTE BOK)]
lilleputtutgaven: [spartansk ildhu butikken, denne lilleputtutgaven av fedrelandet. La oss legge (FØRSTE BOK)]
lilles: [jeg skal bli løslatt, for den lilles skyld, for om (FEMTE BOK)]
limet: [hendene, papiret må vætes, ingen flekker, og limet må holdes (SYVENDE BOK)]
limpotter: [falle, en særlig slags ovn, tre limpotter for tre, papp (SYVENDE BOK)]
lindetre: [lindetre bredte kronen over murhjørnet og muren var langs Polonceaugaten (FEMTE BOK)]
lindre: [søkte ikke å lindre sorgen ved å skape glemsel, men (FØRSTE BOK)]
lindret: [gått godt, når meget nød var blitt lindret og mange (FJERDE BOK)]
lindring: [ham. Det var lindring for såret. Det hendte at Basque (SYVENDE BOK)]
line: [tatt en line og entret op vantene. Ingen la da (ANNEN BOK)]
linedanser: [i butikken til fattige, De helligmikkel. Å for en linedanser! (SYVENDE BOK)]
linerle: [en femfrancs. Men Gavroche, som var en slags linerle og (FEMTENDE BOK)]
linfille: [svart linfille, med klærne fulle av huller som blodet rant (FØRSTE BOK)]
linjebataljon: [Det hadde vært meget vanskelig å komme frem. En linjebataljon (FØRSTE BOK)]
linjedivisjon: [keisergardes kavaleri knuste en bataljon av fjerde linjedivisjon, var Pontmercy (TREDJE BOK)]
linjedrag: [et særlig uhellsvangert inntrykk, og haugens stakkars fattigslige linjedrag tegnet (ANNEN BOK)]
linjeinfanterikolonne: [mot barrikaden. Raseriet var nu det rette. En svær linjeinfanteri-kolonne (FØRSTE BOK)]
linjeregi: [For det meste nasjonalgardister. Jeg har sett femte linjeregi-
linjeregiments: [som i juli 1830 hadde hilst det 53. linjeregiments nøitrale (TIENDE BOK)]
linjeskib: [søke havn i Toulon. At et linjeskib løper inn i (ANNEN BOK)]
linjesoldatene: [og skjøt stadig feil. Nasjonalgardistene og linjesoldatene lo mens de (FØRSTE BOK)]
linjesoldater: [brystvernet borgergardister, linjesoldater, nasjonalgardister, med geværer i neven. De dekket (FJORTENDE BOK)]
linjetropper: [under ham general Bugeaud. Sterke patruljer sammensatt av linjetropper og (TIENDE BOK)]
linneter: [utstyr, fikk hun på sig Thénardier-barnas gamle skjørter og linneter, (III)]
linnetet: [skuldrene hennes stakk frem av linnetet, ansiktet som hadde strålt (ÅTTENDE BOK)]
linnetskapet: [for å hente en lege og Nicolette åpnet linnetskapet, merket (ANNEN BOK)]
linrosin: [Linrosin, hvad er det De snakker om?» – «Det var (SYVENDE BOK)]
linspinneriet: [i Boulogne med kreditt og kapital, likeledes det mekaniske linspinneriet (SYVENDE BOK)]
lintøi: [av sort bukkeskinn, silkevest, støvler og lintøi.» I margen var (ÅTTENDE BOK)]
lintøiet: [sparte det beste lintøiet, mens hun lot bestefaren tro at (FJERDE BOK)]
lise: [med renhet; denne Jeanne, Lise, Mimi, disse elskelige, hederlige pikene (FØRSTE BOK)]
lisette: [mumlet hun halvhøit og trist: «Hold op med det, Lisette!» (SYVENDE BOK)]
lisle: [seierherre. Cambronne fant ordet ved Waterloo som Rouget de l’Isle (FØRSTE BOK)]
listende: [kom seks mann efter hverandre listende langs husveggen inn i (SYVENDE BOK)]
lister: [Hvad er det for en heslig hånd som hemmelig lister (FØRSTE BOK)]
liter: [i Kastilien rummer seksten liter, cantaraen i Alicante tolv, almuden (TREDJE BOK)]
litterat: [Genflot, litterat. (SYVENDE BOK)]
litteraten: [sammen, og like fulle av bokstaveringsfeil var de, litteraten Genflot (SYVENDE BOK)]
livende: [blev livende redd og fikk dobbelt hast. (SYVENDE BOK)]
livkjole: [fulgt motene. Han hadde livkjole av fint klede med store (ANNEN BOK)]
livlighet: [på kne i sengen med den feberaktige livlighet som særmerker (SYVENDE BOK)]
livløs: [trakk han ned i mørket i hulveien en livløs, eller (FØRSTE BOK)]
livnet: [id="side337"> skildringer. Jean Valjean livnet op igjen; lykken vendte tilbake; (FJERDE BOK)]
livreer: [vakre livreer. Det må være meget plagsomt. Å! Jeg vilde (FØRSTE BOK)]
livsfarlig: [å tenke sig noget mere absolutt livsfarlig. Jeg skjønner ikke (ÅTTENDE BOK)]
livsfarlige: [dristige klatringer, livsfarlige handlinger, alt det strevet han hadde hatt (SJETTE BOK)]
livsførselen: [menneskene så livsførselen, men at biskopen så samvittigheten. Han måtte (SYVENDE BOK)]
livsglad: [var slik en livsglad fyr. Men det er vel De (SJETTE BOK)]
livshistorie: [var blitt hans livshistorie. Kone nummer to hadde styrt slik (ANNEN BOK)]
livskraft: [særegne livskraft som røpet sig i alle bevegelser, måtte han (TREDJE BOK)]
livslede: [preg av livstretthet og livslede, måtte han være over seksti (TREDJE BOK)]
livsleden: [ensomheten, av livsleden, av enkemannsstanden; han kunde igjen ha knyttet (SYVENDE BOK)]
livslyst: [livslyst. Tatt på kornet av denne geværskogen, var det flere (FØRSTE BOK)]
livsophold: [til livsophold o. s. v., o. s. v., vant fra (SYVENDE BOK)]
livsroman: [enn ett avsnitt i deres livsroman, kort som den var; (TREDJE BOK)]
livsskjebne: [er fra da av bare to ledd i samme livsskjebne; (FEMTE BOK)]
livsslavene: [Jean Valjean. Det er livsslavene Cochepaille og Chenildieu. De blev (SJETTE BOK)]
livsstilling: [ikke vilde blitt rokket av alvorlige ulykker som rammer livsstilling (FØRSTE BOK)]
livstretthet: [preg av livstretthet og livslede, måtte han være over seksti (TREDJE BOK)]
livsvarig: [var slaveriet livsvarig; alt håp lå langt ute ved den (SJETTE BOK)]
livsverk: [hele sitt livsverk. Han levde på (NIENDE BOK)]
livsvisdom: [Og bestefaren laget livsvisdom av all stasen. (FJERDE BOK)]
lobaus: [mot Lobaus korps, prins Vilhelm av Preussens rytteri rykket frem (FØRSTE BOK)]
lodidagen: [siden av general Berthier under kardeskilden Lodi-dagen som fikk Bonaparte (TREDJE BOK)]
lods: [meget store, de i Lods, Châtillon, Audincourt og i Beure.» (ANNEN BOK)]
loftene: [fra alle kanter, fra murene, oppe fra loftene, nede fra (FØRSTE BOK)]
loftsvinduene: [blev drept av to karabinskudd fra loftsvinduene. En bluseklædd mann (FØRSTE BOK)]
logikken: [er der det skille at logikken kan føre ut i (FJERDE BOK)]
lojalitet: [ulykkelige spaniern som er offer for lojalitet og troskap mot (SYVENDE BOK)]
lokal: [til hest på grunn av en lokal lidelse, hadde han (FØRSTE BOK)]
lokke: [løftet han hadde latt sig lokke til å gjøre. Han (ÅTTENDE BOK)]
lokkende: [lokkende ut under hatter prydet med blomster; men ved siden (TREDJE BOK)]
lokkes: [skulde lokkes i et bakhold, og at han, sakfører Marius (SYVENDE BOK)]
lom: [merkelig, en lang vest med gammeldagse lom-
lombardgaten: [I Lombardgaten blev flere politisoldater såret og måtte trekke sig (TIENDE BOK)]
lombier: [svarte Lombier. En forretningsmann som het Jacqueline, snakket til alle (TIENDE BOK)]
lommeformat: [salongtiger; firfislen er krokodillen i lommeformat. Danserinnene på Operaen er (ANNEN BOK)]
lommelerke: [i lommen og trakk frem en lommelerke han hadde tatt (SJETTE BOK)]
lommepistol: [hel våbensamling, kårdestokken, geværet, to rytterpistoler og en lommepistol med (FØRSTE BOK)]
lommepistoler: [små lommepistoler, rakte dem til Marius og sa kort og (SYVENDE BOK)]
lommeur: [han hadde tredve francs, lommeur og nogen klær i en (TREDJE BOK)]
loppe: [ganske skarpsindig; når jeg blir bitt av en loppe, greier (ANNEN BOK)]
lopper: [tjenerhjelp, lopper, smil; få tilfeldige gjester til å bli, tømme (TREDJE BOK)]
lorgnettert: [i Operaen den æren på en gang å bli lorgnettert (ANNEN BOK)]
lorie: [«røver fra Loire». Denne røveren fra Lorie, var den svigersønnen (TREDJE BOK)]
lort: [«Skitt op og lort i mente,» svarte Gavroche. (SJETTE BOK)]
losjihus: [tukt og vekterklokkens åk. Der var mange losjihus, men han (FEMTE BOK)]
lossearbeider: [engang se nogen båtfører eller lossearbeider i de lekterne som (ANNEN BOK)]
losthin: [Litt efter rykket divisjonene Losthin, Hiller, Hacke og Ryssel frem (FØRSTE BOK)]
lotteriet: [har trukket det beste nummeret i lotteriet; kjærlighet i
lourde: [trøien. Han var en bonde fra Lourde, en slags bjørn (SYVENDE BOK)]
louviersjøen: [andre kloakknettet som munner ut i Seinen ovenfor Louviersjøen. Hadde (ANNEN BOK)]
louvierøen: [armen av Seinen som nu er opfylt; tømmerplassene på Louvierøen, (TIENDE BOK)]
louvregården: [Célestinerklosteret, hele Louvregården var full av artilleri. Resten av troppene (TIENDE BOK)]
louvrekloakkene: [punktet i Louvrekloakkene ligger nær bulevardene, det høieste punktet i (ANNEN BOK)]
lovbok: [og mor i den borgerlige, barnaktige og hederlige lovbok. Men (TREDJE BOK)]
lovgivende: [lovgivende forsamling under keiserdømmet, hadde de samme religiøse meningene som (FEMTE BOK)]
lovgivningsmakt: [straff, dom, lovgivningsmakt, høiesteretts kjennelser, øvrighet, regjering, forebyggelse og avstraffelse, (TREDJE BOK)]
lovgrensen: [bare én gang hadde steget over lovgrensen mot det onde. (FEMTE BOK)]
lovkyndighet: [langsomt vei til advokaturprøven og studerte lovkyndighet på samme måten (FJERDE BOK)]
lovmessig: [et offentlig dokument. Cosette blev lovmessig frøken Euphrasie Fauchelevent. Hun (FJERDE BOK)]
lovprisninger: [du, jeg har fullt op av lovprisninger når det gjelder (FJERDE BOK)]
lovsang: [fryktelig. Det var en lovsang som kom ut av mørket, (FEMTE BOK)]
lovsangene: [på lovsangene fra disse uskyldige skapningene som bar så tunge (SJETTE BOK)]
lovtalene: [og de høirøstete lovtalene fra Jondrette. Det blandet harme inn (SYVENDE BOK)]
lovtaler: [til å holde lovtaler over Marius; han fant ham vakker, (SYVENDE BOK)]
lowe: [med de skrivelsene sir Hudson Lowe sendte til general Bonaparte. (TREDJE BOK)]
luceat: [«Et lux perpetua luceat ei.» – Han hørte at noget (SJETTE BOK)]
lucenet: [a. herr de Lucenet, som var kapteinvaktmester i Pontarlier før (ANNEN BOK)]
luene: [lys på bajonettene, de lodne luene og den øverste delen (FJORTENDE BOK)]
lufthullene: [kjellerne, fra alle vinduene, fra alle lufthullene, fra alle sprekkene (FØRSTE BOK)]
luftige: [denne luftige drakt av musselin og bånd som syntes skapt (TREDJE BOK)]
luftningen: [i Saint-Cloud duftet balsamisk. Luftningen fra Seinen fikk bladene til (TREDJE BOK)]
luftspeiling: [forvirret luftspeiling: datidens krigsutstyr, næsten ukjent i våre dager, husarpelsluer (FØRSTE BOK)]
luftåpningene: [fra luftåpningene, men så blekt at sollyset lignet måneskinn; alt (ANNEN BOK)]
lugget: [lugget og hylte. (FEMTE BOK)]
luket: [av, stakk, luket, vannet og gikk omkring blandt blomstene med (TREDJE BOK)]
lukkes: [hvelvingen er åpnet?» – «Så må den lukkes igjen.» – (SJETTE BOK)]
lukning: [havn og for festning, ved åpning og lukning av havner (ANNEN BOK)]
lukt: [vekker minner bedre enn lukt. Marius husket denne tobakkslukten. Han (ÅTTENDE BOK)]
lukte: [Så deilig. Hvad kan det nytte å la ham lukte (ANNEN BOK)]
luktesansen: [plutselig klarhet ved et slikt lynglimt. Luktesansen, denne hemmelighetsfulle hukommelsesvekkeren, (ÅTTENDE BOK)]
luktet: [– Marius tok det. Det luktet av tobakk. Ikke noget (ÅTTENDE BOK)]
luktfri: [luktfri og formløs. Når borgerskapet skal gifte sig, drømmer det (FJERDE BOK)]
lumpen: [barn, denne forbrytelsen som var så meget mere lumpen og (ANNEN BOK)]
lumskhet: [«Lumskhet!» sa Thénardiers. Urettferdigheten hadde gjort henne trassig, og elendigheten (III)]
lumskt: [For pokker! Glass er lumskt. Dere har ingen livlig fantasi, (TOLVTE BOK)]
lunken: [det var blodig. Han følte en lunken strøm risle nedover (ANNEN BOK)]
lunkne: [Bahorel avsøker Estrapadestrøket. Prouvaire, murerne er blitt lunkne. Du må (FØRSTE BOK)]
lunte: [enn tre timer hadde oprørerne, lik en tent lunte, angrepet (TIENDE BOK)]
lunten: [lunten. – «Fyr»! ropte Enjolras. (FØRSTE BOK)]
luntene: [kanonene blev ladd, de tente luntene lignet tigerøine som i (FØRSTE BOK)]
luntestangen: [luntestangen. (FØRSTE BOK)]
luntestengene: [natten dannet en krets omkring hodene på dem. Alle luntestengene (FØRSTE BOK)]
lurestrekene: [skal nok finne ut lurestrekene til den lurifaksen. En har (FJERDE BOK)]
lurifaksen: [skal nok finne ut lurestrekene til den lurifaksen. En har (FJERDE BOK)]
lurifaksens: [alt, nu skal vi granske lurifaksens utsvevelser. Vi skal få (TREDJE BOK)]
lurvete: [at den mannen som gikk først, så bustet, lurvete og (ANNEN BOK)]
lusker: [tegn og stenker vievann og lusker vekk. Jeg blir alene (SJETTE BOK)]
lux: [«Et lux perpetua luceat ei.» – Han hørte at noget (SJETTE BOK)]
lydige: [i sannhet edle herre. Deres meget ydmyge og meget lydige (SYVENDE BOK)]
lydløse: [i å le med den lydløse latteren som var særegen (FØRSTE BOK)]
lydløsheten: [skulde tenke sig. Denne lydløsheten var uhyggelig; en tenkte uvilkårlig (ANNEN BOK)]
lyk: [skal gråte mer. Hele verden jubler, hele verden er lyk- (ÅTTENDE BOK)]
lykkefølelse: [dypt grepet. Efter den første overraskelsen kom en lykkefølelse. Hvis (ÅTTENDE BOK)]
lykkeligvis: [og at det lykkeligvis ikke kunde bli nogen adskillelse. Men (TREDJE BOK)]
lykkerusen: [om det. Han husket lykkerusen, så ør han var over (SJETTE BOK)]
lykketime: [gjorde alt lett. Han hastet mot Cosettes lykketime med like (FJERDE BOK)]
lykkeør: [op eller smeltes. Marius var så lykkeør at steilheten gled (SJETTE BOK)]
lykksalige: [småpikene var lykksalige, solen som holdt på å gå ned, (TREDJE BOK)]
lykksaligheten: [Denne lykksaligheten er den sanne. Det finnes ingen fryd utenfor (FEMTE BOK)]
lykkønsket: [plass», og lykkønsket sig selv. Arbeidspresset trettet Fantine ut, og (FEMTE BOK)]
lykkønskninger: [at søvnen kom sent. Bråket med hilsing og lykkønskninger tar (SJETTE BOK)]
lykte: [parti ringspill på damplassen, steg op i Diogenes' lykte, spilte (TREDJE BOK)]
lyktestolpen: [lyktestolpen, og den hadde lyktetenneren nøkkelen (FEMTE BOK)]
lynavleder: [ha vært meget ergerlig om der hadde vært nogen lynavleder (ÅTTENDE BOK)]
lyngjordbed: [på å bruke faste, små lyngjordbed til dyrkning av sjeldne (TREDJE BOK)]
lynglimtene: [har kundet forklare eller skjønne. Lynglimtene måtte både ha hindret (SJETTE BOK)]
lynrapt: [Plutselig grep han lynrapt brevet og sa: «Javel!» og satte (FJORTENDE BOK)]
lynslå: [det som om dukken vilde lynslå henne om hun tok (TREDJE BOK)]
lyre: [sjelen og som følger det lik en lyre, blir det (SYVENDE BOK)]
lyriker: [gal at han næsten blir vis, er lyriker selv når (FØRSTE BOK)]
lysekrone: [det blendende hvite spisebordet hang en venetiansk lysekrone og mellem (FEMTE BOK)]
lysekronen: [sluknet, har en tenkt på gleden. Solen hadde avløst lysekronen (SJETTE BOK)]
lysekronenes: [voks til lysekronenes krystall. Knapt et møbel stod på plass. (SJETTE BOK)]
lyserøde: [lyserøde villkvinner. De eter ikke mennene, de suger dem ut. (ANNEN BOK)]
lysflammen: [Han så med et tanketomt blikk på lysflammen, knep av (SYVENDE BOK)]
lysglans: [sig for henne i lysglans. Hun våknet med solen i (FØRSTE BOK)]
lysglansen: [så, ikke på den unge piken, men på den lysglansen (SYVENDE BOK)]
lysglimtet: [Det var siste gangen. Efter dette siste lysglimtet, slukket alt (SYVENDE BOK)]
lyshavet: [kanonene på Invalideplassen og å kaste ut i lyshavet eviglysende (FJERDE BOK)]
lysheimen: [som er lysene i lysheimen?» (SJETTE BOK)]
lyshvelv: [op i det dunkle lyshvelv over sig; i tankene tok (ANNEN BOK)]
lyshårete: [lyshårete? hvad kommer det av? Han er sønn til en (ANNEN BOK)]
lyslevende: [av skumle planer, så lyslevende selve den ulidelige galeislaven Jean (ANNEN BOK)]
lyslokkete: [de små lyslokkete hodene og på de hvite hårene. Hør (FØRSTE BOK)]
lysningene: [de mest ensomme lysningene, i de villeste tykningene, og
lyspunktene: [som om disse fjerne lyspunktene så langt fra å oplyse (ANNEN BOK)]
lysretningen: [oplyst vindu. Efter lysretningen kunde det ikke være annet enn (SYVENDE BOK)]
lyssiden: [lyssiden. Han tenkte kanskje ikke nok på at han ikke (FEMTE BOK)]
lysstripe: [ikke en lysstripe utenfor. Oprørerne hadde ikke tent lys i (TOLVTE BOK)]
lysstriper: [og lysstriper i taket. Plutselig kjørte en tungt lastet stenkjerre (FJERDE BOK)]
lysstrålene: [lysstrålene, men hvad gjorde det. De strålte, de lo. De (SJETTE BOK)]
lysstråler: [tårene, angsten, skrekken, fortvilelsen var blitt til kjærtegn og lysstråler (FEMTE BOK)]
lyster: [er idiot. Jeg rår dere til måtehold i alle lyster. (TREDJE BOK)]
lystet: [kjempende eftersom de lystet kunde bli borte bak den, eller (TOLVTE BOK)]
lystigheten: [enn et halvt århundre. – Denne lystigheten blev snart dempet (FEMTENDE BOK)]
lystighetsutfoldelse: [lystighetsutfoldelse; det er latterens triumfvogn. – Men latteren er altfor (FEMTE BOK)]
lystigste: [den lystigste av dem alle. (FJERDE BOK)]
lystrer: [den slags dumheter. Du lyder instrukser, lystrer ordre, du er (TREDJE BOK)]
lysttur: [lysttur som skulde finne sted næste søndag. (TREDJE BOK)]
lystturen: [denne lystturen som hadde begynt klokken fem om morgenen. Solen (TREDJE BOK)]
lystturer: [sant? Om sommeren tar folk lystturer dit. Gjør disse Thénardiers (ÅTTENDE BOK)]
lyståken: [henne gjennem den lyståken som plutselig la sig over øinene (SYVENDE BOK)]
lyte: [de siste, hos disse vesener uten plett og lyte; og (SJETTE BOK)]
låneinnretningen: [vi har hørt, heller ikke betale husleien. Låneinnretningen hadde efter (NIENDE BOK)]
lår: [kunne se hennes hvite, runde, faste lår. Hun var herlig (TREDJE BOK)]
låret: [kule i låret. Det er alt!» (ELLEVTE BOK)]
låser: [like ut til Domkirkeplassen hadde tidligere vært forsynt med låser (FØRSTE BOK)]
låses: [efter å ha sagt at hele huset skulde låses omhyggelig, (ANNEN BOK)]
låsplaten: [stakk dypt inn i låsplaten. Nøkkelen var åpenbart dreiet to (ANNEN BOK)]
låver: [forbi bygninger som lignet skur eller låver, inntil den ikke (FEMTE BOK)]
læge: [«Forskjellen er at døren til en læge aldri bør være (FØRSTE BOK)]
lægedom: [mot himmelen. Han visste at troen gir lægedom. Han prøvde (FØRSTE BOK)]
lærdommen: [bedre, så meget klarere blir lærdommen. At han fikk tre (FØRSTE BOK)]
læreanstalt: [graver. Far var portner ved Prytanée opfostrings- og læreanstalt. Han (SJETTE BOK)]
læreren: [ham, trodde Thénardier og læreren dog å skjønne så meget (ANNEN BOK)]
lærerens: [samfundet er ammens og lærerens.» Han hadde reist en barnekrybbe, (FEMTE BOK)]
læresetningenes: [sig for læresetningenes trange form og hadde nådd til å (FØRSTE BOK)]
læresetninger: [Hans læresetninger om vertshusholderi stillet stundom ham selv i klart (TREDJE BOK)]
lærhjelmer: [den hannoveranske hestegarde med avlange lærhjelmer med messinghakebånd og rød (FØRSTE BOK)]
lærhylstrene: [i sadellommene, sablene i skjeden, børsene i lærhylstrene, og med (TIENDE BOK)]
lærlinger: [lærlinger og grunnet et hundre og seksti klostre, bila tvister (SJETTE BOK)]
lærpung: [― Mannen tok en stor lærpung op av lommen og (ANNEN BOK)]
lærrem: [lærrem med en temmelig stor bjelle i. En kunde ikke (FEMTE BOK)]
lærremmer: [– setene hang i lærremmer – det regnet inn i (SYVENDE BOK)]
lærtøi: [hånden.» Han hadde ingen bajonett. En hadde utenpå frakken lærtøi (TOLVTE BOK)]
lærtøiet: [lærtøiet og sjakoene. «Med en av disse uniformene på,» sa (FØRSTE BOK)]
lécharpegaten: [han så kom til l’Écharpegaten, svinget han til venstre inn (SYVENDE BOK)]
løftning: [brekkstang kunde det ikke bli nogen løftning av hengslene. Hindringene (ANNEN BOK)]
løg: [født i Segesta, skjønt løg- nen (SYVENDE BOK)]
løgnen: [løgnen skulde jeg ha gjentatt hver dag. Og det mørkets (SJETTE BOK)]
løgnene: [og skygger, over galskapene, løgnene, hatet, forfengeligheten, ulykkene, svever i (FEMTE BOK)]
løgner: [De er en løgner, en bakvasker, en slyngel. De kommer (ÅTTENDE BOK)]
løgnhals: [motbydelige løgnhals. Jeg skal passe på at De kommer av (ÅTTENDE BOK)]
løitnanter: [oberstløitnanter, fire kapteiner og tre løitnanter, 1. bataljon av Zoto (FØRSTE BOK)]
løitnantsrekelet: [Mellem oss sagt tror jeg nok det løitnantsrekelet gjorde litt (ÅTTENDE BOK)]
løk: [og løk. – «Hør her, din skittunge,» sa hun, «når (TREDJE BOK)]
løkteskjæret: [blinke i løkteskjæret. Thénardier sa ikke et ord og syntes (SYVENDE BOK)]
løndomsfull: [inn i en løndomsfull himmel. Gjenskinnet fra denne himmelen hvilte (ANNEN BOK)]
lønne: [lønne en lærer, lønner hele dalen skolelærerne som reiser rundt (FØRSTE BOK)]
lønninger: [I det indre: fattigdom, proletariat, lønninger, undervisning, straffesystem, prostitusjon, kvinnesak, (FØRSTE BOK)]
løpegraven: [en murer til å forsvinne ned i denne stinkende løpegraven. (ANNEN BOK)]
løpere: [er vidkjent som løpere. Tjenestepiken kalte han alltid for Nicolette (ANNEN BOK)]
lørdag: [Cassino, lørdag den 21. mars år 543? – – –» (SJETTE BOK)]
løskjøpe: [|| style="text-align:center" | » |- | For å løskjøpe familiefedre (FØRSTE BOK)]
løslatte: [den løslatte galeislave Jean Valjean?» (SYVENDE BOK)]
løsne: [solen plutselig hadde fått et skred til å løsne, gav (SYVENDE BOK)]
løsrevet: [følte sig tom, unyttig, løsrevet fra sitt tidligere liv, avsatt, (TREDJE BOK)]
løsrivelsen: [Ensomheten, løsrivelsen fra alt, stoltheten, uavhengigheten, kjærligheten til naturen, kyskhetens (SJETTE BOK)]
løsriver: [Av elektrisiteten som løsriver sig litt efter litt, av en (TIENDE BOK)]
løv: [stenbenk, skjult for nysgjerrige blikk av tett løv, men slik (FEMTE BOK)]
løvegraven: [den tyvene kaller «Løvegraven», var grovt risset op en slags (ANNEN BOK)]
løvegården: [ fra tukthusgården og ned i «Løvegården» (ANNEN BOK)]
løvelammet: [sjeldne mannen så stolt og mild, dette løvelammet som hadde (TREDJE BOK)]
løvemanke: [hodet, det lyse håret falt bakover lik en løvemanke, og (FØRSTE BOK)]
løvemot: [som hadde sett oprøret tømme «forretningen», fikk løvemot når de (FØRSTE BOK)]
løvemunn: [av levkøier bredte sig langs de gamle murene, rød løvemunn (SYVENDE BOK)]
løvene: [Zieten gjør det lettvint av med Frankrike. Løvene var blitt (FØRSTE BOK)]
løver: [ære. Vi er ikke som storverdenen, der det er løver (FEMTENDE BOK)]
løvetannrot: [kaller det å være død for «å ete løvetannrot»; har (FØRSTE BOK)]
løvhanget: [i den lille overgrodde haven, under dette løvhanget som for (SYVENDE BOK)]
lüneburgs: [Dubois. Det var ham som tok bataljonen Lüneburgs fane. Han (TREDJE BOK)]
ma: [for at han skulde få høre vondord av Ma-
mabillon: [Dem. Hver får gjøre sitt beste. Fordi om dom Mabillon (SJETTE BOK)]
mack: [tatt til fange i Mantova, Mélas i Alexandria og Mack (TREDJE BOK)]
madammen: [henne, noget som fikk madammen til alt i ett å (TREDJE BOK)]
made: [Crucifixion er død’, og jeg la til: ‘Og far Made- (SJETTE BOK)]
madeiravin: [at det dere sitter rolig her og drikker er madeiravin, (TREDJE BOK)]
madeleinekloakken: [ny ledning, muligens Madeleine-kloakken, stoppet han. Han var meget trett. (ANNEN BOK)]
madonnahode: [madonnahode på en venushals, og for at ikke noget skulde (SJETTE BOK)]
madrid: [Torino, Madrid, Wien, Dresden, Berlin, Moskva, og som på alle (TRETTENDE BOK)]
magasinene: [magasinene å ta til. Undertrykkerne har like mange regimenter som (FØRSTE BOK)]
magere: [patriarker og magere, ikke virkelige mennesker, men skyggebilleder. Og sammen (TREDJE BOK)]
magloires: [ham ved sitt bord, takket være jomfru Magloires strenge sparsommelighet (FØRSTE BOK)]
magnetiseringsapparater: [magnetiseringsapparater. Baronesse de T hadde av stolthet ikke offentliggjort noget (TREDJE BOK)]
magnetiske: [som med iver hadde dyrket magnetiske ekstaser og syner, var (TREDJE BOK)]
magrere: [men jeg blir magrere dag for dag. Farvel, jeg har (FØRSTE BOK)]
mahognibord: [heller ha et rundt mahognibord. (FØRSTE BOK)]
mainebulevarden: [Maine-bulevarden, med hatten i hånden mens en gammeldags likvogn prydet (SJETTE BOK)]
mainz: [Neustadt, ved Turkheim, ved Alzey, ved Mainz der han var (TREDJE BOK)]
mairens: [de offisielle ball, mairens taler, å være «fru prefektinne». Alt (ANNEN BOK)]
maitland: [at det var Maitland, grepet, holdt tilbake det avgjørende øieblikk (FØRSTE BOK)]
majestetiske: [gang lot falle nogen ord som var majestetiske og vare, (TREDJE BOK)]
makeløse: [lagt, det ufrivillige symbol på keisergardens makeløse tapperhet. Trianglet i (FØRSTE BOK)]
makroner: [om makroner på rouletten ved Sèvresporten, plukket blomsterbuketter i Puteaux, (TREDJE BOK)]
maktens: [luften, en 29. juli, et vidunderlig lys bryter frem, maktens (FØRSTE BOK)]
makter: [mellem to motsatte makter. Hun hadde her foran sig sett (FEMTE BOK)]
maktfullkommenhet: [det stundom hendte blandt nasjonalgardisttroppene – av egen maktfullkommenhet nedsatt (FØRSTE BOK)]
maktmisbruk: [Efter Marius’ mening i det øieblikk kunde ikke noget maktmisbruk, (ÅTTENDE BOK)]
malere: [marmorslipere, malere og billedhoggere. Det er folk med ildhu, men (FØRSTE BOK)]
malers: [sikkert ved sin størrelse ha vakt en malers opmerksomhet om (TREDJE BOK)]
malher: [opunder dekksbjelkestøttene. I 1805 var han i divisjonen Malher som (TREDJE BOK)]
malines: [Condé i Malines og Ludvig XVIII i Gent. Bortsett fra (FØRSTE BOK)]
maling: [maling, skallet av i store flak. I bakgrunnen var det (SYVENDE BOK)]
malm: [av en tung masse, en rasling av malm over brostenene, (FØRSTE BOK)]
malplaquet: [for nederlagene ved Crécy, Poitiers, Malplaquet og Ramillies. Seierherren fra (FØRSTE BOK)]
malte: [han malte så skrekkelig han bare kunde, og vinne Paradiset, (FØRSTE BOK)]
malteserridder: [som blev malteserridder og krigsminister; en av dette århundres store (ANNEN BOK)]
mamaer: [våre papaer og mamaer. Vi reiser, vi har reist. Toulouserdiligencen (TREDJE BOK)]
mammuter: [å frakte, men på de mastodonter eller mammuter som skulle (TREDJE BOK)]
mandag: [han fått vite at Thénardier satt i fengsel. Hver mandag (ANNEN BOK)]
mandige: [siste gang, det verdige, mandige ansiktet, de åpne øinene som (TREDJE BOK)]
manet: [sig. Han så ham tydelig slik han blev manet frem (FEMTENDE BOK)]
mangedobles: [verkstedene mangedobles, familiene, hundre familier, tusen familier blir lykkelige. Folkemengden (SYVENDE BOK)]
mangelfullt: [samfundets elendighet under et nytt men mangelfullt syn, som ikke (FJERDE BOK)]
mangt: [av fire måneders dødskamp. Mangt og meget var blitt
manke: [Oprørerne fyrte hissig. Barrikaden hadde en manke av lyn. Stormangrepet (FØRSTE BOK)]
manndrap: [vold, liderlighet, manndrap. All slags helligbrøde, alle slags grove forbrytelser; (SJETTE BOK)]
mannfolkene: [Hun var redd for å åpne havedørene igjen. Mannfolkene kunde (FEMTE BOK)]
mannfolkskoene: [og på bena de mannfolkskoene som datteren hadde brukt om (SYVENDE BOK)]
mannhaftig: [mannhaftig kokette. Gamle romaner som fyller kokkejenters fantasi, får slike (TREDJE BOK)]
mannlig: [han huset i Filles-du-Calvairegaten. Han hadde to tjenere, en mannlig (ANNEN BOK)]
mannsbukser: [barnet hadde nok lange mannsbukser på, men han hadde dem (FØRSTE BOK)]
mannsrøst: [gaten hørte de rasling av geværer. De hørte en mannsrøst (FJORTENDE BOK)]
mannssko: [viste sig på terskelen. På bena hadde hun store mannssko, (SYVENDE BOK)]
mannsskoene: [i den, rungende spark, som mere røpet de mannsskoene han (SYVENDE BOK)]
mannsskrittene: [hørte han de samme mannsskrittene som hadde kommet op trappen (FJERDE BOK)]
mannsstemmen: [«Det må vi få,» sa mannsstemmen. – «Ja, det tror (TREDJE BOK)]
manosque: [kvinneforeningene for undervisning av fattige piker i Digne, Manosque og (FØRSTE BOK)]
mansjetter: [skjønte hun sig plutselig på hatter, kjoler, kåper, halvstøvler, mansjetter, (TREDJE BOK)]
mantova: [tatt til fange i Mantova, Mélas i Alexandria og Mack (TREDJE BOK)]
manuskript: [var et tibinds manuskript innbundet i rød marokin med gullsnitt; (TREDJE BOK)]
manuskripter: [Han har efterlatt sig fem eller seks ganske merkelige manuskripter, (FØRSTE BOK)]
manér: [østerrisk manér, regimentene blev kalt legioner; istedenfor nummere bar de (TREDJE BOK)]
manøvrer: [De gamle krigskameratene som var vant til riktige manøvrer og (TIENDE BOK)]
manøvrere: [kunde manøvrere. (FØRSTE BOK)]
manøvrerte: [krigskunst manøvrerte slik, nærmet de sig et sted der kaien (ANNEN BOK)]
mappen: [Jean Valjean vaklet, lot mappen falle og sank ned i (FEMTENDE BOK)]
maraisgaten: [bor i Maraisgaten. Sanson. Vi skal more oss kongelig.» (SJETTE BOK)]
marat: [fremskrittets og fremtidsdrømmenes årenett, dypere ned i jorden enn Marat, (SYVENDE BOK)]
marceau: [denne forfalne utkanten av forstaden St. Marceau. Som vi senere (TREDJE BOK)]
march: [død, March var død. To divisjoner, femtende og sekstende, var (FØRSTE BOK)]
marchiennes: [nederst. Han stod under Kléber ved Marchiennes og i kampen (TREDJE BOK)]
marcognet: [ført av Blücher selv kastet franskmennene tilbake, Marcognet blev feid (FØRSTE BOK)]
marerittet: [inntrykk på ham. Ja, dette marerittet rystet ham i den (SYVENDE BOK)]
margeritte: [ kunde skrive navnet sitt: «Margeritte» og (FEMTE BOK)]
marie: [å si: han er gal. Marius og hans Marie, eller (TOLVTE BOK)]
marieclaude: [Jean Valjean betalte barsk og gretten Marie-Claude for melken bak (ANNEN BOK)]
marietta: [Maria eller Marietta eller Marion, det måtte være nogen latterlige (TOLVTE BOK)]
marihøne: [de stadig tårer i øinene. En marihøne som blev knust, (SYVENDE BOK)]
marines: [Marines ved Pontoise, snakket dialekt, sang salmer, skjente, sukret suppen (SYVENDE BOK)]
marion: [Maria eller Marietta eller Marion, det måtte være nogen latterlige (TOLVTE BOK)]
mariuss: [Avslutningen av Marius’s klassiske studier falt sammen med at Gillenormand (TREDJE BOK)]
markedsboder: [Rekken av markedsboder strakte sig som nevnt fra kirken like (TREDJE BOK)]
markedsdag: [mulig. Det er da hverken markedsdag eller torvdag idag. Har (ANNEN BOK)]
markedsgjøgler: [markedsgjøgler og som skriver for folk. Hele byen var optatt (FØRSTE BOK)]
markedsgjøglere: [var stjålet av nogen markedsgjøglere eller de ganske hadde forvillet (ELLEVTE BOK)]
markedsgjøglers: [med et minespill lik en gammel markedsgjøglers gjeping, blandet med (SJETTE BOK)]
markedskjempekvinne: [kanskje den svære brede skikkelsen som lignet en omreisende markedskjempekvinne, (TREDJE BOK)]
markedsplakater: [grelle farver som på markedsplakater. (SYVENDE BOK)]
marketenteren: [og hadde ikke hjulpet denne marketenteren som blev vertshusholder, særlig (TREDJE BOK)]
markettlenestol: [en markett-lenestol og nogen stoler fylt av Toussaints pakker. Gjennem (FEMTENDE BOK)]
markgreve: [han fremdeles var markgreve av Brandenburg og møtt med den (TREDJE BOK)]
markier: [kardinaler, en pavelig nuntius og en rekke adelsmenn, markier, vicomter, (TREDJE BOK)]
markisen: [som fru Markisen nærer for en ulyklig nasjon. Bønnen vil (SYVENDE BOK)]
markiser: [som støttet markiser, fiskekjerringer som vilde fått selve Rabelais til (FEMTE BOK)]
markiverdighet: [som markien bar sin markiverdighet. Han var over nitti år, (ANNEN BOK)]
markspiste: [Porten var bare en del markspiste bord, grovt sammenføiet med (FJERDE BOK)]
marly: [og støv, hvilket tilsammen skaper stråleskjær. Hestene ved Marly, disse (TREDJE BOK)]
marmorbillede: [av det lyste uendelig høit oppe keiserens bleke marmorbillede. Keiseren (TREDJE BOK)]
marmorbord: [id="side301"> ved et marmorbord overstrødd med aske og med dominobrikker (FØRSTE BOK)]
marmorgangerne: [vrinskende marmorgangerne, steilet i en gyllen sky. Vogner kjørte forbi. (TREDJE BOK)]
marmorhvitt: [Marius så på bestefaren, som hadde et næsten marmorhvitt ansikt: (ÅTTENDE BOK)]
marmorhånd: [som om han trykket en marmorhånd. «Min bestefar har mange (SJETTE BOK)]
marmorkinn: [Enjolras’ marmorkinn. (FØRSTE BOK)]
marmorkne: [trykket ned, rallende, sprellende med et marmorkne på brystet. Men (FJERDE BOK)]
marmormasken: [siden morgenen hadde denne marmormasken smilt et ugjennemtrengelig smil. Han (FØRSTE BOK)]
marmorskyer: [og der lot hun sjelen fly omkring mellem små marmorskyer (ANNEN BOK)]
marmorslipere: [marmorslipere, malere og billedhoggere. Det er folk med ildhu, men (FØRSTE BOK)]
marmorstatuens: [noget fryktelig når menneskets ro får marmorstatuens kulde. Han målte (FEMTENDE BOK)]
marmorstøtte: [som en marmorstøtte. Hans stive blikk gjorde at det bare (TOLVTE BOK)]
marmorstøtter: [og marmorstøtter, slik at han så mest mulig av den (SJETTE BOK)]
marmorsøile: [til det som tilfeldigvis er i nærheten, en marmorsøile eller (FEMTE BOK)]
marmortavle: [hvit marmortavle. (FØRSTE BOK)]
marmorvasen: [marmorvasen som la skygge over benken; og Marius gikk videre (SJETTE BOK)]
marodørene: [gjerning skulde skytes; men røveri er seiglivet. Marodørene stjal på (FØRSTE BOK)]
marodører: [talte fransk og fulgte efter engelskmennene. Flere eller færre marodører (FØRSTE BOK)]
marokin: [var et tibinds manuskript innbundet i rød marokin med gullsnitt; (TREDJE BOK)]
marsjal: [dårlig tegn, og da det blev fortalt til marsjal Soult, (FØRSTE BOK)]
marsjene: [marsjene før i tiden – og som i militærspråket blev (FØRSTE BOK)]
marsjerende: [kom marsjerende og trodde de bare hadde hekken å gjøre (FØRSTE BOK)]
marsjklare: [børser, fullt marsjklare med hornblåsere i spissen; i studenterkvarteret og (TIENDE BOK)]
marsjtrinn: [fjerne lyd av marsjtrinn. (FJORTENDE BOK)]
martinporten: [var ganske mørkt, gikk han forbi teatret ved St. Martinporten, (TREDJE BOK)]
martret: [forlot altså klostret når de døde. Dette martret og skrekkslo (SJETTE BOK)]
martyrdom: [skrittet, så sort det er. Martyrdom er en ophøielse, en (FEMTE BOK)]
martyrium: [martyrium,» svarte Jean Valjean. (TREDJE BOK)]
maskerade: [til livets alvor. Litt maskerade er en god forberedelse til (FEMTE BOK)]
maskerader: [for bifall under maskerader; og de to maskene som hadde (FEMTE BOK)]
maskin: [maskin; for å tjene seks sous om dagen. Det blir (SYVENDE BOK)]
maskinen: [Den maskinen, det er dovenskapen. Stans mens det ennu er (FJERDE BOK)]
maskineri: [gang sett et forferdelig maskineri som kalles et valseverk? Det (FJERDE BOK)]
maskinmessig: [var noget rent maskinmessig over ham, og han hadde ikke (SJETTE BOK)]
massakrere: [revolusjon og la sig massakrere i juni måned når enhver (TOLVTE BOK)]
massefabrikasjon: [som hadde tjent to millioner på massefabrikasjon av tøier. Géborand (FØRSTE BOK)]
massefengsling: [fatt på det. En massefengsling som den i kvistværelset hos (SJETTE BOK)]
massevis: [lysningen. skulde han følge stiene som gjorde massevis av forargelige (FJERDE BOK)]
maste: [ha lege. Når Cosette maste om det, svarte han: «Ja, (FJERDE BOK)]
mastodonten: [var nok, stundom bare et tegn; mastodonten adlød. Thénardier var (TREDJE BOK)]
mastodonter: [å frakte, men på de mastodonter eller mammuter som skulle (TREDJE BOK)]
matboksene: [en av de matboksene som med et landsens ord kalles (FEMTENDE BOK)]
matematiker: [matematiker. Mannen med den gule frakken hadde ikke kundet gjøre (TREDJE BOK)]
matematikklærer: [en gammel brutal storskryter av en matematikklærer; han var ugift (TREDJE BOK)]
mater: [av de tre oberstløitnanter var to falt, Hamilton såret, Mater (FØRSTE BOK)]
materialistisk: [sort drakt. Han vilde gjerne virke litterær og materialistisk. Det (TREDJE BOK)]
materien: [og styrke, av materien, finner han et uttrykk for ånden: (FØRSTE BOK)]
materiens: [en forkrøplet og latterlig form dette store almengyldige: materiens underkastelse (TREDJE BOK)]
matforsyning: [vertshusets sparsomme matforsyning. De måtte finne sig i å sulte. (FØRSTE BOK)]
mathan: [Mathan, Noa, Levi og Cambyses. Disse gamle ansiktene og disse (TREDJE BOK)]
matlysten: [dalte, matlysten var på hellingen. (TREDJE BOK)]
matros: [han hadde reddet en matros. Liket er ikke blitt funnet. (ANNEN BOK)]
matt: [En gang da han satt med knærne sammen, matt og (ÅTTENDE BOK)]
matter: [en del lignende matter den timen han hadde vært i (FEMTE BOK)]
mattet: [tilbake, mattet ham ut, og han var nødt til å (ÅTTENDE BOK)]
maubert: [En søndag aften da bakeren ved kirkeplassen, Maubert
maubertplassen: [Maubertplassen, Kruttverket og alle portene. Klokken fem om eftermiddagen hersket (TIENDE BOK)]
maubuée: [Maubuée-, Chanvrerie- og Saint-Merrybarrikadene, for da bare å ha med (FØRSTE BOK)]
maupetit: [under kuleregnet oberst Maupetit som var blitt dødelig såret i (TREDJE BOK)]
mauves: [Hun hadde på egen hånd føiet en flaske gammel Mauves (ANNEN BOK)]
mauvesvinen: [ham til å drikke av den gode Mauves-vinen som han (ANNEN BOK)]
mave: [en mave som ikke må overfylles. Overalt gjelder det å (TREDJE BOK)]
mavot: [liv i kampen, støttet Mavot, og (TIENDE BOK)]
medarbeideren: [Gud å velge denne underlige medarbeideren. Har vi rett til (SJETTE BOK)]
medbeilere: [Stedets deputerte, som været medbeilere overalt, blev straks urolige over (FEMTE BOK)]
meddelelsen: [meddelelsen. En eller annen som kjente dem hjemmefra hadde sett (ANNEN BOK)]
meddelelsene: [funnet sted i Montreuil-sur-Mer. Meddelelsene er noget korte. Vi tar (ANNEN BOK)]
meddelelser: [tross meddelelser til regjeringen om at det i forstaden var (FØRSTE BOK)]
meddelt: [i «Moniteuren» var blitt meddelt av politiprefekten på embeds vegne. (ÅTTENDE BOK)]
mede: [ mede kjøre inn i Tinques. Dagene (SYVENDE BOK)]
medfart: [Fauchelevent var blitt temmelig hårdt prøvet og ille medfart av (SJETTE BOK)]
medformynder: [ikke underskrive noget. Gillenormand hadde som medformynder skrevet under istedenfor (FEMTE BOK)]
medfølne: [dype følelser. Tilstå medfølne herre at det må
medfør: [enn en gang hadde vært i embeds medfør, hadde kjent (SYVENDE BOK)]
medgi: [der forsvareren hadde medgitt noget. Forsvareren syntes å medgi at (SYVENDE BOK)]
medgir: [og istedenfor gardiner, kingelvev. Du er egen, det medgir jeg, (SYVENDE BOK)]
medgis: [Der må imidlertid medgis at han hadde tilbake fra før (FØRSTE BOK)]
medgitt: [der forsvareren hadde medgitt noget. Forsvareren syntes å medgi at (SYVENDE BOK)]
medgjørlig: [medgjørlig. Portneren ved rådhuset var blitt ansatt av keiseren. Det (FØRSTE BOK)]
medhjelp: [med hans gjøremål som medhjelp ved begravelser, at han spikret (SJETTE BOK)]
medhjelpere: [fall hadde han medhjelpere, medskyldige, tilfluktssteder dit han uten tvil (FEMTE BOK)]
medisinerne: [bringe oss nytt fra losjen i Grenelle-Saint-Honoré. Joly føler medisinerne (FØRSTE BOK)]
medisinerstudenter: [talløs, ophisset og underlig menneskemengde: avdelinger av «Folkevennene», jusstudenter, medisinerstudenter, (TIENDE BOK)]
medisinflaskene: [apotek, der hun stod bøid over medikamentene og medisinflaskene som (ÅTTENDE BOK)]
medisinglass: [medisinglass og kopper ved marmorplaten på kommoden, bøide Gillenormand sig (FJERDE BOK)]
medisinske: [stilt ut vaktposter, og nogen av dem som var medisinske (FJORTENDE BOK)]
medlidende: [som om han kunde sende sitt medlidende blikk tvers igjennem (SYVENDE BOK)]
medlidene: [Husk deres kristensinn og kast et medlidene blikk på denne (SYVENDE BOK)]
medtatte: [medtatte klærne, som Gillenormand mønstret med undring. «Javel, far,» sa (ÅTTENDE BOK)]
medverge: [Cosette, med Gillenormand som medverge. De fem hundre og fire (FJERDE BOK)]
medvirket: [siden av ham, kjempet til unyttes. Han medvirket selv til (SYVENDE BOK)]
medvirkning: [medvirkning av mig. Jeg har ikke hatt noget med det (SYVENDE BOK)]
medynksraseri: [og alle skrek i et slags medynksraseri: «Nåde for denne (ANNEN BOK)]
meierier: [patriarkalsk og meget tiltalende industri. Det er meierier som de (ANNEN BOK)]
meierist: [en meierist som de kaller yster — ysteren tar imot (ANNEN BOK)]
mekanisme: [og under broene; det var en mekanisme uten større verd, (TREDJE BOK)]
mektigere: [ikke vise frem noget skue mektigere enn dette: en oprørt (ANNEN BOK)]
melankolske: [av det melankolske eller det ha-stemte, utstøtte de jammerklager eller (TREDJE BOK)]
meldeplikten: [en løslatt straff-fange som bryter meldeplikten, og drog til Saint-Sulpicekirken (TREDJE BOK)]
melder: [som melder, la han til: «Jeg heter åttepunding.» (FØRSTE BOK)]
melkefeber: [han var ganske liten. Moren døde under en melkefeber på (ANNEN BOK)]
melkeku: [likevel blir en melkeku. Jeg gjetter på at et eller (SJETTE BOK)]
mellemdekket: [i havet, gjemme soldatene på mellemdekket og stikke sig vekk (TREDJE BOK)]
mellemetasjen: [natt, kan du finne mig der. Jeg bor i mellemetasjen. (SJETTE BOK)]
mellemklassen: [De hørte til den mellemklassen som danner sig av tarvelige (TREDJE BOK)]
mellemstripe: [med en ganske smal hvit mellemstripe. En våbenfabrikk blev plyndret (TIENDE BOK)]
mellemting: [var en mellemting av en hoffmanns, det han aldri hadde (ANNEN BOK)]
melodier: [holdt til i Petit-Picpus, synger salmene til alvorlige melodier, og (SJETTE BOK)]
melodrama: [i grunnen det rene melodrama – (SYVENDE BOK)]
melonbedene: [veien så til siden på melonbedene. – Far Fauchelevents bjelle (SJETTE BOK)]
meloner: [mistbenker med meloner; glassrutene funklet i måneskinnet, og en gammel (FEMTE BOK)]
melonmistbenkene: [Fra kroken holdt han øie med skikkelsen i melonmistbenkene. Det (FEMTE BOK)]
melun: [Vi skal bytte garnison; vi var før i Melun, og (TREDJE BOK)]
menasjerier: [som brukes til fuglebur i menasjerier. Gavroches seng stod inne (SJETTE BOK)]
menig: [officer som hadde tjent sig op fra menig i republikkens (ANNEN BOK)]
menigheter: [hver dag kapellaner. Der er menigheter å føre tilsyn med, (FØRSTE BOK)]
meningsfellene: [meningsfellene. Men tross alt knurret de. Enjolras som var fører (FØRSTE BOK)]
meningsløshetene: [meningsløshetene var blitt virkelige og at (TREDJE BOK)]
menne: [var. Uhellet hadde samlet en masse menne-
mennenes: [dingle. Kvinnene sitter på mennenes knær. På lang avstand ser (FEMTE BOK)]
menneskebarnet: [Mere visste ikke nogen. Slik var dette menneskebarnet kommet inn (TREDJE BOK)]
menneskeboliger: [fra alle menneskeboliger, løftet han hodet og så sig omkring. (ANNEN BOK)]
menneskedrømmer: [menneskedrømmer enn skyer. (SYVENDE BOK)]
menneskeetere: [farlig. Det er fullt av menneskeetere. Hvorfor reiser en så (ÅTTENDE BOK)]
menneskeeteren: [Fra det øieblikket av var alt klart for ham «Menneskeeteren (TREDJE BOK)]
menneskeflod: [menneskeflod stige. De hørte støien stige fra de tre tusen (FØRSTE BOK)]
menneskehat: [i sin tid vil utvikle sig til samfundshat, til menneskehat, (ANNEN BOK)]
menneskehjerte: [tenkende vesen og handle like avskyelig som et menneskehjerte? (SYVENDE BOK)]
menneskekjærlig: [menneskekjærlig, å være stor, å være ophøiet. Det var å (TREDJE BOK)]
menneskekjærligheten: [Han rekner med den menneskekjærligheten di har, og den intressen (SYVENDE BOK)]
menneskekjøtt: [si mer? Der er et marked for menneskekjøtt, og dere (FØRSTE BOK)]
menneskelighet: [ham så megen menneskelighet som det er mulig å ta (SJETTE BOK)]
menneskeliv: [dette fredelige og fryktelige værelset hvor så mange menneskeliv var (SYVENDE BOK)]
menneskemengde: [talløs, ophisset og underlig menneskemengde: avdelinger av «Folkevennene», jusstudenter, medisinerstudenter, (TIENDE BOK)]
menneskenaturen: [kunde finne dem, hadde han glemt dem. Slik er menneskenaturen. (FJERDE BOK)]
menneskerettferd: [at Guds rettferd var motsatt av menneskerettferd. Han så at (TREDJE BOK)]
menneskesjel: [merkelige virkning loven kan ha på en menneskesjel. Jean Valjean (ANNEN BOK)]
menneskeskjebner: [av fordømte som en kaller menneskeskjebner, tett
mennesketom: [gaten. Den var som vanlig mennesketom. Javert fulgte Jean Valjean. (ANNEN BOK)]
menneskeåndens: [undring som griper en når en ser menneskeåndens underverker bli (TREDJE BOK)]
menneskeøine: [av dem som er synlig for menneskeøine. (SYVENDE BOK)]
menns: [husene og tvang kvinnene til å utlevere de fraværende menns (TIENDE BOK)]
ments: [epub:type="pagebreak" title="124" id="side124"> ments sjakoer og sjette legions standarter. Dere (FØRSTE BOK)]
merbebraine: [det. Han trakk dit Hill, som stod ved Merbe-Braine, og (FØRSTE BOK)]
mercy: [ mercy, det er ikke sunn sans (SJETTE BOK)]
merkeligere: [ro som var så meget merkeligere som patruljen og Javert (FEMTE BOK)]
merkene: [sorte merkene som viste de stedene der madam Thénardier hadde (TREDJE BOK)]
merkeseddelen: [Tross denne begunstigede lansenér passet merkeseddelen «snerpe», som vi har (ANNEN BOK)]
merrykanten: [da, det er borte på Saint Merry-kanten.» Det er rent (FEMTENDE BOK)]
merset: [derfra til merset, der han overlot ham til kameratene. (ANNEN BOK)]
mersseil: [holdt på å beslå store mersseil på styrbord side, tapte (ANNEN BOK)]
mersseilet: [Da han nådde op til mersseilet, rev et vindkast luen (ANNEN BOK)]
mesmer: [det var nogen meget pussige optegnelser om Mesmer og hans (TREDJE BOK)]
messebøker: [igjennem, messebøker, katekismer o. s. v., hyrdebrev å skrive, predikener (FØRSTE BOK)]
messene: [klokkeringingen, messene kom plutselig denne ungpikestøien, (SJETTE BOK)]
messing: [dørklinken. Den var rund og av polert messing og, det (SYVENDE BOK)]
messinggitterne: [var ikke noget annet enn et stykke av de messinggitterne (SJETTE BOK)]
messinghakebånd: [den hannoveranske hestegarde med avlange lærhjelmer med messinghakebånd og rød (FØRSTE BOK)]
messingnettet: [Ikke før var lyset slukket, så tok messingnettet til å (SJETTE BOK)]
messingtrådnett: [pyramide. Denne pyramiden bar et messingtrådnett som ganske enkelt var (SJETTE BOK)]
mesterkokke: [det sig en kraftig kokkepike, en mesterkokke, av portnerkonetypen: «Hvor (ANNEN BOK)]
mestersangeren: [herlige. Hvilken fest over alt. Nattergalen er mestersangeren og synger (TREDJE BOK)]
mesterskap: [mesterskap, men øvde øine vilde ofte ha funnet stavefeil i (TREDJE BOK)]
mesterverker: [forhåndssnakk. Han likte best å utarbeide sine mesterverker i hemmelighet (FEMTE BOK)]
mestiennes: [«Det er far Mestiennes skyld. Hvorfor skulde han legge sig (SJETTE BOK)]
mestrene: [verksted. Mestrene jaget ham «fordi det blev krangel med ham (TIENDE BOK)]
metallaktig: [som skapte en metallaktig lyd, akkurat som om klør og (SJETTE BOK)]
metallrør: [metallrør. Med den ytterste energi satte Jean Valjean i et (FEMTE BOK)]
metalltråder: [en masse metalltråder, fine som synåler og næsten usynlige; de (FJORTENDE BOK)]
metemark: [skulde skrives dette ene ordet: Acarus, hvilket vil si «metemark». (SJETTE BOK)]
metemarken: [ikke andre enn denne lille metemarken tilbake for å ta (FØRSTE BOK)]
metusalem: [Metusalem er bare barnet mot Amor. I seksti århundrer har (FEMTE BOK)]
meulan: [Meulan eller i Evreux, eller i Laroche-Guyon. Hvad i all (TREDJE BOK)]
mezzocane: [moder.» – «Den salige Mezzocane, abbed i Aquila, krevde å (SJETTE BOK)]
michael: [Michael. Javert var forferdelig, men han var ikke lav. Rettskaffenhet, (ÅTTENDE BOK)]
michellecomtegaten: [blev en drept. I Michelle-Comtegaten falt tre officerer efter hverandre. (TIENDE BOK)]
middelalderens: [der alle sov som om de ennu stod under middelalderens (FEMTE BOK)]
middelhavet: [Spania, krysset en eskadre i Middelhavet. Som nevnt hørte Orion (ANNEN BOK)]
middelhavsflåten: [som senere blev skoleskib i Brest, hørte dengang til Middelhavsflåten. (ANNEN BOK)]
middelklasse: [mellem den såkalte middelklasse og den såkalte lavere klasse, og (TREDJE BOK)]
middelmådig: [middelmådig arbeider. Motløs mere av skam enn av fortvilelse gikk (FEMTE BOK)]
middelsstor: [til prestegårdsporten, en middelsstor dør med jernhammer. Han grep raskt (SYVENDE BOK)]
middnatts: [Ved middnatts tid våknet han brått. Han hadde i søvne (SYVENDE BOK)]
midfaste: [en midfaste, vilde folk tro at det var for ondskap, (FEMTE BOK)]
midlene: [Med hensyn til midlene som måtte brukes, holdt han på (FØRSTE BOK)]
midlertidige: [kommer fra den midlertidige regjering.» – «Gi mig det,» sa (FEMTENDE BOK)]
midnattsgudstjenesten: [Det gikk flere timer. Midnattsgudstjenesten var slutt, drikkebrødrene hadde gått, (TREDJE BOK)]
midnattsmesse: [midnattsmesse, var disse bodene oplyst med papirlykter. Det gjorde en (TREDJE BOK)]
midte: [Europas tinder og senere i alle verdensdelers midte, i en (FØRSTE BOK)]
midterste: [uklarhet. Det midterste avsnitt av slaget er forvirret som et (FØRSTE BOK)]
midtpunkt: [midtpunkt på stedet, var der hurtig grodd op et helt (FEMTE BOK)]
midtveis: [kilde midtveis på skråningen nær veien til Chelles, omtrent et (TREDJE BOK)]
mikroskop: [tilbedelsesverdig, frøken! Jeg studerer føttene dine i mikroskop og sjelen (SYVENDE BOK)]
milano: [streifet grensen av Asia, som hadde sett Genova, Alexandria, Milano, (TRETTENDE BOK)]
mildest: [beste som går forbi, det er mildest talt fryktelig. Og (ANNEN BOK)]
mildeste: [det voldsomste ved siden av det mildeste. Selv ikke av (ANNEN BOK)]
mildheten: [vare for alltid om han stod imot denne mildheten, at (ANNEN BOK)]
mildnet: [de rødeste lepper og de hviteste tenner, mildnet smilet alt (SJETTE BOK)]
milen: [sous milen, med det som den gang ble kalt «småvognene (TREDJE BOK)]
milene: [«Og den kan gjøre turen?» – «De åtte milene? Ja, (SYVENDE BOK)]
milhaudkyraserenes: [Før Napoleon hadde gitt ordre til Milhaudkyraserenes stormangrep, hadde han (FØRSTE BOK)]
milhauds: [å melde at slaget var vunnet. Så gav han Milhauds (FØRSTE BOK)]
militærholdning: [knappet han igjen frakken, fikk stram militærholdning, gjorde helomvending, la (FØRSTE BOK)]
militærpatrulje: [dette utløpet. En militærpatrulje som var på tilbakeveien til porten (FEMTE BOK)]
militærspråket: [marsjene før i tiden – og som i militærspråket blev (FØRSTE BOK)]
militært: [kom inn, gikk bort til biskopen og hilste militært. «Deres (ANNEN BOK)]
militærtjenesten: [før tiden i militærtjenesten, som hadde levd med sabelbeltet om (TRETTENDE BOK)]
militæruniform: [en avdanket militæruniform, et annet sted en videnskapsmanns klær, lenger (ÅTTENDE BOK)]
miljø: [rette miljø for ham, det var ærbødighet for all myndighet. (ÅTTENDE BOK)]
millionærer: [Thénardier svarte overlegent: «Jeg har sett millionærer med slike frakker.» (TREDJE BOK)]
milton: [mere om Milton og Dante enn om Homér. Djevler angrep. (FØRSTE BOK)]
mimi: [med renhet; denne Jeanne, Lise, Mimi, disse elskelige, hederlige pikene (FØRSTE BOK)]
mimose: [er en grubler, en drømmer, en tenker, en mimose. Hun (TREDJE BOK)]
minerva: [mottatt som ridder av Minerva, det er ham i havene. (FØRSTE BOK)]
ministerskifte: [det ministerskifte.» En mengde narrer, harlekiner og kolumbiner blev rystet (FEMTE BOK)]
minnelighet: [videre. La oss nu greie op dette her i minnelighet. (SYVENDE BOK)]
minnesmerke: [påfunn av «overgeneralen over den egyptiske armé». Vi sier minnesmerke, (SJETTE BOK)]
minnesårene: [de gamle sorgene tilbake; de gamle minnesårene åpnet sig igjen, (FJERDE BOK)]
minneverdige: [med portrettene av disse syv ærverdige herrer, og den minneverdige (FØRSTE BOK)]
minutts: [id="side306"> ten, hadde ikke hatt et minutts søvn, gransket slagmarken (FØRSTE BOK)]
minuttslag: [Dem, minuttslag. Det er dødsringningen.» – «Å, nu skjønner jeg (SJETTE BOK)]
miracolo: [Neapel roper til Sankt Januarius: Faccia gialluta, fa o miracolo, (TREDJE BOK)]
miraklene: [Gud for klostret. Miraklene utgår fra (SJETTE BOK)]
miraklet: [var mulig. Men det er mulig og det er miraklet (TREDJE BOK)]
misaktet: [julikongedømmet misaktet i de europeiske regjeringer. Selv skutt frem av (FØRSTE BOK)]
misbrukt: [har misbrukt politimyndigheten, er jeg ikke annet enn en spion.» (SJETTE BOK)]
misbrukte: [og død. Men han misbrukte den ikke. Klostret holdt fast (SJETTE BOK)]
misferd: [samme tid. Hans tidligere liv, hans første misferd, den lange (ANNEN BOK)]
misfornøide: [leilighet for de misfornøide. Hans død skapte sorg. Lik alt (TIENDE BOK)]
misforstå: [er mennesker, loven kan ta feil, domstolene misforstå! Å se (TREDJE BOK)]
misforståelsen: [vakker, og at de drømte om ham. Denne stumme misforståelsen (SJETTE BOK)]
misfostre: [ukyske og uskyldige misfostre, skapt av ulykken. (SYVENDE BOK)]
misgjerningen: [sig fra denne misgjerningen. Wienerkongressen hadde studert den forbrytelsen før (FJERDE BOK)]
mishage: [vilde gjøre jomfru Magloire tilfreds uten å mishage broren, våget (ANNEN BOK)]
mishager: [«Om tingene mishager oss,» sa Jean Valjean, «er det ingen (ÅTTENDE BOK)]
mishandle: [å mishandle henne på: Cosette blev mørbanket, det sørget konen (TREDJE BOK)]
mishandlet: [dem at oprørerne mishandlet fangene, og at det i vertshuset (FØRSTE BOK)]
misjonsforeningen: [style="text-align:right" | 1 500 ||  francs |- | Misjonsforeningen || (FØRSTE BOK)]
misjonærskolen: [|- | Misjonærskolen i Paris || style="text-align:right" | 200 || (FØRSTE BOK)]
mislikt: [Saken er at han blev mislikt. Blandt annet kom han (FØRSTE BOK)]
mislyd: [annet. Under denne åpenbare mislyd ligger der noget stort og (III)]
mislykkede: [døpt med det velklingende navnet «Julisøilen», dette mislykkede minnesmerket over (SJETTE BOK)]
mislykket: [sin yndling Théodule ta Marius’ plass blitt mislykket. Gillenormand hadde (ÅTTENDE BOK)]
mismodig: [kom han ikke igjen. Han var stundom mismodig. Han savnet (FEMTE BOK)]
mismotet: [faren, måtte gjøre skritt som fjernet ham igjen. Mismotet øket (FJERDE BOK)]
misnøid: [misnøid, han var sjalu på sin egen skygge. (SJETTE BOK)]
mistanken: [mil fra det; – at alle gisningene og all mistanken (SYVENDE BOK)]
mistanker: [mere urokkelig enn gisninger og mistanker – at det altså (SYVENDE BOK)]
mistar: [og kona mi er syk. Dersomatte jeg inte mistar mig, (SYVENDE BOK)]
mistbenk: [å bre ut over en mistbenk. Han hadde alt lagt (FEMTE BOK)]
mistbenkene: [gikk blandt mistbenkene, reiste sig, bøide sig ned, stanset regelmessig (FEMTE BOK)]
mistbenker: [mistbenker med meloner; glassrutene funklet i måneskinnet, og en gammel (FEMTE BOK)]
mistenke: [mistenke dem som står over en. Men jeg har uten (SJETTE BOK)]
mistenksom: [å bli mistenksom, kikket han iallfall bak sig mens han (SYVENDE BOK)]
mistenksomme: [av flokkens mistenksomme og forskrekkede øiekast vilde han ha kunnet (ANNEN BOK)]
mistenksomt: [mere engstelig og mistenksomt, og når politiet lette efter
misundelse: [det menneskelige samfund, på den ene siden misundelse, på den (TREDJE BOK)]
misunnelige: [forargede, misunnelige blikk på to turtelduer, det var en stakkars (FJERDE BOK)]
misunneliges: [med en røst bitter som den misunneliges: «Yndig.» Under turen (TREDJE BOK)]
misunnere: [Nogen ganger snakket han med ham. Misunnere sa om denne (FJERDE BOK)]
misunt: [og misunt av alle, Marius i sort, hun i hvitt, (FEMTE BOK)]
mitra: [erkebispen med mitra på og høiest oppe, i en slags (ANNEN BOK)]
mjauet: [den mjauet ynkelig og strittet imot. Mens hun holdt på (TREDJE BOK)]
moceau: [Hoche og Moceau hadde ingen efternølere; Wellington hadde få, den (FØRSTE BOK)]
modell: [åttepunding av ny modell, av bronse,» sa Combeferre og gav (FØRSTE BOK)]
modellert: [Juno, kraftig og smidig nakke, skuldrer som var de modellert (TREDJE BOK)]
moden: [stekes i sitt eget fett». Kapteinen fant barrikaden moden, og (FØRSTE BOK)]
moderatørlampen: [alle A.B.C.-vennene var der den kvelden. Moderatør-lampen var høitidelig blitt (FJERDE BOK)]
moderkjærligheten: [uttrykk som særmerker moderkjærligheten; ved hver svingning gav den heslige (TREDJE BOK)]
moderlighet: [ynde, på svakhet, på skjønnhet, på moderlighet. Det er ikke (FEMTE BOK)]
moderne: [møbelet. Et nydelig toalettbord, moderne. Det var av det de (SYVENDE BOK)]
modningen: [om å øke denne modningen hos ham. I baronesse de (TREDJE BOK)]
moirebånd: [bar sølvliljen på hvite moirebånd. Her (TREDJE BOK)]
moiréstoffer: [Peking-silketøier, damask, storblomstret kinesisk silke, moiréstoffer, drakter av svær flammet (FJERDE BOK)]
moloene: [kaiene, moloene og bryggene i Toulons havn fylt med flokker (ANNEN BOK)]
mon: [det i minste mon gikk ut over humøret, hadde han (TREDJE BOK)]
monarken: [kalles en «ektefelle» og en kone «ektehustru», kongen «monarken» og (SYVENDE BOK)]
monarki: [Det gamle monarki bygget ikke mere enn treogtyvetusen trehundre meter (ANNEN BOK)]
monarkier: [fremskrittet, skjøv det frem Europas monarkier, de dovendyrene. (FØRSTE BOK)]
monarkiets: [hadde provinsnavnene også efter monarkiets undergang og blev ikke brigader (TREDJE BOK)]
monarkiske: [Ligny og Quatre-Bras blottet sin betalte skjensel, viste sin monarkiske (TREDJE BOK)]
monceauxporten: [Som natten falt på, kom han med barnet gjennem Monceauxporten. (TREDJE BOK)]
moniteur: [grunnet. Nogen dager efterpå stod utnevnelsen i «Le Moniteur». Dagen (FEMTE BOK)]
monn: [Og i samme monn som han levnet op igjen, kom (FJERDE BOK)]
montdidier: [lasaristene i Montdidier || style="text-align:right" | 100 ||style="text-align:center" | » (FØRSTE BOK)]
montenotte: [Montenotte vunnet av overgeneralen over hæren i Italien, Buona-Parte, som (ANNEN BOK)]
montfermeilkanten: [han der på Montfermeil-kanten å gjøre? Det hadde ikke nogen (FEMTE BOK)]
montmartre: [nedlagte stenbruddene på Montmartre eller i Montrouge, stundom i kloakkene. (SYVENDE BOK)]
montmirail: [ved Montmirail, Château-Thierry, Craon, ved breddene av Marne og Aisne (TREDJE BOK)]
montmirial: [den kampen som nu forestod. Det gjaldt ikke lenger Montmirial (TRETTENDE BOK)]
montpalissel: [ved Mont-Palissel, der han fikk den ene armen knust av (TREDJE BOK)]
montparnassekirkegården: [1830 og blev avløst av Montparnasse-kirkegården som blev kalt «Østre (SJETTE BOK)]
montparnasses: [fritt.» Det var dessuten i Montparnasses ord en litterær skjønnhet (SJETTE BOK)]
montpercy: [Pontmaire eller Montpercy. Han hadde jamen fått et ordentlig sabelhugg.» (TREDJE BOK)]
montredechampignygaten: [derfra til Charcellay i Montre-de-Champignygaten. Han klager over at en (SJETTE BOK)]
montreilsurmer: [til klostret, hadde han ikke hørt noget fra Montreil-sur-Mer, og (SJETTE BOK)]
montreuil: [Madeleine, borger- mester i Montreuil, som (ÅTTENDE BOK)]
montreuilsurmerdamer: [og ondskapsfulle Montreuil-sur-Mer-damer en dag sa: «Å, hr. Borgermester, kan (FEMTE BOK)]
montreuilsurmers: [for øvrig at med Madeleine blev også Montreuil-sur-Mers velstand borte; (ANNEN BOK)]
montrouge: [nedlagte stenbruddene på Montmartre eller i Montrouge, stundom i kloakkene. (SYVENDE BOK)]
montsainteloy: [hadde lagt Mont-Saint-Eloy bak sig. Det blev mørkere og mørkere. (SYVENDE BOK)]
montsaintjeanhøiden: [den øverste delen av A er Mont-Saint-Jean-høiden. Slaget dreier sig (FØRSTE BOK)]
montsaintjeansletten: [Mont-Saint-Jean-sletten. Der kjempet disse mørke firkantene, forlatte, overvunne og fryktelige (FØRSTE BOK)]
montvernet: [epub:type="pagebreak" title="220" id="side220"> Til fru Komtesse Montvernet, rue Cossette nr. (SYVENDE BOK)]
monumentalvinduet: [av monumentalvinduet. (FJERDE BOK)]
moralisering: [denne finfølelsen som avholder sig fra all preken, moralisering og (ANNEN BOK)]
moralprekenen: [Mens Marius holdt denne moralprekenen for sig selv, hadde han (SYVENDE BOK)]
morals: [det i det fryktelige mørket steg op en ukjent morals (TREDJE BOK)]
mordere: [ikke annet enn slubberter, jakobinere, mordere, tyver! Jeg sier alle (TREDJE BOK)]
mordet: [ganske enkel. Hun hadde drept barnet sitt; mordet blev bevist. (SYVENDE BOK)]
morgenarbeidet: [Hun hadde straks tatt til med det vanlige morgenarbeidet. Gullstykket (TREDJE BOK)]
morgenbønnen: [Hun stod op, bad morgenbønnen og redde op sengen, hun (FØRSTE BOK)]
morgendag: [skal den sitte i høisetet. Dette liv har en morgendag. (FEMTE BOK)]
morgenglans: [morgenglans. Med håret badet i solen, sjelen i fantasier, innenfra (FØRSTE BOK)]
morgenglød: [gav de sine venner små dask. Livets morgenglød! Herlige år! (TREDJE BOK)]
morgenkulden: [i morgenkulden. Alle sammen hadde lerretsbukser og nakne føtter i (TREDJE BOK)]
morgenlysning: [hun bare friskhet, ynde, ungdom, blid morgenlysning. O, Fantine, du (TREDJE BOK)]
morgenrødens: [og ett fryktelig, ett badet i morgenrødens guddommelige skjær og (SJETTE BOK)]
morgenrødesymfonien: [store morgenrødesymfonien som de gamle poetene kalte gjenfødelsen. Marius sa (SYVENDE BOK)]
morgenstund: [alle fire: «Morgenstund har gull i munn.» Derfor hadde de (TREDJE BOK)]
morgenturene: [sørgelig for dem, hadde de holdt på med disse morgenturene. (TREDJE BOK)]
morgenturer: [morgenturer. Jean Valjean likte best å gå der få folk (TREDJE BOK)]
morgenvind: [Han våknet. Det var kaldt. En kald morgenvind fikk vinduet (SYVENDE BOK)]
morgenvinden: [viftet morgenvinden i den gamle mannens grå hår. (FØRSTE BOK)]
moroen: [av sinne, og det gjorde moroen dobbelt så stor for (TREDJE BOK)]
morsangst: [følte morsangst og skjønte ikke hvad det var. For meget (FJERDE BOK)]
morsglede: [lavt med sig selv. Morsglede er næsten som barneglede. (SYVENDE BOK)]
morsinstinktet: [her tre istedenfor morsinstinktet. Når det gjelder å forme en (TREDJE BOK)]
morskjærlighet: [å tenke på at morskjærlighet kan ha dårlige sider. Hvor (III)]
morsnavnet: [morsnavnet for å skjule sig og kalte sig Jean Mathieu? (SJETTE BOK)]
morsommere: [morsommere enn den andre. Den vrir sig, den skriker, den (TREDJE BOK)]
morssiden: [tanten hadde fått en stor arv på morssiden og søstersønnen (TREDJE BOK)]
mortier: [hæren som blev ført av Mortier og som tok Hamburg. (TREDJE BOK)]
mosegrodd: [og en lang, lav, forfallen mur med en mosegrodd port, (FJERDE BOK)]
mosgrodde: [mosgrodde vegger og der det istedenfor krystall, er tomme flasker, (SYVENDE BOK)]
moskusgate: [ Moskusgate», som hadde gjort alt den (SJETTE BOK)]
motarbeide: [og for å motarbeide det, gikk han gjerne lange turer (FØRSTE BOK)]
motbydeligste: [og det av motbydeligste slags, han stjal jo tilværelsen fra (SYVENDE BOK)]
motbøren: [Hougomont var det illevarslende sted, ophavet til motbøren, den første (FØRSTE BOK)]
motedame: [Magnon var en slags lastens motedame. Hun kledde sig flott (SJETTE BOK)]
motefarven: [i en brun silkekjole, motefarven i 1806, da hun kjøpte (ANNEN BOK)]
motkandidat: [været han en mulig motkandidat i ham, og besluttet å (FEMTE BOK)]
motløse: [Han så ikke noget av alt dette. Motløse mennesker ser (ANNEN BOK)]
motmæle: [tålte ikke motmæle. Moren lød og kastet sig tungt ned (SYVENDE BOK)]
motpartens: [lik en taler som holder tilhørerne fast og føler motpartens (ÅTTENDE BOK)]
motpaven: [være til velsignelse. Keiser Henrik II som slo motpaven Gregor (SJETTE BOK)]
motsagt: [støtt sammen, så iallfall motsagt hverandre. Det blev gjort innvendinger (FEMTENDE BOK)]
motsetningene: [de motsetningene som kan være mellem en ung alvorlig mann (TREDJE BOK)]
motsies: [mening, som dog sant nok motsies av andres, ha endt (FØRSTE BOK)]
motstanderen: [visst inntrykk av enighet eller av at motstanderen er satt (FJERDE BOK)]
motstykke: [keiserdømme til et motstykke av det romerske, være den store (FJERDE BOK)]
motstått: [hederlig familie; han hadde motstått denne fristelsen. Og hvorfor? Av (SJETTE BOK)]
motta: [Kjære barn, motta en gammel manns velsignelse.» (FEMTE BOK)]
mottaker: [mottaker som er tilfreds med å se på og det (FØRSTE BOK)]
motverge: [han sig kraftig til motverge. Det var en frekk slyngel. (FØRSTE BOK)]
motvillig: [var ute, blev han meget motvillig løslatt. Han har utstått (SYVENDE BOK)]
motvillige: [motvillige tanke rallet krampaktig under den åpenbare plikten. Motstand mot (FEMTE BOK)]
motvirkninger: [som Jean Valjean nogen timer før, de uvilkårlige motvirkninger i (FØRSTE BOK)]
mouffetardkvarteret: [Jean Valjean gikk i mange kriker og kroker gjennem Mouffetardkvarteret, (FEMTE BOK)]
moulins: [Han hadde i barndommen fått premie på skolen i Moulins, (ANNEN BOK)]
mountsainteloy: [veien fra Mount-Saint-Eloy til Arras.» – «Men det er mørkt, (SYVENDE BOK)]
muffe: [saksisk porselen med en muffe på den nakne magen. (FJERDE BOK)]
muffling: [general Muffling som uttaler det – og Blücher hadde ikke (FØRSTE BOK)]
mugge: [Betjenten satte to pund grovbrød, en mugge vann og en (SJETTE BOK)]
muggen: [ta imot ham i en fæl, gammel, muggen kjeller med (SYVENDE BOK)]
muggent: [muggent ut. – «Går den mannen alltid omkring slik med (FJERDE BOK)]
mugne: [i en skuff funnet nogen næsten mugne brødskorper, som de (FØRSTE BOK)]
mugnet: [brødskorpe som lå og mugnet i støvet; hun kastet sig (SYVENDE BOK)]
mukket: [mukket ikke, hun var redd for (ÅTTENDE BOK)]
muldyr: [med sig. Han red over fjellet på et muldyr, møtte (FØRSTE BOK)]
muleposen: [bli lang ventetid, bandt muleposen på hesten – noget pariserne (ANNEN BOK)]
muligens: [ny ledning, muligens Madeleine-kloakken, stoppet han. Han var meget trett. (ANNEN BOK)]
mulighetene: [andre av disse mulighetene som pendelen i et ur: «Død (SJETTE BOK)]
mulkt: [av vinduet, fikk jeg hundre francs i mulkt. Er ikke (TOLVTE BOK)]
mulkten: [mig for mulkten; så var det klostret som takket være (SJETTE BOK)]
mulm: [av skyer skjulte stjernene. Himmelen var bare et uhyggelig mulm (TREDJE BOK)]
mulmet: [herredømmet i mulmet; og Jean Valjean som ennu ikke våget (ANNEN BOK)]
mumle: [i Paris. Han hadde nogen ganger hørt døtrene mumle noget (ÅTTENDE BOK)]
munk: [93, hadde hun giftet sig med en munk
munkeenken: [Munkeenken hadde altså utrettet noget. (FEMTE BOK)]
munkekloster: [et munkekloster. Men så tok han feil. Nå, der har (SJETTE BOK)]
munkelus: [munkelus i en hule. Å, ha medynk med dig selv, (FJERDE BOK)]
munken: [prestene tilgav henne munken. Hun hadde litt formue som hun (FEMTE BOK)]
munkenes: [uttrykkelig munkenes og nonnenes rett til å bli jordfestet i (SJETTE BOK)]
munker: [munker.» – «Snakk ikke om munker,» sa Grantaire. «En føler (TOLVTE BOK)]
munkeslenget: [som holder lag med presteherket, jatter med munkeslenget og som (SYVENDE BOK)]
munne: [krig, mens filosofien bare kan munne ut i fred. Hvis (FJERDE BOK)]
munnfull: [spydde ut denne munnfull filosofisk galle: «For nogen feite kapitalister. (ELLEVTE BOK)]
munnkurv: [satte munnkurv på konen, og lot som om han blev (FEMTE BOK)]
muntlig: [muntlig rapport, hadde han straks tatt fatt på tjenesten igjen. (ANNEN BOK)]
murat: [tok den store skansen ved Moskva. Murat manglet, men Ney (FØRSTE BOK)]
muravsnittet: [dette tapre muravsnittet. Det var såvidt at brigaden Bauduin evnet (FØRSTE BOK)]
murbrott: [reiste lanser. Alle slags murbrott og skrap samlet sammen fra (FØRSTE BOK)]
murerne: [Bahorel avsøker Estrapadestrøket. Prouvaire, murerne er blitt lunkne. Du må (FØRSTE BOK)]
murfremspring: [knærne, og nytte et og annet murfremspring i et vinkelhjørne (FEMTE BOK)]
murfremspringet: [murfremspringet være et ly; men hvorledes skulde han komme ut (FØRSTE BOK)]
murgesimsen: [den gamle, sorte murgesimsen; kanten av redet sprang litt frem (FØRSTE BOK)]
murinnhegninger: [havekniv i hånden i en av disse små murinnhegninger som (TREDJE BOK)]
murkantene: [murkantene av gjerdet og nynnet en gatevise; hun satt med (SYVENDE BOK)]
murmeldyrkassen: [siden og murmeldyrkassen på ryggen; et av disse søte og (ANNEN BOK)]
mursprekk: [å feste brødet med i en mursprekk «for å redde (SJETTE BOK)]
murstenstak: [murstenstak og fire murvegger, og det blev kalt «straffecelle». Der (SJETTE BOK)]
murveggene: [de rommer, må trenge sig ut gjennem murveggene som lys, (FEMTE BOK)]
murverket: [Hun satte sig på murverket til gittergjerdet, kloss op til (SYVENDE BOK)]
musainkaféen: [i Musainkaféen tomt og alle A.B.C.-vennene hadde gått til arbeidet. (FØRSTE BOK)]
musebois: [gå bort til smeden Paulin Musebois og be ham komme (ANNEN BOK)]
musefellen: [lavt til: «Musefellen står åpen. Kattene er her.» Og så (SYVENDE BOK)]
musegrått: [– «Demokratisk bonapartist.» – «En styrkende avskygning av musegrått,» sa (FJERDE BOK)]
museleken: [leke museleken med en løve. Samtidig regnet han sig selv (FEMTE BOK)]
musene: [«Kunne de spise op oss også, de musene?» – «Ja, (SJETTE BOK)]
musens: [han katten. Katten det er musens trykkfeilsrettelse. Først musen, så (FØRSTE BOK)]
muser: [og muser! en dag da Blachevelle skrevde over rennestenen i (TREDJE BOK)]
museum: [museum. Hun har også i en krok på loftet funnet (FØRSTE BOK)]
musikalsk: [en konsert «en musikalsk festlighet». Han hadde først talt om (SYVENDE BOK)]
musikanten: [hans.» Og la til: «Musikanten kan dere ha, men jeg (TOLVTE BOK)]
musikerne: [pyntet med blader og blomster; musikerne satt på den sofaen (FEMTE BOK)]
musikkstykker: [å tale om faren. Der blev opført musikkstykker og danset. (FEMTE BOK)]
muskedundere: [lukket, stigene trukket op, muskedundere og karabiner i skytehullene, et (ÅTTENDE BOK)]
muskelkraften: [ved muskelkraften og ved å bruke nakken, skuldrene, hoftene og (FEMTE BOK)]
musketten: [Jean Prouvaire med musketten, Combeferre med børsen, Bahorel med karabinen, (TOLVTE BOK)]
muskler: [ved Arche-Marion, var seks fot høi, hadde muskler av stål, (SYVENDE BOK)]
musselinet: [vidt synlig gjennem musselinet; en munterhet dempet av drømmerier; billedskjønn: (TREDJE BOK)]
musselinkjole: [i rosenrød musselinkjole med takket gull- (TREDJE BOK)]
myggsverm: [og svermet rundt ham som en myggsverm. (FEMTE BOK)]
myk: [viste gjesten inn i alkoven. Der stod en hvit, myk (ANNEN BOK)]
mykt: [mykt: «Får jeg lov?» – Enjolras trykket ham i hånden (FØRSTE BOK)]
mylder: [mylder av uklare tanker. (ANNEN BOK)]
myldre: [marsjere og myldre frem ved enden av gaten, men de (FJORTENDE BOK)]
myldrende: [her og der i denne myldrende og uformelige massen, snart (ANNEN BOK)]
mylord: [sa: «Mylord, hvilke instrukser og hvilke ordre gir De oss, (FØRSTE BOK)]
myndigheten: [splittet. Myndigheten var død i ham. Det var ikke mere (TREDJE BOK)]
myndighetenes: [ved solnedgang, og efter myndighetenes vedtekter gjaldt dette også for (SJETTE BOK)]
myndigheter: [enn domstoler, domsfullbyrdelser, politi og myndigheter? Javert var ganske forfjamset. (TREDJE BOK)]
myntpreget: [av dem ut uten å skade myntpreget og setter en (SYVENDE BOK)]
myrdedes: [myrdedes frakk. Bevismateriale, skjønner De; middel til å komme på (ÅTTENDE BOK)]
myrder: [myrder retten, fremskrittet, fornuften, sivilisasjonen, sannheten. Da blir borgerkrigen og (TRETTENDE BOK)]
myrderiet: [å skildre de skiftende scenene i dette myrderiet. Bare heltedikt (FØRSTE BOK)]
myrene: [tapt i myrene. Et slikt tilbaketog vilde efter mange sakkyndiges (FØRSTE BOK)]
mysteriene: [om overtro, han stagger overdrivelser, gjør narr av mysteriene, strekker (FØRSTE BOK)]
mystikk: [forstands- og åndsfølelser, som gjør en var overfor tingenes mystikk, (ANNEN BOK)]
mytologi: [kristen mytologi, i den fjerde drøftet Combeferre og Courfeyrac politikk. (FJERDE BOK)]
måler: [enn mig, men jeg måler mig med Dem når det (SYVENDE BOK)]
måltid: [En prest var påskudd for et godt måltid. Biskopen lot (FØRSTE BOK)]
måne: [og om det sa han sorgløst til sig selv: «Måne (TREDJE BOK)]
måneds: [nogen epler, blir det en måneds fengsel. Det er langt (SYVENDE BOK)]
månedspengene: [Da barna døde, skulde det ha vært slutt med månedspengene. (SJETTE BOK)]
månelyse: [til å se Jean Valjean gå tvers over den månelyse (FEMTE BOK)]
månelyst: [til: «Jeg sa til mig selv: Det er månelyst, det (FEMTE BOK)]
måneskinnssjel: [også jeg har hatt en måneskinnssjel. Kjærligheten er et barn (FEMTE BOK)]
måpe: [Madeleine og gikk. Flamlenderen blev stående og «måpe», som han (SYVENDE BOK)]
måteholdne: [det er folk som ikke kan være måteholdne. Ved Gud, (TREDJE BOK)]
måtene: [Da alle tre måtene har slemme følger, blir vanligvis den (ANNEN BOK)]
médardkirken: [var blitt mørkt. Han brukte å gå i Saint Médard-kirken (FJERDE BOK)]
mégisseriekaien: [ene kanten og Mégisseriekaien og Fleurskaien på den andre, danner (TREDJE BOK)]
mélas: [tatt til fange i Mantova, Mélas i Alexandria og Mack (TREDJE BOK)]
ménilmontanthøiden: [av Ménilmontanthøiden der den ender blindt under Ménilmontantgaten mot en (ANNEN BOK)]
mézieresgaten: [næsten alt han eide og flytte fra Mézieresgaten, og hadde (FEMTE BOK)]
møbelet: [møbelet. Et nydelig toalettbord, moderne. Det var av det de (SYVENDE BOK)]
møbelsnekker: [riktig vakkert møbel i Saint-Louisgaten. Hos en møbelsnekker. Hvis jeg (SYVENDE BOK)]
møblere: [halvt år og overlatt til den gamle å møblere værelset (FJERDE BOK)]
mødrenes: [tretthet og mødrenes hat. Bonaparte var blitt et næsten sagnaktig (TREDJE BOK)]
møkkdyngen: [gang at møkkdyngen hjelper våren med å skape rosen? (SJETTE BOK)]
møllebroen: [snevret inn av og brøt mot bropilarene i møllebroen som (TREDJE BOK)]
møllen: [dagen et lite stykke foran den gamle møllen på Mont-Saint-Jean (FØRSTE BOK)]
møllesten: [en møllesten; men de fire andre grep den fryktelige gamle (SYVENDE BOK)]
møllestenen: [formuesforholdene, fattigdom, elendighet, møllestenen om halsen, fremtiden. Voldsom motstand; til (FJERDE BOK)]
møllestenene: [hvorledes var nu disse drømmene? Hvis kornet mellem møllestenene kunde (ANNEN BOK)]
møllestener: [samfundsordenens møllestener tak i dem og knuser dem, men så (FØRSTE BOK)]
mønsteret: [mønsteret. Den har din mann valgt til dig, ikke sant? (ÅTTENDE BOK)]
mønstring: [heslig mønstring over de døde. Han vasset i blod. (FØRSTE BOK)]
mønstringen: [Denne hilsningen sammen med den raske mønstringen av den reisendes (TREDJE BOK)]
mørbanket: [å mishandle henne på: Cosette blev mørbanket, det sørget konen (TREDJE BOK)]
mørkedis: [lå i slik mørkedis som på svakt oplyste steder øker (FEMTE BOK)]
mørkeloftet: [mørkeloftet. Kroppene blev kastet ut av vinduene; nogen levde ennu. (FØRSTE BOK)]
mørkeriket: [i vannet. Slik gikk han der i mørkeriket. (ANNEN BOK)]
mørketimen: [– Dette navnet uttalt på denne måten, i denne mørketimen, (FEMTE BOK)]
møteplass: [det var en uheldig møteplass og at de burde se (SJETTE BOK)]
møtesteder: [kim. De hadde to møtesteder, et nær Hallene i et (FJERDE BOK)]
møtestedet: [ganske sikker på å finne Marius på det vanlige møtestedet (FJORTENDE BOK)]
naboersken: [Hun stormlo, og sa til den gamle naboersken: «Å, de (FEMTE BOK)]
nabokone: [om en nabokone vi en gang hadde hatt, og som (SYVENDE BOK)]
nabomuren: [gjerdet traff nabomuren, og der var det en mørk krok (SYVENDE BOK)]
naboskap: [gjenglans av et fryktelig naboskap. Med urette eller rette hadde (SJETTE BOK)]
naboskapet: [dømt til å ha det naboskapet for fremtiden? Var det (SJETTE BOK)]
nabosognet: [et sogn nevnte han nabosognet som eksempel. I en bygd (FØRSTE BOK)]
nahenry: [som het Nahenry og som var seksten år akkurat som (ANNEN BOK)]
naiv: [før. Det var ennu bare naiv undring, men i den (TREDJE BOK)]
naivt: [hun bor,» tenkte han naivt. Og han gikk hver dag (ANNEN BOK)]
nakenhet: [spørsmålene viser sig i all sin nakenhet. Han undersøkte det (FEMTE BOK)]
nakent: [som kroppen, ja litt lavere, og med brystet nakent for (ANNEN BOK)]
nakke: [Juno, kraftig og smidig nakke, skuldrer som var de modellert (TREDJE BOK)]
nakkebånd: [Et smil under en hvit tyllhatt med fiolette nakkebånd er (FEMTE BOK)]
nankingsbukser: [viktigste prydelse var et par skjørtevide nankingsbukser med stropper av (TREDJE BOK)]
nanterre: [ ::«De er stygge i Nanterre. ::Skylden for det har (FØRSTE BOK)]
napoleondor: [Selg mig begge fortennene, jeg skal gi en napoleondor for (FEMTE BOK)]
napoléon: [Napoléon; alle de andre sa Bonaparte. Enjolras uttalte det Buonaparte. (FJERDE BOK)]
narrens: [Jolys viden, «Narrens» spydigheter og dannet elektrisk knitring før flammen (FØRSTE BOK)]
nasjonaleiendommer: [f.eks. bli «nasjonaleiendommer»; han hadde oplevd statsgjeldsreduksjonen i 1797 og (ANNEN BOK)]
nasjonalgardens: [jaktbøsse, Combeferre en av nasjonalgardens geværer, og i beltet to (ELLEVTE BOK)]
nasjonalgardeoberst: [det rene lune av en eller annen nasjonalgardeoberst; kapteinene gikk (FØRSTE BOK)]
nasjonalgardetroppene: [Nasjonalgardetroppene fra landdistriktene optrådte tappert under oprørene i de årene, (FØRSTE BOK)]
nasjonalgardeuniformen: [Og til det var nasjonalgardeuniformen heldig. Han lignet da helt (TREDJE BOK)]
nasjonalgardisttroppene: [det stundom hendte blandt nasjonalgardisttroppene – av egen maktfullkommenhet nedsatt (FØRSTE BOK)]
nasjonalitetsidéen: [selv det vi kaller «nasjonalitetsidéen». I denne kretsen av unge (FJERDE BOK)]
nasjonalkonventet: [satt æreskransen på hans hode. Hverken nasjonalkonventet eller Ludvig XVI’s (ANNEN BOK)]
nasjonene: [lys, grønne grener pryder dørtersklene, nasjonene er søstre, menneskene rettferdige, (FØRSTE BOK)]
nasjonens: [enn Robespierre. Tiden hadde dyktig evnet å nytte ut nasjonens (TREDJE BOK)]
nasjoner: [europeiske nasjoner, å blåse en kjempefanfare tvers gjennem historien, erobre (FJERDE BOK)]
nassau: [hollandsk-belgiske avdelinger: «Nassau, Brunswick, vik ikke.» Hill som var blitt (FØRSTE BOK)]
nassauere: [blod. En bataljon nassauere, syv hundre mann, blev skutt ned. (FØRSTE BOK)]
nat: [Han hadde vært på ferde hele nat-
nattarbeid: [nattarbeid om vinteren, var underkastet særlige ordensregler. Portene til Paris- (SJETTE BOK)]
nattbord: [francs. Han la haugen med femfrancsstykker på den gamles nattbord (NIENDE BOK)]
nattbordet: [på nattbordet en tusenfrancseddel med nogen ord fra far Madeleine: (FEMTE BOK)]
natte: [vinteren og ved natte- tid. Den (FEMTE BOK)]
nattebrisen: [Nattebrisen hadde blåst op; så det måtte være mellem klokken (FEMTE BOK)]
nattefristen: [De tre kvinnene hadde nyttet nattefristen til å bli helt (FØRSTE BOK)]
nattejakt: [{{sp|{{x-større|PÅ LYDLØS NATTEJAKT}}}} (FEMTE BOK)]
natteleie: [gikk der i gaten igjen alene, uten natteleie, uten tak (ANNEN BOK)]
natteleiet: [for natteleiet. Det var iallfall heldig at han ikke fant (TREDJE BOK)]
natteleir: [hadde forresten blitt sterkt heftet. Han hadde hatt natteleir ved (FØRSTE BOK)]
nattelosji: [«De kan ikke få nattelosji i noget gjestgiveri for så (ANNEN BOK)]
natteluften: [natteluften, det at han kunde puste fritt, hadde vekket ham (FØRSTE BOK)]
nattemørke: [hoder. Synsranden var ganske sort; det var ikke bare nattemørke; (ANNEN BOK)]
natteregnet: [et slikt svar til natteregnet, til den forræderske muren ved (FØRSTE BOK)]
nattergal: [kommer en nattergal i akasiene like utenfor vinduene. Om to (SJETTE BOK)]
natterundenes: [bruk ved nedskrivning av mulige politiforklaringer og natterundenes rapporter. (TREDJE BOK)]
natteskrekk: [får oss til å le av all natteskrekk, og latteren (FEMTE BOK)]
natteskrekken: [våknet Cosette, så på natteskrekken som et mareritt og sa (FEMTE BOK)]
natteskygger: [justispalasset lot til å være natteskygger. En lykt kastet et (TREDJE BOK)]
nattestillheten: [syntes å øke nattestillheten, fikk Jean Valjean til å skjelve; (FEMTENDE BOK)]
nattesvermerne: [av de verste av nattesvermerne. Han blev senere en berømt (SYVENDE BOK)]
nattetid: [var nødt til å flykte ved nattetid og på måfå, (FEMTE BOK)]
nattetimen: [vindpust, huset som var så rolig, nattetimen, øieblikket, stillheten, alt (ANNEN BOK)]
nattetimene: [Så gikk nattetimene. Det hvilte mørke over den veldige Bastilleplassen, (SJETTE BOK)]
nattfuglenes: [lese. Javert hadde dessuten nattfuglenes skarpsyn. Han tydet de linjene (ANNEN BOK)]
nattfugler: [listet sig vekk. Nogen nattfugler kastet skygger bortover sumpene … (FØRSTE BOK)]
nattkvarter: [hadde tatt nattkvarter i franskmennenes leir. Det er det vanlige (FØRSTE BOK)]
nattlampe: [store skygger. Lyset kom fra en nattlampe borte i en (FEMTE BOK)]
nattlamper: [her og der oplyst av lykter som liknet nattlamper for (SYVENDE BOK)]
nattmannens: [ekkelt i folks øine som nattmannens, som for lengst var (ANNEN BOK)]
nattmørke: [usigelig, en innestengt glødende røk bredte næsten nattmørke over kampen. (FØRSTE BOK)]
nattpatrulje: [Han lyttet. Når undtas en nattpatrulje, (SJETTE BOK)]
nattrunde: [Omtrent en uke senerer fikk en fengselsbetjent under en nattrunde (ANNEN BOK)]
nattrøier: [og smått barnetøi, små skjørt, kjoleliv og nattrøier, blir barnet (TREDJE BOK)]
nattsvermer: [må anklage. Det er nattsvermer, halvparten røvere, halvparten tjenere, alle (FØRSTE BOK)]
nattugles: [spor nærsøkende, det var ikke på nogen måte en nattugles (FJERDE BOK)]
naturligere: [familienavn var Mathieu. Hvad var så naturligere å tenke sig (SJETTE BOK)]
naturlyter: [Med det sykelig nemme som kommer av naturlyter og kuet (ANNEN BOK)]
nav: [et nav. De kan ikke komme av sted før imorgen (SYVENDE BOK)]
navet: [– «Navet, jeg er en venn av Gavroche.» – «Spis (TOLVTE BOK)]
navne: [vært syk. Det var bare gjort en liten navne-
navngi: [på sig; han så stadig foran sig: «Gå, navngi dig, (SYVENDE BOK)]
navnløse: [en tilfeldig helt, en av de navnløse store som alltid (FØRSTE BOK)]
navnløses: [aller mest uigjennemtrengelige mørke og bar på pannen den navnløses (TREDJE BOK)]
neapel: [Neapel roper til Sankt Januarius: Faccia gialluta, fa o miracolo, (TREDJE BOK)]
nebb: [et nebb; og rovmenneskets ville, listige trekk viste sig. «Herr (ÅTTENDE BOK)]
nedbrutt: [du går ut derfra nedbrutt, bøid, furet, tannløs, heslig og (FJERDE BOK)]
nedbøid: [nedbøid lerskygge skjulte delvis det solbrente, værbitte ansiktet som dryppet (ANNEN BOK)]
nedefra: [å svette med de fordømte. Langt nedefra vil du se (FJERDE BOK)]
nedentil: [blir ganske gjennemvåte, oventil og nedentil. Og det trenger tvers (SYVENDE BOK)]
nederlagene: [for nederlagene ved Crécy, Poitiers, Malplaquet og Ramillies. Seierherren fra (FØRSTE BOK)]
nedgangen: [Gjennem en nokså stor åpning, kanskje nedgangen fra Anjougaten, strømmet (ANNEN BOK)]
nedkjempet: [har skrevet særlige brev, hvor han har nedkjempet exarkatets myndighet (SJETTE BOK)]
nedkommer: [avlatelse: Tholomyès, når nedkommer du med den overraskelsen? Og samtidig (TREDJE BOK)]
nedlagte: [nedlagte stenbruddene på Montmartre eller i Montrouge, stundom i kloakkene. (SYVENDE BOK)]
nedlegge: [med et forbehold for Lille-Gervais-saken og med å nedlegge påstand (SYVENDE BOK)]
nedlegges: [skal nedlegges. Det er en gammel kirkegård som ikke passer (SJETTE BOK)]
nedrasning: [nedrasning Jean Valjean hadde kommet til, og den kom av (ANNEN BOK)]
nedrasningen: [den nedrasningen han bare ved et mirakel hadde reddet sig (ANNEN BOK)]
nedrealpene: [sengen fordi nettene er kolde i Nedre-Alpene; han hadde en (ANNEN BOK)]
nedreboulogne: [hans godhet spredt sig over hele Nedre-Boulogne, og hadde til (SYVENDE BOK)]
nedringede: [nedringede kjoler og trasker i sølen. De har også en (FØRSTE BOK)]
nedrivning: [nedrivning. Men mannen kunde da ikke håpe at han skulde (ANNEN BOK)]
nedrullet: [en borgergardist gjennem en nedrullet vindusskjerm. En gutt på fjorten (FØRSTE BOK)]
nedsatt: [det stundom hendte blandt nasjonalgardisttroppene – av egen maktfullkommenhet nedsatt (FØRSTE BOK)]
nedsatte: [fått av Marius, nedsatte Thénardier sig som slavehandler. – (ÅTTENDE BOK)]
nedsette: [den nåde å nedsette straffen til slaveriarbeide på livstid. Jean (ANNEN BOK)]
nedskrivning: [bruk ved nedskrivning av mulige politiforklaringer og natterundenes rapporter. (TREDJE BOK)]
nedslåtte: [den nedslåtte kalesjen, på vognstangen. De sitter endog overskrevs på (FEMTE BOK)]
nedstyrtet: [nedstyrtet i en avgrunn av tanker. Marius hadde satt sig (SJETTE BOK)]
nedtegnet: [time utstøtte det historisk kjente rop som er nedtegnet i (FØRSTE BOK)]
nedtrukne: [kunde se av hans ansikt under den nedtrukne luen fikk (ANNEN BOK)]
nedtrykthet: [blandet med nedtrykthet. Her og der i mengden som var (TIENDE BOK)]
nedverdige: [nedverdige mig i Deres øine, vokser jeg i mine egne. (SJETTE BOK)]
nedverdigede: [ødelagte, meget fordervede, meget nedverdigede, ja endog meget motbydelige, men (SYVENDE BOK)]
nedverdigelse: [er en nedverdigelse; hun er født markise. Se på de (FJERDE BOK)]
nedverdigende: [da være noget nedverdigende for sønnen av oberst Pontmercy i (TRETTENDE BOK)]
nedverdiger: [er stjålet, og den ydmyker og nedverdiger mig i mitt (SJETTE BOK)]
nedverdiget: [det er få som faller uten å bli nedverdiget, og (SYVENDE BOK)]
neida: [langt ifra. – Jovisst. – Neida» (TOLVTE BOK)]
neiggu: [er neiggu ingen sauefell,» sa Brujon. –«Hvad er det jeg (SJETTE BOK)]
nellik: [med å håpe på en nellik eller å minnes Austerlitz. (TREDJE BOK)]
nemme: [Med det sykelig nemme som kommer av naturlyter og kuet (ANNEN BOK)]
nereider: [samler dryader og nereider. Det skulde være havgudinnens bryllup, under (FJERDE BOK)]
nervekramper: [nervekramper, og selv efter avkortningen hadde søstrene efter
nervøsiteten: [epub:type="pagebreak" title="102" id="side102"> nervøsiteten, denne ungpikefurtenheten, det vilde snart gå (FEMTENDE BOK)]
neseformen: [neseformen. «Ja, det gjør dig til (SJETTE BOK)]
nesehulen: [munnvikene kom fra nesehulen, lot han ham bli lagt flatt (ANNEN BOK)]
neser: [neser og med en av de mest avstumpede sjeler en (ANNEN BOK)]
nesevarmer: [sted og som han brukte til «nesevarmer». Lille Gavroche så (SJETTE BOK)]
nesevarmeren: [skuldrer, der nesevarmeren blev sjal igjen. – Hun så i (SJETTE BOK)]
neslebunt: [neslebunt som stod ved foten av muren, var overdrysset med (NIENDE BOK)]
neslene: [nogen dyrkning. Ved å ta sig litt av neslene kan (FEMTE BOK)]
net: [epub:type="pagebreak" title="237" id="side237"> net og kastet til jorden. Og på (TREDJE BOK)]
nette: [De hadde nette, varme klær. De to små lyste op (TREDJE BOK)]
netters: [og hadde da han var trett av to netters reise (TREDJE BOK)]
neufchâteau: [forfatteren til den artikkelen som Neufchâteau under sitt navn hadde (SJETTE BOK)]
neuillyavenuen: [En eskadron praktfulle gardister red ned over Neuillyavenuen med en (TREDJE BOK)]
neuillysurmarne: [det. Slik kjørte de gjennem Gournay og Neuilly-sur-Marne. Ved sekstiden (TREDJE BOK)]
neustadt: [Neustadt, ved Turkheim, ved Alzey, ved Mainz der han var (TREDJE BOK)]
nevers: [kundet slette ut minnet om dette. «Hertugen av Nevers» var (ANNEN BOK)]
neveslaget: [kjempa. Efter knipsing på nesen kommer neveslaget. Hæren strekker kjempeneven (FØRSTE BOK)]
nevestore: [kroker, som syntes å måtte være gjemmesteder for nevestore edderkopper, (SYVENDE BOK)]
nevøen: [er ingen råd med det. Nevøen min gifter sig med (FJERDE BOK)]
new: [på tyve tusen francs på New York. Men Thénardiers moralske (ÅTTENDE BOK)]
news: [det når den blir avbildet i «Illustrated London News» med (SJETTE BOK)]
nicolas: [De mottok med gledesrop rampeviser der Napoleon blev kalt «Nicolas». (TREDJE BOK)]
nidingen: [elendige eventyreren, den dagdriveren, den idioten, den nidingen, for det (FEMTENDE BOK)]
nidingsverk: [er nidingsverk å kaste ømme blikk til en pike som (FEMTENDE BOK)]
nidstirret: [ned i lommen og nidstirret. Solen var ennu ikke gått (SJETTE BOK)]
niende: [For det niende: Det er sikkert at en hver dag (TREDJE BOK)]
ning: [ ning. Hun hadde duggfriske øine. Cosette (SYVENDE BOK)]
ningene: [ningene han hadde gjort, blev til intet. Han samlet tankene (TREDJE BOK)]
ningseskadroner: [ ningseskadroner til et siste forsøk. Alle (FØRSTE BOK)]
nipratet: [snakket rolig og likeglad sammen. Den lille piken nipratet muntert. (SJETTE BOK)]
nitiden: [ut mot elven var blitt åpnet ved nitiden om kvelden; (FJERDE BOK)]
nittiåringens: [var bare halvfullt for at ikke to og nittiåringens skjelving (FEMTE BOK)]
nivernais: [der han var født; og det var hertugen av Nivernais (ANNEN BOK)]
nivå: [for å høine det moralske og åndelige nivå, gjøre sig (FJERDE BOK)]
nizza: [fjellene. En tid holdt han sig skjult i grevskapet Nizza (FØRSTE BOK)]
noa: [Mathan, Noa, Levi og Cambyses. Disse gamle ansiktene og disse (TREDJE BOK)]
nodentsier: [{{nodent|sier Molière.}} (TREDJE BOK)]
noen: [Noen dager efter hendte det imidlertid noget nytt.
nogensteds: [Jeg vet godt at dette ikke hører nogensteds hjemme. Men (SJETTE BOK)]
nogent: [i Nogent, i Lagny. I tre år hadde han holdt (FEMTE BOK)]
nogenting: [med dig, ditt dovendyr. Du gjør aldri nogenting. Slå ut (SYVENDE BOK)]
noksagt: [og ropte: «Mor noksagt, jeg låner den tingesten Deres.» Og (ELLEVTE BOK)]
nonnehette: [stram, tarvelig nonnehette knyttet under haken. Latteren viser folks vakre (TREDJE BOK)]
nonnekloster: [sognepresten plass som gartner i et nonnekloster i Saint-Antoinekvarteret i (FEMTE BOK)]
nonneslørene: [Nonneslørene våket over latteren langt borte fra, skyggene våket over (SJETTE BOK)]
nordfrankrike: [i Nord-Frankrike var han en gammel inngrodd bonapartist. Nu da (SJETTE BOK)]
nordostvind: [nordostvind som gav alt omkring ham et slags uhyggelig liv. (ANNEN BOK)]
nordpå: [å bli utnevnt til borgermester i en av småbyene nordpå. (ANNEN BOK)]
nordre: [Den nordre delen av Saint-Louisgaten blev den gang nettop satt (FEMTE BOK)]
nordsiden: [svære spiker. Når en kom inn der fra nordsiden, hadde (SJETTE BOK)]
nordvestvinden: [spanske sang om nordvestvinden, kanskje inspirert av en eller annen (TREDJE BOK)]
nordøstlige: [lå ved det nordøstlige hjørne av Hallene, trenger en bare (TOLVTE BOK)]
normandiegaten: [I Boucheratgaten, Normandiegaten og Saintongegaten finnes det ennu nogen gamle (ANNEN BOK)]
normands: [epub:type="pagebreak" title="292" id="side292"> normands skikkelse. Der var støi og larm, (FEMTE BOK)]
notar: [fra i denne korrekte borgermannen som lignet en notar, å (FJERDE BOK)]
notarene: [bøndene, herser med skriverne, lekser op for notarene, hjemsøker advokatene, (ANNEN BOK)]
noter: [satte noter i utgaver av bøker, skrev sammen livsskildringer (FEMTE BOK)]
notis: [tyve aviser hadde tatt følgende lille notis: «Igår blev en (FEMTE BOK)]
notiser: [lille rollen: å være nyttig. Han skrev notiser, oversatte avisartikler, (FEMTE BOK)]
notredame: [Paris. Dette kirkemøtet blev holdt i Notre-Dame og trådte første (FØRSTE BOK)]
notredamebroen: [hjørnet av Notre-Damebroen. Mellem denne broen og Pont-au-Change på den (TREDJE BOK)]
notredamekirken: [og kaiene, var øde og forlatt. Notre-Damekirken og tårnene på (TREDJE BOK)]
notredamekirkens: [sort, tett, fantastisk, vakkert og praktfullt, og i bakgrunnen Notre-Damekirkens (ANNEN BOK)]
november: [… 17. november 1823. – «Igår falt en galeislave som (ANNEN BOK)]
novi: [Han så sin tidligere general Joubert falle ved Novi i (TREDJE BOK)]
novise: [som de aldri må tale om. Når en novise avlegger (SJETTE BOK)]
novisene: [er hvitt. Novisene har samme drakten, men helt hvit. De (SJETTE BOK)]
noviser: [både priorinnen, «stemmemødrene», de alminnelige nonnene, legsøstre, noviser og de (SJETTE BOK)]
nowrap: [en gasje på {{nowrap|15 000}} francs. Samme dag Myriel flyttet (FØRSTE BOK)]
nowrapampnbspampnbspialt: [| {{nowrap|  Ialt sum fr.}} || style="text-align:center" |  23.– |}
null: [å ruinere sig når en står på null; i Sveits (TREDJE BOK)]
nuller: [til det store intetkjønn: evnukker, snyltegjester, nuller, som eier litt (FEMTE BOK)]
nummere: [østerrisk manér, regimentene blev kalt legioner; istedenfor nummere bar de (TREDJE BOK)]
nummerert: [blad var nummerert og rommet nogen linjer med en håndskrift (FEMTE BOK)]
nunc: [Nunc te, Bacche, canam! Tilgi, mine damer, det er spansk. (TREDJE BOK)]
nuntius: [kardinaler, en pavelig nuntius og en rekke adelsmenn, markier, vicomter, (TREDJE BOK)]
nutiden: [Fortiden vendte tilbake da han så på nutiden; han sammenlignet, (FEMTE BOK)]
nuvel: [æreslegionen. Nytt oprør i den lille byen. Nuvel, det var (FEMTE BOK)]
nuværende: [hadde sin nuværende elendighet for øiet, og at det derfor (ANNEN BOK)]
nyansatt: [soldat, avløst av en nyansatt. Litt efter kom mannen med (SJETTE BOK)]
nydelsesrike: [Cosette som var opslukt av det nydelsesrike øieblikket og hverken (TREDJE BOK)]
nydt: [de sammen hadde nydt eller et eller annet heldig treff. (SJETTE BOK)]
nyfiken: [gjør mig virkelig nyfiken. Hvem pokkern skal ha de blomstene? (TREDJE BOK)]
nyfødte: [hørte jorden til, og som lignet dem de nyfødte ennu (FEMTE BOK)]
nyhetsbladene: [«nyhetsbladene» som han kalte dem, mens han holdt på å (ANNEN BOK)]
nykker: [«Jeg kan ikke like den slags nykker,» mumlet Favourite nokså (TREDJE BOK)]
nykomlingen: [hadde sagt at nykomlingen var «en streber» grep som alle (FEMTE BOK)]
nymalt: [om et nymalt kabinett med palisandertres møbler og kalikostrekk. Av (FJERDE BOK)]
nymfeskikkelse: [er en ånd i nymfeskikkelse og (TREDJE BOK)]
nyomvendte: [Som alle nyomvendte blev han ør av selve omvendelsen og (TREDJE BOK)]
nypetorn: [hagtorn, nypetorn, tistel og tett bjørnebærkratt. Han blev sterkt oprevet. (FJERDE BOK)]
nypetornbuskene: [hagtornene, stillet kanonene mellem grenene, laget skytehuller i nypetornbuskene. Artilleriet (FØRSTE BOK)]
nyse: [De skulde komme til å hoste eller nyse?» – «Den (SJETTE BOK)]
nyser: [som vil flykte, hverken hoster eller nyser,» og Jean Valjean (SJETTE BOK)]
nysgjerrigperer: [av lediggjengere og nysgjerrigperer. De kom bare for å se (ANNEN BOK)]
nysilt: [tidlig skal De få en kopp varm nysilt melk.» «Takk, (ANNEN BOK)]
nyst: [Fluene summer i solstrålene. Solen har nyst ut kolibrien, spradebassen (TREDJE BOK)]
nyt: [og havresuppe, nyt sovedrikker, hold samtidig streng diét, lev sulteliv, (TREDJE BOK)]
nytelsen: [umåtelige nytelsen å rive ned teaterplakatene ved høilys dag. Da (ELLEVTE BOK)]
nyter: [alene ligner tørt brød. En spiser det, men nyter det (FJERDE BOK)]
nytteløs: [nok inte være nytteløs og vennligheten vil bli bevart som (SYVENDE BOK)]
nådegave: [Parisergaminen er en nådegave til nasjonen og samtidig
nådevalget: [siste kamp. Et smertelig spørsmål reiste sig for ham. Nådevalget (FEMTE BOK)]
nådig: [hos dem å være så nådig å yde mig en (SYVENDE BOK)]
nådigst: [fra huset Bourbon og nådigst gitt folket til den dagen (FØRSTE BOK)]
nået: [levde hett og heftig i nået. Slik var disse to (TREDJE BOK)]
nål: [og disse markene som om det var en nål han (FEMTE BOK)]
nåler: [nok. Hun øket antallet av hekter og nåler på steder (ANNEN BOK)]
nåtlersker: [kloke, vil ikke hindre at vestesyersker og nåtlersker drømmer om (TREDJE BOK)]
nærige: [nærige og havesyke, sa han: «Se på dem i Embrun. (FØRSTE BOK)]
næringsskatten: [ikke noget og har store utgifter. Næringsskatten, dør- og vindusskatten, (TREDJE BOK)]
næringsvei: [næringsvei og frihet. Javert var kald og rolig, det alvorlige (FEMTE BOK)]
nærsøkende: [spor nærsøkende, det var ikke på nogen måte en nattugles (FJERDE BOK)]
nærver: [beskyttende mot andre. Jeg venter deres nærver eller gave, hvis (SYVENDE BOK)]
næst: [Næst efter karmelitternonnene som går barbent med en vidje om (SJETTE BOK)]
nêmois: [de kom fra: Nêmois, Comtois, Poitevin, Picard. Den siste tjeneren (ANNEN BOK)]
nødssignalene: [nødssignalene vilde vært opdaget, og de hadde kanskje altfor lenge (SYVENDE BOK)]
nødtvungent: [bortover til «sin gang» langsomt og likesom nødtvungent. Da han (SJETTE BOK)]
nødtørftige: [til det nødtørftige. ― Tvert imot. Da det alltid er (FØRSTE BOK)]
nødtørftigste: [hadde bare igjen det nødtørftigste, og så stod hun der (FEMTE BOK)]
nødven: [la til: «Far Fauchelevent, det er nødven-
nødvendigheten: [rettsformannen. De drøftet «nødvendigheten av å la pågripe borgermesteren i (ÅTTENDE BOK)]
nøi: [jeg selv ser.» – «Så nøi Dem med å lyde.» (FEMTE BOK)]
nøiere: [i asken. Så en nøiere på det, ville en lett (SYVENDE BOK)]
nøiet: [Som første gangen nøiet Jean Valjean sig med å svare: (SJETTE BOK)]
nøitrale: [som i juli 1830 hadde hilst det 53. linjeregiments nøitrale (TIENDE BOK)]
nøkkelbena: [kunde en se de magre nøkkelbena. Gateløkten kastet lys over (SYVENDE BOK)]
nøklene: [nøklene til de to portene?» – «Nei. Jeg har nøkkelen (SJETTE BOK)]
nøkterne: [nøkterne liv, men nu var de på vei til å (ANNEN BOK)]
nøyaktig: [elleve eller tolv år som temmelig nøyaktig svarte til det (FØRSTE BOK)]
oberstepåletter: [med oberstepåletter foran sig til å dunke i gulvflisene med (FEMTE BOK)]
oberster: [id="side153"> Det var en av Bonapartes oberster. Jeg tror han (TREDJE BOK)]
oberstgraden: [og heller ikke oberstgraden eller barontittelen. Og han på sin (TREDJE BOK)]
oberstinne: [dame kunde godt bli kalt «fru generalinne». «Fru oberstinne» var (TREDJE BOK)]
oberstløitnant: [ikke mere enn åtte hundre igjen. Oberstløitnant Fuller var falt. (FØRSTE BOK)]
oblaten: [store oblaten ennu var våt. Brevet kunde ikke være langveis (SYVENDE BOK)]
oblater: [en pappeske full av røde oblater og det er nederste (TREDJE BOK)]
oblationem: [ordene: Hanc igitur oblationem. Men tross at moder Crucifixion ikke (SJETTE BOK)]
observatoriealléen: [idyller i Madamegaten og Observatoriealléen. O, de svermeriske soldatene! O, (TREDJE BOK)]
observatoriegaten: [Der tok han en kabb som kjørte ham til Observatoriegaten. (TREDJE BOK)]
odeons: [pampasslettene i Amerika, hvis jeg ikke hadde Odeons bueganger. Min (TREDJE BOK)]
odéon: [jeg stod og leste avisene under buegangene i Odéon. Jeg (FEMTE BOK)]
odéons: [så Courfeyrac i en av Odéons bueganger og sa til (SJETTE BOK)]
oeindregaten: [søsteren hans. Hun var i Paris. Hun bodde i Oeindregaten, (ANNEN BOK)]
offentliggjort: [magnetiseringsapparater. Baronesse de T hadde av stolthet ikke offentliggjort noget (TREDJE BOK)]
offerpenger: [Snart strømmet offerpenger inn. De som eide og de som (FØRSTE BOK)]
offervillig: [Marseillaisen. En utgjød offervillig blodet for pengekassen og verget med (FØRSTE BOK)]
officersrosett: [drakt; men han undlot aldri å bære æreslegionens officersrosett når (TREDJE BOK)]
offiseren: [imellem soldatens overfor offiseren, forbryterens overfor dommeren. Alle de følelser (SJETTE BOK)]
offisiell: [gjennem en offisiell meddelelse, svarte Pontmercy med et smil: «Jeg (TREDJE BOK)]
offisielle: [de offisielle ball, mairens taler, å være «fru prefektinne». Alt (ANNEN BOK)]
ohainhulveien: [av Ohainhulveien. Efter hele utseendet å dømme var det en (FØRSTE BOK)]
ohainhøidene: [vekk fra Ohainhøidene, Durutte drevet ut av Papelotte, Donzelot og (FØRSTE BOK)]
ohainveien: [ende. Vi har talt om ulykken i Ohainveien. Der denne (FØRSTE BOK)]
oi: [sa han smilende: «Oi, oi, det ser ut til at (FØRSTE BOK)]
okergult: [okergult klede, en farve som den gang ikke var særlig (TREDJE BOK)]
oksekjerrene: [til Chateaux-Arnoux kan snaut bære oksekjerrene. Men slik er prester (FØRSTE BOK)]
okser: [frykten for den røde farven til kuer og okser.» – (ELLEVTE BOK)]
oktavformat: [i oktavformat, innpakket i papir. Papiromslaget var grønnlig og så (FJERDE BOK)]
oktoberkveldene: [i en fjellegn. Oktoberkveldene er kolde der. (ANNEN BOK)]
oktobermorgen: [Så var det en oktobermorgen 1831 at de lokket av (TREDJE BOK)]
oldingehodet: [tillit, over dette oldingehodet og denne barnesøvnen. Der var næsten (ANNEN BOK)]
oldinger: [var oldinger, unggutter, skallepanner, grå hår, frekk heslighet, bitter håpløshet, (TREDJE BOK)]
oldtiden: [slike masker som de i oldtiden hugget ut i gravstenene; (ÅTTENDE BOK)]
oldtidsarvede: [de ser på de dårlige. Denne oldtidsarvede vestalinneforakt for skjøger (SJETTE BOK)]
olivensuppe: [grønnsaker kokt i vann og olivensuppe. Folk i byen brukte (FØRSTE BOK)]
oljefat: [et oljefat. Det blev soknet og dukket. Det var fåfengt. (ANNEN BOK)]
oljemøller: [har bare å velge. Der er papirfabrikker, garverier, brennerier, oljemøller, (ANNEN BOK)]
ollioules: [Efterat Gaspard Bés røverbande, som gjorde Ollioules fjellpass usikre, var (FØRSTE BOK)]
olympen: [Olympen, velte sig ned i skitten og reise sig igjen (FØRSTE BOK)]
olympia: [– «Hvad heter De?» – «Olympia.» – «Du skal få (ANNEN BOK)]
ombytning: [epub:type="pagebreak" title="189" id="side189"> ombytning. Thénardier skrev nederst på regningen: «Mottatt (SJETTE BOK)]
ombytningen: [ikke om noget, og ombytningen skjedde på den enkleste måte (SJETTE BOK)]
ombyttet: [små. Han opdaget slett ikke ombyttet. – «Nei, som de (SJETTE BOK)]
omfavn: [her. Omfavn mig da, kjære, lille far! Så lenge det (SYVENDE BOK)]
omforlatelse: [«Omforlatelse, undskyld, men en kan jo ikke slik uten videre (TREDJE BOK)]
omforme: [grenaderene og gjøre dem til konger, avsette kongehus, omforme Europa (FJERDE BOK)]
omgå: [alminnelighet lar være å omgå stillingen, enten det nu kommer (FJORTENDE BOK)]
omhengene: [noget mer. Søsteren trakk omhengene for, i håp om at (SYVENDE BOK)]
omhyggelige: [omhyggelige efterforskninger i fortiden. Han skyldte takknemlighet til mange kanter; (FJERDE BOK)]
omhyllet: [som omhyllet ham, følte hun blikket fra disse øinene hun (FEMTE BOK)]
omkom: [Ville enden på det bli at begge to omkom der (ANNEN BOK)]
omkvedet: [omkvedet med dobbelt lystighet. Det var en slibrig tvetydighet der (TREDJE BOK)]
omløp: [nytte av videnskapen, sette tanker i omløp og få ungdommens (FJERDE BOK)]
omnibusen: [gaten, en så en skikkelse som klatret over omnibusen rappere (FJORTENDE BOK)]
omnibushjulene: [av omnibushjulene og ødelagt den gamle kalkkjerren. Da de så (FØRSTE BOK)]
omnibusstangen: [forferdelig smell rystet barrikaden. Den røde fanen falt ned. Omnibusstangen (FJORTENDE BOK)]
omordne: [kunde omordne det som var vedtatt i det høie, og (SYVENDE BOK)]
områder: [og på alle områder, rikelig for alle som luft og (FJERDE BOK)]
området: [området kaller «slå hjul med stokken». (ANNEN BOK)]
omsatt: [Biskopen som hadde omsatt skyssgodtgjørelsen i almisser, gjorde likevel sine (FØRSTE BOK)]
omsetning: [gryten: jeg har skapt velstand, omsetning, inntekter. Før jeg kom, (SYVENDE BOK)]
omskapningen: [ha vært altfor plagsomt for kjeltringene. Omskapningen skjedde på stedet, (ÅTTENDE BOK)]
omskiftelser: [Thénardier som likte omskiftelser, nyttet denne leiligheten til å bli (SJETTE BOK)]
omskiftende: [Marius så forvirret på ham. Gillenormands omskiftende ansikt hadde nu (ÅTTENDE BOK)]
omskrivninger: [den tidens poesi var rik på omskrivninger, dens prosa på (ANNEN BOK)]
omslag: [huset og lage til omslag og forbindinger. Men frøken Gillenormand, (FJERDE BOK)]
omsorgsfull: [tilfeldig. Han var en omsorgsfull far for de fattige. Han (ÅTTENDE BOK)]
omsorgsfulle: [dagligstuen, og så omsorgsfulle de enn hadde vært, hadde støien (ANNEN BOK)]
omsorgsfullt: [hengslene, som var omsorgsfullt smurt, blev åpnet oftere enn en (ANNEN BOK)]
omspenner: [omspenner hele det indre av mennesket inntil der bare er (SJETTE BOK)]
omspente: [sig innover, og nu brøt den frem igjen og omspente (FEMTE BOK)]
omstendighet: [omstendighet. Idag går Cosette ut av mitt liv. Våre veier (SJETTE BOK)]
omstreifere: [nattlige omstreifere, men gikk stilt forbi elefanten; dette uhyret som (SJETTE BOK)]
omstreiferne: [to små omstreiferne nærmet sig hvetebollen som lå og fløt (FØRSTE BOK)]
omstrålet: [vi stiger ned i en grav omstrålet av morgenrøden.» (FØRSTE BOK)]
omstrålt: [Hun syntes han var omstrålt av lys. Han var nedsunket (SJETTE BOK)]
omtalen: [var alt blitt ophisset over den plutselige omtalen av Waterloo. (FJERDE BOK)]
omtenksom: [som var gammel og omtenksom, greide det slik at hun (FJERDE BOK)]
omveiene: [vilde gå. Alle de omveiene han tok gjennem gatene, tydet (FEMTE BOK)]
omvekslinger: [omvekslinger. Stillingen som var kritisk, hadde vært faretruende og vilde (FØRSTE BOK)]
omvendelsen: [Som alle nyomvendte blev han ør av selve omvendelsen og (TREDJE BOK)]
omvendelser: [«Mens moder Crucifixion levde, skapte hun omvendelser, efter sin død (SJETTE BOK)]
omvendt: [står gjerne i omvendt forhold til skjønnheten; der blir derfor (SJETTE BOK)]
ondes: [med det hovmod som er det ondes vern i oss. (ANNEN BOK)]
ondskapen: [stod mellem ondskapen hos ham selv og godheten hos denne (ANNEN BOK)]
ondskapens: [Magnon fant på råd. I det skumle ondskapens frimureri som (SJETTE BOK)]
opblussing: [en time eller to hadde en ny opblussing. Den iherdige (FØRSTE BOK)]
opbygget: [hadde en røst som på en gang ville ha opbygget (SYVENDE BOK)]
opbygningen: [av opbygningen til murkanten var det snaue fjorten fot. Muren (FEMTE BOK)]
opdagelse: [opdagelse da hun vasket og tørret tak og vegger; nu (FØRSTE BOK)]
opdagelsen: [med opdagelsen av en rømning. Op til ham nådde støien (SJETTE BOK)]
opdagelsene: [vilde rimeligvis ikke kommet noget ut av de opdagelsene Théodule (TREDJE BOK)]
opdagelsesbetjent: [sa: «Er herren kanskje opdagelsesbetjent?» Marius følte sig temmelig flat, (SJETTE BOK)]
opdagelsesbetjenten: [gjøre sig stor, at opdagelsesbetjenten måtte gjøre sig til øvrighetsperson, (FEMTE BOK)]
opdagelsesbetjenter: [noget slikt. Men det var i samme avdelingen andre opdagelsesbetjenter (ANNEN BOK)]
opdiktet: [på noget. Han opdiktet at hennes mann var henne utro, (FØRSTE BOK)]
opdragergjerningen: [noe. Og når det gjelder opdragergjerningen, det alvorlige verket å (TREDJE BOK)]
opdrar: [De er ikke rike, og likevel opdrar de en fattigunge (III)]
opdratt: [alltid hatt det slik som nå. Vi var ikke opdratt (SYVENDE BOK)]
opdrift: [edle opdrift eller borgernes ærlige ro. (TREDJE BOK)]
opdrog: [tilbe en jomfru, våket over henne, opdrog henne, vernet henne, (SJETTE BOK)]
opererte: [Mens den franske armé under hertugen av Angoulême opererte i (ANNEN BOK)]
opfange: [de lyttet og prøvde å opfange den svakeste og mest (FJORTENDE BOK)]
opfanget: [erobret Günzburg fra erkehertug Ferdinand. Ved Wettingen opfanget han midt (TREDJE BOK)]
opfatning: [i sin opfatning. Men i A.B.C.-vennenes forening var han dog (FØRSTE BOK)]
opfatningsevne: [Hans opfatningsevne var uklar. Marius var alt inne under skyggen (FØRSTE BOK)]
opfinnelsen: [alt i det jordiske paradiset. Mine venner, opfinnelsen er gammel, (FEMTE BOK)]
opfinner: [et slags leketøi, et drømmespinn av en fantastisk opfinner, en (TREDJE BOK)]
opfinnsomme: [denne dristige og opfinnsomme fyren, omstreifer akkurat lik dem selv, (SJETTE BOK)]
opflamme: [ikke mig,» sa Grantaire. – «Dig? Du skulde opflamme republikanerne?» (FØRSTE BOK)]
opfordrer: [opfordrer jeg Dem for siste gang til å svare tydelig (SYVENDE BOK)]
opfordret: [lenger kunde få arbeide der. Hun opfordret henne fra borgermesteren (FEMTE BOK)]
opfordringen: [inntrengende opfordringen, tenkte han trist … «Og når han nu (SJETTE BOK)]
opfordringer: [er død!» – efter nye iherdige opfordringer fra vertinnens side (TREDJE BOK)]
opfostring: [lovte å gi henne åtti francs om måneden til opfostring (ANNEN BOK)]
opfostrings: [graver. Far var portner ved Prytanée opfostrings- og læreanstalt. Han (SJETTE BOK)]
opfunnet: [enn djevelen har gjort ham vondt. Den listen blev opfunnet (FEMTE BOK)]
opfyllelse: [og tvilrådighet, gikk i opfyllelse; da han blev borte, blev (ANNEN BOK)]
opfyller: [gjøre et stor feilgrep; slipp denne mannen løs, jeg opfyller (SYVENDE BOK)]
opfylles: [her har plikt til å gå, må den plikten opfylles (FØRSTE BOK)]
opføre: [sammen med formaning om å opføre sig bedre for fremtiden. (ANNEN BOK)]
opfører: [Dem til å skrive til mig. Hun opfører sig vel, (FØRSTE BOK)]
opførsel: [Omnibus,» sa Gavroche til henne. – Parykkmakerens opførsel hadde gjort (SJETTE BOK)]
opgang: [ annen opgang ved et gatekryss. Hvor (ANNEN BOK)]
opgir: [satt riktig navn, opgir De nok ikke falsk adresse.» – (SYVENDE BOK)]
opgjør: [handlinger fra sin side, i kraft av et revolusjonært opgjør. (FØRSTE BOK)]
opgående: [for en opgående stjerne? (SJETTE BOK)]
ophavsdokumentene: [Forresten var stilen og rettskrivningen tilstrekkelig til gjenkjennelse. Ophavsdokumentene var (ÅTTENDE BOK)]
ophavsscenene: [av ophavsscenene til det drama vi skildrer, knytter sig til (FØRSTE BOK)]
ophavssted: [menneskelige ulykker har som ophavssted og styresete selve helvete, også (FEMTE BOK)]
ophevelse: [De tilfeldige embedsinntekter, for ophevelse av bannlysning, fastefritagelser, prekener, velsignelser (FØRSTE BOK)]
ophever: [og hadde vært i den slags ørske som ophever alle (SYVENDE BOK)]
ophisse: [De har enda litt feber. Synet av barnet kunde ophisse (ÅTTENDE BOK)]
ophisselsen: [en trist demper over ophisselsen, hadde Paris våren 1832 lenge (TIENDE BOK)]
ophopet: [hull og snublet i ophopet brosten. Det var en barrikade (TRETTENDE BOK)]
ophopning: [ophopning av harme, som varslet om bitter kamp, og han (FJERDE BOK)]
ophugget: [blitt en alvorlig skade. Armene var ophugget; ansiktet var ikke (ANNEN BOK)]
ophøie: [ved å ophøie den og adle den ved håpet. Han (FØRSTE BOK)]
ophøielse: [fortærende ophøielse. Det er en pine som helliger. En kan (FEMTE BOK)]
ophørt: [av de siste timene hadde han ophørt å være enkel (TREDJE BOK)]
ophørte: [ophørte kamptummelen i stuen, og virvaret endret sig plutselig til (FØRSTE BOK)]
opildnet: [slikt storverk at Gavroche blev mere og mere opildnet for (ELLEVTE BOK)]
opklarte: [opklarte hemmeligheter, disse løste gåter, ulykker efter sig, dueller, fallitter, (FEMTE BOK)]
opknappet: [av svette, med opknappet uniform, med en av epålettene halvt (FØRSTE BOK)]
opkomlinger: [opkomlinger og dannede mennesker på vei nedover, og som ligger (TREDJE BOK)]
oplagsplassene: [sig og prøvde å nå oplagsplassene, markene, akrene, de ubebygde (FEMTE BOK)]
oplagsplasser: [klokken 10. Der var haver, klostrer, oplagsplasser, gartnerier; enkelte lave (FEMTE BOK)]
oplagstomter: [høire se nogen oplagstomter. Han gikk dit bort. Men for (FEMTE BOK)]
opleve: [at jeg ikke skal opleve tre og nitti to ganger.» (ANNEN BOK)]
oplivet: [Mannen blev helt oplivet mens han spiste. Min bror fikk (ANNEN BOK)]
oplyse: [som om disse fjerne lyspunktene så langt fra å oplyse (ANNEN BOK)]
oplyser: [op byen, oplyser revolusjonene hele menneskeheten. Og hvilken revolusjon gjør (FØRSTE BOK)]
opløp: [Et opløp ligner en snøball, og øker som den, mens (TOLVTE BOK)]
opmuntring: [særlig opmuntring og bli kvitt enhver hindring mot å få (SJETTE BOK)]
opmuring: [massiv opmuring, rimeligvis for å hindre urenslighet fra folk som (FEMTE BOK)]
opnevnt: [at han under navnet Fauchelevent blev opnevnt som verge for (FJERDE BOK)]
oppasseren: [har en særlig permisjon. Oppasseren tar hesten. Jeg reiser med (TREDJE BOK)]
oppdaget: [ruinerte familier, til stor glede for dem som har «oppdaget (FEMTE BOK)]
oppover: [ enn hans styrke. Å klatre oppover (ANNEN BOK)]
opptatt: [De ble snart opptatt av det livet som hersket nede (TREDJE BOK)]
oppustet: [og magen var oppustet. Han sa aldri noget. Om nogen (FØRSTE BOK)]
oppvarteren: [Med det samme kom oppvarteren. Han hadde i hånden noget (TREDJE BOK)]
opredd: [opredd og syntes å vente på nogen: det var Jean (FEMTE BOK)]
opreisning: [skylder mig opreisning. Du skal spise middag med mig.» – (SYVENDE BOK)]
opreisningen: [opreisningen var til fordel for henne. (TOLVTE BOK)]
oprettelsen: [beste republikk» Rådhuset trådte istedenfor Reimskatedralen. Denne oprettelsen av en (FØRSTE BOK)]
opriktige: [når begge er opriktige og gode, (TREDJE BOK)]
oprobrium: [vitam æternam, et alii in oprobrium ut videant semper.» – (SJETTE BOK)]
oprådd: [dette, stod hun oprådd og dreide regningen mellem hendene, og (TREDJE BOK)]
oprørende: [oprørende og lastverdig gjerning, at han kanskje ikke var blitt (ANNEN BOK)]
oprørets: [uhyggeligere farve av oprørets mektige flammer. (TIENDE BOK)]
oprørsdagen: [siden, oprørsdagen, var det en mann nede i hovedkloakken på (ÅTTENDE BOK)]
oprørsgeneral: [Enjolras talte som den sanne oprørsgeneral han var. Oprørerne og (FØRSTE BOK)]
oprørshavet: [oprørshavet. Han hadde karmosinrød vest, og den fikk en som (ELLEVTE BOK)]
oprørske: [nasjonalgardister under ledelse av en politikommissær, rekognoserte de oprørske gatene. (TIENDE BOK)]
oprørssamfundet: [er en virkelig ødeleggelse for det heslige, hemmelige oprørssamfundet som (SJETTE BOK)]
oprørsversene: [op. Langs de sovende eller forskremte husene strødde han oprørsversene (FEMTENDE BOK)]
opsatte: [ham. Senere, da hennes romanaktig opsatte hår tok til å (III)]
opsetsig: [fanatisk og opsetsig; han kunde ikke stå imot lysten til (FØRSTE BOK)]
opsetsighet: [grep ham. Rømning og opsetsighet. For dette var der i (ANNEN BOK)]
opsetsigheten: [harmfull trådte han under fot forbrytelsen, lasten, opsetsigheten, fordervelsen, helvete; (ÅTTENDE BOK)]
opsette: [opsette reisen til i morgen, det har De mitt ord (SYVENDE BOK)]
opsiktsvekkende: [og en annen. En opsiktsvekkende hendelse. Tausheten blev brutt ved (SJETTE BOK)]
opskakethet: [opskakethet, idet han var klar over at Javerts nærvær rommet (SYVENDE BOK)]
opskakning: [Kulden, angsten, uroen, all aftenens opskakning skaffet ham formelig feber, (FEMTE BOK)]
opslagsbok: [som er bokhandler, utgir en slags opslagsbok, og for den (FJERDE BOK)]
opslått: [negler. Ved siden av henne på gulvet lå en opslått (SYVENDE BOK)]
opspart: [en i likevektslæren kaller opspart kraft? Det var det, og (ANNEN BOK)]
opspilte: [utslått hår, opspilte nesebor, halvåpen munn og hendene knyttet bak (SYVENDE BOK)]
opspinn: [om den hendelsen, som politikammeret regnet for opspinn. De mente (FJERDE BOK)]
opstabling: [annet de fire parene rundt en morsom opstabling av fater, (TREDJE BOK)]
opstand: [bittert kan sorgen vende sig om til opstand. Det skjedde (TIENDE BOK)]
opstandelse: [fall, så han nu Frankrikes opstandelse. Han hadde endret synspunkt. (TREDJE BOK)]
opstillet: [den svake reserven som stod bak felthospitalet som var opstillet (FØRSTE BOK)]
opstod: [konger; verkstedsformannen gjorde sig til fabrikant. Misunnelig kappestrid opstod. Madeleines (ANNEN BOK)]
opsyn: [politimannen som holdt opsyn med stedet, hadde arrestert den levende (FJERDE BOK)]
opsynsmannen: [av opsynsmannen, gå barbent i jernbeslåtte sko, morgen og aften (SYVENDE BOK)]
opsøke: [opsøke fienden, søke døden, at det nu var hans tur (TRETTENDE BOK)]
opsøkt: [ham, og han hadde opsøkt den tidligere sersjant fra Waterloo, (TREDJE BOK)]
optas: [hun av en fornem dame som skulde optas i klostret, (SJETTE BOK)]
optegnelse: [at det blandt biskopens papirer blev funnet en dunkel optegnelse (FØRSTE BOK)]
optegnelsene: [ av disse optegnelsene, og levde av (TREDJE BOK)]
optil: [hadde vi koppene, nogen ganger optil hundre syke vet vi (FØRSTE BOK)]
optreden: [en slags øm og barnslig ærefrykt. Selv hans optreden overfor (FØRSTE BOK)]
optrer: [optrer de som skjemtefugler. Gillenormand var ikke av den slags; (TREDJE BOK)]
optøier: [være optøier, eller aller helst en revolusjon; alltid ferdig til (FJERDE BOK)]
opunder: [opunder dekksbjelkestøttene. I 1805 var han i divisjonen Malher som (TREDJE BOK)]
opvakt: [Det var en bråkete, blek, rapp, opvakt, kåt gutt som (FØRSTE BOK)]
opvarmede: [som stod inne i den godt opvarmede butikken, kastet av (SJETTE BOK)]
opvarte: [skulde latt mig opvarte av tjenere som, om de hadde (SJETTE BOK)]
opvartet: [den siste som la sig, opvartet alle, også Matelote, taus (TOLVTE BOK)]
opvartning: [style="text-align:right" | » || style="text-align:center" | 4.– |- | Opvartning (TREDJE BOK)]
opveksten: [på å bli altfor stor pike til det. Opveksten spiller (SJETTE BOK)]
opvekstår: [til støtte. Cosettes barndom og opvekstår, hennes opvåkning, hennes jomfruelige (SJETTE BOK)]
opvekstårene: [ikke noget; han snakket til henne om barndommen og opvekstårene, (SJETTE BOK)]
orakelfakter: [nogen orakelfakter og sa til dem: (TREDJE BOK)]
oransjeblomstene: [utenfor Saint-Paulkirken for å kikke gjennem vognvinduene og se oransjeblomstene (FEMTE BOK)]
oransjeblomster: [av ekte perler og en krans av oransjeblomster; alt var (FEMTE BOK)]
oratoriepater: [en oratoriepater, kjent under navnet Fouché, hertug av Otranto, hvis (FEMTE BOK)]
oratoriske: [ferdig med den skildringen, gjentok statsadvokaten den i oratoriske vendinger (SYVENDE BOK)]
orbis: [orbis (korset står mens jorden dreier sig)». – «Amen,» sa (SJETTE BOK)]
orde: [Han tok til orde: «Enjolras og Combeferre har rett,»
ordenens: [ordenens vaktpost, ubestikkeligheten i politiets tjeneste, samfundets vakthund, overvun-
ordensbånd: [et ordensbånd, vilde Marius ha sagt: «Det er en gammel (SJETTE BOK)]
ordensgutt: [ropte tanten. «Å, den fetteren din er ingen ordensgutt slik (TREDJE BOK)]
ordensmann: [stum fyr. Han vakte tillit. Dessuten var han en ordensmann, (SJETTE BOK)]
ordenspolitiet: [på den andre ordenspolitiet. Staten, politiet, (SJETTE BOK)]
ordenspolitisak: [ikke lenger en ordenspolitisak, men en straffesak. Det dreier sig (SJETTE BOK)]
ordensstjerne: [overhugget av en engelsk sabel, med den store ørns ordensstjerne (FØRSTE BOK)]
ordensvern: [ordensvern». Mange geværer merket med avdelingsnumre, få hatter, ingen halstørklær, (TOLVTE BOK)]
ordentlige: [vært ordentlige mens de var hos Magnon for å ta (FØRSTE BOK)]
ordentligste: [Javert skrev disse linjene med sin roligste og ordentligste skrift, (TREDJE BOK)]
ordleken: [glade ansiktene ved bordet, den galante ordleken, sangene, fyrverkeriene, munter (FJERDE BOK)]
ordløs: [ned i en lenestol, ordløs, tåreløs, mens han sløvt rystet (ÅTTENDE BOK)]
ordninger: [ordninger. For ham selv var alt ute; – han var (ANNEN BOK)]
ordrene: [blev drept; omsetningen gikk ned og ordrene blev færre; arbeidslønnen (ANNEN BOK)]
ordveksling: [bar med sig trommehvirvler, rop, geværsalver, den uhyggelige ordveksling mellem (FØRSTE BOK)]
orfèvreskaien: [gikk han til en gravør på Orfèvreskaien og bestilte hundre (TREDJE BOK)]
organisasjonsånd: [til sig; kampånd kom istedenfor organisasjonsånd, griskhet istedenfor godhet, hat (ANNEN BOK)]
organisk: [en organisk sykdom som er kommet langt, men det er (SYVENDE BOK)]
original: [stadig vekk. Bestefaren slo fast: «Det er en original.» Og (SYVENDE BOK)]
originaler: [mere alminnelig enn den slags originaler. De finner på alle (SYVENDE BOK)]
origines: [og går av, som Sulla eller Origines.» (TREDJE BOK)]
orkanen: [{{sperret|{{x-større|FNUGGET GJØR SIG TIL GO'VENNER MED ORKANEN}}}} (ELLEVTE BOK)]
orkanfart: [strakte sig over flodene, skyer av kavaleri jog med orkanfart, (FJERDE BOK)]
orleans: [het Ludvig Filip av Orleans. De 221 gjorde Ludvig Filip (FØRSTE BOK)]
orléans: [det ute med den yngre grenen av huset Orléans. La (FØRSTE BOK)]
orm: [frykt og stor fryd; det skjedde noget; en stor orm (TREDJE BOK)]
ormer: [i skoglysningene, det høie gresset vridde sig som ormer under (TREDJE BOK)]
ormesaint: [inn i butikkvinduet til en parykkmaker i nærheten av Orme-Saint- (SJETTE BOK)]
ormesaintgervais: [han bortover mot Orme-Saint-Gervais. (ELLEVTE BOK)]
ormeskaien: [tok den korteste veien mot Seinen, gikk langs Ormeskaien og (TREDJE BOK)]
ortodoks: [jansenist, madame de Béthune, blev ortodoks bare ved å ha (SJETTE BOK)]
ostelukt: [stemme sa: «Jeg kom forbi, og kjente slik deilig ostelukt, (TOLVTE BOK)]
oster: [lager syv-åtte tusen oster i løpet av året, og foreningsysteriene (ANNEN BOK)]
otranto: [en oratoriepater, kjent under navnet Fouché, hertug av Otranto, hvis (FEMTE BOK)]
otte: [på natten, var søstrenes otte- sang, (SJETTE BOK)]
ottesang: [i bønneboken til klokken tre og synge ottesang; de ligger (SJETTE BOK)]
ourcq: [av den høisletten som skiller Ourcq fra Marne. I 1823 (TREDJE BOK)]
ovale: [To portretter i ovale rammer hang på veggen på hver (FØRSTE BOK)]
overbevise: [mistenkelig. Den latteren har en opgave. Den skal overbevise pariseren (FEMTE BOK)]
overbevisende: [og mange billeder, lik Jesu Kristi sanne veltalenhet, overbevisende og (FØRSTE BOK)]
overbeviste: [igjen og overbeviste sig selv på ny; han blev stående (FEMTENDE BOK)]
overblikk: [indre overblikk over stridskreftene sine, og efter å ha sagt: (ÅTTENDE BOK)]
overbord: [min fremtid overbord, min ungdom, mitt liv; jeg har lyst (ÅTTENDE BOK)]
overbredsler: [Overbredsler var slengt til side, fillene var hevet til alle (SJETTE BOK)]
overbød: [edel, modig, åndrik, veltalende, god. Cosette overbød ham. Jean Valjean (SYVENDE BOK)]
overdrevent: [fra hode til fot mens fyren gjorde et overdrevent dypt (ÅTTENDE BOK)]
overdrevne: [og trosse kjærligheten. Her er resepten: saft-og-vann, overdrevne legemsøvelser, hårdt (TREDJE BOK)]
overdrive: [næsten onde ved å overdrive dem: aktelse for øvrigheten, hat (FEMTE BOK)]
overdrivelsen: [mangler overdrivelsen. Det har ikke sans for rikdom og edelhet. (FJERDE BOK)]
overdrivelser: [om overtro, han stagger overdrivelser, gjør narr av mysteriene, strekker (FØRSTE BOK)]
overdrysset: [neslebunt som stod ved foten av muren, var overdrysset med (NIENDE BOK)]
overdydig: [han forkynte høit og uten overdydig rynking av øienbrynene en (FØRSTE BOK)]
overdådig: [sig hansker – en overdådig luksus – og gikk til (SJETTE BOK)]
overdådighet: [Knip. Overdådighet og prakt: de har brukt en louisdor til (FJERDE BOK)]
overdådigheten: [ynden, den strålende overdådigheten alle viste, musikken hørte med i (FJERDE BOK)]
overdøvet: [sammen. Det de sa blev overdøvet av støien. Regnskurene hadde (FEMTE BOK)]
overensstemmende: [overensstemmende med biskopens fromme ord, efter år i anger og (SYVENDE BOK)]
overfallskvelden: [han hadde vært overfallskvelden. Han hadde vendt tilbake til skogsfriheten, (FJERDE BOK)]
overflødige: [selv, gjorde nærmere undersøkelser overflødige og gav alt mannen sa, (SJETTE BOK)]
overflødigheten: [ikke ha all denne overflødigheten til stadig å skrike i (FØRSTE BOK)]
overfylles: [en mave som ikke må overfylles. Overalt gjelder det å (TREDJE BOK)]
overfylt: [var overfylt. I Conciergeriefengslet blev den lange underjordiske gangen dekket (TIENDE BOK)]
overfylte: [taushet som vil si overfylte hjerter. Natten var klar og (FEMTE BOK)]
overgangene: [stanset litt, og idet hun sprang over de mørke overgangene (FJORTENDE BOK)]
overgir: [jeg overgir mig.» – «Og dere,» sa Javert til de (SYVENDE BOK)]
overgrep: [løgn, utsugelse, overgrep, vold, urett, mørke hever sig ennu over (TRETTENDE BOK)]
overgrodde: [i den lille overgrodde haven, under dette løvhanget som for (SYVENDE BOK)]
overgå: [overgå ham. Han tok en jesuitt til skriftefar og gikk (FEMTE BOK)]
overgått: [vreden overgått av såret stolthet. Cosette hadde gått over alle (TREDJE BOK)]
overherredømme: [og keiserens overherredømme i spørsmål som gjelder døde. Før gjorde (SJETTE BOK)]
overherredømmet: [som den politiske og borgerlige sikkerhet hviler på, overherredømmet, rettferd, (TREDJE BOK)]
overhodet: [Baptistine talte overhodet ikke. Hun innskrenket sig til å adlyde (ANNEN BOK)]
overhugget: [overhugget av en engelsk sabel, med den store ørns ordensstjerne (FØRSTE BOK)]
overhånd: [harmefeberen som igjen tok overhånd, disse gnistene som fløi omkring (FØRSTE BOK)]
overjordiske: [gitt de menneskelige øine å se det overjordiske livs fryktelige, (FEMTE BOK)]
overklassen: [der er broderkjærlighet i overklassen, var alt så å si (FØRSTE BOK)]
overkors: [la armene overkors og med alvorsmine sa til Marius: «Du (SYVENDE BOK)]
overkroppen: [overkroppen lenet op mot et hjørne i baksetet, hodet hang (ANNEN BOK)]
overla: [Endelig falt Jean Valjean i utmattelsens ro. Han overla, tenkte (FEMTE BOK)]
overlat: [lille Rødhette har aldri skremt mig. Hør mig, borgere, overlat (ELLEVTE BOK)]
overlater: [slags falsk stas overlater jeg til dompaper.» – Her lød (FØRSTE BOK)]
overleben: [enn den andre og overleben var tykkere enn underleben, hvilket (ANNEN BOK)]
overlegenhet: [den lenkede autoritets overlegenhet. Jean Valjean tok Javert i springremmen (FØRSTE BOK)]
overlegg: [Juryen regnet det ikke som overlegg, og så fikk hun (SYVENDE BOK)]
overleppen: [langsomt på hodet og trakk underleppen op over overleppen like (FEMTE BOK)]
overlevd: [hadde kjæleordene overlevd følelsen. Hun sa til ham: «Kjære, lille (SYVENDE BOK)]
overlever: [ærbarhet som hos kvinnen overlever det første fall. En av (TREDJE BOK)]
overleveres: [overleveres til Cosette når hun blev myndig eller når hun (FJERDE BOK)]
overlevering: [saken til politiprefekten. Hvis en kan tro en underlig overlevering (TOLVTE BOK)]
overleveringen: [en tro overleveringen, synes utbyttet å ha vært ringe. (ANNEN BOK)]
overlevert: [kvittet sig med brevet enn overlevert det. Han hadde måttet (FØRSTE BOK)]
overmalt: [mot veggen, rimeligvis med et overmalt lerret på den andre (SYVENDE BOK)]
overmennesker: [for kykloper og overmennesker, og den syntes å ha vært (TREDJE BOK)]
overmetthet: [nok, imorgen overmetthet. Med urette har en villet gjøre borgerskapet (FØRSTE BOK)]
overmot: [og andres overmot – (TIENDE BOK)]
overmunnen: [snakkesalig. Hun hadde bare to tenner igjen, en i overmunnen, (FJERDE BOK)]
overordnende: [de overordnende, hadde efterlatt sig et brev som hadde fått (FJERDE BOK)]
overraskelsens: [Tholomyès. «Mine herrer, overraskelsens time er slått for disse damer. (TREDJE BOK)]
overraskelser: [kriser som bringer slike overraskelser, en har sett at stor (SYVENDE BOK)]
overrettsdommer: [Myriel var sønn av en overrettsdommer i Aix; av embedsadel. (FØRSTE BOK)]
overrumplet: [var han likevel på en måte blitt overrumplet. Da han (ANNEN BOK)]
oversatt: [kunde De ha oversatt artikler fra tysk eller engelsk. Det (FJERDE BOK)]
oversatte: [lille rollen: å være nyttig. Han skrev notiser, oversatte avisartikler, (FEMTE BOK)]
overse: [burde vite, og vet det de burde overse. Folk er (SJETTE BOK)]
oversettelsene: [en sammenligning mellem oversettelsene av forskjellige klassikere, særlig avsnittene om (FØRSTE BOK)]
oversiden: [stenger som blev brukt til tøitørk, og blev på oversiden (FØRSTE BOK)]
oversikt: [for sig. Rettsformannen sluttet sig i sin oversikt til forsvareren, (ÅTTENDE BOK)]
overskred: [de ikke overskred. Ikke fordi de aktet den, men fordi (SYVENDE BOK)]
overskrevs: [den nedslåtte kalesjen, på vognstangen. De sitter endog overskrevs på (FEMTE BOK)]
overskrides: [Grensen for å opfatte skarp lyd kan overskrides for ånden (SJETTE BOK)]
overskyet: [Himmelen hadde vært overskyet hele dagen. Nettop da, klokken åtte (FØRSTE BOK)]
oversmurt: [kastet den for føttene av keiseren. Han var oversmurt med (TREDJE BOK)]
overspenthet: [av de underlige virkningene som særmerker slik overspenthet, blev biskopen (ANNEN BOK)]
oversprøites: [som fjellodden som oversprøites av skum for straks efter å (FØRSTE BOK)]
oversprøitet: [som var oversprøitet med søle like op til de røde (SYVENDE BOK)]
overstrødd: [id="side301"> ved et marmorbord overstrødd med aske og med dominobrikker (FØRSTE BOK)]
overstyr: [det fille vertshuset der jeg satte alt overstyr. De lo (SYVENDE BOK)]
oversvømmet: [var så voldsomt at barrikaden et øieblikk var oversvømmet av (FØRSTE BOK)]
oversyn: [Keiseren tok gjennem kikkerten et siste oversyn over slagmarken. Så (FØRSTE BOK)]
overta: [å «overta Paris». Uttrykket er av ham selv. (SYVENDE BOK)]
overtaket: [han hadde overtaket. Der er mennesker som for enhver pris (TREDJE BOK)]
overtalt: [å prøve på å få overtalt mig selv til det; (SJETTE BOK)]
overtatt: [men en mann som hadde overtatt salget av fengselsarbeidene, fikk (FEMTE BOK)]
overtok: [– Jean Valjean overtok virkelig Javert. Han satte sig på (FØRSTE BOK)]
overtroen: [like sjelden som aloe i Sibir. Overtroen i Montfermeil gikk (ANNEN BOK)]
overtrådt: [nogen annen enn en løslatt galeislave som hadde overtrådt påbudet (ANNEN BOK)]
overvant: [beslutning, overvant nølingen og gikk videre. Nogen sekunder senere gikk (SJETTE BOK)]
overvei: [svarer. Overvei på den ene siden at De med ett (SYVENDE BOK)]
overveid: [overveid, sire, så er det ikke noget å frykte av (TREDJE BOK)]
overveide: [nytte. Han var nu på det stedet der dommerne overveide (SYVENDE BOK)]
overveier: [glad i dette barnet. Jeg er en godfjott; jeg overveier (TREDJE BOK)]
overvekt: [gjorde sig straffskyldig. Om der ikke var overvekt i den (ANNEN BOK)]
overvekten: [det vanærende, har overvekten, er at de litt efter litt (ANNEN BOK)]
overvinne: [hadde slåss med i fem år uten å overvinne. Denne (ÅTTENDE BOK)]
overvinner: [Når elskende er skilt fra hverandre, overvinner de avstanden med (FEMTE BOK)]
overvun: [ordenens vaktpost, ubestikkeligheten i politiets tjeneste, samfundets vakthund, overvun-
overvunnes: [efter en seier: å sove i den overvunnes seng. Bivuakkene (FØRSTE BOK)]
overvåke: [ordene: våke og overvåke. Han brukte den rette linjen i (FEMTE BOK)]
overøst: [dem. De blir overøst med tale om hvor herlig det (TREDJE BOK)]
ovnene: [ut mot gaten. Der var ild i alle ovnene; et (ANNEN BOK)]
ovnsrør: [ovnsrør som nettop da blev laget. Dette ovnsrøret som blev (SJETTE BOK)]
ovnsrøret: [ovnsrør som nettop da blev laget. Dette ovnsrøret som blev (SJETTE BOK)]
pace: [stemmen tok fatt: «Requiescat in pace» og barnestemmen sa: «Amen». (SJETTE BOK)]
pache: [i det sendte Pache kommunen en liste over de ministre (SYVENDE BOK)]
padde: [urørt. Han hadde medynk med en padde, men han vilde (SYVENDE BOK)]
paddeborgerskapet: [ørnene, før dere dagen efter daler ned igjen blandt paddeborgerskapet. (FJERDE BOK)]
padder: [ham som å se en kolibri mellem padder. (SYVENDE BOK)]
pair: [hos prinsesse Bagration og ved mottagelsene hos vicomte Dambray, pair (ÅTTENDE BOK)]
pairer: [Vogner med våbenskjold, og som hørte til pairer av Frankrike (FEMTE BOK)]
pakkasse: [pakkasse – kanskje en likkiste – gjorde tjeneste som kommode, (SJETTE BOK)]
pakkene: [et hull i en av pakkene så en Jean Valjeans (FEMTENDE BOK)]
palafax: [dere,» – svarte Palafax: «Efter krigen med kanoner kommer krigen (FØRSTE BOK)]
palaiseau: [Voltaire, ::og no’n fe i Palaiseau, ::Skylden for det har (FØRSTE BOK)]
palaisroyalplassen: [sig fra Palais-Royalplassen, blev det færre og færre oplyste vinduer. (TRETTENDE BOK)]
palass: [bolig som han smilende kalte sitt «palass», sa han til (FØRSTE BOK)]
palassets: [ord: «Lukk op palassets porter så all verden kan komme (TOLVTE BOK)]
palisandertres: [om et nymalt kabinett med palisandertres møbler og kalikostrekk. Av (FJERDE BOK)]
palmesøndag: [ta oss med og hente innvidd buksbom på Palmesøndag.» – (SJETTE BOK)]
palé: [palé.» Tobakken fikk ham til å kjenne igjen skriften. En (ÅTTENDE BOK)]
palévindu: [istedenfor i en av sandsten, kunde ha vært et palévindu. (FJERDE BOK)]
pampasslettene: [pampasslettene i Amerika, hvis jeg ikke hadde Odeons bueganger. Min (TREDJE BOK)]
panama: [av Panama ligger det en landsby som heter la Joya. (ÅTTENDE BOK)]
panelingene: [han bar dattersønnen hjem til bestefaren. De gamle panelingene var (FEMTE BOK)]
panelinger: [var hospital. Der var panelinger fra våre bestemødres tid. Men (FØRSTE BOK)]
panelt: [Nogen minutter efter var han alene i et høitidelig, panelt (SYVENDE BOK)]
pang: [Pang. Et pistolskudd.» – «Vær trygg,» sa Marius. – Og (SYVENDE BOK)]
pannekaker: [lage deig til pannekaker, sa til mig: «Lag en kake (TREDJE BOK)]
pant: [hodet i pant på at datteren er blitt dårlig gift.» (ÅTTENDE BOK)]
panter: [panter og sprang på mannen, kjørte neglene i ansiktet på (FEMTE BOK)]
pantheon: [drømmen bli til. I denne labyrinten omkring Pantheon, der så (TREDJE BOK)]
pantin: [1832. De gode vertshusholderne i Pantin, Vertus og la Cunette (FØRSTE BOK)]
pantsatte: [og pantsatte det for seksti francs. Da den summen var (III)]
pantsette: [For å greie utgiftene hadde han måttet pantsette kobberplatene til (ANNEN BOK)]
papaer: [våre papaer og mamaer. Vi reiser, vi har reist. Toulouserdiligencen (TREDJE BOK)]
papegøie: [papegøie kunde gjøre efter. Han tok det op igjen to (SJETTE BOK)]
papegøier: [merkelige i hennes liv var et kongehus av tre papegøier (FØRSTE BOK)]
papi: [Da han var ferdig, skrev han navn under, brettet papi- (FEMTE BOK)]
papirfabrikker: [har bare å velge. Der er papirfabrikker, garverier, brennerier, oljemøller, (ANNEN BOK)]
papirforbinding: [papirforbinding, og persiennene som var løsnet og gått i stykker, (FJERDE BOK)]
papirkurven: [stykker og kastet det i papirkurven. To eller tre dager (FEMTE BOK)]
papirlapp: [en av lommene sine, fant frem en papirlapp og et (FEMTENDE BOK)]
papirlappen: [den hvite margen skrev han et par linjer, brettet papirlappen (ANNEN BOK)]
papirlapper: [og skrev på nogen små papirlapper, da jomfru Magloire kom (ANNEN BOK)]
papirluene: [på papirluene, gikk sammen to og to, tre og tre; (TIENDE BOK)]
papirlykter: [midnattsmesse, var disse bodene oplyst med papirlykter. Det gjorde en (TREDJE BOK)]
papirmasker: [og hadde sorte papirmasker for ansiktet. Den første var mager (SYVENDE BOK)]
papiromslaget: [i oktavformat, innpakket i papir. Papiromslaget var grønnlig og så (FJERDE BOK)]
papirstykket: [en hån, papirstykket underskrevet «Fantine», og en trøst, de femten (TREDJE BOK)]
papp: [falle, en særlig slags ovn, tre limpotter for tre, papp (SYVENDE BOK)]
pappeske: [en pappeske full av røde oblater og det er nederste (TREDJE BOK)]
paps: [sig der, før han så lys gjennem dørsprekken. «Paps,» ropte (SYVENDE BOK)]
paradoksenes: [åpne og lukke paradoksenes forundringspakke. Dere skal vite, mine damer, (TREDJE BOK)]
parallelt: [som kjørte frem parallelt men i motsatt retning, og våket (FEMTE BOK)]
paraplytorvet: [har skriverboden min på torvet i Sèvresgaten, Paraplytorvet, vet De. (SJETTE BOK)]
parasoll: [skjønnhet der den hvilte på en parasoll med elfenbenshåndtak, og (SJETTE BOK)]
parene: [annet de fire parene rundt en morsom opstabling av fater, (TREDJE BOK)]
parfymefabrikk: [Dagen efter sin løslatelse så han utenfor en parfymefabrikk i (ANNEN BOK)]
paria: [skumle galeislaven, alvorlig, taus og eftertenksom, en lovens paria som (ANNEN BOK)]
pariserbefolkningen: [pariserbefolkningen i altfor godt lys. Den er slett ikke noget (TREDJE BOK)]
parisere: [I dette året var det at fire unge parisere fant (TREDJE BOK)]
pariserforbrytelsenes: [hjemme i pariserforbrytelsenes mørke hemmeligheter, kanskje fører for en eller (FEMTE BOK)]
pariserforstedene: [i gaminen. Dette bleke barnet fra Pariserforstedene lever og vokser (FØRSTE BOK)]
parisergate: [i den store byen, en parisergate, villere om natten enn (FJERDE BOK)]
parisergategutten: [at parisergategutten, gaminen, sammenfatter den franske ironi; og det er (FEMTENDE BOK)]
parisergaten: [aftenen gikk hun ut og gikk bortover mot Parisergaten, der (FEMTE BOK)]
parisergutten: [«Som han kan bruke snavla,» ropte Babet. – «Ja, parisergutten (SJETTE BOK)]
pariserinnen: [viten som gjør pariserinnen så yndig, så uutgrunnelig og så (TREDJE BOK)]
pariserkjeltringene: [«vekseleren». Pariserkjeltringene hadde gitt ham det navnet, og de kjente (ÅTTENDE BOK)]
pariserluften: [aldri. De kunde ikke mere undvære pariserluften enn fisken kan (FØRSTE BOK)]
parisernese: [var en parisernese, det vil si noget åndrikt, fint, uregelmessig (SJETTE BOK)]
pariseroppholdet: [som hadde lært mest under pariseroppholdet; han kjente alle de (FJERDE BOK)]
pariserparlamentet: [Pariserparlamentet en elskerinne som han ønsket å holde skjult. Han (TREDJE BOK)]
pariserpolitiet: [at sikkert ikke nogen av gamlekarene i pariserpolitiet vilde overlate (FEMTE BOK)]
pariserportnerkonenes: [mere og mere smakløse, de satte pariserportnerkonenes hjerter i brann (III)]
pariserskogen: [fra Pariserskogen, Plancenoit stod i flammer, og prøissiske kuler tok (FØRSTE BOK)]
parisertidende: [fra «Parisertidende» samme dag: (ANNEN BOK)]
park: [vildhavren: og i kongen av Frankrikes ærverdige park var der (TREDJE BOK)]
parny: [han sa. Voltaire, Raynal, Parny og underlig nok St. Augustin. (TREDJE BOK)]
partsnektelse: [klient nektet, en partsnektelse; men selv om en gikk ut (SYVENDE BOK)]
parykkblokken: [Jeg går til den gamle parykkblokken, det latterlige fehodet. Så (ÅTTENDE BOK)]
parykkene: [som på de parykkene finverdenens engelske kusker bruker. Håret var (ÅTTENDE BOK)]
parykker: [noget som var meget mistenkelig – flere parykker av forskjellig (FJERDE BOK)]
parykkmakere: [for sin regjerings to og tyvende. Alle parykkmakere håpet på (TREDJE BOK)]
parykkmakerens: [Omnibus,» sa Gavroche til henne. – Parykkmakerens opførsel hadde gjort (SJETTE BOK)]
pascals: [styrte som Cæsar, hans tale var en blanding av Pascals (FJERDE BOK)]
pasducalais: [her. I et distrikt i Pas-du-Calais levde der bortimot 1822 (ÅTTENDE BOK)]
pasienten: [eftersom pasienten var from eller skinnhellig (SYVENDE BOK)]
passasjen: [i passasjen mellem dobbelt ild. Til vern mot kulene hadde (TIENDE BOK)]
passasjerene: [stanset vognen, fikk passasjerene til å stige ut, hjalp damene (TOLVTE BOK)]
passere: [bort til dem, de åpnet rekkene og lot den passere (TIENDE BOK)]
passeren: [«Jeg skal bort på verkstedet og hente passeren min.» – (TIENDE BOK)]
passert: [Cosette. Han følte det som om han hadde passert gjennem (FJERDE BOK)]
passiva: [aktiva og passiva og prøvde å finne likevekt. Men det (SJETTE BOK)]
passordet: [Fauchelevent hørte jo til klostret og kjente passordet. Alle dørene (SJETTE BOK)]
passy: [gikk de til fots fra Passy til Etoilporten. De hadde (TREDJE BOK)]
passyporten: [kaien og ut gjennem Passyporten. Hvert øieblikk kom store gul- (TREDJE BOK)]
pastoren: [det,» sa han. – Hun leste: «Jeg ber hr. pastoren (ÅTTENDE BOK)]
patent: [har skapt skjønnheten. Du bør få patent på din opfinnelse: (TREDJE BOK)]
patria: [hvisket: «Patria.» Laigle lo ennu da Courfeyrac ropte: «Der har (FØRSTE BOK)]
patriarken: [er Benedikt? Det er patriarken i Monte Cassino, den andre (SJETTE BOK)]
patronforsyning: [patrontasker til Gavroche og en patronforsyning for barrikaden. (FØRSTE BOK)]
patronhylser: [Plassen innenfor barrikaden var så oversådd med patronhylser at det (FØRSTE BOK)]
patruljens: [Patruljens skritt blev tydeligere og tydeligere. «Hør det kommer nogen,» (FØRSTE BOK)]
patsjuli: [som dufter av patsjuli! Jeg skulde ha lyst til å (FEMTE BOK)]
pattedyrene: [til pattedyrene. Forresten gjaldt morskjærligheten bare døtrene og strakte, som (TREDJE BOK)]
paulin: [gå bort til smeden Paulin Musebois og be ham komme (ANNEN BOK)]
paulordenen: [Paul-ordenen tok hun navnet Simplice. Simplice fra Sicilia var en (SYVENDE BOK)]
pavelig: [kardinaler, en pavelig nuntius og en rekke adelsmenn, markier, vicomter, (TREDJE BOK)]
paver: [førti paver, to hundre kardinaler, femti patriarker, seks hundre erkebiskoper, (SJETTE BOK)]
paviljong: [hver sin side av en paviljong bygget av arkitekt Peronne (SJETTE BOK)]
pedant: [snerpe til en pedant. Marius gikk skoleårene gjennem og tok (TREDJE BOK)]
peisen: [var det aller verste: ikke et smil; koldt på peisen (FØRSTE BOK)]
pekingsilketøier: [Peking-silketøier, damask, storblomstret kinesisk silke, moiréstoffer, drakter av svær flammet (FJERDE BOK)]
pelen: [ved pelen», og de foretrekker selv (SJETTE BOK)]
pendelen: [andre av disse mulighetene som pendelen i et ur: «Død (SJETTE BOK)]
pendelens: [Så gikk han op igjen. Det var pendelens siste utslag. (ÅTTENDE BOK)]
peneste: [bestefaren. Gillenormand vilde absolutt gi dem værelset sitt, det peneste (FJERDE BOK)]
penge: [om penge- og arvespørsmål, sa han: «Se på fjellbøndene i (FØRSTE BOK)]
pengehaug: [mot. Ødeleggelsen av en pengehaug får bankierne til å synge (FØRSTE BOK)]
pengekassen: [Marseillaisen. En utgjød offervillig blodet for pengekassen og verget med (FØRSTE BOK)]
pengen: [skoen som dekket skatten hans. — «Jeg vil ha pengen (ANNEN BOK)]
pengenød: [igjen i pengenød. Konen drog til Paris med Cosettes utstyr (III)]
pengepose: [snust på en pengepose. Det varte bare et øieblikk, så (TREDJE BOK)]
pengepung: [Jean Valjeans pengepung blev ikke til nytte for Mabeuf; han (NIENDE BOK)]
pengepungen: [henne ha kontroll over pengepungen. Det gjør ham fri. Konen (ANNEN BOK)]
pengepungene: [fattige som hadde stimlet sammen ved porten og delte pengepungene (FEMTE BOK)]
pengepunger: [Disse «grunkene» var pengepunger, ur, gullringer og sølvkors samlet sammen (TREDJE BOK)]
pengerullen: [i haven. I hånden hadde han den pengerullen som han (FEMTE BOK)]
pengeseddeluværet: [og over det pengeseddeluværet som hadde brutt løs over hodet (ÅTTENDE BOK)]
pengesummen: [pengesummen som De sier var betrodd Dem og som De (SJETTE BOK)]
penneposene: [vekk brillene, trakk ut av nesen de to penneposene som (ÅTTENDE BOK)]
penselstrøk: [av Jordaens med kraftige penselstrøk, med tusener av enkeltheter i (ANNEN BOK)]
pepita: [og folkeinstinkt og som endrer Josefa til Pepita og Françoise (TREDJE BOK)]
pepper: [hun i en skuff der det lå nogen småpenger, pepper (TREDJE BOK)]
perlemor: [innlagt med perlemor, toalettsaker av japansk (TREDJE BOK)]
perlene: [medgift, men gullet bar hun på hodet og perlene i (TREDJE BOK)]
permisjon: [har en særlig permisjon. Oppasseren tar hesten. Jeg reiser med (TREDJE BOK)]
pern: [ per’n», kommet sig vekk på veien (ANNEN BOK)]
peronne: [hver sin side av en paviljong bygget av arkitekt Peronne (SJETTE BOK)]
perpetua: [«Et lux perpetua luceat ei.» – Han hørte at noget (SJETTE BOK)]
perponcher: [divisjonen Perponcher ikke hadde hevdet stillingen så kraftig; og Wellington (FØRSTE BOK)]
persienner: [Vinduet var bredt og passe høit, hadde persienner og store (FJERDE BOK)]
persille: [Pontmercy går og kjøper for to sous persille hos grønnsakhandleren.» (ÅTTENDE BOK)]
personifisert: [likesom personifisert i sig rettferdigheten, lyset og sannheten i ferd (ÅTTENDE BOK)]
personliggjørelsen: [mektig i sin forbrytelse. Han var selve personliggjørelsen av Frankrike, (TREDJE BOK)]
personligheter: [som vanlig følger når store personligheter går bort, denne skjebnesvangre (ANNEN BOK)]
pesten: [et mannfolk som selve pesten. De ser jo at jeg (SJETTE BOK)]
pestfengt: [Pontmercy en pestfengt. De vilde opdra barnet på sin vis. (TREDJE BOK)]
peter: [Thomas, Peter eller Jakob. Denne omveltning som setter det «elegante» (III)]
petite: [enden av gaten og posten i Petite Truanderiegaten. Vakten i (FJORTENDE BOK)]
petittruanderiegaten: [bygget mot tre gater, Chanvreriegaten, til venstre Cygnegaten og Petit-Truanderiegaten, (FØRSTE BOK)]
petter: [Baleariske øer seks og tyve og støvlene til tsar Petter (TREDJE BOK)]
pgaten: [den andre kom derfra, spurte Brujon: «Nå, og P.gaten?» – (ANNEN BOK)]
piano: [jeg kunde høre når hun spilte piano. Slik var mitt (SJETTE BOK)]
pianoet: [pianoet og hadde satt sig til å synge og spille (FEMTE BOK)]
picard: [de kom fra: Nêmois, Comtois, Poitevin, Picard. Den siste tjeneren (ANNEN BOK)]
picpus: [mig å gå til Picpus. Alt er i oprør der. (FØRSTE BOK)]
picquigny: [Picquigny, nær Amiens.» – «Hvor gammel er De?» – Fauchelevent (SJETTE BOK)]
piemont: [Piemont og viste sig så plutselig i Frankrike, på kysten (FØRSTE BOK)]
pierre: [henne at hun skal gi inn klage over vognmann Pierre (SJETTE BOK)]
pierretter: [pierretter, strålende små vesener som følte at de var med (FEMTE BOK)]
pierroter: [grupper av utklædde barn, syv års pierroter og seks års (FEMTE BOK)]
pigg: [av helsmidd jern og nederst er det en pigg til (ANNEN BOK)]
piggene: [I farens stund reiser pinnsvinet piggene sine, billen later som (ÅTTENDE BOK)]
pilaren: [bak pilaren der for at de ikke skulde få se (TREDJE BOK)]
pilatus: [Pilatus’ fat hente og vask hendene dine.» (TREDJE BOK)]
pilletriller: [å være kjemiker og hadde vært pilletriller og bajas. Han (SYVENDE BOK)]
pinende: [én rett linje. Og det pinende angstfulle var at de (TREDJE BOK)]
pines: [i angst nettene igjennem og pines på legeme og sjel. (SJETTE BOK)]
pinnsvinet: [I farens stund reiser pinnsvinet piggene sine, billen later som (ÅTTENDE BOK)]
pinse: [i morgen.» – «Eller til pinse. Hvorfor ikke idag? Hvad (ÅTTENDE BOK)]
pinsler: [vil bli forferdelig. Alt blir pinsler. Å handle som en (FJERDE BOK)]
pipende: [Bestefaren satte i å le, pipende og uhyggelig, mens han (ÅTTENDE BOK)]
pirch: [løs, Pirch kom uventet frem samtidig med Bülow, Ziethens kavaleri (FØRSTE BOK)]
piskene: [løper spissrot, kommer tilbake under piskene. (FEMTE BOK)]
pisker: [tenner aldri op ild; de pisker sig hver fredag og (SJETTE BOK)]
piskesmellingen: [og arbeider. Men tross de edene og all den piskesmellingen (SJETTE BOK)]
pistolmunningen: [mellem knærne hans og hylte, og holdt pistolmunningen inn til (TOLVTE BOK)]
pitt: [stor til Pitt og altfor trang til Castelcicala. Statsmannsdrakten var (ÅTTENDE BOK)]
pius: [tillatelse av vår hellige fader Pius VII.» – «Han som (SJETTE BOK)]
pjalter: [pjalter som en filosof, går på jakt i kloakkene, skaper (FØRSTE BOK)]
pjokk: [tutet for.» Han pekte på den lille gutten: «En pjokk (SJETTE BOK)]
place: [let, rådhuset på Place Royal, hele Maraiskvarteret, våbenfabrikken Popincourt, vanntårnet (TIENDE BOK)]
pladask: [kommer inn på skueplassen; pladask på magen. Slik er vi (FEMTE BOK)]
plag: [ta det med ro,» sa hun, «plag nu ikke dig (SYVENDE BOK)]
plagene: [vanhelligelsene, alle de plagene, alle de forbrytelsene som blir gjort (SJETTE BOK)]
plakat: [det stått en plakat på gittergjerdet om at huset var (TREDJE BOK)]
plakatoppklebning: [uhyggelig falleferdig bygning med opslaget: «Plakatoppklebning forbudt», ja, da vilde (FJERDE BOK)]
planchemibraygaten: [møtt av en heftig geværild. I Planche-Mibraygaten blev det fra (FØRSTE BOK)]
planet: [«Nå tar vi snart rutevognen til en annen planet.» Courfeyrac (FØRSTE BOK)]
planke: [planke, og som var ganske hel. Denne delen av bunnen (ANNEN BOK)]
planløs: [og planløs ransakning. Det var klart at graveren hadde vært (SJETTE BOK)]
planløst: [Et planløst rykk, en uheldig hjelp, et feilgrep kunde gjøre (FEMTE BOK)]
planmessig: [var ingen planmessig forfølgelse av edderkoppene. Et svært, mørkt kingelvev (SYVENDE BOK)]
plansjer: [hadde av plansjer og tekst til spottpris til en som (NIENDE BOK)]
plantavit: [moder.» – «Det bevitnes av Plantavit de la Fosse.» (SJETTE BOK)]
plantet: [og på alle de spørsmålstegnene Jean Valjean plantet på veien (TREDJE BOK)]
plantevekster: [for Mabeuf. Et verk han hadde skrevet om plantevekster i (ANNEN BOK)]
plantninger: [plantninger i gammel fransk havestil: Med rette alléer, buksbom, tuja (SJETTE BOK)]
plas: [støtte op mot plas- sen. Slottet (FØRSTE BOK)]
plassene: [kjevhendte verdsettes høit; de tar de plassene som ikke passer (FØRSTE BOK)]
plaster: [ennu ikke funnet på å feste forbinding med plaster. Nicolette (FJERDE BOK)]
plate: [en sortmalt trekamin med en smal plate. Der var tendt (SYVENDE BOK)]
platene: [av de to platene, mens yttersiden må bli skånet, og (FJERDE BOK)]
plater: [å sage en kobbermynt i to tynne plater, hule hver (SYVENDE BOK)]
plattheter: [eller sagt slikt vrøvl, slike plattheter, det er et fe (SYVENDE BOK)]
plautus: [dikter Plautus ha kalt det. (FØRSTE BOK)]
plebeierne: [navn på plebeierne og bondenavn på aristokratene, er ikke noget (III)]
pledd: [hestetaggelkam, skottene med nakne knær og rutete pledd, de franske (FØRSTE BOK)]
pleiefar: [pleiefar våker over henne. Det er virkelig ting som ikke (TREDJE BOK)]
pleien: [og ofret sig næsten helt til pleien av henne. (SYVENDE BOK)]
pleiet: [pleiet «denne piken». Den som har sett basrelieffene til Rheims, (SJETTE BOK)]
plett: [de siste, hos disse vesener uten plett og lyte; og (SJETTE BOK)]
pliktarbeidet: [side nok lyst på arven, men ulyst til pliktarbeidet. Den (ÅTTENDE BOK)]
pliktbrev: [til faren pliktbrev som tanten dikterte ham, og som en (TREDJE BOK)]
pliktbrudd: [et fryktelig pliktbrudd. Han hadde lukket øinene og latt en (TREDJE BOK)]
pliktens: [mot oss; vi er republikkens prester, vi er pliktens hellige (TOLVTE BOK)]
pliktmenneske: [et samvittighetsfullt pliktmenneske, du reiser ikke vekk fra familien for (TREDJE BOK)]
pludret: [og falle ned, måtte stadig settes op igjen. Rosenleberne pludret (TREDJE BOK)]
plugg: [ute, en stor, lyshåret plugg som dier muntert hos dig (FJERDE BOK)]
plukker: [hånden som plukker laurbær, stjeler skoene fra en død. Men (FØRSTE BOK)]
plump: [Søster Perpétue var en ganske alminnelig bondejente, en plump barmhjertighetssøster, (SYVENDE BOK)]
plumpt: [han en gang i en arvesak var blitt plumpt og (ANNEN BOK)]
plyndring: [kampen overordentlig voldsom: og gjennem avvæpning og plyndring av våbenbutikker (TIENDE BOK)]
plyndringen: [av det mest påfallende, er den raske plyndringen av alle (FØRSTE BOK)]
plysjhatt: [De husker nok at hun hadde blå plysjhatt. Så bodde (SJETTE BOK)]
plysjhatten: [lenger den lille klosterskoleeleven med plysjhatten, ullkjolen, skolepikesko og røde (SJETTE BOK)]
plysjlenestol: [ved sengen satt en stor gammel plysjlenestol, og til den (SJETTE BOK)]
plystrer: [plystrer og synger, hylder og skjeller ut, blander halleluja inn (FØRSTE BOK)]
plystret: [det, plystret han og slo på hesten. (SYVENDE BOK)]
pløi: [Pløi- ningen er i gang. Det (SYVENDE BOK)]
pode: [å pode, luke, dekke over melonene, uten å vite om (SJETTE BOK)]
podet: [han podet dem og fikk dem til å bære utmerket (SJETTE BOK)]
podning: [dere ikke, ekteskapet er som en podning, det kan gå (TREDJE BOK)]
poetene: [store morgenrødesymfonien som de gamle poetene kalte gjenfødelsen. Marius sa (SYVENDE BOK)]
poetenes: [hører til poetenes rase. Å si: han er poet, er (TOLVTE BOK)]
pogonat: [Benedikt II trosset Konstantin Pogonat i spørsmålet begravelser.» – «Men (SJETTE BOK)]
poichevertgaten: [Da han kom til hjørnet av Poichevertgaten, gikk han til (ANNEN BOK)]
poiriergaten: [Poiriergaten og Gravilliergaten reiste det sig barrikader. Foran Saint-Martinporten angrep (FØRSTE BOK)]
poissy: [uniformsfrakken. «Kanskje han er gått av underveis, i Poissy eller (TREDJE BOK)]
poitevin: [de kom fra: Nêmois, Comtois, Poitevin, Picard. Den siste tjeneren (ANNEN BOK)]
polakk: [efter en polakk eller en italiener, eller kanskje efter en (FØRSTE BOK)]
polens: [Polen, Ungarn, Romania og Italia. For ham var Polens deling (FJERDE BOK)]
polerte: [alle den slags små polerte kobberstykker som en kan finne (FØRSTE BOK)]
poli: [rett, og at den poli- tiske (FØRSTE BOK)]
polignac: [Polignac».» – Så satte han det ene benet langt tilbake, (TOLVTE BOK)]
polisen: [Polisen er i hælene på oss.» – «Vel,» sa en (SYVENDE BOK)]
politibetjentens: [at han hadde politibetjentens neve på sig. – Montparnasse hadde (SJETTE BOK)]
politibetjentkort: [funnet et politibetjentkort. Forfatteren av denne boken har i 1848 (TOLVTE BOK)]
politibudet: [ham for brudd på politibudet om bestemt opholdssted, og ikke (SYVENDE BOK)]
politidirektør: [med den daværende politidirektør, Gisquets navn. Videre fant de uret (TOLVTE BOK)]
politiforklaringer: [bruk ved nedskrivning av mulige politiforklaringer og natterundenes rapporter. (TREDJE BOK)]
politifunksjonærene: [Angrep på den personlige frihet var en alvorlig sak. Politifunksjonærene (FEMTE BOK)]
politikammer: [til stedets politikammer som hittegods. Det er overflødig å si (NIENDE BOK)]
politikammerets: [enn han, kanskje mere innvidd i politikammerets hemmeligheter enn han, (ANNEN BOK)]
politiker: [Skjønt Hans høiærverdighet Bienvenu var alt annet enn politiker, er (FØRSTE BOK)]
politikken: [Gillenormand raste over de navn han så i politikken og (ANNEN BOK)]
politikommissær: [nasjonalgardister under ledelse av en politikommissær, rekognoserte de oprørske gatene. (TIENDE BOK)]
politikonstabel: [kom dit, så han gjennem vinduet en politikonstabel og gikk (TREDJE BOK)]
politikonstablene: [redd for politikonstablene?» spurte den eldste fryktsomt. Gavroche nøide sig (SJETTE BOK)]
politikortet: [inn. Javert sa navnet sitt, viste politikortet til konstabelen og (TREDJE BOK)]
politikrakken: [han at politikrakken var et dommersete. Han dømte. Han dømte, (FEMTE BOK)]
politilue: [annen gikk med dragen sabel og blå politilue på hodet (TIENDE BOK)]
politimannens: [til stoppet hun og kysset ydmykt kanten av politimannens frakk. (FEMTE BOK)]
politimeldingen: [et barnerov. Derav politimeldingen. Men da den første ergrelsen var (FEMTE BOK)]
politimyndigheten: [har misbrukt politimyndigheten, er jeg ikke annet enn en spion.» (SJETTE BOK)]
politinøkkel: [vidt! En politinøkkel!» (ANNEN BOK)]
politiopsikt: [d. v. s. under politiopsikt. Kong Ludvig XVIII som regnet (TREDJE BOK)]
politipatruljen: [epub:type="pagebreak" title="206" id="side206"> raset, var det også den politipatruljen som (ANNEN BOK)]
politiprefekt: [lukke øinene. Til det kom også at politiprefekt Gisques utilbørlige (FJERDE BOK)]
politiprefektens: [politiprefektens egen hånd. «Så snart politiinspektør Javert har fullført sin (TOLVTE BOK)]
politireglementer: [Javert, hadde funnet for godt mot politireglementer, mot samfundsordenen, mot (TREDJE BOK)]
politisamvittighet: [For å lette sin politisamvittighet fyrte sersjanten før han gikk, (ANNEN BOK)]
politisersjant: [en politisersjant blev såret av et kårdestikk ved Saint-Martinporten, mens (TIENDE BOK)]
politisoldatene: [og det var hun som hadde utstøtt brølet. Politisoldatene og (SYVENDE BOK)]
politistasjon: [butikk han kom til, om veien til en politistasjon. Han (SYVENDE BOK)]
politistasjonens: [politistasjonens lykt som forrådte dem, tre menn som fulgte tett (FEMTE BOK)]
politistasjoner: [Dette bordet med stråstol til finnes på alle politistasjoner; det (TREDJE BOK)]
politistyrken: [Jean Valjeans skritt. Føreren for politistyrken hadde løftet lykten, og (ANNEN BOK)]
polititjeneste: [fra. Han gikk i polititjeneste, hadde hell med sig og (FEMTE BOK)]
polititjenestemannen: [id="side199"> borger, polititjenestemannen overfor borgermesteren, den som er på bunnen, (SJETTE BOK)]
politivakten: [Da det som hadde hendt på politivakten var blitt kjent, (SJETTE BOK)]
politivedtekt: [flyttevogner, karjoler, kabber, ordnet strengt i rekker efter politivedtekt, den (FEMTE BOK)]
poliveaugaten: [efter ham i alle de øde smågatene omkring Poliveaugaten. Cosette (FEMTE BOK)]
polske: [landflyktige fra alle land, spanske, italienske, tyske og polske faner, (TIENDE BOK)]
polypp: [Den er en slags polypp med tusen armer som vokser (ANNEN BOK)]
polytekniker: [fyndig, polytekniker, lesehest, og på samme tid spekulativ, «inntil hjernespinn», (FJERDE BOK)]
polyteknikerne: [polyteknikerne. Feuilly ser til dem i Glacièrestrøket. Combeferre har lovet (FØRSTE BOK)]
polytekniske: [er republikaner.» Elevene ved den polytekniske skole brøt forbudet mot (TIENDE BOK)]
pommerci: [så på utenpåskriften: «Til Herr, herr baron Pommerci. I hans (ÅTTENDE BOK)]
pongtongbroer: [skrekk, arméer tok til å marsjere, artilleriparker rullet avsted, pongtongbroer (FJERDE BOK)]
ponsonby: [drept, Ponsonby var falt gjennemboret av tre lansestøt. Gordon var (FØRSTE BOK)]
ponsonbys: [ikke mer. Ponsonbys svære dragoner var blitt hugget ned. Dette (FØRSTE BOK)]
pont: [Og i en hjerteskjærende tone la han til: «Herr Pont- (SJETTE BOK)]
pontamousson: [Paris, og Paris over Pont-a-Mousson, blir sløve med årene, arbeider (FEMTE BOK)]
pontauxchoux: [til Pont-aux-Choux, blev det stans en stund. Næsten i samme (FEMTE BOK)]
pontauxchouxgaten: [Pont-aux-Chouxgaten. Han la merke til at det i hele gaten (ELLEVTE BOK)]
pontius: [riktig. Utlever den som reddet dig. Og la så Pontius (TREDJE BOK)]
pontmaire: [Pontmaire eller Montpercy. Han hadde jamen fått et ordentlig sabelhugg.» (TREDJE BOK)]
pontmercys: [til «hr. Pontmercys hus», for han var i hjertet enig (TREDJE BOK)]
pontoise: [Marines ved Pontoise, snakket dialekt, sang salmer, skjente, sukret suppen (SYVENDE BOK)]
popincourt: [let, rådhuset på Place Royal, hele Maraiskvarteret, våbenfabrikken Popincourt, vanntårnet (TIENDE BOK)]
popler: [popler, kvinner, latter, stemmer; i synsranden Panthéon, Val de Grâce-hospitalet, (ANNEN BOK)]
poppelallé: [var avlang med en høi poppelallé i bakgrunnen og høie (FEMTE BOK)]
populariteten: [barmhjertigheten, rikdommen, populariteten, få et krydder av forbrytelse, og hvilken (SYVENDE BOK)]
populær: [så populær: (FJORTENDE BOK)]
porsjon: [seks sous, en halv porsjon grønnsaker til tre sous og (FEMTE BOK)]
porsjoner: [nedla forbud mot vin og utdelte brennevin i porsjoner. De (FØRSTE BOK)]
portgluggen: [til en klokke. Han ringte på. Portgluggen blev åpnet. «Hr. (ANNEN BOK)]
porthvelving: [på brudeparet, et bryllup verdig til å pryde en porthvelving; (FEMTE BOK)]
portnere: [kusker, tjenere, kammerpiker og søker hjelp hos portnere. Hvorfor? Ikke (FEMTE BOK)]
portnerfolkene: [Toussaint med sig. Han lot portnerfolkene stelle for sig og (TREDJE BOK)]
portnerkonetypen: [det sig en kraftig kokkepike, en mesterkokke, av portnerkonetypen: «Hvor (ANNEN BOK)]
portnerluken: [stillhet. Ingen skodde var lukket op. Portnerluken var stengt. Touissant (FØRSTE BOK)]
portnerne: [trodd det?» sa hun til portnerne i strøket, «en ung (ANNEN BOK)]
portnerrom: [og satte ut skiltvakter. Bak barrikadene var kaféer og portnerrom (TIENDE BOK)]
portnerske: [tjeneste som portnerske. Det var henne som juledag hadde leid (FJERDE BOK)]
portnerstuen: [ arbeider, ut av portnerstuen. En mager, (ELLEVTE BOK)]
portnøkkel: [«Leieboerne i den rønnen har vel portnøkkel?» – «Ja.» – (SYVENDE BOK)]
portoen: [portoen ruinerte henne. En dag skrev de at lille Cosette (FEMTE BOK)]
portretter: [To portretter i ovale rammer hang på veggen på hver (FØRSTE BOK)]
portrettet: [se selve romanen. Jeg har portrettet.» (TREDJE BOK)]
portrommene: [portrommene, merke til en gammel velklædd mann i sort, som (SYVENDE BOK)]
portåpningen: [var lukket. Inne i portåpningen var med en pensel dyppet (FJERDE BOK)]
postbudene: [iskold vind. Postbudene kalte denne rønnen for nr. 50–52; men (FJERDE BOK)]
postene: [postene sine da Gavroche kom, stod spredt foran vertshuset. Nu (FØRSTE BOK)]
poster: [På regningen var to poster på tilsammen over tre hundre (SJETTE BOK)]
postet: [det stod politibetjenter på vakt, postet overalt, fryktelige never strakt (SJETTE BOK)]
postfunksjonæren: [ledig. Han tok den og betalte. Postfunksjonæren sa: «Pass på (SYVENDE BOK)]
postføringen: [Til postføringen mellem Arras og Montreuil-sur-Mer blev den gangen ennu (SYVENDE BOK)]
posthestene: [det er så sin sak med posthestene. De har vel (SYVENDE BOK)]
posthester: [pass?» – «Ja.» – «Godt! Men når De bruker posthester, (SYVENDE BOK)]
posthotellet: [på veien, kjørte gjennem innkjørselsporten til posthotellet i Arras. Den (SYVENDE BOK)]
postiljonen: [lå i postiljonen, rommet bare disse linjene: «Babet. Det er (ANNEN BOK)]
postiljong: [postiljong, satt på skjekene. Madeleine hadde imidlertid følelse av at (SYVENDE BOK)]
postkassen: [om å legge det i postkassen. Jeg tok det. Jeg (FJORTENDE BOK)]
postkontor: [– Så spurte han: «Er det ikke postkontor her?» – (SYVENDE BOK)]
postmester: [medlem. Han var sønn av en postmester Legle i Meaux, (FJERDE BOK)]
postruten: [«Nær innpå tre mil.» – «Hvad for noget? Postruten sier (SYVENDE BOK)]
postvognene: [da postvognene og diligencene skulde avgå. Nesten alle ruter syd- (TREDJE BOK)]
postvogner: [brukt små postvogner fra keiserdømmets tid. Det var tohjulete kabber, (SYVENDE BOK)]
poståpnersken: [mente poståpnersken og andre som så brevet før det blev (SJETTE BOK)]
poteriegaten: [som han mente måtte være Poteriegaten. Midt i gaten støtte (TRETTENDE BOK)]
potsdamerparade: [betraktet han dem som Fredrik II ved en Potsdamerparade og (SYVENDE BOK)]
pott: [en pott melk som de drakk bak en hekk eller (ANNEN BOK)]
pottene: [hadde sagt ved Saragossa: «Når de gamle kjerringene tømmer pottene (FØRSTE BOK)]
pradeaux: [han til Pradeaux, senere Briançon, til Civrieux, til Pyrenéene, til (TREDJE BOK)]
praktbind: [særlig pris på: bokhyller med bøker i praktbind, skrivemappe, sybord (TREDJE BOK)]
praktfulle: [En eskadron praktfulle gardister red ned over Neuillyavenuen med en (TREDJE BOK)]
praktutfoldelse: [general Lamarques likfølge gjennem Paris under full militær praktutfoldelse, kanskje (TIENDE BOK)]
pranger: [fantastiske gravene som i evighetens nærvær pranger med heslige dødsmoter, (ÅTTENDE BOK)]
prate: [for fanden, så barna kan prate sammen i fred.» – (FJERDE BOK)]
predikener: [igjennem, messebøker, katekismer o. s. v., hyrdebrev å skrive, predikener (FØRSTE BOK)]
prefekt: [prefekt. Mottagelsene i prefektboligen, i forværelset en dørvakt med halskjede, (ANNEN BOK)]
prefektbolig: [som er prefektbolig nu, var bispegård før revolusjonen. Hr. de (SYVENDE BOK)]
prefektens: [støttet prefektens påbud. Han var virkelig i tvil. – Jean (FEMTE BOK)]
prefekter: [alle andre blir prefekter, familiefedre, bygdeforstandere og statsråder. Ærer oss! (TREDJE BOK)]
prefektinne: [de offisielle ball, mairens taler, å være «fru prefektinne». Alt (ANNEN BOK)]
prefektsekretæren: [Javert viste den gang slik iver og kløkt at prefektsekretæren (FEMTE BOK)]
prefekttilsynsmannen: [d. v. s. under alteret.» – «Men prefekttilsynsmannen –» – (SJETTE BOK)]
preges: [på at en stjerne kunde preges til louisdor. Han hadde (NIENDE BOK)]
prekenene: [jeg hører messe og prekenene.» – «Og De har vært (SJETTE BOK)]
prekestolen: [vår takkegudstjeneste fra prekestolen, hr. sogneprest. Det ordner sig nok.» (FØRSTE BOK)]
prekte: [mellem fyrstene, prekte korstog, gjorde to hundre og femti mirakler (SJETTE BOK)]
prektig: [18. brumaire, en mann som hadde fått en prektig senatorsetegård (FØRSTE BOK)]
prektige: [så de tapre grå skotter på de prektige hestene ta (FØRSTE BOK)]
prente: [prente inn i hodet på konen: «En verts plikt,» sa (TREDJE BOK)]
prentet: [følte ilden blusse op igjen. Hun prentet i sig hvert (FEMTE BOK)]
presentere: [gikk forbi Tuileriene, vilde vakten presentere gevær, og det vilde (TREDJE BOK)]
presidentinne: [barn med en kammerpike hos presidentinne Jacquin, et sant elskovsbarn, (ANNEN BOK)]
presiderer: [samles de i kapellet, der priorinnen presiderer, og hver søster (SJETTE BOK)]
press: [det vage, men tydelige press av hans tause vilje og (ÅTTENDE BOK)]
pressefrihet: [talerstoler, og drøftelser, fremskritt, menneskerettigheter, pressefrihet, og slik bringer dere (ANNEN BOK)]
pressefriheten: [liga» utgikk mange selskaper: «For pressefriheten», «For folkets undervisning», «Likhetsmennene» (FØRSTE BOK)]
prestekjolene: [de rike. Da han brukte prestekjolene meget lenge, og han (FØRSTE BOK)]
prestemat: [å si: Når biskopen ikke får prestemat, får han asketmat. (FØRSTE BOK)]
presteslenget: [ikke godt, hr. greve, før keiseren frir oss for presteslenget. (FØRSTE BOK)]
prestetamp: [prestetamp som reiser forbi mens han mumler sitt tøv. Puh! (FØRSTE BOK)]
pretot: [Ménilmontantgaten. Pretot som også skulde komme til å miste sitt (TIENDE BOK)]
preussens: [mot Lobaus korps, prins Vilhelm av Preussens rytteri rykket frem (FØRSTE BOK)]
prikker: [et drømmesyn med sine små tindrende prikker. Kvelden utfoldet all (ANNEN BOK)]
prinsipper: [prinsipper. Jeg er i ånde og kan tordne løs.» (FØRSTE BOK)]
prinsippfast: [Enjolras som var en prinsippfast mann, hadde ren allmakt over (FØRSTE BOK)]
priorinnens: [inn, bar priorinnens ansikt preg av denne dobbeltfølelse. Hun så (SJETTE BOK)]
prirorinnen: [å lyse op talestuen. Prirorinnen gransket Jean Valjean. Ikke noget (SJETTE BOK)]
prisgi: [prisgi offeret og spare morderen? Alt det Marius hadde tenkt (SYVENDE BOK)]
prislisten: [som en idiot på den skitne prislisten som blev innledet (ANNEN BOK)]
prisverdig: [ærbar, og endelig at det var prisverdig og riktig at (FEMTE BOK)]
private: [private; var det ikke utilbørlig? Hver gang han stilte sig (TREDJE BOK)]
produksjonsmåter: [år takket være nye produksjonsmåter gjenreist en gammel stedlig industri: (ANNEN BOK)]
produktene: [og brast; fremgangsmåtene blev forfalsket, produktene blev gjort dårligere, tilliten (ANNEN BOK)]
professorene: [til viser og i professorene emne til karikaturer. Han brukte (FJERDE BOK)]
professorenes: [professorenes forelesninger. Marius brøt inn i drøftelsene med de ordene: (SJETTE BOK)]
professorer: [drøftelse av sine professorer og holdt på å forklare Fantine (TREDJE BOK)]
profet: [og rolig en profet: Frankrike. (FØRSTE BOK)]
profeten: [på det. Paris’ indre er et avgrunnsdyp. Som profeten hadde (ANNEN BOK)]
profilene: [fra en lampe med grønn skjerm, med de strenge profilene, (TREDJE BOK)]
programmet: [Marius? Programmet er endret. Du skulde bare vite for en (ÅTTENDE BOK)]
proklamasjonene: [proklamasjonene; han slukte alt sammen. Første gangen han traff på (TREDJE BOK)]
prokuratoren: [over sig noget av prokuratoren. Han hadde en viss naturlig (SJETTE BOK)]
proletariat: [I det indre: fattigdom, proletariat, lønninger, undervisning, straffesystem, prostitusjon, kvinnesak, (FØRSTE BOK)]
propper: [Som de propper sig. Som de gjør sig med gode (ELLEVTE BOK)]
proppet: [lille blitt puffet, trukket, halt, proppet, stoppet gjennem hullet uten (SJETTE BOK)]
prosaisk: [og karikerer den herligste poesi. Ikke fordi han er prosaisk; (FØRSTE BOK)]
prosaiske: [samfundsordenen som for dem var ett med vertshuset. Det prosaiske (FØRSTE BOK)]
prosent: [femti prosent. Jeg gjentar: Det gjelder (FØRSTE BOK)]
prosesslystne: [de kan gifte sig.» I bygder der folk var prosesslystne (FØRSTE BOK)]
prostituert: [utenfor alt. En prostituert hadde forgrepet sig på en borger. (FEMTE BOK)]
protestere: [forskremte hyklerne, hvor de haster med å protestere og å (FØRSTE BOK)]
protesterte: [«det er nok til dig». Han protesterte. Arbeidsherren så stivt (ANNEN BOK)]
protokollen: [protokollen.» – «Hvilket navn?» – «Marius Pontmercy.» – «Den slubberten!» (TREDJE BOK)]
protokollene: [hadde skrevet navnene sine i protokollene både på rådhuset og (FEMTE BOK)]
prouvairesgaten: [til Prouvairesgaten, rørte folkemassen sig ikke lenger. Det var en (TRETTENDE BOK)]
provence: [Han var født i Provence og lærte med letthet alle (FØRSTE BOK)]
provencegatens: [også to andre kloakkledninger til, Provencegatens og Abattoirgatens, så det (ANNEN BOK)]
provene: [kjent igjen Champmathieu som galeislaven Jean Valjean. Mot disse provene (SYVENDE BOK)]
provinskonger: [Frankrike er alle andre konger bare provinskonger,» sa han. – (TREDJE BOK)]
provinsnavnene: [hadde provinsnavnene også efter monarkiets undergang og blev ikke brigader (TREDJE BOK)]
provinssakfører: [tyve år efter, under Ludvig Filip, var en tykk provinssakfører (TREDJE BOK)]
pryder: [lys, grønne grener pryder dørtersklene, nasjonene er søstre, menneskene rettferdige, (FØRSTE BOK)]
pryl: [på pryl, for det vilde jo ikke nyttet noget, ikke (SYVENDE BOK)]
prytanée: [graver. Far var portner ved Prytanée opfostrings- og læreanstalt. Han (SJETTE BOK)]
préameneu: [Bigot de Préameneu. Vi hitsetter nogen linjer: (FØRSTE BOK)]
prêcheursmuget: [redd for angrep gjennem det farlige og vanskelige Prêcheursmuget. Fraregnet (TOLVTE BOK)]
prøvede: [holdning. To tapre, prøvede menn førte kommandoen, marsjall Lobau og (TIENDE BOK)]
prøvelser: [påskudd av å spare henne for prøvelser, å nytte hennes (TREDJE BOK)]
prøvene: [prøvene han hadde gjort på å dyrke indigo, hadde ikke (ANNEN BOK)]
pseudonymet: [småarbeider som utkom i 1700-tallet under pseudonymet Barleycourt. Når han (FØRSTE BOK)]
psyche: [er nettop det som skiller Psyche fra Venus. Skjønt hun (TREDJE BOK)]
psykologiske: [slik: «Jeg trenger ingen psykologiske formodninger eller håndgripelige prov for (SYVENDE BOK)]
ptolémaïs: [at Hugo Biskop av Ptolémaïs var forfatter av en rekke (FØRSTE BOK)]
pudderet: [at pudderet og den kongelige fugl skulde komme tilbake, og (TREDJE BOK)]
puffe: [puffe til da vi løp avsted igår aften. Jeg sa (SYVENDE BOK)]
puger: [børsen, tjener penger og puger dem sammen. De pusser og (FJERDE BOK)]
puget: [mot parken, hadde hans høiærverdighet Henri Puget den 29. juli (FØRSTE BOK)]
pugghest: [nogen pugghest, kanskje tar han sig en liten ferie, er (FJERDE BOK)]
puh: [prestetamp som reiser forbi mens han mumler sitt tøv. Puh! (FØRSTE BOK)]
pukket: [pukket sten og plyndret folk på landeveien. Veiarbeider og ransmann; (FJERDE BOK)]
pull: [hatter uten pull, bekete skyggeluer, heslige ullhetter, og ved siden (TREDJE BOK)]
puls: [puls banke under ordene: «Denne mannen var nødt til å (ÅTTENDE BOK)]
pulsvanter: [tilbad alt hun hadde på sig, sløifer, hansker, pulsvanter, halvstøvler, (ÅTTENDE BOK)]
pulsåren: [like ved pulsåren på venstre arm en dato tatovert med (SYVENDE BOK)]
pumper: [uttørkende av alle salter. Det pumper blodvæsken ut gjennem årene, (TREDJE BOK)]
pund: [Betjenten satte to pund grovbrød, en mugge vann og en (SJETTE BOK)]
pundet: [pundet. Jeg fant på å lage det av gummilakk og (ÅTTENDE BOK)]
punds: [benene en femten punds jernlenke. Hver fjerde time på dagen (SJETTE BOK)]
puppe: [puppe som holdt sig hårdnakket fast og ikke vilde slutte (SYVENDE BOK)]
purpurfarvet: [røde fanen uhyggelig purpurfarvet. (TOLVTE BOK)]
purpurrød: [og blussende purpurrød. «Marius!» ropte han, «din avskyelige unge. Jeg (TREDJE BOK)]
purpurrødt: [mere purpurrødt flammet heltemotet over barrikaden. Enjolras, den tapreste av (FØRSTE BOK)]
pusle: [pusle like ved sengen, trakk omhenget til side og opdaget (SJETTE BOK)]
puss: [en ofte den slags puss. – «Stakkars jentunge,» sa Gavroche, (SJETTE BOK)]
pusser: [børsen, tjener penger og puger dem sammen. De pusser og (FJERDE BOK)]
pussigheter: [slags pussigheter. Grunner? Nei. Markien av Canaples var meget verre. (SYVENDE BOK)]
puster: [– «Jeg puster.» – «I den kassen? Jeg synes jeg (SJETTE BOK)]
pute: [stakk forsiktig en pute bak ryggen på ham. (ÅTTENDE BOK)]
puteaux: [om makroner på rouletten ved Sèvresporten, plukket blomsterbuketter i Puteaux, (TREDJE BOK)]
putene: [lot sig falle tilbake på putene. Hun sa ikke noget (SYVENDE BOK)]
putevar: [Det lå ikke lakener på sengen. Hodeputen lå uten putevar (FEMTE BOK)]
puttan: [gjerne få putta’n vekk et sted. Du må bruke elven; (ANNEN BOK)]
puymoisson: [«Jeg kommer fra Puy-Moisson. Jeg har gått i hele dag. (ANNEN BOK)]
pynte: [på, pynte, kle på, kle av, kle på igjen, formane, (TREDJE BOK)]
pyntebånd: [hadde en fin lerrets lue på hodet, pyntebånd på kjolen (TREDJE BOK)]
pyntede: [pyntede spøkelset som gikk frem og tilbake der i sneen, (FEMTE BOK)]
pynter: [staser op overflaten; de pynter sig i sin fineste stas, (FJERDE BOK)]
pyntesyk: [mitt at jeg ikke var en pyntesyk og uordentlig pike. (FEMTE BOK)]
pyntesyke: [i annet og Gustave i tredje. Fattigdom og pyntesyke er (TREDJE BOK)]
pyntetrangen: [Hun hadde mistet skamfølelsen, hun hadde mistet pyntetrangen. Siste trinn. (FEMTE BOK)]
pytter: [sig i pytter på sletten; på sine steder nådde det (FØRSTE BOK)]
påbudet: [nogen annen enn en løslatt galeislave som hadde overtrådt påbudet (ANNEN BOK)]
påbudt: [bispegården med de æresbevisninger som var påbudt i de keiserlige (FØRSTE BOK)]
påby: [ham ved tilbakereisen fra Elba og nektet å påby offentlig (FØRSTE BOK)]
påbyr: [tristhet for fremtiden. Jeg påbyr glede. Det onde har ikke (FEMTE BOK)]
påfallende: [av det mest påfallende, er den raske plyndringen av alle (FØRSTE BOK)]
påfund: [kopp melk. — «For et påfund,» sa jomfru Magloire for (ANNEN BOK)]
påfunnet: [ha glemt det påfunnet. De er virkelig morsom.» – Og (ÅTTENDE BOK)]
pågripelsen: [til stor hjelp ved den nye pågripelsen av Jean Valjean. (FEMTE BOK)]
påleggene: [til det taleværelset der Fauchelevent dagen før hadde fått påleggene (SJETTE BOK)]
påliteligste: [likevel en av de dyktigste og påliteligste politimenn som har (FEMTE BOK)]
påny: [miste henne påny efter å ha funnet henne igjen på (SYVENDE BOK)]
påpasselighet: [med denne randskriften: «Årvåkenhet og påpasselighet». Og på den andre (TOLVTE BOK)]
påske: [14. september, korsmesse, og like til påske. Disse seks månedene (SJETTE BOK)]
påskjønnelse: [det gjort både sig selv og distriktet rikt. Som påskjønnelse (ANNEN BOK)]
påskrift: [å finne den i det andre brevet med påskrift:
påspikret: [En spiste med talglys på bord med påspikret voksduk istedenfor (TOLVTE BOK)]
påstanden: [Valjean. Denne påstanden var åpenbart i strid med følelsene hos (ÅTTENDE BOK)]
påstandene: [hilse på en eller annen blandt tilhørerne. De påstandene han (SYVENDE BOK)]
påta: [«Jeg skal påta mig det.» – Priorinnen ansikt hadde til (SJETTE BOK)]
påtalemyn: [av den dyktige og veltalende representant for påtalemyn-
påtalemyndighetens: [være påtalemyndighetens utrettelige iver. Han hadde som elskerinne et offentlig (ANNEN BOK)]
påtegnet: [har påtegnet passet til Paradis, sender begra-
påtok: [til konge. Lafayette påtok sig kroningen. Han kalte det «den (FØRSTE BOK)]
påtrengende: [kanskje uten å være påtrengende spørre med hvem?» Han stoppet, (ÅTTENDE BOK)]
påtvinger: [gjenskaper borgerrettighetenes herrevelde; keiserdømmet påtvinger Europa de franske idéers herrevelde; (TREDJE BOK)]
påtvunget: [det – påtvunget herr Madeleine av far Fauchelevent. På veggen (SJETTE BOK)]
pælene: [Det antas at han er kommet inn under pælene ved (ANNEN BOK)]
pépinièrebrystvernet: [gang i Luxembourg-parken nær Pépinièrebrystvernet lagt merke til en mann (SJETTE BOK)]
périer: [Périer! Og det er ministre! Jeg tenker på hvorledes det (ANNEN BOK)]
périgord: [Voltaire usalig. Kardinalen av Périgord visste ikke engang at Charles (SJETTE BOK)]
pøbelen: [forbrytelser. Det var gaminen som var blitt pøbel og pøbelen (SYVENDE BOK)]
pølen: [den pølen; du er da et ordentlig fé! Hvorfor kastet (ANNEN BOK)]
pønset: [par. Mens mannen pønset ut og planla, tenkte hun ikke (TREDJE BOK)]
queyras: [ikke å være uvitende. Gjør som folkene i Queyras!» (FØRSTE BOK)]
queyrasdalen: [gode borgerne i Queyrasdalen. Det er tre tusen sjeler. Ved (FØRSTE BOK)]
qui: [av dem: «Qui dormiunt in terne pulvere, evigilabunt; alii in (SJETTE BOK)]
quirites: [Tholomyès blev ved: «Quirites, gentlemen, caballeros, venner. Vil dere undgå (TREDJE BOK)]
radikalere: [det var noget å gjøre og nogen «radikalere» å spore (ANNEN BOK)]
rage: [i hånden rage op over brystvernet. Et av politiets hemmelige (ANNEN BOK)]
rager: [terreng, hver bølgetopp rager op over den forrige, og alle (FØRSTE BOK)]
rak: [blev stående rak og urørlig. For første gang i løpet (SJETTE BOK)]
raket: [Vandringsmannen satt da bøid og raket i ilden med jernduppskoen (ANNEN BOK)]
rakkerkniven: [taleren. Det var en gammel, mager hoppe, verdig til rakkerkniven. (TREDJE BOK)]
rakkerpakk: [er ikke det jeg vil ha, rakkerpakk, det er penger. (SYVENDE BOK)]
rakner: [ligner tøvær. Alt viker, rakner, sprekker, svaier, ramler, støter sammen, (FØRSTE BOK)]
ral: [id="side374"> ral,» sa Thénardier og løftet hodet. – «En oberst,» (ÅTTENDE BOK)]
ralle: [ralle like ved siden av sig, og han hadde ikke (SYVENDE BOK)]
rallelyd: [sig likesom uvilkårlig og gav fra sig med rallelyd nogen (ANNEN BOK)]
rambuteaugaten: [Når folk nu kommer inn i Rambuteaugaten nær Hallene, har (TOLVTE BOK)]
ramillies: [for nederlagene ved Crécy, Poitiers, Malplaquet og Ramillies. Seierherren fra (FØRSTE BOK)]
ramle: [ramle snarere enn gli ned i graven, kastet sig over (SJETTE BOK)]
ramler: [ligner tøvær. Alt viker, rakner, sprekker, svaier, ramler, støter sammen, (FØRSTE BOK)]
ramlet: [og ble borte. De ramlet frem over kjørebanen, knaset over (TREDJE BOK)]
rammen: [sig, gikk bort til veggen der den rammen stod, som (SYVENDE BOK)]
ramp: [Chesnelong. Det er en ramp som næsten har kjørt over (SJETTE BOK)]
rampeviser: [De mottok med gledesrop rampeviser der Napoleon blev kalt «Nicolas». (TREDJE BOK)]
ramponert: [Skjønt fartøiet var blitt sterkt ramponert, vakte innseilingen på reden (ANNEN BOK)]
ramte: [falt, men kulen ramte ikke Marius. Alt dette snarere skimtet (FJORTENDE BOK)]
randskriften: [med denne randskriften: «Årvåkenhet og påpasselighet». Og på den andre (TOLVTE BOK)]
rane: [Nåvel, det å rane til sig et navn og bruke (SJETTE BOK)]
rangs: [Han var en første rangs spion som hadde sett alt, (ANNEN BOK)]
ranker: [og tarvelige seier, overfor denne seier uten seierherrer, ranker den (FØRSTE BOK)]
ransake: [Soldatene gav sig til å ransake husene omkring og forfølge (FØRSTE BOK)]
ransmann: [pukket sten og plyndret folk på landeveien. Veiarbeider og ransmann; (FJERDE BOK)]
rappet: [ta den. Dere har altså aldri rappet epler over en (TOLVTE BOK)]
rapphet: [menneskes rapphet inn i bønnkammeret, bort i alkoven og så (ANNEN BOK)]
rapporter: [bruk ved nedskrivning av mulige politiforklaringer og natterundenes rapporter. (TREDJE BOK)]
rar: [mørke, bli uttalt på slik rar måte, blev han grepet (SYVENDE BOK)]
raring: [en ordentlig raring,» sa Combeferre til Enjolras: «Han greier det (FØRSTE BOK)]
raringer: [– «Heltemotet har sine raringer,» svarte Combeferre. Og Courfeyrac som (FØRSTE BOK)]
raritetsbutikk: [inn i en raritetsbutikk og væbnet sig med yataganer og (TIENDE BOK)]
rasen: [at han hemmelig og med den nyfikenhet som preger rasen (FEMTE BOK)]
raseriet: [mot barrikaden. Raseriet var nu det rette. En svær linjeinfanteri-kolonne (FØRSTE BOK)]
raset: [epub:type="pagebreak" title="206" id="side206"> raset, var det også den politipatruljen som (ANNEN BOK)]
rast: [het om ørene, rast, skreket op, ville hevdet at han (SJETTE BOK)]
ratsj: [– «I en håndvending. Ritsj, ratsj, så er det gjort, (SJETTE BOK)]
raushet: [ikke. Jeg vil ha overflod, unyttige ting, raushet, det som (FJERDE BOK)]
raust: [alt gav han raust til Cosette. Og Cosette undret sig, (FJERDE BOK)]
ravet: [vakt deres opmerksomhet, var at mannen ravet som om han (ELLEVTE BOK)]
ravneflokkene: [revolusjonene som i seksti år har skremt ravneflokkene i Tuileriene. (ANNEN BOK)]
raynal: [han sa. Voltaire, Raynal, Parny og underlig nok St. Augustin. (TREDJE BOK)]
rebecque: [Chauvelin, hr. de Constant de Rebecque, Benjamin Constant, hr. de (FJERDE BOK)]
reddsom: [porten natten til den 7. juni, fillete, sølete, heslig, reddsom, (FJERDE BOK)]
reddsomme: [og sendte ut det reddsomme ropet: (FJORTENDE BOK)]
reddsomt: [Det er det som er så reddsomt. Jeg har grått (FJERDE BOK)]
redelige: [den redelige tilståelsen, det var bra. Det skapte en lysning (SJETTE BOK)]
reden: [Skjønt fartøiet var blitt sterkt ramponert, vakte innseilingen på reden (ANNEN BOK)]
redene: [godnattkvitringen fra redene i almene ved Champs-Élysées. Nogen stjerner som (ANNEN BOK)]
redningsflåten: [Cosette, denne yndefulle skapning, var redningsflåten for denne skibbrudne. Hvad (FEMTE BOK)]
redningshjemmet: [og søstrene mine?» – «I redningshjemmet.» – Gutten klødde sig (SYVENDE BOK)]
redningsmannen: [denne mannen, redningsmannen hans, visste han ikke noget; det var (FJERDE BOK)]
redningsmenn: [– «I republikkens navn. Barrikaden har to redningsmenn, Marius Pontmercy (FØRSTE BOK)]
redselsfulle: [høire, spissen av kyraserkolonnen steilet under redselsfulle skrik. De hadde (FØRSTE BOK)]
redselsskrik: [redselsskrik over tiden, forfatningen, buonapartistene, skandaliseringen av Helligåndsordenen ved at (TREDJE BOK)]
redselstiden: [hadde reddet sig under redselstiden og hvorledes han hadde måttet (ANNEN BOK)]
redselstidens: [med redselstidens banner i hånden. (FJORTENDE BOK)]
redskap: [leilighetsvis tjene istedenfor det redskap som blir kalt donkraft. Kameratene (ANNEN BOK)]
redskaper: [sine redskaper. Han bruker det verktøiet han vil. Han svarer (SJETTE BOK)]
redskapsrommet: [i det redskapsrommet hele natten og hele formiddagen. Men mat? (SJETTE BOK)]
referat: [fortenkte. Vi skal efter beste evne gi et stenografisk referat (SJETTE BOK)]
refselser: [hodet på henne en skur av voldsomme og ufortjente refselser. (III)]
refset: [bud efter ham, refset ham mildt, og gjorde ham til (FØRSTE BOK)]
regded: [regded en kviddehals for doe av det fideste i verded.» (TOLVTE BOK)]
regder: [«Det regder,» sa Joly, «jeg har svoret på å gå (TOLVTE BOK)]
regelmessighet: [med trist regelmessighet gikk hun sin gang som hvert femte (FEMTE BOK)]
regelrett: [igjen. Mannskapet rullet kanonen nærmere, langsomt, regelrett og uten hast. (FØRSTE BOK)]
regent: [gamle mannen fra regent- og direktorietiden, denne gamle lapsen, han (FJERDE BOK)]
regime: [forfinelser som hørte til selve det gamle regime, gravlagt, men (TREDJE BOK)]
regimentsfaner: [seksti kanoner og erobret seks engelske regimentsfaner, som av tre (FØRSTE BOK)]
regjerer: [kan stå sig mot henne, kvinnen regjerer. Hvad er Adam? (FEMTE BOK)]
regjeringene: [kjenner godt til da regjeringene ofte setter slike på dem. (ANNEN BOK)]
regjeringens: [spise regjeringens brød! Det blev mere og mere fryktelig å (TREDJE BOK)]
regjeringer: [julikongedømmet misaktet i de europeiske regjeringer. Selv skutt frem av (FØRSTE BOK)]
regjerings: [for sin regjerings to og tyvende. Alle parykkmakere håpet på (TREDJE BOK)]
regjeringspartiet: [Et annet tidens tegn var lovløsheten innenfor regjeringspartiet. Det blev (FØRSTE BOK)]
reglementer: [begravelsesbyrået, reglementer, administrasjon, hvad skjønner vi oss på det; alle (SJETTE BOK)]
reglementmessig: [verdig til reglementmessig salutt på elleve kanonskudd som skibet selv (ANNEN BOK)]
reglene: [strengeste reglene. De er sortklædd med et halsklede som efter (SJETTE BOK)]
regndråpedrypp: [falt på kistelokket, noget som lignet regndråpedrypp. Det var rimeligvis (SJETTE BOK)]
regnfulle: [den regnfulle natten gav to små husville ly i ele- (ELLEVTE BOK)]
regningene: [«uttalebommerter». Han skrev regningene ut til de reisende med sant (TREDJE BOK)]
regnskapet: [Jean Valjean hos ham? Tillit. I det hemmelighetsfulle regnskapet som (SJETTE BOK)]
regnskur: [fra Ailly; jeg gikk den veien like efter en regnskur (SYVENDE BOK)]
regnskuren: [avveksling, regnskuren, og det enda Favourite da de reiste ut, (TREDJE BOK)]
regnskurene: [sammen. Det de sa blev overdøvet av støien. Regnskurene hadde (FEMTE BOK)]
regnskurer: [bulevarden. Tross det gikk regnskurer av og til, lot bajasser, (FEMTE BOK)]
regnskyll: [Men i juni har et regnskyll lite å si. En (FØRSTE BOK)]
regnvann: [takrenne på nabohuset sender regnvann inn til ham og ødelegger (SJETTE BOK)]
regnvannet: [støttet av sandunderlaget, hadde stoppet op regnvannet. Så sivet vannet (ANNEN BOK)]
regnværet: [av det plutselige regnværet. Vannet hadde her og der samlet (FØRSTE BOK)]
reichstadt: [om hertugen av Reichstadt som lå for døden i det (TIENDE BOK)]
reimskatedralen: [beste republikk» Rådhuset trådte istedenfor Reimskatedralen. Denne oprettelsen av en (FØRSTE BOK)]
reiros: [Latil, arveprinsens skriftefar, senere erkebiskop i Reiros og kardinal. Beundringen (SJETTE BOK)]
reisefrakken: [sig reisefrakken og det sorte båndet han hadde om halsen, (TREDJE BOK)]
reisninger: [Folkets elendighet, arbeiderne uten brød, komplotter, sammensvergelser, reisninger, kolera og (FØRSTE BOK)]
rekelet: [slutt kom til det at: «Dette rekelet er dødelig forelsket (TREDJE BOK)]
rekner: [Han rekner med den menneskekjærligheten di har, og den intressen (SYVENDE BOK)]
rekognoserte: [nasjonalgardister under ledelse av en politikommissær, rekognoserte de oprørske gatene. (TIENDE BOK)]
rekonvalesentene: [rekonvalesentene.» ― «Det sa jeg mig selv.» ― «Under epidemier (FØRSTE BOK)]
rektor: [en bror som var prest og hadde vært rektor for (ANNEN BOK)]
religioner: [å tvile. Å stå mellem to religioner, en som en (FJERDE BOK)]
religionskrigene: [som flere ganger var blitt beleiret under religionskrigene, var ennu (ANNEN BOK)]
religiøst: [med brask og bram hadde testamentert til et religiøst samfund, (FEMTE BOK)]
relikvie: [eller annen liten ting, en bønnebok, en relikvie, en innvidd (SJETTE BOK)]
relikvien: [Men papiret, skriften, denne hellige relikvien, alt dette hadde nettop (TREDJE BOK)]
remmen: [frakken på, hadde Fauchelevent tatt av sig remmen med bjel- (FEMTE BOK)]
remmene: [til å spenne op remmene. Med det samme hørte han (ANNEN BOK)]
remser: [i remser, lage dig et tau av fillene, så må (FJERDE BOK)]
renhetsåpenbaring: [gang han møtte en renhetsåpenbaring. Biskopen hadde fått dydens morgenrøde (FJERDE BOK)]
renker: [renker og raseri hadde inngått ekteskap, et heslig og fryktelig (TREDJE BOK)]
renlivet: [venn. På slaveriet hadde han vært ond, skummel, renlivet, uvitende (FJERDE BOK)]
renlivethet: [kvinnene renlivethet, av alle ærlighet. Han hadde delt arbeidsrommene for (FEMTE BOK)]
renner: [gamle avløpsrenner av bly. Forgreningen av disse renner som gikk (FEMTE BOK)]
rennestenene: [klinket med kuler, rotet i rennestenene, stjal litt, men freidig (FØRSTE BOK)]
rennestensbarnet: [La oss ikke gjøre for meget av det; dette rennestensbarnet (FØRSTE BOK)]
rennestensbunnen: [mot en svak, næsten umerkelig rød lysning som farvet rennestensbunnen (ANNEN BOK)]
rennestenskrigen: [hadde ant oprøret, rennestenskrigen, gatestenskrigen, skyting gjennem kjellervinduer, slag bakfra; (TRETTENDE BOK)]
rennestensvannet: [i en kjempetarm. Et kalkstykke som falt ned i rennestensvannet (ANNEN BOK)]
rennestensåpninger: [bet ham. Av og til kom det gjennem rennestensåpninger pust (ANNEN BOK)]
renser: [Ved oplysning. Oplysning renser. Oplysning tenner. La oss rope på (FØRSTE BOK)]
renslig: [nederst ytterst renslig. Det var den eneste luksus biskopen tillot. (FØRSTE BOK)]
renslighet: [et valgspråk: «Skitten renslighet». Bli ikke sint, Marius, la mig (FJERDE BOK)]
renslighetens: [for sunnhetens og renslighetens skyld. Jeg vet ikke noget som (SYVENDE BOK)]
rentenisten: [av fyren, kunde gi nogen flere oplysninger. Denne rentenisten var (FEMTE BOK)]
rentepengene: [henne gå og veksle tusenfrancsseddelen, det var rentepengene som han (FJERDE BOK)]
renter: [øine og svarte: «Han lever av renter, akkurat som De.» (FJERDE BOK)]
renée: [enkemadam Doris, i Jarraud-Blancgaten hos madam Renée Bossé, og opta (SJETTE BOK)]
reparere: [Toulon skibet Orion løpe inn på havnen for å reparere (ANNEN BOK)]
reparert: [fullt utrustet mens den blev reparert. (ANNEN BOK)]
repene: [den og brukt sagen til å sage over repene som (SYVENDE BOK)]
representant: [av den dyktige og veltalende representant for påtalemyn-
representerer: [å kalle gode konger, men begge representerer til en viss (TRETTENDE BOK)]
representert: [Ute på gaten hadde han sett samfundet representert ved en (FEMTE BOK)]
representerte: [enn fire og tyve år, og dog representerte de hele (TREDJE BOK)]
republikansk: [fane med innskrift: «Republikansk revolusjon. Nr. 127.» Var det virkelig (TIENDE BOK)]
republikker: [foraktet av grev Anglès, høit aktet i oldtidens republikker. De (TREDJE BOK)]
requiem: [fatt igjen: «Requiem æternam dona ei, Domine», og barnestemmen svarte: (SJETTE BOK)]
requiescat: [stemmen tok fatt: «Requiescat in pace» og barnestemmen sa: «Amen». (SJETTE BOK)]
resepten: [og trosse kjærligheten. Her er resepten: saft-og-vann, overdrevne legemsøvelser, hårdt (TREDJE BOK)]
reserve: [til å regne nedover garden som stod i reserve bak (FØRSTE BOK)]
reserven: [den svake reserven som stod bak felthospitalet som var opstillet (FØRSTE BOK)]
respektabel: [alt det en mener med «respektabel»; for en kvinne bør (FØRSTE BOK)]
respektabelt: [respektabelt. (TREDJE BOK)]
restauranten: [Stuen i annen etasje, «restauranten», var et stort, langt rom, (TOLVTE BOK)]
restaurasjonspartiet: [et barns, hadde restaurasjonspartiet efterhvert fremstilt ham i alle slags (TREDJE BOK)]
rester: [på seks, syv fots høide, rester av en eller annen (ANNEN BOK)]
restopplaget: [de pengene han hadde fått for restopplaget. Da han så (NIENDE BOK)]
resultat: [hennes far sa. Théodule fulgte rådet, men med det resultat (FEMTE BOK)]
resultatet: [industriutstillingen se resultatet av den nye fremstillingsmåten Madeleine hadde skapt. (FEMTE BOK)]
ret: [ ret sammen og gav det til (FEMTE BOK)]
retro: [et «vik fra mig». Vade retro. (SJETTE BOK)]
rettelse: [er en katt?» ropte han. «Det er en rettelse.
rettelser: [gått et kvarter og efter en del rettelser, hadde Thénardier (TREDJE BOK)]
rettens: [jeg ellers hadde hatt rettens folk her og vekselprotest. Du (TREDJE BOK)]
rettergangen: [Alle oprørerne var ennu optatt av den sørgelige rettergangen, som (TOLVTE BOK)]
rettesnoren: [være rettferdig, det er rettesnoren. Feil! fall! synd! men vær (FØRSTE BOK)]
rettferdiges: [synders ansikt i tårer, enn over hundre rettferdiges hvite klær. (ANNEN BOK)]
rettferdiggjort: [hit for å anklage denne mannen. De har rettferdiggjort ham; (ÅTTENDE BOK)]
rettferdiggjørelse: [slags strålende rettferdiggjørelse. Hvorfor skulde faren egentlig være harm? Er (TRETTENDE BOK)]
rettferdighets: [var forsvunnet; den sosiale rettferdighets spøkelse forfulgte ham. Han som (FØRSTE BOK)]
rettigheter: [mengden om enn annerledes. Mens de politiske partiene drøftet rettigheter, (FØRSTE BOK)]
rettledningen: [Han fulgte den rettledningen han hadde fått, og nogen minutter (SYVENDE BOK)]
rettledningene: [siste rettledningene der i skjenkestuen med kort, men helt rolig (FØRSTE BOK)]
rettlinjede: [i denne tåkete vrimmel, i like, rettlinjede, rolige og stolte (FØRSTE BOK)]
rettsaktene: [rettsaktene: «Enten de kommer oss til hjelp eller de ikke (FØRSTE BOK)]
rettsbetjentene: [statsadvokaten fikk sagt et ord, før gendarmene og rettsbetjentene kunde (SYVENDE BOK)]
rettsbøkene: [ryktbart navn i rettsbøkene. Hun blev kalt «frøken Miss». (SJETTE BOK)]
rettsforhall: [biskopen og gjorde nu tjeneste som rettsforhall. En dobbeltdør som (SYVENDE BOK)]
rettsgebyrer: [og ruinerte sig på rettsgebyrer, sa han: «Se på de (FØRSTE BOK)]
rettsinn: [rettsinn. Det er til denne følelsen jeg appellerer nu i (SYVENDE BOK)]
rettskafne: [underlig rettskafne mannen. – «Vi får se,» sa Madeleine og (SJETTE BOK)]
rettskjennelsen: [rettskjennelsen som til fordel for slaveriet fastslo at Madeleine var (ANNEN BOK)]
rettskrivningen: [Forresten var stilen og rettskrivningen tilstrekkelig til gjenkjennelse. Ophavsdokumentene var (ÅTTENDE BOK)]
rettslige: [Ved den rettslige undersøkelsen som blev holdt om overfallet i (SYVENDE BOK)]
rettslærd: [majestetisk, han var rettslærd blandt jurister og stjernekyndig blandt astronomer, (FJERDE BOK)]
rettsmøte: [i det idag avholdte rettsmøte er kjent igjen som den (ÅTTENDE BOK)]
rettsordenen: [forsvarsvåben for den som ligger litt i krig med rettsordenen. (FJERDE BOK)]
rettspresidenten: [rettspresidenten avla høitidelig visitt hos ham, og han avla på (FØRSTE BOK)]
rettsprotokollene: [en straff-fange som i rettsprotokollene stod nevnt blandt forbrytere av (FEMTE BOK)]
rettssaken: [fengslet under rettssaken. Thénardier og datteren Azelma, de eneste som (FJERDE BOK)]
rettssesjonen: [denne rettssesjonen i Arras, kjente som alle andre dette navnet, (SYVENDE BOK)]
rettsskriverbordet: [var skjult for ham bak rettsskriverbordet. Salen var dessuten som (SYVENDE BOK)]
rettsskriverens: [Det var virkelig ham. Lyset fra rettsskriverens lampe falt over (SYVENDE BOK)]
rettsundersøkelser: [for å sette i gang rettsundersøkelser, rettsformannen glemte at han (SYVENDE BOK)]
retttroende: [som elsker er rett-troende. Venner, leve kvinnen! Jeg er gammel (FEMTE BOK)]
revnet: [de så Thénardier. Skorstenspipen var sprukket og revnet på alle (SJETTE BOK)]
revolusjoner: [skjebne, revolusjoner i sin alminnelighet og dumheten ved å lage (TOLVTE BOK)]
revolusjonsbarrikadene: [revolusjonsbarrikadene var heltemotets møtested. Det usannsynlige var der liketil. Disse (FØRSTE BOK)]
revolusjonslogikk: [var Combeferre uttrykk for dens filosofi. Mellem revolusjonslogikk og -filosofi (FJERDE BOK)]
revolusjonsmenn: [arbeidet til i morgen. Revolusjonsmenn har alltid hastverk; fremskrittet har (FØRSTE BOK)]
revolusjonstiden: [hadde fulgt eksemplet fra revolusjonstiden da så mange borgere aktet (FJERDE BOK)]
revolusjonære: [politiske, filosofiske, statsøkonomiske og revolusjonære. Men under dem alle, under (SYVENDE BOK)]
revolusjonært: [handlinger fra sin side, i kraft av et revolusjonært opgjør. (FØRSTE BOK)]
rheims: [pleiet «denne piken». Den som har sett basrelieffene til Rheims, (SJETTE BOK)]
rhinarméen: [brøt ut. Regimentet Saintonge hørte til Rhinarméen. Kongedømmets gamle regimenter (TREDJE BOK)]
rhinen: [Rhinen og engelskmennene i havet. For Napoleon lå alt det (FØRSTE BOK)]
ribbe: [som er på reise, flå mannen, ribbe konen, plukke barnet; (TREDJE BOK)]
ribben: [og ribben; og fra dem hang dryppsten av kalk ned (SJETTE BOK)]
ribbena: [truffet lommeboken, hadde bøid til siden langs ribbena og hadde (ANNEN BOK)]
ribbenene: [kvalt. Ribbenene knekker. En donkraft eller noget annet! Å!» – (FEMTE BOK)]
ribber: [det med mellemrom ut veldige buede ribber; det forestilte ryggrad (SJETTE BOK)]
richefeus: [Richefeus røkestue og stirret med armene over kors inn i (FØRSTE BOK)]
richelieu: [Richelieu, Ludvig XV, Velferdskomitéen; uten tvil hadde han sine mangler, (TREDJE BOK)]
ridderkorset: [altså ridderkorset han ville ha. Far Madeleine avslo korset. (FEMTE BOK)]
ridderlige: [franske grenen hjalp den spanske med angrep på den ridderlige (ANNEN BOK)]
ridderligheten: [sant, jeg savner de sirlige gamle skikkene. Finheten, ridderligheten, høflighetsformene, (FJERDE BOK)]
ridedyr: [ridedyr som det Jesus Kristus red på. Jeg forsikrer at (FØRSTE BOK)]
rider: [motbakker.» – «Nåvel, så rider jeg. Spenn fra giggen. Jeg (SYVENDE BOK)]
ridestøvlene: [prydet med den kronede N og ørnene, ridestøvlene utenpå silkestrømpene, (FØRSTE BOK)]
ridestøvler: [med hestetaggeldusk, svingende sabeltasker, kryssbandolær, patrontasker, husardolmaer, røde ridestøvler, svære (FØRSTE BOK)]
rift: [det var en underlig rift i det ene skjøtet. Et (FJERDE BOK)]
riggen: [Plutselig så de en mann entre op over riggen smidig (ANNEN BOK)]
rightinspektør: [Javert|3em {{right|Inspektør av 1. klasse.|1em}} Politistasjonen ved Châteletplassen 7. (TREDJE BOK)]
rikdoms: [med hele sin rikdoms og sine verdigheters kynisme; desertørene fra (TREDJE BOK)]
rikelig: [og på alle områder, rikelig for alle som luft og (FJERDE BOK)]
rikere: [Hadde disse fyrene vært rikere, ville en sagt de var (FEMTE BOK)]
riking: [«I drosje. Det er en riking.» – (SYVENDE BOK)]
rikingens: [jord, vender sig ikke. Fattigfolks hund gjør efter rikingen, rikingens (ÅTTENDE BOK)]
rikker: [å røre sig. – «Nå, du rikker dig ikke av (SYVENDE BOK)]
rikket: [i dem, men fikk ikke rokket dem. Gitteret rikket sig (ANNEN BOK)]
rikmann: [rikmann som ikke er hoven. Der er en stormann som (FEMTE BOK)]
riksgrenser: [skrik, trompeter, troner skalv, riksgrenser vaklet på kartet, en hørte (FJERDE BOK)]
rimelige: [henne. Hver av oss vilde fått sin rimelige del av (SJETTE BOK)]
rimglitteret: [borte akkurat som det vakre strålende rimglitteret som ligner diamanter, (TREDJE BOK)]
ringduen: [frokost til all verden. Hver skapning fikk sin næring. Ringduen (FØRSTE BOK)]
ringeakt: [Han så med ringeakt, motvilje og avsky på alle som (FEMTE BOK)]
ringeakter: [høre om en skandale; fromme sjeler ringeakter slett ikke det. (TREDJE BOK)]
ringene: [ringene som tyder på at noget er falt ned der, (FJERDE BOK)]
ringere: [ringere; men en gjør det ikke om en gjør det (FJERDE BOK)]
ringing: [komme gjennem porten.» Plutselig hørte de en temmelig forvirret ringing (SJETTE BOK)]
ringingen: [en hører ringingen bedre herfra enn ute fra haven.» – (SJETTE BOK)]
ringkrave: [officer med ringkrave og svære epåletter kården og sa: «Strekk (FJORTENDE BOK)]
ringling: [– Og han understreket ordene med en uttrykksfull ringling med (ÅTTENDE BOK)]
ringmuren: [Den førte helt ut til Ringmuren som den gang omgav (FJERDE BOK)]
ringningene: [med de forskjellige slags ringningene, og han hadde nådd så (SJETTE BOK)]
ripsbuskene: [ripsbuskene, skjøt nedenfra og falt efter et kvarters forløp. (FØRSTE BOK)]
rir: [gretten, stram, stri, som rir på loven og stadig er (ANNEN BOK)]
risknipper: [i murene. De hentet risknipper og tente ild på murene (FØRSTE BOK)]
risle: [det var blodig. Han følte en lunken strøm risle nedover (ANNEN BOK)]
rislet: [store stener. En bekk rislet ut av kilden.
rispene: [var dødens hemmelighetsfulle tegn. En følte der merket efter rispene (ÅTTENDE BOK)]
risse: [med en spiker å risse inn i veggen på huset (FØRSTE BOK)]
rissene: [rissene var ennu ganske hvite i den sorte muren, en (NIENDE BOK)]
rister: [hun og satte i å le, «som De rister mig. (ANNEN BOK)]
ritmester: [Don Alvarez, spansk ritmester, royalistisk flyktning i Frankrike der han (SYVENDE BOK)]
ritsj: [– «I en håndvending. Ritsj, ratsj, så er det gjort, (SJETTE BOK)]
rius: [epub:type="pagebreak" title="139" id="side139"> rius. For å redde sig ut av (FØRSTE BOK)]
rives: [vilde han ikke rives vekk fra; men midt i den (FØRSTE BOK)]
robespierrevest: [kom tilbake fem minutter efterpå. Han hadde en Robespierre-vest på (FØRSTE BOK)]
roche: [nær Roche- -Abeille, blev som han (SJETTE BOK)]
rocheguyon: [Roche-Guyon.» – På kaminen satte han en statuette av gammel (FJERDE BOK)]
roger: [nok til å opfinne kruttet før Roger Bacon eller kortene (ANNEN BOK)]
rokk: [på noget arbeid; ikke vevstol, ikke rokk, ikke verktøi. Borte (SYVENDE BOK)]
rokke: [lot sig rokke. Tigertenner sitter ikke fastere i kjeven. Uten (ANNEN BOK)]
rokokkoalter: [hjerte», lå timevis i fromme tanker foran et jesuittisk rokokkoalter (ANNEN BOK)]
rollene: [Underlig nok, det var som om rollene var byttet. Nu (FEMTE BOK)]
roller: [roller i ett sett. – «Det var en kjekk gamling,» (FJERDE BOK)]
romainvilleparentesen: [tenkte det måtte være Romainville (hvorfor Romainville?)Parentesen er satt av (SYVENDE BOK)]
romanaktig: [ham. Senere, da hennes romanaktig opsatte hår tok til å (III)]
romania: [Polen, Ungarn, Romania og Italia. For ham var Polens deling (FJERDE BOK)]
romanlesning: [smektende ved sig; det kom av romanlesning. Det var en (TREDJE BOK)]
romansene: [Plutselig stanset han: «Nei, la oss slutte med romansene,» sa (FEMTENDE BOK)]
romantisk: [lettsindig romantisk elskovsvise. Fra sideværelset lød støien av noget jernskrammel (SYVENDE BOK)]
romeo: [det hadde vært meget lettere for ham enn for Romeo. (SYVENDE BOK)]
romere: [Jeg har glemt navnet. Der er romere og romerinner (her (FØRSTE BOK)]
romerinnene: [sabinerinnene, Vilhelm erobreren røvet saksiske kvinner, Cæsar røvet romerinnene. Den (TREDJE BOK)]
romerinner: [Jeg har glemt navnet. Der er romere og romerinner (her (FØRSTE BOK)]
rommelige: [av sakførere i kapper. Den rommelige salen som bare var (SYVENDE BOK)]
romulus: [epub:type="pagebreak" title="122" id="side122"> ter. Kvinnen hører mannen til. Romulus røvet (TREDJE BOK)]
ropene: [Plutselig hørte han larm bak sig, raske skritt, og ropene: (TOLVTE BOK)]
ropert: [en ropert og ropte: «Courfeyrac! Courfeyrac! Halloi!» Courfeyrac hørte ropet, (TOLVTE BOK)]
rosa: [kalle mig Rosa. En blomst skal dufte godt, en kvinne (TREDJE BOK)]
rosenblader: [skapt av marmor, kinner som skapt av rosenblader, en fin (SJETTE BOK)]
rosenleberne: [og falle ned, måtte stadig settes op igjen. Rosenleberne pludret (TREDJE BOK)]
rosett: [herr Hva-De-nå-heter, for frøken Rosett venter.» – Jean Valjean spurte: (FEMTENDE BOK)]
rosetten: [ut med rosetten på åtte dager i trekk. De våget (TREDJE BOK)]
rossomme: [reiste de bak Rossomme. Prøisserne som hadde fått opgaven å (FØRSTE BOK)]
rossommehøiden: [der med kikkert i hånden til hest på Rossommehøiden i (FØRSTE BOK)]
rossommehøidene: [hadde til denne sluttkampen tatt stilling på Rossomme-høidene, andre på (FØRSTE BOK)]
roste: [og roste sig av å kunde knekke en valnøtt med (TREDJE BOK)]
roter: [vi dem straks tross forbud, og de leter og roter (SJETTE BOK)]
rotete: [forskjellige uklare og rotete ting som ved dagslys vilde ha (ANNEN BOK)]
rothschild: [Rothschild.» – «Fem hundre og fire og åtti tusen francs,» (FJERDE BOK)]
rothugger: [motstanden som ved Waterloo møtte Europas store rothugger, kalt Napoleon, (FØRSTE BOK)]
rouen: [til Rouen om natten og den kjørte gjennem
rouget: [seierherre. Cambronne fant ordet ved Waterloo som Rouget de l’Isle (FØRSTE BOK)]
rouletten: [om makroner på rouletten ved Sèvresporten, plukket blomsterbuketter i Puteaux, (TREDJE BOK)]
rousseaus: [Jean-Jacques Rousseaus liv: Courfeyrac nevnte at Jean-Jacques og Thérèse hadde (FJERDE BOK)]
rov: [søte piker og ømme piker. Jeg gikk ordentlig på rov. (FEMTE BOK)]
rovdyr: [omskaper mennesket til et tankeløst dyr. Stundom til et rovdyr. (ANNEN BOK)]
rovdyrene: [som har makten, grusomt hos rovdyrene, heslig hos ubetydelige mennesker. (FEMTE BOK)]
rovdyrfjes: [armene over kors, satte sitt kantete rovdyrfjes like op mot (SYVENDE BOK)]
rovmenneskets: [et nebb; og rovmenneskets ville, listige trekk viste sig. «Herr (ÅTTENDE BOK)]
rovmorder: [Thénardier var blitt regnet som en rovmorder, fakket under nattlig (SJETTE BOK)]
royalbroen: [mig ned av rekkverket på Royalbroen da jeg trakk frisk (TOLVTE BOK)]
royalisten: [han hadde avkledd sig aristokraten, bakstreveren og royalisten, da han (TREDJE BOK)]
royalistiske: [konventet og sluttet med nogen royalistiske kraftsatser om Danton, Saint-Just (FJERDE BOK)]
royalists: [virket på den gamle royalists ansikt som en smiebelgs blåst (TREDJE BOK)]
royalplassen: [teatret, jeg går med fru Pontmercy til Tuileriene og Royalplassen, (SJETTE BOK)]
rubicon: [ved å gå over Rubicon, at han utdelte heder som (FØRSTE BOK)]
rubin: [å funkle lik en rubin. Han levde meget fattigslig og (TREDJE BOK)]
rubinhalskjede: [i synsranden, lik et rubinhalskjede med en karfunkel i hver (FØRSTE BOK)]
rubler: [å dele Polen ved for tre millioner rubler å kjøpe (ANNEN BOK)]
rugakrene: [skrekk. Ryggsekker og geværer blir kastet i rugakrene, vei blir (FØRSTE BOK)]
ruge: [ruge over noget fryktelig. (ANNEN BOK)]
ruglete: [ruglete biljardbord. Vindeltrappen fra første etasje var i hjørnet av (TOLVTE BOK)]
ruiner: [det var altså ruiner, hauger, rot, og han selv, Javert, (TREDJE BOK)]
ruinerer: [kaller de den. Det trenges dyre medisiner. Det ruinerer oss, (FEMTE BOK)]
ruinhaugen: [skrekkelige spøkelset stod der oppe på denne ruinhaugen, like overfor (FJORTENDE BOK)]
ruinmuren: [den gamle fengselsgården, over yttermuren og til ruinmuren? Men den (SJETTE BOK)]
rull: [å være fører for barrikaden, noget som lignet en rull (TIENDE BOK)]
rulle: [fra å rulle, gjorde et skritt frem og mumlet mellem (ÅTTENDE BOK)]
rullende: [artilleri tok stilling på Carrouselplassen; kanoner kom rullende inn fra (TIENDE BOK)]
rulling: [tanker, ikke for krigshjulenes forferdelige rulling. Oprørernes stirring mot enden (FØRSTE BOK)]
rumling: [mot Jean Valjean. Smellet gav gjenlyd i hvelvingen som rumling (ANNEN BOK)]
rummer: [i Kastilien rummer seksten liter, cantaraen i Alicante tolv, almuden (TREDJE BOK)]
rummet: [Det rummet Jean Valjean gikk inn i, lå i underetasjen, (SYVENDE BOK)]
rundbygning: [rundbygning med grønne vindusskodder. Over denne bygningen hevet det sig (SJETTE BOK)]
runddans: [som danset en dengang meget avholdt runddans med sang, lagt (TREDJE BOK)]
runden: [fant runden ham under kjølen på et av de skib (ANNEN BOK)]
rundene: [– Fjernt borte fra hørte en vagt patruljene og rundene (FØRSTE BOK)]
rundingen: [posthuset og rundingen ved Kornhallene, like ned til Seinen, der (ANNEN BOK)]
rundkrets: [en rundkrets dere ikke kan komme ut av og som (FEMTE BOK)]
rundmagete: [klædde sig i min ungdom.» – Han plyndret ærverdige, rundmagete, (FJERDE BOK)]
rundreise: [på rundreise; han bød publikum hele tannsett, tannmidler, pulvere og (FEMTE BOK)]
rundsnytt: [hadde spart op, rundsnytt ham. Nu var det den enkeltes (ANNEN BOK)]
rundsynet: [der det er lett å gjemme sig, det store rundsynet, (ANNEN BOK)]
rungende: [i den, rungende spark, som mere røpet de mannsskoene han (SYVENDE BOK)]
ruppin: [kom for å gjeste ham under navnet grev de Ruppin, (TREDJE BOK)]
rusen: [sov ut rusen. Her er plass for ildhug, ikke for (TOLVTE BOK)]
rusende: [en lukket have, men en kraftig, rik, frodig og rusende (TREDJE BOK)]
ruske: [Portnerkonen gav sig med en gammel kniv til å ruske (ÅTTENDE BOK)]
russisk: [holdning lik en russisk soldat. Han bukket til jorden for (FEMTE BOK)]
russiske: [den beundringsverdige kolonnemarsj midt under fiendens kanoner. Da den russiske (TREDJE BOK)]
russland: [Russland, at Alexander gjorde feil under krigen i India, at (FEMTE BOK)]
ruste: [for å ruste aldeles op. I vårt gamle samfunn støter (TREDJE BOK)]
rustede: [minst høitflyvende eller dårligst rustede. Han hadde til da
rusten: [– Stemmen var klangløs, svak, brusten og rusten, en gammelmannsrøst, (SYVENDE BOK)]
rustent: [støi, noget som var underlig nok, så rustent som det (ANNEN BOK)]
rustningen: [ut av skapet; han iførte sig denne rustningen, tok på (SJETTE BOK)]
rustvognene: [Da kjerrene, rustvognene, trossvognene, godsvognene fulle av sårede fikk se (FØRSTE BOK)]
rutene: [skaffe sig kjennskap til rutene. (TREDJE BOK)]
rutet: [hatt med store fjær, et stort, rutet tørklæ over strikkeskjørtet, (SYVENDE BOK)]
ruvet: [mistet form, ruvet umåtelig og blev så med ett borte (ANNEN BOK)]
ryet: [av ryet å være lik et gyllent folk blandt de (FJERDE BOK)]
ryggsekken: [mens han la fra sig ryggsekken. Verten sa til ham: (ANNEN BOK)]
ryggsekker: [skrekk. Ryggsekker og geværer blir kastet i rugakrene, vei blir (FØRSTE BOK)]
ryggstykkene: [tilbake, vilde han slå ham over ryggstykkene med den flate (TRETTENDE BOK)]
ryggstøet: [ryggstøet bar innskrevet navnet: «Herr Mabeuf, klokker.» Messen var så (TREDJE BOK)]
ryktbart: [ryktbart navn i rettsbøkene. Hun blev kalt «frøken Miss». (SJETTE BOK)]
rylikkene: [hel bande sommerfugler slo sig ned på rylikkene, kløveren og (TREDJE BOK)]
rynken: [den uttrykksfulle rynken som særmerker menneskene hver gang det herskende (TREDJE BOK)]
rynkete: [rynkete hånden på bordet og ropte hissig og skjelvende: «Stakkars (ÅTTENDE BOK)]
rynking: [han forkynte høit og uten overdydig rynking av øienbrynene en (FØRSTE BOK)]
ryssel: [Litt efter rykket divisjonene Losthin, Hiller, Hacke og Ryssel frem (FØRSTE BOK)]
rytterfølge: [kunde en næsten ufravikelig se kongevognen med rytterfølge fare i (TREDJE BOK)]
rytterne: [rytterne av, knuste dem; det var ikke mulig å trekke (FØRSTE BOK)]
rytterskaren: [med grå knebelsbarter som ropte «leve keiseren!»; hele rytterskaren stormet (FØRSTE BOK)]
râpée: [forstaden Saint-Antoine og la Râpée, det blev kalt forstaden Petit-Picpus (FEMTE BOK)]
rådføre: [kom milevidt borte fra for å rådføre sig med borgermesteren. (FEMTE BOK)]
rådførte: [på hodet og rynke på nesen rådførte hun sig med (TREDJE BOK)]
rådgivere: [to skjebnesvangre rådgivere; den ene klager, den andre smigrer, og (TREDJE BOK)]
rådsforsamling: [stor rådsforsamling av kloke menn. Hør mig, Feuilly, du tapre (FØRSTE BOK)]
rådslagninger: [og i tre-fire særlige rådslagninger. Som biskop i et fjelldistrikt (FØRSTE BOK)]
rådstuen: [til rådstuen og steg ned til «gjøglerens» fengsel. Han kalte (FØRSTE BOK)]
rådsværelset: [Han gikk tilbake til rådsværelset. Det første han så var (SYVENDE BOK)]
rådville: [rådville. Den som syntes å føre dem, vendte sig og (FEMTE BOK)]
rådvillhet: [Marius famlet ved avtrekkeren på pistolen. Pinlig rådvillhet. I den (SYVENDE BOK)]
rådvillheten: [All rådvillheten var kommet over ham igjen. Han hadde ikke (SYVENDE BOK)]
rådyrskinn: [igjen for å legge over mannens seng et rådyrskinn fra (ANNEN BOK)]
råhet: [straffetiden, hans råhet, hans forherdelse, løslatelsen som hadde gledet ham (ANNEN BOK)]
råmaterialet: [hanglet igjennem på grunn av at råmaterialet var dyrt, hvilket (FEMTE BOK)]
rånokken: [ham løpe utover råen. Da han nådde til rånokken, knyttet (ANNEN BOK)]
råskap: [råskap. Gudfaren hadde spådd at han vilde bli et geni, (ANNEN BOK)]
råskapens: [om at det er karneval. Disse råskapens vognladninger som har (FEMTE BOK)]
råtner: [utsatt for efterforskning. Det blir regnet med at de råtner (SJETTE BOK)]
råtten: [år når de fisker op gammel råtten kork og druknede (SYVENDE BOK)]
råvareprisen: [råvareprisen, hvilket for det første hadde gjort det mulig å (FEMTE BOK)]
rødbrune: [hadde en kjole av blekrød ullmusselin, små høihælte, rødbrune sko (TREDJE BOK)]
rødbrunt: [innvendig trukket med rødbrunt skinn. De hang mellem fjærer og (SYVENDE BOK)]
rødeste: [de rødeste lepper og de hviteste tenner, mildnet smilet alt (SJETTE BOK)]
rødhette: [lille Rødhette har aldri skremt mig. Hør mig, borgere, overlat (ELLEVTE BOK)]
rødhåret: [Denne madam Thénardier var en rødhåret, kjøttrik, svær kone; en (TREDJE BOK)]
rødkinnet: [Mindre enn en halv time efter lå Cosette rødkinnet av (FEMTE BOK)]
rødkjelke: [han så på henne. En rødkjelke kvitret i busken ved (TREDJE BOK)]
rødkjelken: [fant hampefrø, bokfinken fant hirse, stillitsen fant fuglegress, rødkjelken fant (FØRSTE BOK)]
rødkritt: [stykke rødkritt, kvartet hos en tømmermann. Så skrev han: (FEMTENDE BOK)]
rødmen: [alvorlig, syk som Fantine var. Rødmen varte ikke lenge. Søsteren (SYVENDE BOK)]
rødmende: [skjulte sitt rødmende ansikt ved den kry og øre unge (FEMTE BOK)]
rødmusset: [rund, rødmusset og bråkete og uhyre stygg, men da det (TOLVTE BOK)]
rødstrupe: [sorg jeg har hatt, far; det var en rødstrupe som (ÅTTENDE BOK)]
røkelsen: [var ikke mindre fylt av vellukt enn kirken, efter røkelsen (FEMTE BOK)]
røkelsesduften: [de hadde ligget på kne side om side i røkelsesduften (FEMTE BOK)]
røket: [Hvit og spydde ut dette: «Ribbet, røket, ristet, satt på (SYVENDE BOK)]
røkhetter: [ikke noget lys i dem. De øverste vinduene hadde røkhetter (FEMTE BOK)]
røkmasser: [dekket av store sorte skyer som lignet røkmasser, og en (TREDJE BOK)]
røksløret: [barrikaden, blev nyttig for Gavroche. Dekket av dette røksløret og (FØRSTE BOK)]
røkter: [røkter kuene sine i fellesskap og deler utbyttet. De lønner (ANNEN BOK)]
rømmingen: [rømmingen. Brujon hadde mens han en måned satt i enecelle, (SJETTE BOK)]
rømningsblekhet: [styrtet frem med angrepsskrik, andre med rømningsblekhet. Den store floden (ELLEVTE BOK)]
rønner: [åtteetasjers rønner. Disse rønnene var så falleferdige at det i (TOLVTE BOK)]
røres: [røres over dette og at det vil vekke det ønsket (SYVENDE BOK)]
rørfløiter: [kjøpte rørfløiter i Neuilly, spiste eplekaker alle steder og var (TREDJE BOK)]
rørforgreningene: [på et tre. Disse rørforgreningene med hundrer av knær, minnet (FEMTE BOK)]
røster: [var Jondrette som kom tilbake. Plutselig hevet flere røster sig. (SYVENDE BOK)]
røv: [Røv uten samvittighetsnag hverandres elskerinner. I kjærlighet er der ikke (TREDJE BOK)]
røverbande: [Efterat Gaspard Bés røverbande, som gjorde Ollioules fjellpass usikre, var (FØRSTE BOK)]
røverbander: [smilte foran gendarmene, kanskje medlem av røverbander, blev det sagt, (ANNEN BOK)]
røverhulen: [Pontmercy som bodde ved siden av røverhulen, hadde hørt hele (SYVENDE BOK)]
røvertoktene: [Disse røvertoktene herjet egnen. Gendarmer blev sendt ut efter ham, (FØRSTE BOK)]
røverunge: [undringen svant fort. – «Hvor skal du hen, din røverunge?» (FEMTENDE BOK)]
røverungen: [som har gjort den røverungen noget?» (ELLEVTE BOK)]
røverungene: [til alle de små røverungene han traff. Jeg har alltid (ÅTTENDE BOK)]
røverunger: [gjort av dem? Det går ikke det, røverunger. Det er (SJETTE BOK)]
sabelbeltet: [før tiden i militærtjenesten, som hadde levd med sabelbeltet om (TRETTENDE BOK)]
sabeldukken: [slapp hun sabeldukken som bare var halv moro, og så (TREDJE BOK)]
sabelrasler: [hvad har du med ham å gjøre? En sabelrasler, en (ANNEN BOK)]
sabeltasker: [med hestetaggeldusk, svingende sabeltasker, kryssbandolær, patrontasker, husardolmaer, røde ridestøvler, svære (FØRSTE BOK)]
sabinerinnene: [sabinerinnene, Vilhelm erobreren røvet saksiske kvinner, Cæsar røvet romerinnene. Den (TREDJE BOK)]
sablet: [han var kaptein, sablet han ned ti kosakker og reddet (TREDJE BOK)]
sabotgaten: [morgen gikk hun til et trykkeri i Sabotgaten nr. 3. (ANNEN BOK)]
sabran: [kom frem en setning som f.eks. denne: «Damas, Sabran, Gouvion, (TREDJE BOK)]
sadellommene: [i sadellommene, sablene i skjeden, børsene i lærhylstrene, og med (TIENDE BOK)]
saffianskinnsluer: [smågutter på seks år under svære saffianskinnsluer med ørelapper meget (TREDJE BOK)]
saftogvann: [og trosse kjærligheten. Her er resepten: saft-og-vann, overdrevne legemsøvelser, hårdt (TREDJE BOK)]
sag: [blir en sag. Med denne sagen som er så lang (FJERDE BOK)]
sager: [snakket, «så hviner det ikke når vi sager det over, (SYVENDE BOK)]
sagn: [Marius leste. Det var syn for sagn, sikre oplysninger, uimotsigelige (ÅTTENDE BOK)]
sagnaktig: [tretthet og mødrenes hat. Bonaparte var blitt et næsten sagnaktig (TREDJE BOK)]
sagnenes: [enn sagnenes vidunderskatter; kanskje et eller annet godt funn, mere (ANNEN BOK)]
sagte: [hun mumlet sagte: «Skarvebeistet!» (ANNEN BOK)]
saintcyr: [Saint-Cyr.» (Damas, hugger ned, med jernbolt, Saint-Cyr.) Det var så (TREDJE BOK)]
saintdominiqueenfergaten: [Fabre, Saint-Dominique-Enfergaten nr. 17. (SYVENDE BOK)]
saintecroixdelabretonneriegaten: [bortover mot Sainte-Croix-de-la-Bretonneriegaten, forbi Blancs-Manteaux, inn i Culture-Sainte-Catherinegaten, og når (SYVENDE BOK)]
saintepélagiefengslet: [og alle gatene nær hallene; på venstre bredd: Veterankasernen, Sainte-Pélagiefengslet, (TIENDE BOK)]
sainteustachekirken: [de høie takene på husene som stengte Chanvreriegaten mot Saint-Eustachekirken. (TRETTENDE BOK)]
saintgeorgsdag: [To ganger om året, 1. januar og Saint-Georgsdag, skrev Marius (TREDJE BOK)]
saintgermain: [ennu var ung den gangen, i forstaden Saint-Germain, i rue (ANNEN BOK)]
saintgermainforstaden: [lot da bygge «et lite hus» i Saint-Germainforstaden i den (TREDJE BOK)]
sainthonorégaten: [Saint-Honorégaten. Efter hvert som han fjernet (TRETTENDE BOK)]
saintjacquesduhautpaskirken: [Saint-Jacques-du-Haut-Paskirken.» Han tok ofte Cosette med til de fattige og (TREDJE BOK)]
saintjacqueskirken: [– «Ja.» – «Fra Saint-Jacqueskirken?» – «Ja.» – «Gamlingen?» – (SYVENDE BOK)]
saintmarceau: [Han gikk bortover mot forstaden Saint-Marceau og spurte i første (SYVENDE BOK)]
saintmartin: [på bulevard Saint-Martin, og i andre gater i alt tre (TIENDE BOK)]
saintmartingaten: [spetakkel borte i Saint-Martingaten.» Eller: «i Saint-Antoineforstaden.» Ofte legger han (TIENDE BOK)]
saintmedard: [fyr som bodde i sognet Saint-Medard og som gikk under (FEMTE BOK)]
saintmedardkirken: [Like ved Saint-Medard-kirken pleide det å sitte en tigger som (FJERDE BOK)]
saintmerrybarrikadene: [Maubuée-, Chanvrerie- og Saint-Merrybarrikadene, for da bare å ha med (FØRSTE BOK)]
saintmorceau: [det nogen kjemiske fabrikker i forstaden Saint-Morceau. Mange fabrikkarbeidere hadde (SYVENDE BOK)]
saintmédard: [Plutselig lød fjerne tungsindige klokkeklemt. Saint-Médard ringte seks. Jondrette fulgte (SYVENDE BOK)]
saintmédardkirken: [Med det samme slo klokken i Saint-Médardkirken ett. (SYVENDE BOK)]
saintonge: [brøt ut. Regimentet Saintonge hørte til Rhinarméen. Kongedømmets gamle regimenter (TREDJE BOK)]
saintongegaten: [I Boucheratgaten, Normandiegaten og Saintongegaten finnes det ennu nogen gamle (ANNEN BOK)]
saintsacrement: [Saint-Denis du Saint-Sacrement som er vårt kirkesogn, men jeg vil (FJERDE BOK)]
saintsulpicekirken: [en løslatt straff-fange som bryter meldeplikten, og drog til Saint-Sulpicekirken (TREDJE BOK)]
saintétienne: [elleve i Saint-Étienne, gikk han gjennem Pontoisegaten forbi politistasjonen som (FEMTE BOK)]
sakførere: [av sakførere i kapper. Den rommelige salen som bare var (SYVENDE BOK)]
sakførerkontoret: [Gillenormands bibliotek blev det sakførerkontoret Marius hadde bruk for; et (FJERDE BOK)]
sakførerne: [sakførerne; – at han kom når alt var slutt.
sakkyndiges: [tapt i myrene. Et slikt tilbaketog vilde efter mange sakkyndiges (FØRSTE BOK)]
saklisten: [hvad de sa. Saklisten var meget lang, og rettsformannen hadde (SYVENDE BOK)]
saks: [en eske, saks og tråd; så gav han sig til (FJERDE BOK)]
saksisk: [saksisk porselen med en muffe på den nakne magen. (FJERDE BOK)]
saksiske: [sabinerinnene, Vilhelm erobreren røvet saksiske kvinner, Cæsar røvet romerinnene. Den (TREDJE BOK)]
saktmodig: [saktmodig. (SJETTE BOK)]
saktne: [farten, men det kunde ikke få likvognen til å saktne. (SJETTE BOK)]
saler: [skaffet dem feber. De bodde ikke i saler som bare (SJETTE BOK)]
sales: [Sales likt blandt folket, er det at han fusket i (SJETTE BOK)]
sallé: [av Voltaire, frøknene Camargo og Sallé. Under denne dobbeltild hadde (ANNEN BOK)]
salmakersyl: [salmakersyl. Det var en som ropte: «La oss slå dem (TOLVTE BOK)]
salmene: [holdt til i Petit-Picpus, synger salmene til alvorlige melodier, og (SJETTE BOK)]
salmer: [Marines ved Pontoise, snakket dialekt, sang salmer, skjente, sukret suppen (SYVENDE BOK)]
salmesangen: [slags morgenrøde spredte sig utover dette mørkets rike. Efter salmesangen, (SJETTE BOK)]
salomo: [«Dydig?» vil nogen si; enn Tholomyès? Salomo vil svare at (TREDJE BOK)]
salongene: [hørte en overalt i «salongene», og slik forsvant dette blendverk (ÅTTENDE BOK)]
salonger: [stive «salonger» i Montreuil-sur-Mer som selvsagt hadde vært lukket for (FEMTE BOK)]
salongmøblement: [mahogni salongmøblement med sofa, trukket med gul blomstret ullplysj. Men (FØRSTE BOK)]
salongtiger: [salongtiger; firfislen er krokodillen i lommeformat. Danserinnene på Operaen er (ANNEN BOK)]
salpeter: [den grad ett op av salpeter, at det hadde vært (SJETTE BOK)]
salpêterière: [nærheten av Salpêterière, der det var ødslig, og der ikke (FJERDE BOK)]
salpêtrièrehospitalet: [slått sig ned i en slags hytte nær Salpêtrière-hospitalet. Der (FEMTE BOK)]
salpêtrièrekvinnefengslet: [notatet fra politifengslet til Salpêtrière-kvinnefengslet til en «god veninde» som (ANNEN BOK)]
salter: [uttørkende av alle salter. Det pumper blodvæsken ut gjennem årene, (TREDJE BOK)]
saltstøtte: [Han stod der han stod, forstenet som en saltstøtte, torde (ANNEN BOK)]
salutt: [verdig til reglementmessig salutt på elleve kanonskudd som skibet selv (ANNEN BOK)]
salvelsesfull: [slags salvelsesfull høitidelig tone: «De taler som en bra mann (SYVENDE BOK)]
salvet: [hvite roser i håret som blir salvet og krøllet. Så (SJETTE BOK)]
sam: [ned på angriperne. De dristigste hadde sam-
samarbeide: [med Nicolette; samarbeide mellem de to gamle pikene var umulig, (SYVENDE BOK)]
samband: [på forbrytelsens kattepoter. Kloakken var åpenbart i samband med en (ANNEN BOK)]
samfundsborger: [var en ivrig og dristig samfundsborger, en slags samfundets condottiere, (FØRSTE BOK)]
samfundsbygningen: [Under samfundsbygningen, dette underverk av en rønne, er det alle (SYVENDE BOK)]
samfundsgodene: [fått den minste delen under den uheldige fordeling av samfundsgodene, (ANNEN BOK)]
samfundshat: [i sin tid vil utvikle sig til samfundshat, til menneskehat, (ANNEN BOK)]
samfundsorden: [vi ham jo,» sa han. «God dag, herr samfundsorden.» – (FEMTENDE BOK)]
samfundspakten: [disse ordene: folkerettigheter, menneskerettigheter, samfundspakten, den franske revolusjon, republikk, demokrati, (FJERDE BOK)]
samfundssannheten: [å gjenreise samfundssannheten, gi friheten dens trone tilbake, gi folket (TRETTENDE BOK)]
samfundsspørsmål: [grunnet hele dagen på samfundsspørsmål: lønn, kapital, kreditt, ekteskap, religion, (FJERDE BOK)]
samfundsstigen: [en plass på samfundsstigen, fordi han står under det laveste (SJETTE BOK)]
samfundstilstanden: [den offentlige, mere enn seks måneder. Slik som samfundstilstanden er, (FJERDE BOK)]
samfundsutstøtelse: [efterfulgt av evige straffer, og han godtok samfundsutstøtelse som sivilisasjonsmiddel. (SJETTE BOK)]
samfunn: [for å ruste aldeles op. I vårt gamle samfunn støter (TREDJE BOK)]
samklang: [komme, borgere, da alt skal være enighet, samklang, lys, glede (TOLVTE BOK)]
samkvem: [ha noget som helst slags samkvem med Cosette. Han angret (SJETTE BOK)]
samling: [samling drakter. De fillene han klædde folkene i, var næsten (ÅTTENDE BOK)]
samlingens: [denne forsamlingen av fremskutte menn ideer som endret for samlingens (FØRSTE BOK)]
samlinger: [av, sengklær, tepper, gangklær, så sine samlinger av planter og (NIENDE BOK)]
samlingsplassene: [epub:type="pagebreak" title="35" id="side35"> til samlingsplassene, avvæbnet. Epålettene blev revet av (TIENDE BOK)]
sammenarbeidet: [dette emnet og sammenarbeidet det omhyggelig til et hele som (ANNEN BOK)]
sammenbitt: [lik et vredestegn; blikket var mørkt, munnen sammenbitt og fryktelig, (FEMTE BOK)]
sammenblandet: [frekke øine, ungpikeformer og fordervet gammelkoneblikk; femti år sammenblandet med (SYVENDE BOK)]
sammenblanding: [– En slik dag er en sammenblanding av drøm og (FEMTE BOK)]
sammenblandinger: [og det skapte overganger og sammenblandinger, ledet til idésammenstillinger av (FJERDE BOK)]
sammenfatningen: [«Sammenfatningen av hele universet i et eneste vesen, for størrelsen (FEMTE BOK)]
sammenfatte: [For til slutt å sammenfatte det som kanskje kan sammenfattes (ANNEN BOK)]
sammenfattet: [timen og på dette ubønnhørlige stedet, blev likesom sammenfattet i (FØRSTE BOK)]
sammenføiet: [Porten var bare en del markspiste bord, grovt sammenføiet med (FJERDE BOK)]
sammenføiningen: [denne sammenføiningen av to skjebner som en familie skal utgå (FEMTE BOK)]
sammenføiningene: [å gå i stykker i sammenføiningene. Dessuten var alle disse (FEMTE BOK)]
sammenklemte: [rynker i pannen, hule kinn, sammenklemte nesebor, løse tenner, gusten (SYVENDE BOK)]
sammenknipning: [sammenknipning av munnen særmerker den skarpe aktsomheten hos en mann (ANNEN BOK)]
sammenknyttet: [og sammenknyttet skjebnen med uimotståelig makt disse to rotløse som (FJERDE BOK)]
sammenkrøket: [ganske sammenkrøket. Jean Valjean gikk bort til ham og la (FJERDE BOK)]
sammenkrøpet: [på den bakerste kanten av kjerren. Kroppen lå sammenkrøpet på (FEMTENDE BOK)]
sammenlegning: [papir, klosset sammenlegning, bare ved utseendet vekker visse skrivelser mishag. (ÅTTENDE BOK)]
sammenlenkning: [Jean Valjean stanset. Marius lyttet. Slik sammenlenkning av tanker og (SJETTE BOK)]
sammenligningen: [Var det virkelig noget sant i denne sammenligningen med puppen (SYVENDE BOK)]
sammenrasningen: [enn ikke hadde mistet livet nedi sammenrasningen, hadde han åpenbart (ANNEN BOK)]
sammensatte: [og det lykkes ham ved hjelp av listig sammensatte bruddstykker (FØRSTE BOK)]
sammenslutninger: [store, hemmelige sammenslutninger som det tyske Tugendbund eller carbonariene i (FJERDE BOK)]
sammensmelte: [undselig å gjemme sig med sin lykke, å sammensmelte fallentens (FEMTE BOK)]
sammenstille: [Det var ikke mulig at han i tankene kunde sammenstille (ÅTTENDE BOK)]
sammenstillingen: [lyn. Hvem hadde kundet lage denne uforklarlige sammenstillingen? På hvilken (SJETTE BOK)]
sammenstyrtninger: [Champs-Élysées skjedde sammenstyrtninger, fordi jorden, som var næsten flytende, bød (ANNEN BOK)]
sammensveisede: [blikkringer istedenfor sammensveisede. Det er vakrere og mindre kostbart. Dere (ÅTTENDE BOK)]
sammensveiste: [å bruke sammenbøide blikkringer til armbåndene istedenfor sammensveiste. Denne lille (FEMTE BOK)]
sammensvergelsene: [bakefter likvognen glad og tilfreds. Begge de hemmelige sammensvergelsene, den (SJETTE BOK)]
samråd: [på at Marius hadde vært litt i samråd med de (ANNEN BOK)]
samstemme: [Hun hadde sagt at han skulde samstemme i alt det (FEMTE BOK)]
samstemmer: [Alle samstemmer i at den slagplanen han hadde lagt, var (FØRSTE BOK)]
samstemmige: [var blitt avhørt, de hadde vært samstemmige; drøftelsene hadde kastet (SYVENDE BOK)]
samsvar: [av drømmer stod denne drømmen ikke i noget samsvar til (SYVENDE BOK)]
samtalefyrverkeri: [lystig samtalefyrverkeri som fór til værs og krysset hverandre i (FJERDE BOK)]
samtalens: [gjorde Marius et forsøk. Han kom i samtalens løp til (FJERDE BOK)]
samtaleværelse: [til det samtaleværelse som gartneren hadde adgang til i tjenestesaker. (SJETTE BOK)]
samtiden: [Året 1823 blev av samtiden kalt «den spanske krigs tid». (ANNEN BOK)]
samtidens: [Samtidens aviser kalte barrikaden i Chanvreriegaten «næsten uinntagelig» og nevnte (TOLVTE BOK)]
samvittighetens: [Dessuten husker vi at Javert var samvittighetsfull, og samvittighetens påbud (FEMTE BOK)]
samvittighetsløs: [Cosette den gangen blitt forelsket i en samvittighetsløs vellysting, hadde (SYVENDE BOK)]
samvittighetsnaget: [samvittighetsnaget over å ha slått ned et menneske større enn (FØRSTE BOK)]
samvittighetsuroen: [Under denne samvittighetsuroen tenkte han ikke stort på visse alvorlige (FJERDE BOK)]
samvær: [samvær, den skjønne, hemmelighetsfulle avskygning som skiller et par elskende (SYVENDE BOK)]
sanct: [speilblanke samvittigheten. Da hun trådte inn i Sanct Vincent de (SYVENDE BOK)]
sand: [hjalp til med arbeidet. Gibelotte bar grus og sand. Hun (TOLVTE BOK)]
sandsekker: [sandsekker på det stedet der nu «Waterloomuseet» ligger. Wellington hadde (FØRSTE BOK)]
sandsten: [istedenfor i en av sandsten, kunde ha vært et palévindu. (FJERDE BOK)]
sandunderlaget: [støttet av sandunderlaget, hadde stoppet op regnvannet. Så sivet vannet (ANNEN BOK)]
sanndru: [Bortsett herfra var han i all sin ferd rettferdig, sanndru, (FØRSTE BOK)]
sanndruhet: [var vidkjent innenfor ordenen på grunn av denne urokkelige sanndruhet. (SYVENDE BOK)]
sannet: [så det som skilte mellem dem. Han sannet at den (SYVENDE BOK)]
sannsigerne: [mesterne, sannsigerne, doktorene, de slyngelaktige skri- (ANNEN BOK)]
sannsynlighet: [litt segne under vekten av en skrekkelig sannsynlighet. Som nevnt (SYVENDE BOK)]
sannsynligheten: [sannsynligheten vokste hvert minutt, og alle så med større angst (SYVENDE BOK)]
sanseløs: [i halvmørket ned over Marius som ennu var sanseløs og (ANNEN BOK)]
sanseløshet: [alt omkring ham bare øket Grantaires sanseløshet; larmen dysset ham (FØRSTE BOK)]
sansesløs: [bare til å gjøre ham ennu mere sansesløs. (ANNEN BOK)]
sanson: [bor i Maraisgaten. Sanson. Vi skal more oss kongelig.» (SJETTE BOK)]
satanene: [satanene er englene våre. Ja, kjærligheten, kvinnen, kysset, det er (FEMTE BOK)]
satirer: [på sin måte i sine små hjemlige satirer: «For at (ANNEN BOK)]
satser: [lys. Han hadde nogen fagmessige satser som han prøvde å (TREDJE BOK)]
sattes: [og en annen sattes isteden. Det var virkelig vunnet nogen (FØRSTE BOK)]
satyr: [prydet med en bukk og en satyr som stanget hverandre, (ANNEN BOK)]
sauefell: [er neiggu ingen sauefell,» sa Brujon. –«Hvad er det jeg (SJETTE BOK)]
sauer: [til sauer. Slik var flukten. (FØRSTE BOK)]
sauet: [sauet hun enn var, hadde det (FJERDE BOK)]
saulvegaten: [selger grønnsaker nede ved hjørnet av St. Saulvegaten. Si til (SJETTE BOK)]
saumonpassasjen: [Ved sekstiden om kvelden var Saumonpassasjen slagmarken. Oprørerne stod ved (TIENDE BOK)]
savn: [Til det kom at han levde et liv i savn, (FEMTE BOK)]
savner: [sant, jeg savner de sirlige gamle skikkene. Finheten, ridderligheten, høflighetsformene, (FJERDE BOK)]
savoyard: [stjålet fra en savoyard som blev kalt Lille-Gervais. Han skulde (SYVENDE BOK)]
savoyardgutten: [er det dessuten affæren med den lille savoyardgutten; jeg håper (SJETTE BOK)]
savoyardguttene: [og spurt ut alle de små savoyardguttene som kom forbi, (SYVENDE BOK)]
scaufflaires: [kusk?» – «Hr. Scaufflaires kusk.» – «Scaufflaire?» – Navnet fikk (SYVENDE BOK)]
scaufflaër: [flamlender, Scaufflaër, på fransk Scaufflaire, som leide ut hester og (SYVENDE BOK)]
seder: [seder. Vi sluker ikke, vi suger ut; vi utrydder ikke, (ANNEN BOK)]
sedlene: [på sedlene og sa til verten: «Hent Cosette.» (TREDJE BOK)]
sedler: [tusen francs, alt i sedler, tok ikke større plassen og (FJERDE BOK)]
segesta: [født i Segesta, skjønt løg- nen (SYVENDE BOK)]
seglet: [Pontmercy, hos Courfeyrac, Verreriegaten nr. 16.» Han brøt seglet og (FJORTENDE BOK)]
seierens: [sig ned i seierens lomme? Enkelte filosofer, Voltaire blandt andre, (FØRSTE BOK)]
seierherren: [for nederlagene ved Crécy, Poitiers, Malplaquet og Ramillies. Seierherren fra (FØRSTE BOK)]
seiersglad: [seiersglad: «Ja, Deres høiærverdighet. Slik er det. Det kommer til (ANNEN BOK)]
seiersglede: [sang og skrålte med larmende seiersglede. – Det var farlig. (FEMTENDE BOK)]
seiersikker: [fluen flagre i nettet. Han var seiersikker, han trengte bare (FEMTE BOK)]
seierslyst: [seierslyst. En kunde si: han gikk løs på benken, akkurat (SJETTE BOK)]
seiersrus: [slags sinnsforvirret seiersrus. Han grep lyset og satte det bort (SYVENDE BOK)]
seiersspådommer: [regnet med det. Med den hang til seiersspådommer som er (FØRSTE BOK)]
seierstriumf: [er den, det er noget av en seierstriumf over den. (FEMTE BOK)]
seiersvisshet: [sig halvt i stigbøilene. Øinene lyste av seiersvisshet. Om Wellington (FØRSTE BOK)]
seiglivet: [gjerning skulde skytes; men røveri er seiglivet. Marodørene stjal på (FØRSTE BOK)]
seigt: [høist ti år.» – Den andre svarte litt seigt mens (SYVENDE BOK)]
seilbåter: [nu jernbane; hvor der da var seilbåter, er der nu (TREDJE BOK)]
seile: [lite kystforsvarsskib som skulde seile fra Genova til en eller (TREDJE BOK)]
seilene: [Mannskapet holdt på å gjøre fast seilene. Den toppgasten som (ANNEN BOK)]
seilere: [hvepsebol på syv, åtte engelske seilere. Skipperen vilde kaste kanonene (TREDJE BOK)]
seilet: [regnet, seilet du med strå i rennestenen, og du så (ÅTTENDE BOK)]
seineetoise: [Seine-et-Oise til politiet i Paris om bortførelsen av et barn (FEMTE BOK)]
seirer: [var som om tyve seirer trådte frem på kampplassen, med (FØRSTE BOK)]
sekstende: [død, March var død. To divisjoner, femtende og sekstende, var (FØRSTE BOK)]
seksåring: [omtrent femti år som holdt en liten seksåring i hånden. (FØRSTE BOK)]
sekun: [sekunder og syntes å måle den med blikket. Disse sekun- (ANNEN BOK)]
selen: [sig det rutete mønstret i denne selen. Han satt lenge (ANNEN BOK)]
selene: [sa: «Husker du de rutete, strikkede selene som du brukte (SYVENDE BOK)]
seletøi: [i stand et seletøi. – «Hr. Scaufflaire,» sa han, «har (SYVENDE BOK)]
selgerkonen: [trykke selgerkonen i hånden. (TREDJE BOK)]
selges: [tolv dusin, kom på ti francs og kunde selges for (ÅTTENDE BOK)]
selskapelig: [på den tiden at bryllupet var en fortrolig selskapelig fest, (FEMTE BOK)]
selskaper: [liga» utgikk mange selskaper: «For pressefriheten», «For folkets undervisning», «Likhetsmennene» (FØRSTE BOK)]
selskapet: [straks at dette muntre selskapet gikk glipp av den morsomme (TREDJE BOK)]
selskapslivet: [ikke skulde ha truffet herr baronen i selskapslivet. Jeg tror (ÅTTENDE BOK)]
selskapssal: [et skriftebarn og gledet en selskapssal. Dette yndige vesen fant (SYVENDE BOK)]
selskapssalene: [selskapssalene, og tror sig å være fine herrer på vertshusene, (FEMTE BOK)]
selvaktelse: [i, kostet ham ikke noget av hans selvaktelse. Han blev (TREDJE BOK)]
selvfornektende: [selvfornektende, så vanvittig å føre Cosette ut i verden fra (TREDJE BOK)]
selvforsvaret: [endog får en til å glemme selvforsvaret, og de nærmet (FJORTENDE BOK)]
selvfølge: [gjerning, hvis nogen er blitt det. Tyveriet blir en selvfølge; (ÅTTENDE BOK)]
selvgodt: [selvgodt, hovent og pent ansikt; akkurat motsatt av Marius. Han (FEMTE BOK)]
selvhersker: [en enehersker; en selvhersker fremgått av en republikk og uttrykk (TREDJE BOK)]
selvherskertone: [– Portneren svarte i ekteskapelig selvherskertone: «Er han rik, får (ÅTTENDE BOK)]
selvisk: [far Fauchelevent hadde hele sitt lange liv vært en selvisk (SJETTE BOK)]
selvkjær: [sig drepe. Han var «selvkjær». (FØRSTE BOK)]
selvkjære: [må tenke på. Dere må ikke være selvkjære.» (FØRSTE BOK)]
selvkjærligheten: [ville.» – «Nå, og så?» – «Herr baron, selvkjærligheten er (ÅTTENDE BOK)]
selvnektelse: [i ensomhet, i selvnektelse, kyskhet, uten nogen adspredelse. Det var (FEMTE BOK)]
selvopholdelsesdriften: [øieblikket da selvopholdelsesdriften skaper hyl og dyret kommer til syne (FØRSTE BOK)]
selvopofrelsen: [mindre vidunderlig enn selvopofrelsen. Hvorfor viste denne mannen sig slett (FJERDE BOK)]
selvoppholdelsesdriften: [ham, var selvoppholdelsesdriften; han samlet i hast tankene, skjulte sin (SYVENDE BOK)]
selvoppholdelsesinstinkt: [fra hemmelighetsfullt selvoppholdelsesinstinkt. Tiggeren hadde samme skikkelsen, samme fillene og (FJERDE BOK)]
selvsikker: [så selvsikker som om morgenen. Hun gikk ikke inn og (SYVENDE BOK)]
selvtillit: [bønder som eier selvtillit. En viss lur uvitenhet er en (SJETTE BOK)]
selvtrygghet: [viss kongelig selvtrygghet som ikke var fri for stolthet, kalte (TREDJE BOK)]
semper: [vitam æternam, et alii in oprobrium ut videant semper.» – (SJETTE BOK)]
sen: [støtte op mot plas- sen. Slottet (FØRSTE BOK)]
senatet: [reiste sig for senatet, og alltid optrådte som konge, næsten (FØRSTE BOK)]
senatorsetegård: [18. brumaire, en mann som hadde fått en prektig senatorsetegård (FØRSTE BOK)]
sendemannen: [Alt det hørte sammen med statsmannen, den tidligere sendemannen. Hele (ÅTTENDE BOK)]
sendemenn: [eller utenlandske sendemenn, holdt sig midt ute på kjørebanen og (FEMTE BOK)]
sending: [en ny sending, også det en gutt. Men da gav (ANNEN BOK)]
sene: [langs hekkene nogen sene blomster; når (ANNEN BOK)]
senerer: [Omtrent en uke senerer fikk en fengselsbetjent under en nattrunde (ANNEN BOK)]
senez: [En dag kom han på et esel til Senez ― (FØRSTE BOK)]
sengebeinet: [som han kastet til dem: «Bind ham til sengebeinet,» sa (SYVENDE BOK)]
sengebenene: [Cosette opdaget Catherine ved sengebenene og grep henne, og mens (FJERDE BOK)]
sengefast: [sengefast. Hundene, hundene har det langt bedre. Nitten år! Jeg (ANNEN BOK)]
sengefjelen: [gjøre den ufarbar. Kanskje hadde han kastet sengefjelen som bro (SJETTE BOK)]
sengefjelene: [av sengefjelene var revet løs og uten tvil tatt med, (SJETTE BOK)]
sengehimmelen: [Imens lå Fantine og stirret op i sengehimmelen. Hun så (SYVENDE BOK)]
sengeomheng: [lignet et eskimotelt. Dette gitteret gjorde altså tjeneste som sengeomheng. (SJETTE BOK)]
sengeomhengene: [hodet frem i åpningen mellem sengeomhengene og lyttet. Plutselig skrek (SYVENDE BOK)]
sengested: [og sengested med omheng av rødt bomullstøi. «Hvad er dette (TREDJE BOK)]
sengestolpen: [skje. Røverne bandt ham ordentlig fast til den sengestolpen som (SYVENDE BOK)]
sengeteppet: [en bruker skjørtet som sengeteppe og sengeteppet som skjørt, hvorledes (FEMTE BOK)]
sengforlegger: [stolene lå som gulvteppe en gammel sengforlegger som var ganske (SYVENDE BOK)]
sengklær: [av, sengklær, tepper, gangklær, så sine samlinger av planter og (NIENDE BOK)]
senkningen: [til den senkningen der veien går til forpaktergården Mont-Saint-Jean. – (FØRSTE BOK)]
senoras: [Og det vil si senoras. Som folket, så vinmålet. Arroben (TREDJE BOK)]
sentenkt: [Fauchelevent var av naturen tvilrådig og sentenkt. Men Jean Valjeans (SJETTE BOK)]
september: [14. september, korsmesse, og like til påske. Disse seks månedene (SJETTE BOK)]
septemberdag: [En gang, en vakker septemberdag, hadde Marius gått med Courfeyrac, (SYVENDE BOK)]
septembermorder: [skurk! Å, din septembermorder!» – Lavmælt daddel fra en døende (ANNEN BOK)]
septre: [septre mer; men lag revolusjon mot det lille broderte lommetørklæet (FEMTE BOK)]
septret: [septret, men ennu står det tilbake å iføre sig flammekappen, (FEMTE BOK)]
seremonier: [det er seremonier som må til for å dø. De (SJETTE BOK)]
sergenten: [Under leste en ordene: Sergenten fra Waterloo. (TREDJE BOK)]
serkene: [slør», «vår rosenkrans», hvis de snakket om serkene sine, vilde (SJETTE BOK)]
sersjantens: [nedover øinene, under sersjantens pisk, å gå i rekke to (SYVENDE BOK)]
servandoni: [Servandoni, nær Saint-Sulpice. Som en trekker sig tilbake fra verden, (ANNEN BOK)]
servandonigaten: [Den gang Gillenormand bodde i Servandonigaten, vanket han i mange (TREDJE BOK)]
servert: [Litt efter meldte Basque at middagen var servert. Med Gillenormand (FEMTE BOK)]
sesam: [næsten umulig, for det var et «Sesam, lukk dig op» (SJETTE BOK)]
set: [id="side223"> set hans i stand, at jeg over sengen min (ANNEN BOK)]
sete: [en madrass på gulvet og en stråstol uten sete. Et (FEMTE BOK)]
setene: [– setene hang i lærremmer – det regnet inn i (SYVENDE BOK)]
seter: [hadde ikke mere enn to seter, ett for kusken og (SYVENDE BOK)]
sex: [sex barn det ene er ikke åtte månter enda. Selv (SYVENDE BOK)]
sfinks: [Saint-Denisgaten lå stum som en sfinks. Ikke et levende vesen (FØRSTE BOK)]
sfinxen: [for ham, denne sfinxen hadde hvisket alle hemmelighetene sine i (SJETTE BOK)]
sibir: [like sjelden som aloe i Sibir. Overtroen i Montfermeil gikk (ANNEN BOK)]
sicilias: [papiret stod en adresse: «Herr Barge, inkassator, Kongen av Sicilias (SJETTE BOK)]
sid: [bred, sid brem, bråsnudde og fulgte ham med øinene til (FEMTE BOK)]
sidealléene: [I sidealléene myldret det av gående og i vinduene av (FEMTE BOK)]
sidealléer: [bulevardenes sidealléer, på trærnes grener, i vinduene, på takene myldret (TIENDE BOK)]
sideblikk: [og til et sideblikk til denne fienden, denne forfrosne, frekke (SJETTE BOK)]
sidegate: [Han kom inn i en sidegate, der det var mange (ANNEN BOK)]
sidekloakker: [små sidekloakker, før han nådde ringkloakken, den eneste som kunde (ANNEN BOK)]
sidelommen: [Den fremmede tok op av sidelommen en gammel lommebok av (TREDJE BOK)]
sidelommene: [Marius tok pistolene og la dem i en av sidelommene. (SYVENDE BOK)]
sidemannen: [title="120" id="side120"> sidemannen om dere har lyst. Det som særmerker (TREDJE BOK)]
sidevei: [ved en sidevei. Skyss-skiftene er dårlige, hestene er på marken. (SYVENDE BOK)]
sideveier: [er sideveier; men vent,» sa veivokteren, «jeg vil gi Dem (SYVENDE BOK)]
sideværelset: [lettsindig romantisk elskovsvise. Fra sideværelset lød støien av noget jernskrammel (SYVENDE BOK)]
sigar: [hadde sigar i munnen. Cosette tenkte at denne officeren hørte (FEMTE BOK)]
sigarrøk: [kvinnen gikk forbi ham, blåste han sigarrøk op i ansiktet (FEMTE BOK)]
sige: [der urørlig, ferdig til å sige ned, lik et billede (ÅTTENDE BOK)]
signaler: [og militære æressalutter, til veksling av høflighetslarm, signaler, formaliteter på (ANNEN BOK)]
signe: [og sa med tårer i øinene: «Gud signe Dem, De (ANNEN BOK)]
sigøiner: [sigøiner, en omstreifer, en farlig tiggerfant var i byen den (ANNEN BOK)]
sigøinerklassen: [blandet med et underlig hat til den sigøinerklassen han stammet (FEMTE BOK)]
sik: [smilet som skyldes dyp overbevisning. «Ja, ganske sik-
sikkerheten: [Med den sikkerheten som skyldes viten om å være skattet; (SJETTE BOK)]
sikler: [han sikler efter. Komme her og snakke vrøvl; finne på (TREDJE BOK)]
sikreste: [skritt fra klostret til fengslet; men også det sikreste, for (SJETTE BOK)]
sikringsskritt: [kan kalle «nødvendige sikringsskritt». Alt var ennu i rot og (SYVENDE BOK)]
siksaksvingninger: [i siksaksvingninger frem til den hvelvede gangen under Louvre med (ANNEN BOK)]
sikt: [og sikt godt,» det røde engelske garderegiment som hadde ligget (FØRSTE BOK)]
sikter: [du sikter på sersjanten, men du ser ikke på ham. (FØRSTE BOK)]
sile: [å sile nedover ryggen på ham. Han trodde å se (SYVENDE BOK)]
silhouetten: [gangene der silhouetten tegnet sig ganske sort, og ivrig brukte (ANNEN BOK)]
silkeapes: [hullet og lot sig med en silkeapes smidighet
silkehalvstøvlene: [silkehalvstøvlene fremhevet hvor små føttene var. (SJETTE BOK)]
silkehalvstøvler: [skimte en liten fot i silkehalvstøvler. Hun var som før (SYVENDE BOK)]
silkekappen: [fiolette silkekappen. Dette plaget ham litt om sommeren. ― Når (FØRSTE BOK)]
silkekjoler: [Et helt utstyr. Tolv av hvert slags; og silkekjoler akkurat (TREDJE BOK)]
silkekåpen: [og stirret med mørke blikk på denne fløielshatten, denne silkekåpen, (SYVENDE BOK)]
silkelivet: [kvinnen i det sølete silkelivet og sa: «Følg med!» (FEMTE BOK)]
silkesløret: [under det hvite silkesløret, hadde de hånd i hånd, beundret (FEMTE BOK)]
silkestrømpene: [prydet med den kronede N og ørnene, ridestøvlene utenpå silkestrømpene, (FØRSTE BOK)]
silkestøvler: [på. Hva! Silkekåpe, fløielshatt, silkestøvler og alt mulig, så en (SYVENDE BOK)]
silketagl: [kjemmet det vakre håret som flommet nedover henne som silketagl, (FEMTE BOK)]
silketrekk: [med avslitt forgylling og blomstret silketrekk, men det hadde vært (FØRSTE BOK)]
silkeunderkjole: [av kniplinger over en hvit silkeunderkjole, et tyllslør, et halsbånd (FEMTE BOK)]
silkevest: [av sort bukkeskinn, silkevest, støvler og lintøi.» I margen var (ÅTTENDE BOK)]
sillette: [til Sillette. Der er den slags avledninger som forstyrrer og (TREDJE BOK)]
sindige: [departementsnavn. Alle kloke og sindige mennesker var ganske sikre på (TREDJE BOK)]
singel: [enn svakt. Den lignet den vage singel om natten
singlingen: [minutter efter singlingen av en knust rute og det kraftige (FEMTENDE BOK)]
sinkbånd: [annen sykdom, og der var slått et sinkbånd rundt den (TREDJE BOK)]
sinkbåndet: [følte på dette sinkbåndet. Så trampet han nogen ganger i (TREDJE BOK)]
sinkplate: [en sinkplate spikret fast til barken. – I gledeshast styrtet (FJERDE BOK)]
sinkplaten: [med sinkplaten var det ganske nylig blitt gravd, der var (FJERDE BOK)]
sinkplater: [med sinkplater og alltid lukket. Det brutte murhjørnet var helt (FEMTE BOK)]
sinnbilledene: [blandet de to sinnbilledene sig sammen til ett og bak (FEMTE BOK)]
sinnelag: [den blev gitt til borgerlige, over Ludvig XVIII’s jakobinske sinnelag, (TREDJE BOK)]
sinnene: [Tross koleraen i tre måneder hadde isnet sinnene og lagt (TIENDE BOK)]
sinnrik: [på samme tid blev skjult og forrådt av en sinnrik (FJERDE BOK)]
sinns: [han igjen mørk til sinns. Så gikk han ned og (FEMTENDE BOK)]
sinnsbevegelse: [forstenet, blek, forvillet, gjennemrystet av dette overmål av sinnsbevegelse; han (SJETTE BOK)]
sinnsbevegelsen: [under all den sinnsbevegelsen, styrtet han så fort de gamle (FJERDE BOK)]
sinnsforvirret: [slags sinnsforvirret seiersrus. Han grep lyset og satte det bort (SYVENDE BOK)]
sinnsopphisselsen: [hennes. Under sinnsopphisselsen på denne dagen var nonnen blitt kvinne (ÅTTENDE BOK)]
sinnsopprørt: [så sinnsopprørt som hun med sin ro kunde bli. Marius (TREDJE BOK)]
sinnsoprøret: [Det sterke sinnsoprøret han kom i straks efter at han (FJERDE BOK)]
sinnsrystelsen: [Alle holdt pusten. Efter den første sinnsrystelsen hadde fulgt dødsstillhet. (SYVENDE BOK)]
sinnsrystelsene: [snarere var fremkalt av sinnsrystelsene enn av selve sårene. (FJERDE BOK)]
sinnsstemningen: [Jean Valjean som i den sinnsstemningen han hadde vært i (FEMTENDE BOK)]
sinnssvake: [dette sinnssvake var blitt til virkelighet. (SYVENDE BOK)]
sinnssykdom: [en til å tro på et anfall av sinnssykdom og (FJERDE BOK)]
sinnssykdommen: [med denne sinnssykdommen hos den høiaktede borgermester i Montreuil-sur-Mer, men (ÅTTENDE BOK)]
sinnssyke: [som sinnssyke hjerter føler når de river den de elsker, (FJORTENDE BOK)]
sinnstilstand: [En husker den sinnstilstand Marius var i. Som nevnt stod (FØRSTE BOK)]
sinnstilstanden: [I den sinnstilstanden han var i, syntes Marius det var (SJETTE BOK)]
sir: [med de skrivelsene sir Hudson Lowe sendte til general Bonaparte. (TREDJE BOK)]
sirius: [som var kledd i silkekåpe og fløielshatt. Om Sirius hadde (SYVENDE BOK)]
sirkus: [mor.» Så gikk han fra bulevarden, sirkus og Saint-Martinporten, gikk (FØRSTE BOK)]
sirlig: [Nettop da våknet Cosette. Værelset var lite, sirlig, enkelt med (FØRSTE BOK)]
sirlige: [sant, jeg savner de sirlige gamle skikkene. Finheten, ridderligheten, høflighetsformene, (FJERDE BOK)]
sirts: [sengen, en hospitalsseng av jern med himmel av grønn sirts; (FØRSTE BOK)]
sirtses: [stort sirtses forheng som var trukket tvers over værelset. Da (ANNEN BOK)]
sirtsomheng: [en seng med sirtsomheng, en vugge borte i en krok, (ANNEN BOK)]
sisik: [om halsen. «Nå, det der er sannelig en artig sisik,» (SJETTE BOK)]
sisiken: [larver, biene fant blomster, fluen fant infusjonsdyr, sisiken fant fluer. (FØRSTE BOK)]
sisteron: [Sisteron || style="text-align:right;vertical-align:bottom" | 1 500 || style="text-align:center;vertical-align:bottom" | » (FØRSTE BOK)]
sistnevnte: [innhugget på hjørnet gikk muren nedover sistnevnte gate til et (FEMTE BOK)]
sitring: [ved kysset gå en sitring gjennem stjernenes uendelige vrimmel. (FEMTE BOK)]
sitringene: [Et av disse glimtene, en av disse vage sitringene av (FØRSTE BOK)]
sitteplasser: [fra soveværelset. På den måten kunde der bli elleve sitteplasser. (FØRSTE BOK)]
siv: [kraftige, bredskuldrete sjaueren lik et siv og tvang ham i (TOLVTE BOK)]
sivilisasjonens: [til de to vesener som alle sivilisasjonens materielle goder havner (FØRSTE BOK)]
sivilisasjonsmiddel: [efterfulgt av evige straffer, og han godtok samfundsutstøtelse som sivilisasjonsmiddel. (SJETTE BOK)]
siviliserte: [hos barbariske folk og en handelsvare hos siviliserte mennesker, og (TREDJE BOK)]
sixfours: [han trodde det var far Six-Fours, vannbæreren, som eide hakken (ANNEN BOK)]
sjakalens: [Sjakalens fire labber passer til visse gjerninger. (FØRSTE BOK)]
sjakoene: [lærtøiet og sjakoene. «Med en av disse uniformene på,» sa (FØRSTE BOK)]
sjakoer: [epub:type="pagebreak" title="124" id="side124"> ments sjakoer og sjette legions standarter. Dere (FØRSTE BOK)]
sjalusi: [Marius blev ganske ute av sig av sjalusi. – «Kanskje (SJETTE BOK)]
sjanser: [Ney: «Vi har nitti sjanser av hundre.» Klokken ni tok (FØRSTE BOK)]
sjappene: [fylte vertshusene og sjappene og skapte et støiende og lystig (TREDJE BOK)]
sjargon: [«som gjaldt kjønnet», for å bruke hans egen sjargon, var (III)]
sjaueren: [kraftige, bredskuldrete sjaueren lik et siv og tvang ham i (TOLVTE BOK)]
sjauerne: [med tre andre. Disse fire bredskuldrete sjauerne gikk, uten å (TOLVTE BOK)]
sje: [stadige harmen, sje- lens bitterhet, den (ANNEN BOK)]
sjebnen: [dem venter på at nogen skal opdage vår nød. Sjebnen (SYVENDE BOK)]
sjeldenhet: [Hver morgen gav bestefaren Cosette en eller annen gammel sjeldenhet. (FJERDE BOK)]
sjeldnere: [Han undrer sig sjelden, blir ennu sjeldnere redd, synger spotteviser (FØRSTE BOK)]
sjelskraft: [sjelskraft. Det er ikke et kvinnfolk, det er en okse.» (SYVENDE BOK)]
sjelskval: [Gillenormand gjennemgikk først all sjelskval, og siden all hjertefryd. De (FJERDE BOK)]
sjelstemperaturen: [lidenskap og smerte utvider sig eftersom sjelstemperaturen endrer sig og (SJETTE BOK)]
sjelstilstanden: [den ophissede, deilige sjelstilstanden, en vag, hemmelig trang til å (SJETTE BOK)]
sjelsverdenen: [noget som lignet dette. Denne tilliten skremte ham. Sjelsverdenen kan (ANNEN BOK)]
sjersjant: [Med det samme Gavroche lettet en sjersjant som lå ved (FØRSTE BOK)]
sji: [«sji, sji, sji» hele veien bortover. Jeg vil heller gå (SYVENDE BOK)]
sjiraffen: [er fra sjiraffen.» efter å ha tidd stille en stund (SJETTE BOK)]
sjofelt: [det var sjofelt gjort; den slags snyterier gjør mig virkelig (ANNEN BOK)]
sjofle: [sjofle og ugudelige. Det er folk som spotter i den (SJETTE BOK)]
sju: [velstanden vokser. I løpet av sju år hadde omkostningene ved (FEMTE BOK)]
sjøfolk: [Han hadde over blikket noget av det samme som sjøfolk, (TREDJE BOK)]
sjøfolkene: [Dette stykket av elven er en skrekk for sjøfolkene. Ikke (TREDJE BOK)]
sjømannsknute: [en sjømannsknute, tok den andre enden mellem tennene, tok av (FEMTE BOK)]
skaberakk: [den hvite hesten med det røde fløiels skaberakk, i hjørnene (FØRSTE BOK)]
skadefryd: [til ondskapsfull snakk, så bare til skadefryd og så tok (FEMTE BOK)]
skadelige: [de bli nyttige; om de vanrøktes, blir de skadelige. Og (FEMTE BOK)]
skaden: [sig eller bare se på skaden, selv ikke Cosette. Men (FEMTE BOK)]
skaffes: [hadde ikke biskopskrud. Det som kunde skaffes, var nogen gamle, (FØRSTE BOK)]
skafott: [grad at de setter Ludvig XVI’s skafott ved siden av (SJETTE BOK)]
skaft: [der han også kjøpte den lille kniven med elfenbens skaft, (ANNEN BOK)]
skaftene: [— Blachevelle holdt på sitt: «Se på knivene. Skaftene er (TREDJE BOK)]
skake: [Mennene som var stuet sammen på vognene, lot sig skake (TREDJE BOK)]
skaket: [fredelig og ikke gjør galt mot nogen. Det skaket mig (FEMTE BOK)]
skallepanner: [var oldinger, unggutter, skallepanner, grå hår, frekk heslighet, bitter håpløshet, (TREDJE BOK)]
skallete: [omkved. Det skallete hodet hadde sunket ned på brystet, og (ÅTTENDE BOK)]
skamfert: [har nok skamfert den fyren der litt; nu vil du (ANNEN BOK)]
skamferte: [op mot muren en stenbilledstøtte; det skamferte ansiktet var ikke (FEMTE BOK)]
skamflekken: [var blitt oberst ved Waterloo. «Det er skamflekken på familien,» (ANNEN BOK)]
skamfølelsen: [Hun hadde mistet skamfølelsen, hun hadde mistet pyntetrangen. Siste trinn. (FEMTE BOK)]
skammelen: [ovnskroken, armstolen, benken, krakken, skammelen, dynen, madrassen og halmknippet; å (TREDJE BOK)]
skammelig: [dig på mig. Det er det som er så skammelig. (ANNEN BOK)]
skammen: [hun skammen av sig, og gikk ut igjen som om (FEMTE BOK)]
skammet: [I den første tiden skammet Fantine sig slik at hun (FEMTE BOK)]
skampletten: [kalte «skampletten» på familien. (TREDJE BOK)]
skampælen: [offeret, ville der i slaveriet ved skampælen, med halsjernet og (SYVENDE BOK)]
skamslått: [sig igjen blodig, skamslått, knust, oplyst, med fortvilelse i hjertet, (FEMTE BOK)]
skandale: [høre om en skandale; fromme sjeler ringeakter slett ikke det. (TREDJE BOK)]
skandaliseringen: [redselsskrik over tiden, forfatningen, buonapartistene, skandaliseringen av Helligåndsordenen ved at (TREDJE BOK)]
skanderte: [Thénardier sa mens han skanderte ordene som gamle vers: «Politibetjent (ÅTTENDE BOK)]
skansegravere: [En avdeling skansegravere med hakker på skulderen hadde vist sig (FØRSTE BOK)]
skapdøren: [tomt, skjulte han skapdøren bak et svært møbel som han (SYVENDE BOK)]
skapdører: [Valjeans. – Han så på veggene, lukket nogen skapdører og (FEMTE BOK)]
skapelsens: [katten, det er skapelsens korrekturark gjennemlest og rettet.» – Combeferre (FØRSTE BOK)]
skapelsesakten: [Altets Fader hadde foretatt skapelsesakten for sjelens skyld og skapt (FEMTE BOK)]
skapelseshistorien: [De gamle symbolene i skapelseshistorien er evige; i det menneskelige (SJETTE BOK)]
skapene: [Alle skapene var åpne. Han gikk inn i Cosettes værelse. (FEMTE BOK)]
skapes: [skapes av et avsluttet liv som aldri er begynt. – (ANNEN BOK)]
skare: [sig til en skare som blev ført av Enjolras, Courfeyrac, (ELLEVTE BOK)]
skarer: [ny kalt Ludvig XV's plass, vrimlet av glade skarer. Mange (TREDJE BOK)]
skarlagenrøde: [sammen med det skarlagenrøde engelske, de engelske soldater med tykke, (FØRSTE BOK)]
skarlagenrødt: [Oldingen skiftet fra skarlagenrødt til å bli hvitere enn håret. (TREDJE BOK)]
skarpsindighet: [triste skarpsindighet den avgrunnen som skilte henne fra dukken. Hun (TREDJE BOK)]
skarpskyttere: [I den første var det at seks skarpskyttere av 1. (FØRSTE BOK)]
skarpskytterne: [som lukket for blomsterhaven og fyrte ovenfra. Skarpskytterne som var (FØRSTE BOK)]
skarpsyn: [lese. Javert hadde dessuten nattfuglenes skarpsyn. Han tydet de linjene (ANNEN BOK)]
skarvebeistet: [hun mumlet sagte: «Skarvebeistet!» (ANNEN BOK)]
skarven: [skarven blir nok dømt. Saken skal for retten i Arras. (SJETTE BOK)]
skater: [skater på dørene ovenpå, om dere ønsker det.» Til slutt (FØRSTE BOK)]
skatoll: [Artoisgaten, Paris. Han tok frem av et skatoll en lommebok (SYVENDE BOK)]
skatteinnkrevningen: [skatteinnkrevningen i distriktet gått ned med tre fjerdedeler og finansministeren (FEMTE BOK)]
skatteoppkrevningen: [den samme som Jean Valjean, var omkostningene ved skatteoppkrevningen i (ANNEN BOK)]
skattesedler: [var skattesedler og opfordring til vakt. For Fauchelevent var blitt (TREDJE BOK)]
skavanker: [glassruter; men disse store glassrutene hadde forskjellige slags skavanker som (FJERDE BOK)]
skeie: [falle i stor nød og skeie ut i det som (TREDJE BOK)]
skeier: [skeier ut, unge mann.» En morgen sa han: «Kjære dig, (SYVENDE BOK)]
sker: [id="side124"> sker. Kusken svor og raste, men hadde ikke fått (TREDJE BOK)]
skibbrudd: [skibbrudd, utslitt av voldsomme sinnsbevegelser, og som følte at slutten (FØRSTE BOK)]
skibbrudden: [det er som et glass vann til en tørstepint skibbrudden. (ANNEN BOK)]
skibbrudne: [Cosette, denne yndefulle skapning, var redningsflåten for denne skibbrudne. Hvad (FEMTE BOK)]
skibene: [de to skibene. Det var fare for at han kunde (ANNEN BOK)]
skibsluke: [gulvet, lik en skibsluke. Stuen hadde bare et eneste lite (TOLVTE BOK)]
skifer: [tekkerne holdt på å legge skifer på en del av (SJETTE BOK)]
skikkelsens: [og bare mørket var vitne til den dunkle skikkelsens krampetrekninger (TREDJE BOK)]
skikken: [og slik ved hvert timeslag. Denne skikken som er ment (SJETTE BOK)]
skikkene: [sant, jeg savner de sirlige gamle skikkene. Finheten, ridderligheten, høflighetsformene, (FJERDE BOK)]
skikker: [hadde sine særegne skikker, som den hadde en innkjørselsport og (SJETTE BOK)]
skildrer: [av ophavsscenene til det drama vi skildrer, knytter sig til (FØRSTE BOK)]
skildringen: [ferdig med den skildringen, gjentok statsadvokaten den i oratoriske vendinger (SYVENDE BOK)]
skildringer: [id="side337"> skildringer. Jean Valjean livnet op igjen; lykken vendte tilbake; (FJERDE BOK)]
skillemur: [de bare så en skillemur og ante ikke noget om (TREDJE BOK)]
skillevegg: [som om en stemme talte tvers gjennem gravens skillevegg. (SJETTE BOK)]
skillingen: [disker op på det, de snur på skillingen, overdriver motene, (FEMTE BOK)]
skilsmisse: [bli nødvendig å skilles, en skilsmisse som ville bli ennu (TREDJE BOK)]
skilsmisser: [epub:type="pagebreak" title="137" id="side137"> bake igjen. Den slags skilsmisser blir ordnet (TREDJE BOK)]
skimt: [natur; de samme drømmer som i klostret, men med skimt (TREDJE BOK)]
skingrende: [litt efter litt blitt skingrende og fryktelig, og han hørte (SYVENDE BOK)]
skinke: [skinke. De satte sig. Det var ikke andre enn dem (TOLVTE BOK)]
skinnangrep: [et skinnangrep; planen var å trekke Wellington dit, få ham (FØRSTE BOK)]
skinnbuksene: [epålettene, det røde båndet som stikker frem under vesten, skinnbuksene, (FØRSTE BOK)]
skinner: [ene bak den andre, som om de kjørte på skinner. (FEMTE BOK)]
skinnesken: [kvisten mistet den sorte skinnesken med brevet skrevet av obersten. (TREDJE BOK)]
skinngrunn: [tvetydig tanke, av en forrædersk og egoistisk skinngrunn, hørt samvittigheten (FEMTE BOK)]
skinnhellig: [eftersom pasienten var from eller skinnhellig (SYVENDE BOK)]
skinnhellige: [ikke var den gamle kirketjenerens blide, skinnhellige ansikt, men et (FJERDE BOK)]
skinnlue: [omtrent femti år med skinnlue på hodet, med lange bukser (TREDJE BOK)]
skinnmager: [folk, ynket sig over en skinnmager hund, alt mens han (ELLEVTE BOK)]
skinnsyken: [gjøre bruk av skinnsyken hadde han fått sannhet frem av (FØRSTE BOK)]
skipperen: [hvepsebol på syv, åtte engelske seilere. Skipperen vilde kaste kanonene (TREDJE BOK)]
skitnere: [større, fillene ennu skitnere. Det var samme hese stemmen, samme (ANNEN BOK)]
skittentøiet: [en vadsekk, som stod gjemt mellem skittentøiet. Da han sprang (ELLEVTE BOK)]
skittlyn: [skapt i rette tid. Det var ikke noget skittlyn heller. (SJETTE BOK)]
skiver: [skiver; med hvilket verktøi? Det må du selv finne på. (FJERDE BOK)]
skjebner: [denne sammenføiningen av to skjebner som en familie skal utgå (FEMTE BOK)]
skjebnespill: [sig. For et underlig skjebnespill! Et av de sporene han (ÅTTENDE BOK)]
skjebnesvange: [Jean Valjean var vant til å møte skjebnesvange avgjørelser når (FEMTE BOK)]
skjebnetråd: [sin sorte skjebnetråd til den skjønne gulltråden som hadde vist (SYVENDE BOK)]
skjebnetung: [uhyggelig, i senere år skjebnetung ulykke. (FEMTENDE BOK)]
skjeene: [jomfru Magloire hver aften la gaflene, skjeene og suppeøsen, men (FØRSTE BOK)]
skjeggløse: [en, denne unge, næsten skjeggløse mannen som var så iskold (ÅTTENDE BOK)]
skjekene: [postiljong, satt på skjekene. Madeleine hadde imidlertid følelse av at (SYVENDE BOK)]
skjelettansikter: [å se, magre skjelettansikter som ikke manglet noget annet enn (TREDJE BOK)]
skjell: [og forferdelig tummel; kyrassene glitret som skjell på uhyret. (FØRSTE BOK)]
skjellsordene: [ham med de frykteligste skjellsord. Og skjellsordene, utstøtt av en (FEMTE BOK)]
skjellsordet: [tid til mer enn å rope det vanlige skjellsordet ved (TREDJE BOK)]
skjellsordsamlingen: [og de hadde bruk for hele skjellsordsamlingen fra Hallene for (FEMTE BOK)]
skjelmsk: [hender, så på ham med et kjærlig skjelmsk blikk og (FEMTE BOK)]
skjelmsstykker: [har han friheten. Han har sine egne leker, sine skjelmsstykker (FØRSTE BOK)]
skjelt: [eller på Gud, som stadig blev straffet, skjelt
skjelv: [der var jord- skjelv. Hun vendte (TREDJE BOK)]
skjelven: [da han ganske skjelven satte sig ned ved siden av (ÅTTENDE BOK)]
skjelvingen: [selsomme spill, og han følte denne skjelvingen som går forut (SYVENDE BOK)]
skjelvredd: [fare, var han ikke lenger trett, forfrossen eller skjelvredd; alt (SJETTE BOK)]
skjemme: [var trukket med gammelt hvitkalket papir, ikke skjemme selv et (FØRSTE BOK)]
skjemt: [skjemt av nogen skramme; men i hodet var det hugg (ANNEN BOK)]
skjemtefugler: [optrer de som skjemtefugler. Gillenormand var ikke av den slags; (TREDJE BOK)]
skjenkedisken: [I stuen i første etasje var skjenkedisken, i stuen i (TOLVTE BOK)]
skjenkeskapet: [den gamle åpnet skjenkeskapet, hadde spist og drukket, hadde hentet (TREDJE BOK)]
skjenkestuer: [skjenkestuen hos Thénardier. Denne stuen lignet alle den slags skjenkestuer: (TREDJE BOK)]
skjenkestuevinduene: [vel sett den oplyste leketøibutikken gjennem skjenkestuevinduene. Cosette så op. (TREDJE BOK)]
skjenselsfellene: [og tre av de gamle skjenselsfellene hans, galeislavene Brevet, Chenildieu (SYVENDE BOK)]
skjensler: [gåtefulle var den hesligste av alle skjensler, slaveriet. Denne Fauchelevent (SJETTE BOK)]
skjermbrettet: [Thénardier reiste sig, gikk bort til kaminen, flyttet skjermbrettet så (SYVENDE BOK)]
skjermet: [utvikling mot livet og lyset hadde vært skjermet av denne (SJETTE BOK)]
skjermplanter: [mose og høie skjermplanter, og stensatt i bunnen med nogen (TREDJE BOK)]
skjerpe: [sig selv at han vilde skjerpe det i slaveriet og (ANNEN BOK)]
skjev: [om De ikke hadde vært skjev. De har et vakkert (TREDJE BOK)]
skjeve: [Mondétourgaten skar de tre strekene i meget skjeve vinkler, så (TOLVTE BOK)]
skjevt: [skjevt til; han var meget ærbødig, meget ydmyk, ferdig til (ANNEN BOK)]
skjules: [Montreuil-sur-Mer. Dessverre kan det ikke skjules at de få ordene (ÅTTENDE BOK)]
skjæringspunktet: [ondt. Han hadde dette mørke skjæringspunktet like foran øinene på (FEMTE BOK)]
skjøge: [Den ulykkelige gjorde sig til offentlig skjøge. (FEMTE BOK)]
skjøger: [de ser på de dårlige. Denne oldtidsarvede vestalinneforakt for skjøger (SJETTE BOK)]
skjønnheter: [av to skjønnheter som da var modne, vidkjente og besunget (ANNEN BOK)]
skjønnhets: [den evige skjønnhets dyp. Det var noget hemmelighetsfullt over Thénardier; (TREDJE BOK)]
skjønnsmessige: [samvittighetsfullhet, utøvet sin fryktelige skjønnsmessige myndighet. I dette øieblikket følte (FEMTE BOK)]
skjør: [Alle de angrepskriger historien kjenner, er voldt av skjør-
skjørtevide: [viktigste prydelse var et par skjørtevide nankingsbukser med stropper av (TREDJE BOK)]
skjøter: [opslag, lange skjøter og store stålknapper. Til det kom knebukser (ANNEN BOK)]
skjøtet: [det var en underlig rift i det ene skjøtet. Et (FJERDE BOK)]
skjøvet: [hadde skjøvet til, var blitt urolig og hadde ropt op; (ANNEN BOK)]
skodde: [stillhet. Ingen skodde var lukket op. Portnerluken var stengt. Touissant (FØRSTE BOK)]
skodden: [vant til. Det gjaldt skodden for gatedøren. Det lot til (ANNEN BOK)]
skogenes: [nattens og skogenes spøkelser. Det blev madam Thénardier hun vek (TREDJE BOK)]
skoger: [som sier: mine marker, mine skoger, mine bønder; de piper (FEMTE BOK)]
skoggerler: [«Javel!» sa han, «jeg skoggerler, jeg vrir mig av latter, (FEMTENDE BOK)]
skoggerlo: [på døde; bak toget skoggerlo en barneflokk. (TREDJE BOK)]
skogkilden: [var nærmest kirken, måtte Cosette hente vann i skogkilden borte (TREDJE BOK)]
skoglysningene: [i skoglysningene, det høie gresset vridde sig som ormer under (TREDJE BOK)]
skogrenskningstiden: [Under skogrenskningstiden tjente han fireogtyve sous om dagen og ellers (ANNEN BOK)]
skogsarbeideren: [den harmløse skogsarbeideren fra Faverolles, den fryktelige galeislaven i Toulon, (ANNEN BOK)]
skogsfriheten: [han hadde vært overfallskvelden. Han hadde vendt tilbake til skogsfriheten, (FJERDE BOK)]
skogstrøk: [kjerrene som i skogstrøk blir brukt til å frakte planker (TREDJE BOK)]
skoleguttlatter: [som en skoleguttlatter. Madame Magloire kalte ham hyppig: «Deres høihet». (FØRSTE BOK)]
skolelærer: [skolelærer som foreslo ham et rim. Han stakk sine svære (SYVENDE BOK)]
skolelærerne: [lønne en lærer, lønner hele dalen skolelærerne som reiser rundt (FØRSTE BOK)]
skolelærernes: [skritt, og uttalte at fremtiden lå i skolelærernes hender, og (FJERDE BOK)]
skolepikesko: [lenger den lille klosterskoleeleven med plysjhatten, ullkjolen, skolepikesko og røde (SJETTE BOK)]
skoler: [grunnla hospitaler, åpnet skoler, gjestet syke, gav unge
skoleskib: [som senere blev skoleskib i Brest, hørte dengang til Middelhavsflåten. (ANNEN BOK)]
skoleårene: [snerpe til en pedant. Marius gikk skoleårene gjennem og tok (TREDJE BOK)]
skomakeren: [gate nr. 8.» Skomakeren sa til dem: «Dere bor ikke (SJETTE BOK)]
skomakersyl: [en dolk av en skomakersyl. En annen hadde i «angrepsfeber» (TIENDE BOK)]
skorpe: [det danner sig likesom en skorpe av fortvilelse over sjelen. (ÅTTENDE BOK)]
skorpion: [en skorpion i et turtelduerede. Var Marius’ og Cosettes lykke (SJETTE BOK)]
skorstenene: [sammen; overalt der det er ild på skorstenene, er det (SYVENDE BOK)]
skorstensfeiere: [skorstensfeiere, kom til byen, sendte borgermesteren bud efter ham, spurte (FEMTE BOK)]
skorstenskroken: [i skorstenskroken og grundet med benene oppe i asken som (TREDJE BOK)]
skorstenspipene: [frem, øverst oppe skorstenspipene i blekt dagsskjær. Himmelen hadde den (FØRSTE BOK)]
skorstenspiper: [sig over den mørke haven der skygger av skorstenspiper drev (FEMTE BOK)]
skospissen: [av mig. Bare du stikker skospissen frem under kjolen, blir (SYVENDE BOK)]
skotter: [så de tapre grå skotter på de prektige hestene ta (FØRSTE BOK)]
skramme: [skjemt av nogen skramme; men i hodet var det hugg (ANNEN BOK)]
skrammen: [så på den svære skrammen, den la et preg av (TREDJE BOK)]
skranglekjerren: [sammen; men dette skramlet, denne skranglekjerren, dette noget, hvad det (SYVENDE BOK)]
skrankeveltalenhet: [har vært mønster for skrankeveltalenhet og som nu ikke brukes (SYVENDE BOK)]
skravle: [gamle konen til å skravle, og det var ikke vanskelig. (FEMTE BOK)]
skravlebøtter: [har voldt hele ulykken. Dere har skriblere, skravlebøtter, advokater, talere, (ANNEN BOK)]
skre: [Pontmercy hadde skre- vet: «Min sønn (SJETTE BOK)]
skrekkanfall: [og til nogen skrekkanfall. Hvad biskopen mente, kunde en se (FØRSTE BOK)]
skrekkblandet: [se op, så han med skrekkblandet raseri at der op (ANNEN BOK)]
skrekkeligere: [og ennu skrekkeligere å tenke på at det kanskje var (FEMTE BOK)]
skrekkeligste: [Dette var det skrekkeligste hun visste, det stakkars vesenet som (TREDJE BOK)]
skrekkinnjagende: [våbenstumpen i hånden; ennu var det noget så skrekkinnjagende ved (FØRSTE BOK)]
skrekkslo: [forlot altså klostret når de døde. Dette martret og skrekkslo (SJETTE BOK)]
skremmende: [skygge så hun tydelig på grønnsværet en annen underlig skremmende (FEMTE BOK)]
skremmer: [han skremmer kremmerne med sin vilde latter. Munterheten spenner fra (FØRSTE BOK)]
skremselsbilledene: [vel en av de skremselsbilledene som kom og gikk i (FJERDE BOK)]
skremsler: [av søvne, var han vant til skremsler og herdet mot (ANNEN BOK)]
skrevende: [Madame Thénardier stod der med bustet hår, fryktelig, med skrevende (SYVENDE BOK)]
skrevne: [det naturlig at visse brudd på de skrevne lover blev (SJETTE BOK)]
skri: [mesterne, sannsigerne, doktorene, de slyngelaktige skri- (ANNEN BOK)]
skriblere: [har voldt hele ulykken. Dere har skriblere, skravlebøtter, advokater, talere, (ANNEN BOK)]
skriftemål: [skriftemål, og dels som skryt. Da erkebiskopen kom fra klostret, (SJETTE BOK)]
skrifter: [skrifter der efter tur med høi røst store og små (SJETTE BOK)]
skriftstykker: [bevise det. Ikke ved skriftstykker – skrift er mistenkelig, skrift (ÅTTENDE BOK)]
skrikende: [var noget fælt smøreri, en slags skikkelse malt med skrikende, (SYVENDE BOK)]
skriking: [Langt borte mellem trærne hørte han en skarp skriking. Det (SJETTE BOK)]
skrittvise: [mange og skrittvise avsnitt i denne endringen. Den historien han (TREDJE BOK)]
skrivelse: [tilbake med en ærbødig skrivelse, og i den sa han (FJERDE BOK)]
skrivelsene: [med de skrivelsene sir Hudson Lowe sendte til general Bonaparte. (TREDJE BOK)]
skrivelser: [papir, klosset sammenlegning, bare ved utseendet vekker visse skrivelser mishag. (ÅTTENDE BOK)]
skrivepapir: [annet enn skrivepapir og skrivemappen. For å skjule denne «flukten» (FEMTENDE BOK)]
skrivepulten: [skrivepulten og åpnet den. «Du blir vel iallfall hos oss (TREDJE BOK)]
skriverboden: [har skriverboden min på torvet i Sèvresgaten, Paraplytorvet, vet De. (SJETTE BOK)]
skriveren: [skriveren til å snakke løs på vertshuset. Det var en (FEMTE BOK)]
skriverne: [bøndene, herser med skriverne, lekser op for notarene, hjemsøker advokatene, (ANNEN BOK)]
skrives: [skulde skrives dette ene ordet: Acarus, hvilket vil si «metemark». (SJETTE BOK)]
skrivesakene: [sig myndig ned ved bordet der lyset og skrivesakene ennu (SYVENDE BOK)]
skrivestell: [et stort bord med et skrivestell, dekket med hauger av (FØRSTE BOK)]
skrivestue: [barndommen, var å skrive navnet sitt. På en skrivestue hadde (TREDJE BOK)]
skrivingen: [brummet uten å stoppe med skrivingen: «Pakk! pakk! bare pakk!» (SYVENDE BOK)]
skrivning: [underviser i lesning og skrivning har to fjærer, og de (FØRSTE BOK)]
skrotten: [sa: «Kjør det der i skrotten din.» (FØRSTE BOK)]
skrue: [slags skrue i kanten av mynten slik at delene kan (SYVENDE BOK)]
skruegjenge: [i kanten må du sette en skruegjenge slik at de (FJERDE BOK)]
skrukketroll: [fotlange skrukketroll, og kanskje nogen skrekkelige menneskeskikkelser. (SYVENDE BOK)]
skruplene: [vunnet over den siste frykten eller de siste skruplene og (SYVENDE BOK)]
skryte: [glede over å kunde skryte av noget: «Jeg kan lese.» (SYVENDE BOK)]
skryter: [tro på ham. Han skryter så. Marius! Jeg liker godt (ÅTTENDE BOK)]
skryteren: [en neger, «Tirsdagskveld», «Blomsterpiken», «Skryteren», «herr Dupont», «Tjukken», «Danseren», Kruideniers (SYVENDE BOK)]
skråbakke: [av barrikaden. Den på yttersiden dannet en skråbakke som lettet (FØRSTE BOK)]
skrål: [styrtet for aldri å reise sig mer. Skrål og støi (TREDJE BOK)]
skråler: [Larm er det foran den, virvar bak den. De skråler, (FEMTE BOK)]
skråner: [høideryggen som danner undergrunnen av Paris på høire Seine-bredd skråner (ANNEN BOK)]
skrånet: [skrånet helt ned til stranden. Det vilde være rimelig om (ANNEN BOK)]
skråninger: [vollen, hadde til slutt dannet skråninger på ytter- og innersiden (FØRSTE BOK)]
skråplan: [skråplan som ved foten har innskrevet: «Sjelens fortapelse.» De bruker (SJETTE BOK)]
skrår: [taket skrår ned til gulvet, så en hvert øieblikk slår (FEMTE BOK)]
skråstreken: [er Grande-Truanderiegaten og Chanvreriegaten og skråstreken er Petite-Truanderiegaten. Den gamle (TOLVTE BOK)]
skråtak: [hadde tenkt, var det en bygning med skråtak som gikk (FEMTE BOK)]
skråtaket: [på skråtaket og hadde ennu ikke sloppet murkanten, da en (FEMTE BOK)]
skrått: [det skrått op mot veggen en slags treplate, lengre enn (SYVENDE BOK)]
skrønen: [at det var drosjekusken som hadde funnet på den skrønen. (FJERDE BOK)]
skudde: [sig i vinduet, ropte: «Courfeyrac, du skudde tatt ed barably (TOLVTE BOK)]
skueplass: [ikke for ham. Dette store talentet manglet en verdig skueplass. (TREDJE BOK)]
skuer: [lys en ikke så. Rettferdige menneskers sjel skuer under søvnen (ANNEN BOK)]
skuespill: [å snakke om et skuespill de hadde sett på Gaîté-teatret (SYVENDE BOK)]
skuespillere: [av et skuespillertalent. Jeg elsker skuespillere. Straks han kommer hjem, (TREDJE BOK)]
skuespillerinnene: [ut skuespillerinnene for å vise at (FEMTE BOK)]
skuespillertalent: [av et skuespillertalent. Jeg elsker skuespillere. Straks han kommer hjem, (TREDJE BOK)]
skuffelser: [for all sorg, alle skuffelser, uhell og hele deres livs (TREDJE BOK)]
skuffingen: [Uten at graveren som var helt optatt med skuffingen, la (SJETTE BOK)]
skulderblad: [venstre skulderblad. Hun hostet meget. Hun hatet far Madeleine dypt, (FEMTE BOK)]
skulderbladene: [på den nakne ryggen mellem skulderbladene hadde virket til at (SJETTE BOK)]
skulderpynt: [skulderpynt, stropper og knapper. Hun skjulte sine grå hår under (ANNEN BOK)]
skulderstropper: [blå, med røde skulderstropper, gule bandolær, korte sabler, geværer og (TREDJE BOK)]
skuldertrekk: [Med et yndig skuldertrekk og med usigelig søt furtenhet så (SJETTE BOK)]
skuldertrekningene: [kunde se det av skuldertrekningene. Stille gråt er grufull. Det (SJETTE BOK)]
skuldre: [dristige stillinger, nakne skuldre, maskerte ansikter, ustyrlig skamløshet – et (FEMTE BOK)]
skule: [øinene, alltid å skule til siden, å være vanæret i (SJETTE BOK)]
skulende: [skulende, med et fult, grusomt og urolig uttrykk; en heslig (SYVENDE BOK)]
skummende: [bak sig, og ildrød, halvkvalt, skummende, med øinene ut av (FJERDE BOK)]
skumpling: [id="side137"> under det første angrepet. Klirring av lenker, engstende skumpling (FØRSTE BOK)]
skumskavler: [og rotet sammen som skumskavler over slagmarken. Lobau på den (FØRSTE BOK)]
skurkene: [skurkene som var under eller over middels størrelse tok sig (ÅTTENDE BOK)]
skurringer: [ryste så underlig. Det var lik en mengde dumpe skurringer (SJETTE BOK)]
skussmålsboken: [måtte ha rett til nogen godtgjørelse. Så trakk han skussmålsboken (ANNEN BOK)]
skvalpet: [op, og hver gang skvalpet det kolde vannet fra bøtten (TREDJE BOK)]
skvulpe: [skulde få det til å skvulpe over. Han utbragte brudeparets (FEMTE BOK)]
skybrudd: [mer. Om skybrudd styrter over henne, om hele havet skyller (FEMTE BOK)]
skydde: [sove under åpen himmel, men det skydde over. Jeg trodde (ANNEN BOK)]
skyenes: [tilstrekkelig til å ta sig frem i, vekslet med skyenes (ANNEN BOK)]
skyet: [Imens hadde det skyet over igjen; det tok til å (SJETTE BOK)]
skyggebilledene: [med disse skyggebilledene blandet sig flere: prester, abbeder, biskoper, to (TREDJE BOK)]
skyggedypet: [evigheten. Fra det skyggedypet han alt hadde trådt ned i, (ÅTTENDE BOK)]
skyggehendene: [vil ikke med de skjelvende skyggehendene kunde hindre dem fra (FØRSTE BOK)]
skyggemørket: [– Denne dommen øket forresten det skyggemørket som dekket Thénardier, (FJERDE BOK)]
skyggesiden: [langs husene og murene på skyggesiden og holde øie med (FEMTE BOK)]
skygget: [dystre bygningen som skygget over haven. En kunde si at (FEMTE BOK)]
skylde: [Skylde en ugjerningsmann livet, godta denne gjelden og innfri den, (TREDJE BOK)]
skyldighet: [denne almene skyldighet, og føle at disse personlige grunner også (TREDJE BOK)]
skyldneren: [byttet plass, gjort den skyldige til offer, og skyldneren til (ANNEN BOK)]
skyller: [mer. Om skybrudd styrter over henne, om hele havet skyller (FEMTE BOK)]
skyn: [– «De skyn- der Dem altså (SJETTE BOK)]
skyssgodtgjørelsen: [Biskopen som hadde omsatt skyssgodtgjørelsen i almisser, gjorde likevel sine (FØRSTE BOK)]
skyssskiftene: [ved en sidevei. Skyss-skiftene er dårlige, hestene er på marken. (SYVENDE BOK)]
skyssskifter: [trenges sterke forspann, og en tar hester overalt, fra skyss-skifter (SYVENDE BOK)]
skyssskiftet: [varte hele natten. I lysningen ropte diligencekusken: «Vernon. Skyss-skiftet Vernon. (TREDJE BOK)]
skyssvogner: [så eiendommelig for Hvitetirsdag, kjøretøier av alle slags, drosjer, skyssvogner, (FEMTE BOK)]
skytehull: [bakenfor; åtte og tredve skytehull gav på en gang ild, (FØRSTE BOK)]
skyterne: [feil under krigen mot skyterne og at Javert gjorde feil (FEMTE BOK)]
skytes: [gjerning skulde skytes; men røveri er seiglivet. Marodørene stjal på (FØRSTE BOK)]
skyteskive: [Marius kjempet uten dekning. Han gjorde sig selv til skyteskive. (FØRSTE BOK)]
skyting: [hadde ant oprøret, rennestenskrigen, gatestenskrigen, skyting gjennem kjellervinduer, slag bakfra; (TRETTENDE BOK)]
skytshelgenen: [ville ha berget livet. Skytshelgenen passet for denne sjel. Denne (SYVENDE BOK)]
skytter: [bøsse som han kunde bruke bedre enn nogen skytter av (ANNEN BOK)]
skyveluke: [i annen etasje, åpnet en skyveluke i vindusskodden og så (FEMTE BOK)]
skyveluken: [skyveluken. Det var virkelig en mann i haven, og han (FEMTE BOK)]
skyver: [er loven for alle; den som i kjedsomhet skyver det (FJERDE BOK)]
skyvevindu: [et skyvevindu, stod åpent. Som i mange gammeldagse hus fikk (ANNEN BOK)]
skålen: [mens det lange håret falt utenfor skålen og skjulte øinene (ANNEN BOK)]
skånes: [skånes for alle pinlige sinnsrystelser. Han foreskrev en innsprøitning ren (SYVENDE BOK)]
skånselløs: [en skånselløs vakt, en barsk ærlighet, en kald spionering. (FEMTE BOK)]
skånselløse: [sett strømpebåndet hennes. Årene hadde bare øket denne skånselløse blyghet. (ANNEN BOK)]
skåte: [død. Enjolras satte bolt og skåte for døren, vred nøkkelen (FØRSTE BOK)]
skøieraktig: [Du har glemt det du. Du var så skøieraktig da (ÅTTENDE BOK)]
sla: [Wellington hadde i dette sla- get (FØRSTE BOK)]
sladre: [Han hadde likevel fått to mennesker til å sladre, i (SJETTE BOK)]
sladrer: [har en god nese. Kloakken er en forræder og sladrer. (ANNEN BOK)]
sladret: [flokk kjerringer sladret om mig på verkstedet. Er det ikke (FEMTE BOK)]
slagenes: [som ikke hadde annen rettesnor enn taktikken, dette slagenes kompass, (TIENDE BOK)]
slagmalerier: [Alenonkniplinger, gamle gullsmykker, elfenbensesker prydet med ørsmå slagmalerier, pynt, bånd, (FJERDE BOK)]
slagmark: [slagmark efter gårsdagens glede. «Tja, vi er nok kommet sent (SJETTE BOK)]
slagmarkens: [i de to tidsaldrer, slagmarkens og talerstolens tapperhet. Det var (TIENDE BOK)]
slagplaner: [Napoleon var artilleriofficer, og han husket det. Alle slagplaner bygget (FØRSTE BOK)]
slagsbroren: [«slagsbroren» som Gillenormand kalte ham når han var i godt (TREDJE BOK)]
slagskyggene: [mellem to store slagskygger. En av disse slagskyggene dekket helt (SYVENDE BOK)]
slagskygger: [mellem to store slagskygger. En av disse slagskyggene dekket helt (SYVENDE BOK)]
slagsmål: [var slagsmål, oprør, karneval, gravferd. (ANNEN BOK)]
slagtummel: [ikke lenger en slagtummel, det var mørke, raseri, en hvirvel (FØRSTE BOK)]
slakte: [vi skal komme hjem, og tilbyr å slakte den fete (TREDJE BOK)]
slakteren: [vinteren?» – «Vi har da solen.» – «Slakteren vil ikke (FJERDE BOK)]
slakteriet: [det er dette slakteriet. Men når det en gang ikke (FØRSTE BOK)]
slakterøks: [var en ren kjempe, hadde en slakterøks, den tredje var (SYVENDE BOK)]
slamper: [nogen fantaster og nogen slamper. (FEMTE BOK)]
slangebuktlinjene: [ved Beaujon, et underlig byggverk; en kunde se slangebuktlinjene over (TREDJE BOK)]
slangebuktninger: [En kunde tale om dødskampens slangebuktninger. Den
slanger: [tusenben, edderkopper og slanger. Hun hadde ikke nogen klar forståelse (TREDJE BOK)]
slanter: [langs alfarvei. Disse pussige pengestykkene som bærer navnet «slanter», har (FØRSTE BOK)]
slapper: [slapper kreftene for å friske dem op igjen; det var (ÅTTENDE BOK)]
slarvekjerring: [av den slags.» En slarvekjerring tok sig en tur til (FEMTE BOK)]
slarvekjerringen: [Denne slarvekjerringen var et giftig kvinnfolk som het madam Victurnien, (FEMTE BOK)]
slavehandler: [fått av Marius, nedsatte Thénardier sig som slavehandler. – (ÅTTENDE BOK)]
slaven: [en plikt, jeg er den ulykkelige tidligere slaven. Jeg er (SYVENDE BOK)]
slaver: [klær. En gjestgiverkone nær Balaguir brukte å hjelpe slaver som (TREDJE BOK)]
slaveriarbeide: [den nåde å nedsette straffen til slaveriarbeide på livstid. Jean (ANNEN BOK)]
slaveriene: [i slaveriene i Sør-Frankrike. (FEMTE BOK)]
slaverier: [klarhet fylt av strålende lys. To slaverier; men i det (SJETTE BOK)]
slaveriets: [i fangehullet, under arbeidsslitet, under slaveriets brennende sol, på fangenes (ANNEN BOK)]
slavetransporten: [slavetransporten dra forbi. Å Gud!» (SJETTE BOK)]
slavevokterne: [som var under bygning; han gjorde motstand mot slavevokterne som (ANNEN BOK)]
slektet: [– Han slektet på det attende århundre: lettferdig og storslått. (ANNEN BOK)]
slektningene: [Hvad må slektningene Deres si når De ser mig med (FJERDE BOK)]
slenge: [hele samfundet i alle fire hjørnene og slenge det til (SYVENDE BOK)]
slengord: [blandet sig op i samtaler på gatehjørner, sendte slengord efter (ELLEVTE BOK)]
slengordene: [redde, og av de slengordene han hadde hørt, at disse (SYVENDE BOK)]
slepet: [lagt der. Det så ut som en kort jernstang, slepet (ANNEN BOK)]
sleskheten: [av den bitre sleskheten hos ondskapsfulle kvinnfolk, «hvorfor tar du (TREDJE BOK)]
sletter: [embedsreiser. Digne er et brysomt stift. Der er få sletter, (FØRSTE BOK)]
slettes: [Saken er at revolusjonens store ånder, som slettes ikke var (FJERDE BOK)]
slibrigheter: [sa grovheter, usømmeligheter og slibrigheter med en viss rolig eleganse. (ANNEN BOK)]
slikke: [ligner et hjerte. Å være vakthund og slikke! Å være (TREDJE BOK)]
slingret: [slo inn på sideveien. Den var skrekkelig. Kabben slingret fra (SYVENDE BOK)]
slipt: [på en. Og kanskje er knivene deres dårlig slipt også. (FEMTE BOK)]
sliren: [kården i sliren. «Stopp der,» sa han. «Dere bør ikke (SYVENDE BOK)]
slites: [knytter mig til denne Jean Valjean. De må slites av. (SYVENDE BOK)]
slitet: [hjemover med en gang, men slitet med å få fylt (TREDJE BOK)]
slitsom: [å stanse mer. Men marsjen blev mere og mere slitsom. (ANNEN BOK)]
slitsomt: [«som har hatt det slitsomt i dag», la hun til (TREDJE BOK)]
slop: [øie på den dukken som Thénardierbarna hadde slop-
slottsgården: [soveværelsene, slottsgården, som var meget stor og omgitt av bueganger (FØRSTE BOK)]
slu: [svarte mannen. – Fauchelevent som var udannet, men meget slu, (SJETTE BOK)]
slubberter: [ikke annet enn slubberter, jakobinere, mordere, tyver! Jeg sier alle (TREDJE BOK)]
sludd: [i sne, i sludd, i regn, som har erobret to (TREDJE BOK)]
sludder: [sludder! Kan en være altfor fortryllende, elskelig og yndig for (FEMTE BOK)]
sludderet: [der. De kjeder mig til slutt med alt dette sludderet. (SYVENDE BOK)]
sluk: [til Paris for å bli opslukt. Der er sluk som (FEMTE BOK)]
slukk: [ropte han, «hørte du det. Nu kommer menneskevennen. Slukk varmen.» (SYVENDE BOK)]
slukkes: [det var av den slags tørst som heller vilde slukkes (TREDJE BOK)]
slukne: [Hvis det ikke var nogen som elsket, vilde solen slukne.» (FEMTE BOK)]
sluktes: [blikk som straks sluktes. Så fort det enn gikk, var (ÅTTENDE BOK)]
slukøret: [slukøret, tankefull, litt avkjølnet overfor tyvehåndverket som hadde fått ham (FJERDE BOK)]
slumrende: [sjel? Rolig, slumrende lidenskap; kjærlighet som svever, noget som var (FEMTE BOK)]
sluntre: [vakten kunde sluntre unda og forlate posten sin. (FØRSTE BOK)]
sluse: [en gang som om en sluse var blitt åpnet. I (ELLEVTE BOK)]
slusket: [Toussaint slusket aldri unda, og Cosette visste det, men hun (FEMTE BOK)]
sluskete: [merke til det sluskete, usømmelige og uhørt tåpelige ved å (SJETTE BOK)]
sluttordet: [Haie-Sainte. Akkurat midt på tverrstreken ligger det stedet der sluttordet (FØRSTE BOK)]
sluttpunktet: [som sluttpunktet for alle hans tanker var hat til de (ANNEN BOK)]
sluttsummen: [sluttsummen var – seier. Om det gikk dårlig fra først (FØRSTE BOK)]
slyngelaktige: [mesterne, sannsigerne, doktorene, de slyngelaktige skri- (ANNEN BOK)]
slynglene: [skamfull. Alt vanslekter i dette århundre, selv slynglene. Guds død! (ANNEN BOK)]
slåbrok: [i en hvit slåbrok som hang rett
slåbroken: [frem gjennem åpningen på slåbroken. Han mumlet: «Marius!» – Basque (ANNEN BOK)]
slås: [Det må slås fast og endog legges vekt på at (SJETTE BOK)]
slåsskjemper: [en tvekamp mellem to sårede slåsskjemper som begge forblør under (FØRSTE BOK)]
slåttekar: [en møller snakket løs om arbeidet sitt, mens en slåttekar (TREDJE BOK)]
sløifene: [på dem og knyttet sløifene, så satte hun dem ned (TREDJE BOK)]
sløifer: [tilbad alt hun hadde på sig, sløifer, hansker, pulsvanter, halvstøvler, (ÅTTENDE BOK)]
sløs: [lukke, sløs det ikke bort, tilbe hverandre og sleng resten (FEMTE BOK)]
sløseri: [bør ofres til unyttes. Forfengelighet er noget sløseri. Hvis nogen (FØRSTE BOK)]
sløvet: [hadde sløvet ham (SYVENDE BOK)]
sløvhet: [falt tilbake i sløvhet. Han måtte streve hårdt for å (SYVENDE BOK)]
smaker: [— «Jern smaker vondt.» — «Nu vel, så av tre (ANNEN BOK)]
smakløs: [Det er kronraket i alt mulig. Tredjestanden er smakløs, farveløs, (FJERDE BOK)]
smakløse: [mere og mere smakløse, de satte pariserportnerkonenes hjerter i brann (III)]
smaleste: [i den smaleste av disse inngjerdingene og i det aller (TREDJE BOK)]
smalnet: [smalnet av nedover og virket som en blindgate, med Korinth (TOLVTE BOK)]
smedverktøi: [Marius tenkte det var smedverktøi. Hadde han vært litt mere (SYVENDE BOK)]
smekket: [Gavroche så på tauet, skorstenen, muren, vinduene, og smekket så (SJETTE BOK)]
smektende: [smektende ved sig; det kom av romanlesning. Det var en (TREDJE BOK)]
smelt: [oprørerne vilde lukke. Døren blev til slutt smelt igjen så (FØRSTE BOK)]
smeltedigel: [ut i rommet. Kjærligheten er den herlige smeltedigel der mann (FEMTE BOK)]
smelteovn: [døren til en smelteovn brått blev åpnet og lukket. Et (FJORTENDE BOK)]
smelteovnen: [smelteovnen, den andre morgenrøden, slå gnistene mot hverandre, og det (FØRSTE BOK)]
smelter: [blir borte for solen. Det smelter, og grenene er like (TREDJE BOK)]
smeltes: [op eller smeltes. Marius var så lykkeør at steilheten gled (SJETTE BOK)]
smertefulle: [som er vanlig ved den slags sykdommer, men det smertefulle (ÅTTENDE BOK)]
smerteligste: [den smerteligste seieren, det verste skrittet (SYVENDE BOK)]
smertenssukk: [han hodet, utstøtte et smertenssukk, og vendte tilbake. Han gikk (SYVENDE BOK)]
smertlig: [title="221" id="side221"> grusom trang til og at det er smertlig (SYVENDE BOK)]
smettet: [Hvorledes hadde barna kommet dit? Kanskje hadde de smettet inn (FØRSTE BOK)]
smiebelgen: [å være smiebelgen. Marius skalv over hele kroppen, han visste (TREDJE BOK)]
smiebelgs: [virket på den gamle royalists ansikt som en smiebelgs blåst (TREDJE BOK)]
smigre: [«Smigre» den en elsker er den første form for kjærtegn, (SYVENDE BOK)]
smigrende: [smigrende for Dem, men ikke så trist som for mig. (FJERDE BOK)]
sminke: [menn og offentlige piker, trangen til å sette sminke på (FEMTE BOK)]
smugene: [kan en ikke gi disse mørke, snevre, krokete smugene mellem (TOLVTE BOK)]
smuget: [la en på hjørnet av smuget til høire merke til (TOLVTE BOK)]
smukke: [smukke hvite tennene elsker sukker. Men husk at sukker er (TREDJE BOK)]
smule: [en smule stoff som omgav et lys; et påskudd for (FØRSTE BOK)]
smuss: [motbydelige smuss. Bare med meget lange mellemrom kom det lysning (ANNEN BOK)]
smusset: [smusset. (FEMTE BOK)]
smussig: [samlingen av filler usigelig smussig. Håret hadde vært helt snauklipt, (ANNEN BOK)]
smyg: [kan se dig. Gå utenfor barrikaden, smyg dig langs husveggene, (TOLVTE BOK)]
smykkestenene: [sorte smykkestenene kommer fra England, de hvite kommer fra Norge. (ÅTTENDE BOK)]
smykket: [er ufravikelig smykket med en treskål full av sagmugg og (TREDJE BOK)]
småarbeider: [småarbeider som utkom i 1700-tallet under pseudonymet Barleycourt. Når han (FØRSTE BOK)]
småblomstret: [rent, koldt, trukket med tapet av billig småblomstret bomullstøi. Et (SJETTE BOK)]
småborgeren: [sig fra småborgeren som sitter smått i det, og gjennem (FØRSTE BOK)]
småbyer: [Det er i alle småbyer, og det var ganske særlig (FEMTE BOK)]
småbyånd: [av småbyånd. (FEMTE BOK)]
smådjevler: [omkring. De er nogen smådjevler, de småenglene.» – «Hvem?» spurte (SJETTE BOK)]
småenglene: [omkring. De er nogen smådjevler, de småenglene.» – «Hvem?» spurte (SJETTE BOK)]
småfeil: [de selv frivillig bot for småfeil, (SJETTE BOK)]
småfrøkner: [småfrøkner.» Barnet kalte dem slik. – «Og hvad gjør de?» (TREDJE BOK)]
småfugl: [De unge pikene skravlet og kvidret som småfugl sloppet ut (TREDJE BOK)]
smågater: [des Plantes gjennem smågater med lave hus ut på kaien. (FEMTE BOK)]
smågjeld: [men i den rennestenen som heter smågjeld, hadde ekteparet Thénardier (SJETTE BOK)]
småhandlere: [på småhandlere som satt hårdt i det. Han skrev et (SYVENDE BOK)]
småhandleren: [hører alarmtrommen, bruker småhandleren å si: «Det er visst noget (TIENDE BOK)]
småjenter: [småjenter. Jeg vet virkelig ikke hvad det skal være godt (FJERDE BOK)]
småkaker: [og småkaker i det engelske konditori. Gjennem Delormepassasjen kom han (TRETTENDE BOK)]
smålig: [et smålig stivsinnet menneske som hatet Napoleon. Men da han (TREDJE BOK)]
småligheter: [Kjærligheten har barnaktigheter, andre lidenskaper har småligheter. Skam over de (FEMTE BOK)]
smålyve: [Hun mente at selv det å smålyve ikke var tillatelig; (SYVENDE BOK)]
småmynt: [aldri gav dem annet enn falskmynt eller småmynt ute av (ANNEN BOK)]
småpike: [småpike. Opdragelsen var ferdig; hun hadde lært religion, «historie», (TREDJE BOK)]
småpiken: [måneder hadde småpiken blitt en ungpike, det var alt. Ikke (SJETTE BOK)]
småpiketiden: [det er småpiketiden.» Nogen ganger la han til: «For pokker! (TREDJE BOK)]
småpjokk: [«Ja, det trengs en småpjokk,» la Brujon til. – «Hvor (SJETTE BOK)]
småpjokker: [småpjokker.» Det var virkelig her Gavroche bodde. Hvor det unyttige (SJETTE BOK)]
småprat: [klædde på og av dukken, og hørte på hennes småprat. (FJERDE BOK)]
småpunger: [småpunger, lette høflig de store, ærbødig gi ly for familier (TREDJE BOK)]
småregler: [nogen mor. Visse småregler for god tone, visse vedtekter hadde (TREDJE BOK)]
smårum: [mennesker i fem eller seks smårum. Her er vi tre (FØRSTE BOK)]
småskader: [stand nogen småskader og så blir mitt værelse et helt (FØRSTE BOK)]
småslanter: [på kne rundt et jordhull, klinker, tretter om småslanter, tankeløse, (FØRSTE BOK)]
småsnakk: [ småsnakk den melodi som kommer fra (SYVENDE BOK)]
småsnyte: [tur til å småsnyte ham. Løslatelse er ikke det samme (ANNEN BOK)]
småsteder: [er av stort verd for småsteder. – Fra uminnelige tider (FEMTE BOK)]
småstubber: [oss med å trykke av to småstubber som stod i (ANNEN BOK)]
småtrefninger: [var bare småtrefninger. At alt vilde bli avgjort der, vistes (TIENDE BOK)]
småtretting: [slutter all uro, der er ikke mere småtretting, ikke mere (FØRSTE BOK)]
småtteriet: [småtteriet. (FJERDE BOK)]
småturene: [i huset, at Jean Valjean tok disse småturene. (FEMTE BOK)]
småunge: [drakk heller melk enn vin. En småunge kunde få ham (TREDJE BOK)]
småutgifter: [fått et smil og middagsmat. Med nogen småutgifter kom hus (FEMTE BOK)]
småvers: [småvers både med enkelte og dobbelte strofer. Eller de tok (TREDJE BOK)]
småvognene: [sous milen, med det som den gang ble kalt «småvognene (TREDJE BOK)]
smører: [Alle kokkepikene i Croix-Rouge kommer til mig. Jeg smører sammen (SJETTE BOK)]
smøreri: [var noget fælt smøreri, en slags skikkelse malt med skrikende, (SYVENDE BOK)]
smøreriet: [i veien, kunde Marius se denne tingesten, og i smøreriet (SYVENDE BOK)]
smøret: [å spise. Jeg har spleen, som englenderne sier; smøret er (TREDJE BOK)]
snabelen: [den brede pannen, snabelen, støttennene, tårnet, den veldige kroppen, de (SJETTE BOK)]
snakkes: [dampskib. Nu snakkes det om Fécamp, som dengang om Saint-Cloud. (TREDJE BOK)]
snakkesaligere: [Dess snakkesaligere Thénardier ble, desto mere taus blev Jean Valjean. (ANNEN BOK)]
snakkesalighet: [mannen talte med en landsens snakkesalighet som ikke hadde det (FEMTE BOK)]
snappe: [han skulde vel greie å snappe djevelens sparepenger.» Og spotterne (ANNEN BOK)]
snare: [en straff-fanges dyd kunde legge en snare for en offentlig (TREDJE BOK)]
snarhendt: [han snarhendt som en tyv leiligheten til å rive et (ANNEN BOK)]
snartenkt: [det straks, snartenkt som han var. Mens han kvelden før (TREDJE BOK)]
snartenkthet: [fikk straks all sin snartenkthet tilbake. Stillingen kunde dessuten ikke (ANNEN BOK)]
snaue: [av opbygningen til murkanten var det snaue fjorten fot. Muren (FEMTE BOK)]
snavla: [«Som han kan bruke snavla,» ropte Babet. – «Ja, parisergutten (SJETTE BOK)]
snedig: [snedig, gjorde av og til nogen bråkast lik et dyr (FJERDE BOK)]
sneglene: [hadde sagt i overlegen, moderlig tone: «Sneglene tar sig en (TREDJE BOK)]
snehvite: [handlet hun. Derav kom det snehvite skjær som lå over (SYVENDE BOK)]
sneiordene: [sneiordene til tordenen blev straks fulgt av et kraftig lyn (SJETTE BOK)]
sneket: [hadde sneket sig ned. Det var (FØRSTE BOK)]
snekkerne: [med det de hadde. Snekkerne tok benkhakene sine for å (TIENDE BOK)]
sner: [«Er det koldt?» – «Meget koldt. Det sner.» Faren vendte (SYVENDE BOK)]
snerperiet: [slags tusmørkesjel. – Snerperiet er halvt en dyd og halvt (ANNEN BOK)]
snerpete: [Det er fordi dere har nogen snerpete kvinnfolk som gjemmer (SYVENDE BOK)]
snertet: [hånlig snertet bort i «baroniet». Det var blitt uttrykkelig vedtatt (TREDJE BOK)]
snev: [blandet sig et snev av blind tiltro. (TREDJE BOK)]
snever: [var dog noget snever, han hadde for meget av Saint-Just (FØRSTE BOK)]
sniker: [endringer i vaner som litt efter litt sniker sig inn (NIENDE BOK)]
snikmorder: [i lommen sammen med de tusen. – «Ja, snikmorder, der (ÅTTENDE BOK)]
snikmordere: [«Spion,» svarte den vakre Enjolras, «vi er dommere, ikke snikmordere.» (TOLVTE BOK)]
snirkelganger: [steg langsomt ned i tankenes endeløse snirkelganger. (SJETTE BOK)]
snittet: [var sydd efter snittet i 1806, kort liv, trang, med (ANNEN BOK)]
snodd: [snodd som et taug, blå lerretsbukser, brukte og loslitte, hvite (ANNEN BOK)]
snodde: [vred sig frem, gled, snodde sig som en slange fra (FØRSTE BOK)]
snorking: [kanonsalvene med snorking. Det så ut som om han satt (FØRSTE BOK)]
snorrett: [en snorrett vei foran den utvalgte; der er blindgater, mørke (FEMTE BOK)]
snorrette: [De snorrette gangene var innhegnet med lave, mørke hekker. Gress (FEMTE BOK)]
snorringer: [ hvite snorringer på skuldrene istedenfor epåletter, (FØRSTE BOK)]
snuble: [å snuble. (SJETTE BOK)]
snue: [snue som Laigle var på vei til å få del (TOLVTE BOK)]
snur: [disker op på det, de snur på skillingen, overdriver motene, (FEMTE BOK)]
snurret: [Han snurret sig rundt på sine nitti års hæler og (FJERDE BOK)]
snuse: [holdt han op å snuse og lot resten av tobakken (ÅTTENDE BOK)]
snuser: [lurer, snuser, hefter bort tiden, røker inn piper, banner så (FØRSTE BOK)]
snuserne: [Der er et hull mellem forbena. Snuserne har ikke sett (SJETTE BOK)]
snusrestene: [særlig elegant snusrestene bort fra kniplingskalvekrysset med baksiden av hånden. (ANNEN BOK)]
snute: [Var Javert alvorlig, lignet han en hund med bred snute; (FEMTE BOK)]
snyltegjest: [snyltegjest, han blir utøi! Å, det morer dig ikke å (FJERDE BOK)]
snyltegjester: [til det store intetkjønn: evnukker, snyltegjester, nuller, som eier litt (FEMTE BOK)]
snyltevekster: [Vekk med innbilninger og snyltevekster. Sivilisasjonen skal holde rett på (FØRSTE BOK)]
snyte: [det, er uærlig. Alfabetets bokstaver kan en snyte sig til (SJETTE BOK)]
snyterier: [det var sjofelt gjort; den slags snyterier gjør mig virkelig (ANNEN BOK)]
snyteriet: [det første snyteriet. For å være trygg pleide han å (TREDJE BOK)]
snøball: [Et opløp ligner en snøball, og øker som den, mens (TOLVTE BOK)]
snødde: [vilde komme til å skje. – Det snødde ikke lenger. (SYVENDE BOK)]
snøflede: [og snøflede ordtak blev omtalt som «halvt bytamp, halvt bondeslamp». (SJETTE BOK)]
snøft: [snøft som om han tok sig en pris snus, og (SJETTE BOK)]
snøfte: [snøfte å! å! å! Benene sviktet under henne, og hun (FEMTE BOK)]
snøftet: [Slik talte hun mens hun gråt og snøftet, sønderknust, blindet (FEMTE BOK)]
snøfting: [snøfting. Et øieblikk blev det en fryktelig stillhet, og så (FØRSTE BOK)]
snøt: [slått snøt han lyset med fingrene. Så gav han sig (SYVENDE BOK)]
snøvle: [snøvle frem bønner mens han speidet folk ut. (FEMTE BOK)]
snøvlete: [snøvlete uttale, helt forskjellig fra den skarpe, tørre stemmen han (ÅTTENDE BOK)]
snøvling: [baronen er ufeilbarlig,» sa han med tydelig stemme uten snøvling, (ÅTTENDE BOK)]
sodavann: [arbeid, sprengslit, slepe store bører, sov ikke, våk, drikk sodavann (TREDJE BOK)]
sogn: [et sogn nevnte han nabosognet som eksempel. I en bygd (FØRSTE BOK)]
sognebarn: [som han søkte for sine sognebarn, var også kardinal Fesch. (FØRSTE BOK)]
sognekall: [og tredve sognekall, en og firti kapellanier og hundre og (FØRSTE BOK)]
sogneprestens: [Magloire og hadde før vært sogneprestens tjenestepike, men innehadde nu (FØRSTE BOK)]
sokker: [de som ikke hadde sokker, var (SYVENDE BOK)]
soknet: [et oljefat. Det blev soknet og dukket. Det var fåfengt. (ANNEN BOK)]
soldatenes: [Da de hørte skuddene og soldatenes dødsskrik, hadde angriperne raskt (FJORTENDE BOK)]
soldaterkonetype: [soldaterkonetype i all sin uskjønnhet. Underlig nok hadde hun noget (TREDJE BOK)]
soldaterlue: [så en soldaterlue eller en bajonett. De få borgere som (TOLVTE BOK)]
soldaterslasker: [stokker; en slags soldater-slasker. Disse drabantene syntes å eie tiggerens (TREDJE BOK)]
soldaterånden: [Under et slag er det øieblikk da soldaterånden endrer mennesket (FØRSTE BOK)]
solefallstid: [Næste dagen ved solefallstid stod de få som var på (SJETTE BOK)]
soleie: [title="340" id="side340"> gresset spirte yndig tusenfryd og soleie, årets første (SYVENDE BOK)]
solfylt: [De har foran Dem en solfylt fremtid, mens jeg holder (ÅTTENDE BOK)]
solhylle: [Thénardier løftet høire hånd op til pannen og laget solhylle, (ANNEN BOK)]
solide: [svær lås og tre solide hengsler. Dette gitteret dannet likesom (ANNEN BOK)]
sollyset: [fra luftåpningene, men så blekt at sollyset lignet måneskinn; alt (ANNEN BOK)]
solnedgangen: [kuppel fikk et svakt rødskjær i solnedgangen. Concordeplassen, dengang på (TREDJE BOK)]
solsiden: [og derfor gikk de på solsiden av gangene; de var (FØRSTE BOK)]
solskinnet: [gikk med ham i solskinnet foran havetrappen, mens hun støttet (FJERDE BOK)]
solstikk: [solstikk,» sa han. Nogen unge menn fra Aix-avdelingen av A.B.C.-mennene (FØRSTE BOK)]
solstreif: [Et solstreif falt inn over ansiktet på Cosette der hun (SJETTE BOK)]
soltimen: [når det hadde slått middag eller midnatt, soltimen og elskovstimen, (FJERDE BOK)]
somerel: [av Hugo, herre til Somerel. Hvis Napoleon hadde kunnet ta (FØRSTE BOK)]
somersetdragonene: [dessuten i en senkning i lendet Somersetdragonene, fjorten hundre hester. (FØRSTE BOK)]
somlet: [somlet med å lukke op. Julirevolusjonen hadde snaut harmet ham (ÅTTENDE BOK)]
sommerbruk: [til sommerbruk, for lette og tynne til vinterbruk; uten å (SJETTE BOK)]
sommerdag: [det var en varm, klar sommerdag. Gamla, Favourite, den eneste (TREDJE BOK)]
sommerdagen: [sommerdagen, tente han dem. En ser stundom at det brenner (ÅTTENDE BOK)]
sommerdager: [der hverken sol eller vakre sommerdager, ikke nogen strålende himmel, (ANNEN BOK)]
sommerfuglen: [med å gjeste sommerfuglen sin. (SYVENDE BOK)]
sommerfuglene: [i gresset efter sommerfuglene. Jeg skal sitte og se på (ÅTTENDE BOK)]
sommerfuglevinger: [Dirrende sommerfuglevinger! Å, husker du dem? Har du gått gjennem (TREDJE BOK)]
sommermorgen: [gikk han dit igjen. Da det var en klar sommermorgen, (SJETTE BOK)]
sommermånedene: [I de siste vårmånedene og de første sommermånedene av 1833 (SYVENDE BOK)]
sommern: [Hun hadde fått avskjed mot slutten av vinteren, sommern gikk, (FEMTE BOK)]
sommernettene: [sov hårdt. «Se der,» sa Gavroche, «hvad sommernettene kan være (FEMTENDE BOK)]
sommetider: [her næsten å laste sig selv. Sommetider snakket han med (FØRSTE BOK)]
sonen: [garni- sonen, og tjente tolv sous (FEMTE BOK)]
sonet: [han gjorde for førti år siden, sonet, som selv de (ÅTTENDE BOK)]
soningsbønnen: [soningsbønnen; den bjelleklangen som i høi grad hadde overrasket ham, (SJETTE BOK)]
soningssted: [de så han her omkring lam. Det var et soningssted, (SJETTE BOK)]
soper: [hos, kloakkrenseren som soper vekk sølen, og fillepelleren som samler (FØRSTE BOK)]
sorgens: [ikke lenger tårer i øinene, men en slags sorgens flamme. (SJETTE BOK)]
sorgfulle: [nødlidende, de syke og de sorgfulle levnet ham, brukte han (FØRSTE BOK)]
sorgløshet: [to ungene som næsten hadde fått hele barndommens sorgløshet tilbake, (SJETTE BOK)]
sorgtunge: [«Finn det ut for mig.» De sorgtunge øinene som hadde (SYVENDE BOK)]
sortere: [denne muren var, raget likevel et ennu sortere tak over (SJETTE BOK)]
sortglass: [å komme op på høide med det tyske sortglass. Et (ÅTTENDE BOK)]
sortglassvareindustrien: [ydet byen den store tjenesten å gjenreise sortglassvareindustrien, var det (SYVENDE BOK)]
sortmalte: [og sortmalte vogner forbi, tungt lastet, med larmende forspann, uformelige (TREDJE BOK)]
sosialister: [regnes under ett: «sosialister», og de (FØRSTE BOK)]
sosialt: [var det også et sosialt. Det er i våre dager (III)]
sot: [«De er sotete av det at de arbeider med sot. (SYVENDE BOK)]
sotete: [«De er sotete av det at de arbeider med sot. (SYVENDE BOK)]
sotteseng: [valplassen. Langt heller enn å dø på sotteseng, langsomt, litt (ELLEVTE BOK)]
souen: [sig inn i bakerbutikken, la souen på bordet og ropte: (SJETTE BOK)]
sourdis: [marki av Alluye, bror til kardinalen av Sourdis, erkebiskop av (ANNEN BOK)]
sousstykkene: [sousstykkene. Men til slutt tok han dem og sa: «Pøh! (ANNEN BOK)]
sousstykker: [sousstykker.» – Graveren slapp spaden. Nu var turen kommet til (SJETTE BOK)]
sousstykket: [kone gav ham en sou. Jean Valjean tok imot sousstykket (FJERDE BOK)]
soustykke: [Det var et stort soustykke av denne slags som politiet (SYVENDE BOK)]
sovedrikk: [vin blandet med sovedrikk. Det finnes blandt fengselsbetjeningen halve fangevoktere, (SJETTE BOK)]
sovedrikker: [og havresuppe, nyt sovedrikker, hold samtidig streng diét, lev sulteliv, (TREDJE BOK)]
sovekammeret: [sovekammeret. (SJETTE BOK)]
sovemiddel: [en avpasset dosis av et sovemiddel. Men å sette drømmerier (ANNEN BOK)]
soverom: [efter sig på hvilket som helst soverom for så og (FEMTE BOK)]
soverum: [tre soverum i annen og øverst et kvistværelse. Bak huset (FØRSTE BOK)]
sovesal: [på samme sovesal. For sikkerhets skyld var de blitt lagt (SJETTE BOK)]
sovesalen: [gittercellen som vendte ut mot sovesalen, hadde de brutt gjennem (SJETTE BOK)]
spaken: [mellem ham og den magre mannen med spaken. – «Alt (SYVENDE BOK)]
spaniern: [ulykkelige spaniern som er offer for lojalitet og troskap mot (SYVENDE BOK)]
spanjol: [spanjol, så er det mig.» (FØRSTE BOK)]
spanskrørstokk: [kobberfarvede bånd. I hånden hadde han en veldig spanskrørstokk til (TREDJE BOK)]
sparepenger: [han skulde vel greie å snappe djevelens sparepenger.» Og spotterne (ANNEN BOK)]
sparta: [den ubønnhørlige plikt, politiet sett slik som spartanerne så Sparta: (FEMTE BOK)]
spartacus: [i skyggen av en eller annen Leonidas eller Spartacus med (SJETTE BOK)]
spartanerne: [den ubønnhørlige plikt, politiet sett slik som spartanerne så Sparta: (FEMTE BOK)]
spartansk: [spartansk ildhu butikken, denne lilleputtutgaven av fedrelandet. La oss legge (FØRSTE BOK)]
spaserstokk: [spaserstokk. (TREDJE BOK)]
spaserturene: [dag på en av de ensomme spaserturene sine. Tilfeldigvis kom (ANNEN BOK)]
spdvs: [{{sp|d.v.s.}} Euphrasie. Den lille het Euphrasie. Men Euphrasie var av (TREDJE BOK)]
spe: [spe og blek, med store ringer under øinene, med senkede (TOLVTE BOK)]
spedbygget: [en spiker, det vil si friheten. Brujon var spedbygget, villet (SJETTE BOK)]
speider: [sig vekk. En annen speider kom isteden. Det var en (FØRSTE BOK)]
speier: [før i 1794. Pontmercy kjempet ved Speier, ved Worms, ved (TREDJE BOK)]
speilbilledet: [vite hvor meget speilbilledet sliter på speilet og sette det (TREDJE BOK)]
speilblanke: [speilblanke samvittigheten. Da hun trådte inn i Sanct Vincent de (SYVENDE BOK)]
speile: [sin kjærlighet fra morgen til kveld, speile sig i sin (FEMTE BOK)]
speilkabinett: [de merkelige virkningene i det vidt omtalte speilkabinett. De hadde (TREDJE BOK)]
speillampetter: [og på veggene speillampetter med tre og fem armer. Speil, (FEMTE BOK)]
spekulasjon: [en uheldig spekulasjon i en fart tapt både jordstykket og (FJERDE BOK)]
spekulativ: [fyndig, polytekniker, lesehest, og på samme tid spekulativ, «inntil hjernespinn», (FJERDE BOK)]
spennes: [spennes for. Den bar preg av slaveri; men et slaveri (TREDJE BOK)]
spenningen: [igjen, ladde artilleristene kanonen. Spenningen var stor i barrikaden. Skuddet (FØRSTE BOK)]
sperretxstørredet: [{{sperret|{{x-større|DET DYPESTE MØRKE, DEN HERLIGSTE MORGENRØDE}}}} (ÅTTENDE BOK)]
sperretxstørreen: [{{sperret|{{x-større|EN RETTFERDIG MANN}}}} (FØRSTE BOK)]
sperretxstørrefnugget: [{{sperret|{{x-større|FNUGGET GJØR SIG TIL GO'VENNER MED ORKANEN}}}} (ELLEVTE BOK)]
sperretxstørrefortvilelsens: [{{sperret|{{x-større|FORTVILELSENS STORHET}}}} (FJORTENDE BOK)]
sperretxstørregleder: [{{sperret|{{x-større|GLEDER}}}} (SYVENDE BOK)]
sperretxstørrehvor: [{{sperret|{{x-større|HVOR GÅR DE HEN?}}}} (NIENDE BOK)]
sperretxstørrejavert: [{{sperret|{{x-større|JAVERT AV SPORET}}}} I (TREDJE BOK)]
sperretxstørrekorinth: [{{sperret|{{x-større|KORINTH}}}} (TOLVTE BOK)]
sperretxstørrekrigen: [{{sperret|{{x-større|KRIGEN MELLEM FIRE VEGGER}}}} (FØRSTE BOK)]
sperretxstørrelhommearmégaten: [{{sperret|{{x-større|L’HOMME-ARMÉGATEN}}}} (FEMTENDE BOK)]
sperretxstørrelille: [{{sperret|{{x-større|LILLE GAVROCHE}}}} (SJETTE BOK)]
sperretxstørremarius: [{{sperret|{{x-større|MARIUS GÅR INN I MØRKET}}}} (TRETTENDE BOK)]
sperretxstørreskumringen: [{{sperret|{{x-større|SKUMRINGEN FALLER PÅ}}}} (SYVENDE BOK)]
sperretxstørresorger: [{{sperret|{{x-større|SORGER}}}} (ÅTTENDE BOK)]
sperretxstørresøle: [{{sperret|{{x-større|SØLE, MEN HJERTEVARME}}}} (ANNEN BOK)]
sperretxxstørreannen: [{{sperret|{{xx-større|ANNEN BOK}}}} (ANNEN BOK)]
sperretxxstørrecosette: [{{sperret|{{xx-større|COSETTE}}}} {{page|298}} (ÅTTENDE BOK)]
sperretxxstørreellevte: [{{sperret|{{xx-større|ELLEVTE BOK}}}} (ELLEVTE BOK)]
sperretxxstørrefemtende: [{{sperret|{{xx-større|FEMTENDE BOK}}}} (FEMTENDE BOK)]
sperretxxstørrefjortende: [{{sperret|{{xx-større|FJORTENDE BOK}}}} (FJORTENDE BOK)]
sperretxxstørreidyllen: [{{sperret|{{xx-større|IDYLLEN I PLUMETGATEN OG HELTEDIKTET I SAINT-DENISGATEN}}}} {{page|298}} (SYVENDE BOK)]
sperretxxstørrejean: [{{sperret|{{xx-større|JEAN VALJEAN}}}} {{page|122}} (FEMTENDE BOK)]
sperretxxstørremarius: [{{sperret|{{xx-større|MARIUS}}}} {{page|118}} (SJETTE BOK)]
sperretxxstørreniende: [{{sperret|{{xx-større|NIENDE BOK}}}} (NIENDE BOK)]
sperretxxstørretiende: [{{sperret|{{xx-større|TIENDE BOK}}}} (TIENDE BOK)]
sperretxxstørretolvte: [{{sperret|{{xx-større|TOLVTE BOK}}}} (TOLVTE BOK)]
sperretxxstørretredje: [{{sperret|{{xx-større|TREDJE BOK}}}} (TREDJE BOK)]
sperretxxstørretrettende: [{{sperret|{{xx-større|TRETTENDE BOK}}}} (TRETTENDE BOK)]
sperreverk: [var oventil dekket med flate stener uten sperreverk. (FEMTE BOK)]
sperring: [vel der en sperring eller et gitter. Utvilsomt var alle (ANNEN BOK)]
sperringen: [sperringen av gaten fullstendig. Mor Hucheloup hadde ganske fortvilet flyktet (TOLVTE BOK)]
spiddet: [blitt drept,» sa Courfeyrac. – «Og jeg spiddet,» sa Gavroche. (FJORTENDE BOK)]
spikere: [to hyssinger og som var bundet fast i to spikere (FØRSTE BOK)]
spikerne: [i dette værelse var der, foruten de to spikerne som (SJETTE BOK)]
spillemannen: [hvite sommerfugler flagret frem, og vinden, denne spillemannen i dette (SYVENDE BOK)]
spillerens: [idealisme, overbevisning, spillerens lidenskap og, fremfor alt, glimt av håp. (FØRSTE BOK)]
spillet: [hadde en finger med i spillet. Det var den som (SYVENDE BOK)]
spinkel: [Baptistine rolig, spinkel og svak, litt høiere enn broren, klædd (ANNEN BOK)]
spinkle: [og med en overlegen kraft bøide den spinkle tyveåringen den (TOLVTE BOK)]
spioner: [lang venting, noget som alltid smigrer spioner, og selv vilde (ANNEN BOK)]
spionere: [evner å spionere, eller at nonnene hadde nok å gjøre (SJETTE BOK)]
spionering: [en skånselløs vakt, en barsk ærlighet, en kald spionering. (FEMTE BOK)]
spionerte: [merke til huset, spionerte, lurte, og nogen dager efter gikk (ANNEN BOK)]
spiralformet: [annen etasje var det en biljard, en spiralformet tretrapp gikk (TOLVTE BOK)]
spiren: [som lignet spiren til ironi, furet høire kinn. Og drakten, (TREDJE BOK)]
spirte: [title="340" id="side340"> gresset spirte yndig tusenfryd og soleie, årets første (SYVENDE BOK)]
spisebordet: [det blendende hvite spisebordet hang en venetiansk lysekrone og mellem (FEMTE BOK)]
spisesal: [spisesal?» ropte forstanderen forbløffet. ― Biskopen så over salen, som (FØRSTE BOK)]
spisestuedøren: [Ikke en dør i huset blev låst. Spisestuedøren som førte (FØRSTE BOK)]
spiskammer: [haven, blev omgjort til kjøkken og spiskammer. I haven var (FØRSTE BOK)]
spissene: [fra unge damer. En aften våget en av spissene i (FEMTE BOK)]
spisseste: [gammel jomfru, et inntørket dydsmønster med en av de spisseste (ANNEN BOK)]
spissrot: [løper spissrot, kommer tilbake under piskene. (FEMTE BOK)]
spleen: [å spise. Jeg har spleen, som englenderne sier; smøret er (TREDJE BOK)]
splintret: [geværløpet i hånden; kolben hadde han splintret i hodet på (FØRSTE BOK)]
splittergal: [han er kvalt.» Men jeg vilde blitt rasende, splittergal, så (SJETTE BOK)]
spore: [det var noget å gjøre og nogen «radikalere» å spore (ANNEN BOK)]
sporhund: [og tenkte efter, lik en sporhund som stikker snuten mot (FEMTE BOK)]
sporhunden: [skrekkelige sporhunden som stadig var på vakt mot mig, han (SYVENDE BOK)]
sporhundene: [vært så optatt av å sette sporhundene sine på sporet, (FEMTE BOK)]
sporhunder: [sporhunder glemmer alltid den ulven de jaget igår, for den (FEMTE BOK)]
sporsansen: [Marius i armene; men den sporsansen han hadde erhvervet sig (FJERDE BOK)]
spotske: [dere toskete?» – Og tross den litt spotske overlegenheten, sa (SJETTE BOK)]
spotteordene: [minutt drev henne foran spotteordene, lik soldaten som når han (FEMTE BOK)]
spotterne: [han skulde vel greie å snappe djevelens sparepenger.» Og spotterne (ANNEN BOK)]
spottet: [forbi, en spottet Gud; den siste var taus som graven. (TREDJE BOK)]
spotteviser: [Han undrer sig sjelden, blir ennu sjeldnere redd, synger spotteviser (FØRSTE BOK)]
spottpris: [hadde av plansjer og tekst til spottpris til en som (NIENDE BOK)]
spradebassen: [Fluene summer i solstrålene. Solen har nyst ut kolibrien, spradebassen (TREDJE BOK)]
spratt: [Bak Feuilly marsjerte eller rettere spratt Bahorel, en fisk i (ELLEVTE BOK)]
spredtes: [om aftenen, spredtes skyene i synsranden og lot det uhyggelige (FØRSTE BOK)]
sprek: [sett den nogen ganger. Det er en boulogner. Sprek og (SYVENDE BOK)]
sprekke: [få oss andre til å sprekke av sinne fordi vi (FEMTE BOK)]
sprellende: [trykket ned, rallende, sprellende med et marmorkne på brystet. Men (FJERDE BOK)]
sprengslit: [arbeid, sprengslit, slepe store bører, sov ikke, våk, drikk sodavann (TREDJE BOK)]
sprette: [å sprette op fôret i det ene frakkeskjøtet og trakk (FJERDE BOK)]
spriket: [på de gamle skjelvende hendene spriket, og knærne bøide sig (ANNEN BOK)]
springende: [Jomfru Magloire kom springende mot ham ganske opskaket. — «Deres (ANNEN BOK)]
springmarsj: [lyktes. Med felte bajonetter og i springmarsj styrtet troppene uimotståelig (FØRSTE BOK)]
springrem: [for ham; det kalles i fengslene for «springrem»; tauet blir (FØRSTE BOK)]
springvannene: [title="263" id="side263"> og de store springvannene i Versailles. Gi mig (FJERDE BOK)]
sprinklene: [hånden sin gjennem sprinklene så hun kunde kysse den. Det (SJETTE BOK)]
spritlampe: [og en spritlampe for å få vokset bløtt. Voks blev (ÅTTENDE BOK)]
sprog: [uttrykk som ikke noget menneskelig sprog kunde skildre. (ANNEN BOK)]
sprudlende: [sprudlende munter, og Laigle og Joly holdt godt følge. De (TOLVTE BOK)]
sprukket: [de så Thénardier. Skorstenspipen var sprukket og revnet på alle (SJETTE BOK)]
sprukne: [det mest sprukne og forfalne i verden. Murene var i (SJETTE BOK)]
sprutet: [Alt brente. Knortestokken knitret og sprutet gnister midt ut i (SYVENDE BOK)]
språklige: [ennu levende. Nogen av vanene, særlig språklige, synes underlige. En (TREDJE BOK)]
språkrenser: [åndsliv til å vokse. Han var lærd, språkrenser, kort og (FJERDE BOK)]
spurven: [var spurven som hakket på jegeren. Han svarte på hver (FØRSTE BOK)]
spurvene: [som kattene og spurvene, lo når han blev kalt en (FØRSTE BOK)]
spurver: [han: «Hør her; jeg møtte i morges to spurver som (SYVENDE BOK)]
spxstørreabcvennene: [{{sp|{{x-større|A.B.C.-VENNENE}}}} (FJERDE BOK)]
spxstørrebestefar: [{{sp|{{x-større|BESTEFAR OG DATTERSØNN}}}} (TREDJE BOK)]
spxstørrebetro: [{{sp|{{x-større|BETRO ER STUNDOM Å MISTE}}}} (TREDJE BOK)]
spxstørrechampmathieusaken: [{{sp|{{x-større|CHAMPMATHIEUSAKEN}}}} (SYVENDE BOK)]
spxstørredattersønn: [{{sp|{{x-større|DATTERSØNN OG BESTEFAR}}}} (FJERDE BOK)]
spxstørreder: [{{sp|{{x-større|DER SLUTTEN SLETT IKKE ER LIK BEGYNNELSEN}}}} (FEMTE BOK)]
spxstørreeftervirkning: [{{sp|{{x-større|EFTERVIRKNING}}}} (ÅTTENDE BOK)]
spxstørreen: [{{sp|{{x-større|EN FATTIG SLYNGEL}}}} (SYVENDE BOK)]
spxstørrefallet: [{{sp|{{x-større|FALLET}}}} (ANNEN BOK)]
spxstørregorbeaurønnen: [{{sp|{{x-større|GORBEAU-RØNNEN}}}} (FJERDE BOK)]
spxstørrehjelp: [{{sp|{{x-større|HJELP NEDENFRA KAN VÆRE HJELP OVENFRA}}}} (FJERDE BOK)]
spxstørrehuset: [{{sp|{{x-større|HUSET I PLUMETGATEN}}}} (TREDJE BOK)]
spxstørrei: [{{sp|{{x-større|I ÅRET 1817}}}} (TREDJE BOK)]
spxstørrejavert: [{{sp|{{x-større|JAVERT}}}} (SJETTE BOK)]
spxstørremøtet: [{{sp|{{x-større|MØTET MELLEM TO STJERNER}}}} (SJETTE BOK)]
spxstørrenedover: [{{sp|{{x-større|NEDOVER BAKKE}}}} (FEMTE BOK)]
spxstørrenogen: [{{sp|{{x-større|NOGEN SIDER HISTORIE}}}} (FØRSTE BOK)]
spxstørreopfyllelsen: [{{sp|{{x-større|OPFYLLELSEN AV LØFTET TIL DEN DØDE}}}} (TREDJE BOK)]
spxstørreparis: [{{sp|{{x-større|PARIS STUDERT I DETS ATOM}}}} (FØRSTE BOK)]
spxstørrepetitpicpus: [{{sp|{{x-større|PETIT-PICPUS}}}} (SJETTE BOK)]
spxstørrepå: [{{sp|{{x-større|PÅ LYDLØS NATTEJAKT}}}} (FEMTE BOK)]
spxstørreskibet: [{{sp|{{x-større|SKIBET ORION}}}} (ANNEN BOK)]
spxstørrestorborgeren: [{{sp|{{x-større|STORBORGEREN}}}} (ANNEN BOK)]
spxstørretoppen: [{{sp|{{x-større|TOPPEN AV MOTGANG}}}} (FEMTE BOK)]
spxstørrevåkenatten: [{{sp|{{x-større|VÅKENATTEN}}}} (FEMTE BOK)]
spxstørrewaterloo: [{{sp|{{x-større|WATERLOO}}}} (FØRSTE BOK)]
spxstørreéponine: [{{sp|{{x-større|ÉPONINE}}}} (ANNEN BOK)]
spxxstørreåttende: [{{sp|{{xx-større|ÅTTENDE BOK}}}} (ÅTTENDE BOK)]
spydig: [Parisergaminen er ærbødig, spydig og frekk. Han har stygge tenner (FØRSTE BOK)]
spydigheter: [Jolys viden, «Narrens» spydigheter og dannet elektrisk knitring før flammen (FØRSTE BOK)]
spytt: [blodig smil. Hun hadde blodig spytt i munnvikene og et (FEMTE BOK)]
spådd: [råskap. Gudfaren hadde spådd at han vilde bli et geni, (ANNEN BOK)]
spådommen: [Da priorinnen hadde uttalt denne spådommen, hadde hun straks fått (SJETTE BOK)]
spåkjerring: [Javert blev født i et fengsel av en spåkjerring hvis (FEMTE BOK)]
spøkefugl: [møtt en spøkefugl, en som vilde holde ham for narr (FJERDE BOK)]
spøkelsesaktig: [sorg, gikk hun omkring med spøkelsesaktig dristighet. Hun brydde sig (SYVENDE BOK)]
spøkelsesansikt: [med døden; hver gang dødens spøkelsesansikt nærmet sig, gav Gavroche (FØRSTE BOK)]
spøkelsespatruljen: [han lyttet og stirret efter denne spøkelsespatruljen som blev vekk. (ANNEN BOK)]
spøkelsessmil: [«Smil!» – Jean Valjean lød. Det var et spøkelsessmil. – (SJETTE BOK)]
spørsmålstegn: [i mørket som et spørsmålstegn. Til venstre var det en (ANNEN BOK)]
spørsmålstegnene: [og på alle de spørsmålstegnene Jean Valjean plantet på veien (TREDJE BOK)]
stabel: [sig op et fryktelig bjerg, en slags stabel av ting, (ANNEN BOK)]
stabl: [huset. Stabl dem op i vinduskarmene. Halvdelen av mannskapet til (FØRSTE BOK)]
stadfeste: [Jean Valjean bøide hodet som for å stadfeste det og (SJETTE BOK)]
stadfestelse: [ikke som en stadfestelse, men som et spørsmål at han (FØRSTE BOK)]
stadfestelsen: [få se.» Ved denne sikre stadfestelsen løftet mor Jondrette sitt (SYVENDE BOK)]
stadfestelsene: [Hver av disse stadfestelsene fra disse tre menneskene som åpenbart (SYVENDE BOK)]
stadfestet: [Hun stadfestet at frakken var fôret med millioner og la (FEMTE BOK)]
stadfestninger: [en rekke slike stadfestninger hos oss selv om oss selv, (SJETTE BOK)]
stadighet: [nærmet sig langsomt uten stans, med rolig og fryktelig stadighet. (FJORTENDE BOK)]
stafett: [sig brått, sendte en stafett i galopp til Paris for (FØRSTE BOK)]
stag: [komme fort ned lot han sig gli nedover et stag (ANNEN BOK)]
stagge: [under for det. ― Det må vokte det, stagge det, (FØRSTE BOK)]
stagger: [om overtro, han stagger overdrivelser, gjør narr av mysteriene, strekker (FØRSTE BOK)]
stagget: [sulten stagget, gav han ham det største stykket og sa: (SJETTE BOK)]
stake: [stod og brant i en irret stake, men det var (SYVENDE BOK)]
staken: [Han tok staken i høire hånd, og mens han holdt (ANNEN BOK)]
stakkarne: [hvor det var blitt av de tre stakkarne som bodde (FJORTENDE BOK)]
stakker: [«Sided vi stakker om revolusjon,» sa Joly, «så later det (TOLVTE BOK)]
stallgutt: [med en god, frisk hest. En stallgutt som kalte sig (SYVENDE BOK)]
stallloft: [annet stall-loft. Og tross alt det var hun vakker! Hvor (ANNEN BOK)]
stammødrene: [alle konene og alle elskerinnene hans og alle stammødrene hans. (FJERDE BOK)]
standhaftige: [gamle, standhaftige hjertet holdt på å briste; han knuget ansiktet (FEMTE BOK)]
standplasser: [standplasser av gatesten. Her er det et hjørne som er (FØRSTE BOK)]
standpunkt: [standpunkt, hvorfor skulde en da tale om borgerkrig? (TRETTENDE BOK)]
stang: [stang på minst seks fot.» – «Hvor vil De få (SJETTE BOK)]
stanget: [prydet med en bukk og en satyr som stanget hverandre, (ANNEN BOK)]
stanken: [De hadde kommet ut. Den giftige stanken, mørket, redselen lå (ANNEN BOK)]
stanses: [menneskelige lover — dette hatet som, hvis det ikke stanses (ANNEN BOK)]
stansningene: [og med de stansningene de gjorde, vilde det ta dem (FEMTE BOK)]
stappe: [Alt de kan stappe i magen!» (ELLEVTE BOK)]
staselig: [hadde satt en staselig himmelseng inn i soveværelset, og for (TREDJE BOK)]
stasen: [Og bestefaren laget livsvisdom av all stasen. (FJERDE BOK)]
staser: [staser op overflaten; de pynter sig i sin fineste stas, (FJERDE BOK)]
staset: [var blitt staset op med en korallknapp laget av rødt (TREDJE BOK)]
stasjon: [bli tatt med på nærmeste stasjon. De vilde bli tatt (ANNEN BOK)]
stasklær: [å få også ham klædd i stasklær. Det er bare (ANNEN BOK)]
statens: [hadde blitt gjeninntatt som stenpukker på Gagny-Lagnyveien i statens tjeneste; (FJERDE BOK)]
statsadvokatene: [ham og synes å gjøre bevis overflødig. Bruker ikke statsadvokatene (SYVENDE BOK)]
statsadvokater: [Statsadvokaten svarte. Han talte heftig og blomstrende, som statsadvokater har (SYVENDE BOK)]
statsgjeldsreduksjonen: [f.eks. bli «nasjonaleiendommer»; han hadde oplevd statsgjeldsreduksjonen i 1797 og (ANNEN BOK)]
statslitteraturen: [trinn av embedsstilen. Det er her statslitteraturen har sitt ophav. (TREDJE BOK)]
statsmakten: [fastsatt. Statsmakten var en flate uten ujevnheter og uten at (TREDJE BOK)]
statsmannen: [Alt det hørte sammen med statsmannen, den tidligere sendemannen. Hele (ÅTTENDE BOK)]
statsmanns: [statsmanns hånd skal likevel alltid være stukket inn i frakken (ÅTTENDE BOK)]
statsmannsdrakt: [borte en statsmannsdrakt. Denne mannen var garderobeforvalter for
statsmannsdrakten: [ha kjent igjen statsmannsdrakten fra «vekselerens» «Utsalg av brukte klær». (ÅTTENDE BOK)]
statsministeren: [ staten, like fra statsministeren til landpolitibetjenten. (FEMTE BOK)]
statsobligasjoner: [hadde liten tro på statsobligasjoner. – Som før nevnt eide (ANNEN BOK)]
statsråder: [alle andre blir prefekter, familiefedre, bygdeforstandere og statsråder. Ærer oss! (TREDJE BOK)]
statsstyret: [usedvanlige forhold var orden, lov, moral, statsstyret, hele samfundet personliggjort (FEMTE BOK)]
statstjenestemann: [og statstjenestemann, hadde politiet omtrent vært hele hans religion, og (TREDJE BOK)]
statsøkonomiske: [politiske, filosofiske, statsøkonomiske og revolusjonære. Men under dem alle, under (SYVENDE BOK)]
statuette: [Roche-Guyon.» – På kaminen satte han en statuette av gammel (FJERDE BOK)]
stavefeil: [mesterskap, men øvde øine vilde ofte ha funnet stavefeil i (TREDJE BOK)]
stavelsene: [enn få ham til å uttale de tre hellige stavelsene (SYVENDE BOK)]
stavemåten: [er ikke nogen feil i stavemåten. Bare se efter. Vi (SYVENDE BOK)]
stedfortrederen: [politikommissæren?» – «Han er ute. Jeg er stedfortrederen.» – «Det (SYVENDE BOK)]
stedig: [en annen syntes stedig å peke den motsatte veien. I (FEMTE BOK)]
steilheten: [op eller smeltes. Marius var så lykkeør at steilheten gled (SJETTE BOK)]
steker: [baker brød for 6 måneder ad gangen, og steker det (FØRSTE BOK)]
stekes: [stekes i sitt eget fett». Kapteinen fant barrikaden moden, og (FØRSTE BOK)]
stekt: [enn fisk. Stekt flyndre er utmerket med det samme en (FJERDE BOK)]
stekte: [som han bar hjem mellem bøkene, og stekte selv. Av (FEMTE BOK)]
stell: [grunn av dårlig stell. Faren som hadde vært skogsarbeider som (ANNEN BOK)]
steller: [ganske forpustet. «Er det slik en steller med hus nu (SYVENDE BOK)]
stelles: [og som det derfor burde stelles vel med. (ANNEN BOK)]
stemmemoder: [«stemmemoder» med sløret senket stod ved siden av henne. Et (SJETTE BOK)]
stemmemødre: [gangen av mødrene, kalt «stemmemødre» fordi de har stemme i (SJETTE BOK)]
stemmens: [hørte stemmens musikk mere enn meningen av ordene; en av (ÅTTENDE BOK)]
stemmerett: [har republikk og alminnelig stemmerett. Utpek selv dem som skal (FØRSTE BOK)]
stemmet: [Det laget skrekkelige virvler der, det blev stemmet op og (TREDJE BOK)]
stemninger: [Opprørerne blev grepet av en av disse ophøiede stemninger som (FJORTENDE BOK)]
stenbenken: [stenbenken der han hadde sittet så mange skjønne timer sammen (NIENDE BOK)]
stenbenker: [brønn. Her og der stod nogen stenbenker, sorte av mose. (FEMTE BOK)]
stenbilledstøtte: [op mot muren en stenbilledstøtte; det skamferte ansiktet var ikke (FEMTE BOK)]
stenbrolegningen: [benene hennes spente mot stenbrolegningen. (FJORTENDE BOK)]
stenbygning: [Bispegården var en stor og vakker stenbygning opført i begynnelsen (FØRSTE BOK)]
stenceller: [dens stenceller? Ville han der komme til å møte noget (ANNEN BOK)]
stengselet: [skjøre stengselet. Han så efter og opdaget at denne porten (FEMTE BOK)]
stengslene: [stengslene ta vekk og døren var dag og natt bare (FØRSTE BOK)]
stengulv: [det et forfallent stengulv, men i dette var det hverken (SYVENDE BOK)]
stenhammer: [i retning av dem med en stenhammer i hånden. En (SYVENDE BOK)]
stenhaug: [var en stor stenhaug der og et sykt kastanjetre med (FJERDE BOK)]
stenhaugene: [utløpet av gaten. Laigle skrevet over stenhaugene, løp bort og (TOLVTE BOK)]
stenhjerte: [Hun kunde ha rørt et stenhjerte; men en kan ikke (FEMTE BOK)]
stenhuggere: [alle mulige bannere, barn som svingte med grønne grener, stenhuggere (TIENDE BOK)]
stenhus: [et stenhus fra femtenhundretallet, som var så sterkt at kulene (FØRSTE BOK)]
stenhvelvingen: [barrikaden, til å snike sig bort til den stenhvelvingen som (FJORTENDE BOK)]
stenk: [hud og det blonde håret hadde stenk av grått. Hvor (SYVENDE BOK)]
stenkast: [hadde kampen som blev innledet med stenkast, blitt fortsatt med (TIENDE BOK)]
stenker: [tegn og stenker vievann og lusker vekk. Jeg blir alene (SJETTE BOK)]
stenket: [filosof vilde kalle stenket av tittelen, og det smigrer dem. (SJETTE BOK)]
stenkjerre: [og lysstriper i taket. Plutselig kjørte en tungt lastet stenkjerre (FJERDE BOK)]
stenkloakk: [gammel stenkloakk bygget på Ludvig XIII’s tid, og den gjør (ANNEN BOK)]
stenlegge: [å stenlegge veien, hodet og sa: «Den hesten var ordentlig (SYVENDE BOK)]
stenmann: [mens gulvet knaket som om det var en stenmann som (TREDJE BOK)]
stenografisk: [fortenkte. Vi skal efter beste evne gi et stenografisk referat (SJETTE BOK)]
stenport: [i det sydlige hjørnet. Her var en stor hvelvet stenport; (FØRSTE BOK)]
stenpukker: [hadde blitt gjeninntatt som stenpukker på Gagny-Lagnyveien i statens tjeneste; (FJERDE BOK)]
stenrammen: [stenrammen med en svær hengelås som var så rød av (ANNEN BOK)]
stenrik: [sig med en stenrik dame. – De seks hundre tusen (FJERDE BOK)]
stenrike: [stenrike ektemenn. Nu vel! la så være, men glem ikke, (TREDJE BOK)]
stensatt: [mose og høie skjermplanter, og stensatt i bunnen med nogen (TREDJE BOK)]
stensette: [med å stensette og vedlikeholde veien og gått inn i (ANNEN BOK)]
stentrappen: [svære stentrappen ut mot Madamegaten. (FØRSTE BOK)]
stentøi: [krystall, glass, sølvtøi, porselen, fajanse, stentøi, gull- og sølvsaker, alt (FEMTE BOK)]
stentøisvannkanne: [en feltseng, et umalt bord, to stråstoler, en stentøisvannkanne, nogen (TREDJE BOK)]
sterkeres: [et slags angrep fra den sterkeres side på den svakere, (ANNEN BOK)]
stevne: [hadde han satt dem stevne om kvelden på samme sted, (ELLEVTE BOK)]
stevnemøter: [«Utmerket!» sa Théodule til sig selv. «Til kirken! Stevnemøter som (TREDJE BOK)]
sti: [kunde være vel en mil fra Digne. En sti over (ANNEN BOK)]
stier: [til et sted hvor tre stier krysset hverandre. Månen hadde (ANNEN BOK)]
stift: [embedsreiser. Digne er et brysomt stift. Der er få sletter, (FØRSTE BOK)]
stifte: [forlot hotell Porte-Saint-Jacques da han ikke vilde stifte gjeld. (FJERDE BOK)]
stiftelser: [religiøse stiftelser i Det hellige Land || style="text-align:right" | 100 (FØRSTE BOK)]
stiftets: [i spissen av sine hyrdebrev og forordninger, og stiftets fattige (FØRSTE BOK)]
stiftsrådet: [krav, og nogen tid efter fikk han av stiftsrådet bevilget (FØRSTE BOK)]
stigbøile: [stigbøile til støtte for benene. En av dem hadde i (TREDJE BOK)]
stigbøilene: [sig halvt i stigbøilene. Øinene lyste av seiersvisshet. Om Wellington (FØRSTE BOK)]
stigende: [mere frykt, ikke mere nysgjerrighet; det var under stigende uro. (FEMTE BOK)]
stigene: [lukket, stigene trukket op, muskedundere og karabiner i skytehullene, et (ÅTTENDE BOK)]
stigheten: [id="side225"> stigheten stakk noget usigelig urolig og ydmykt frem. Frekkhet (SYVENDE BOK)]
stilen: [Forresten var stilen og rettskrivningen tilstrekkelig til gjenkjennelse. Ophavsdokumentene var (ÅTTENDE BOK)]
stilfull: [pent kledd, med en viss enkel, stilfull og ukunstlet eleganse. (SJETTE BOK)]
stillestående: [hadde likesom preg av stillestående glemsel. Jean Valjean pustet ut. (FEMTENDE BOK)]
stillingene: [truffet Wellington i stillingene: «slaget vilde ha vært tapt.» (FØRSTE BOK)]
stillingens: [virkelighet, og av hele stillingens naturlige virkning bli ledet til (SJETTE BOK)]
stillitsen: [fant hampefrø, bokfinken fant hirse, stillitsen fant fuglegress, rødkjelken fant (FØRSTE BOK)]
stinket: [og stinket av en motbydelig tobakkslukt. (SYVENDE BOK)]
stirring: [tanker, ikke for krigshjulenes forferdelige rulling. Oprørernes stirring mot enden (FØRSTE BOK)]
stivbent: [var en svær, stivbent, kortpustet mann på fem og femti (ANNEN BOK)]
stivet: [slutt avslag. Marius stivet sig av på forhånd. (FJERDE BOK)]
stivetøi: [stivetøi, var i de gamle arbeidsklærne som manglet nogen knapper, (SYVENDE BOK)]
stivfrossen: [«Jeg er stivfrossen.» – «Du skal snart bli varm.» – (SJETTE BOK)]
stivnakkede: [det stivnakkede i hans natur. Der var likesom i ham (TREDJE BOK)]
stivnakker: [underlige blykappen som folkets likegladhet kaster over forlatte stivnakker. Den (FØRSTE BOK)]
stivnet: [smerten ikke lenger strømmer; den er så å si stivnet; (ÅTTENDE BOK)]
stivsinnet: [et smålig stivsinnet menneske som hatet Napoleon. Men da han (TREDJE BOK)]
stjerneblink: [se natten falle på med stjerneblink mellem trærne, kjærtegne neglen (SYVENDE BOK)]
stjernegaven: [hadde ikke kundet godta denne stjernegaven, vilde ikke gå med (NIENDE BOK)]
stjernehvelv: [sig for dem som et stjernehvelv; de så en sol (FEMTE BOK)]
stjernekyndig: [majestetisk, han var rettslærd blandt jurister og stjernekyndig blandt astronomer, (FJERDE BOK)]
stjernelys: [barnelatter, solstråler, vindens sukk, stjernelys, alt det skapte. Og hvorfor (FEMTE BOK)]
stjernetett: [tilbake for en jentunge. Aldri hadde himmelen vært mere stjernetett (ÅTTENDE BOK)]
stjerneverdenen: [fordeling; om aftenen studerte han stjerneverdenen. Som Enjolras var han (FJERDE BOK)]
stjålne: [fattige. Stjålne var de alt. Halvparten av gjerningen var gjort. (FØRSTE BOK)]
sto: [Det sto to lys og brente, ett i en kobberstake (TOLVTE BOK)]
stoffer: [stoffer som passet og farver som stod til henne, denne (TREDJE BOK)]
stoffet: [av gullinnvirket atlask. «Det er det stoffet,» sa han, «som (FJERDE BOK)]
stoisk: [Han var stoisk, alvorlig og streng; en tungsindig grubler, ydmyk (FEMTE BOK)]
stokkefekter: [dessuten var han en dyktig stokkefekter og tillike en stordrikker. (FJERDE BOK)]
stokkefekterne: [brukte karabinen som en stokk på den måten som stokkefekterne (FØRSTE BOK)]
stokkepryl: [beste, å bli ransaket av fangevokteren, måtte ta imot stokkepryl (SYVENDE BOK)]
stolpe: [Da dette finner sted foran en stolpe med et brennende (SJETTE BOK)]
stolpen: [fra barrikaden løpende til. Javert stod med ryggen mot stolpen (TOLVTE BOK)]
stolper: [slags sykehusseng med tykke stolper i hjørnene. Hvit lot det (SYVENDE BOK)]
stolryggene: [stilt op mot stolryggene, begynte disse vakre unge menneskene som (TOLVTE BOK)]
stoltere: [For øvrig var holdningen stoltere og mere tillitsfull enn nogensinne; (FØRSTE BOK)]
stop: [stop- pet foran et vertshus for (SYVENDE BOK)]
stopning: [med en stor stopning midt på for å slippe å (FØRSTE BOK)]
stopningen: [kjøpe et nytt. Den stopningen lignet et kors. Biskopen gjorde (FØRSTE BOK)]
stoppede: [stoppede lenestolene. Av og til sa Jean Valjean til henne (TREDJE BOK)]
storblomstret: [Peking-silketøier, damask, storblomstret kinesisk silke, moiréstoffer, drakter av svær flammet (FJERDE BOK)]
storborgere: [brukte å si om dem: «De er bønder, ikke storborgere; (FJERDE BOK)]
storborgerlig: [en storborgerlig, hånsk mine som hadde noget knusende over sig: (TREDJE BOK)]
storby: [en barneomstreifer er fortapt i enhver annen storby, mens det (FØRSTE BOK)]
storbyen: [Men denne gangen, under reisningen 5. juni 1832, følte storbyen (TIENDE BOK)]
storbyer: [som umerkelig løfter grunnen i alle storbyer, stod den i (SJETTE BOK)]
storfangst: [gjøre en storfangst. Det som gjorde denne tanken ganske rimelig, (ANNEN BOK)]
storfolk: [var han den samme overfor storfolk som overfor småfolk. Han (FØRSTE BOK)]
storglad: [Så storglad Marius enn var, slettet det dog ikke ut (FJERDE BOK)]
storglade: [var storglade. De strålende panner rørte hverandre; det var som (TREDJE BOK)]
storgråt: [de uhyggelige ordene hun hadde hørt. Hun storgråt. (TREDJE BOK)]
storhendelse: [Engang på denne tiden ventet Enjolras en mulig storhendelse. Han (FØRSTE BOK)]
storkorsstjerne: [opslaget som skjuler æreslegionens storkorsstjerne, den grå kappen som skjuler (FØRSTE BOK)]
storle: [om han grep enhver leilighet til å storle. Det satt (SJETTE BOK)]
stormakt: [en stormakt: kvinnen. Spør bare denne folkeføreren Marius om han (FEMTE BOK)]
stormann: [rikmann som ikke er hoven. Der er en stormann som (FEMTE BOK)]
storme: [storme mot kulene, by brystet mot bajonettene, utgyde sitt blod, (TRETTENDE BOK)]
stormende: [han, «gamle saker gjør stormende lykke, og de unge pikene (FJERDE BOK)]
stormer: [drevet tilbake, kommer i stormskritt over Austerlitzbroen med likvognen, stormer (TIENDE BOK)]
stormfulle: [et uordentlig liv; og åpenbart var Thénardier i den stormfulle (TREDJE BOK)]
stormkast: [det Marius følte, var vilt forvirret og usammenhengende. Visse stormkast (SJETTE BOK)]
stormkastet: [Da det nye stormkastet som feiet over ham, hadde slengt (SJETTE BOK)]
stormkolonnen: [Stormkolonnen som var nødt til å trekke sig tilbake, blev (FØRSTE BOK)]
stormlo: [Hun stormlo, og sa til den gamle naboersken: «Å, de (FEMTE BOK)]
stormtroppene: [kardeskene, kunde stormtroppene våge sig inn i gaten uten å (FØRSTE BOK)]
stormvær: [var ikke lenger kavaleri, de var et stormvær. Hver firkant (FØRSTE BOK)]
storofficersepåletter: [hadde likesom storofficers-epåletter for ham, og han gjorde næsten militær (TREDJE BOK)]
storprioren: [1714 gitt en festmiddag for fyrst-erkebiskopen av Embrun, storprioren av (FØRSTE BOK)]
storslåtte: [for disse storslåtte døende. Det engelske artilleri holdt ånde, tidde (FØRSTE BOK)]
storsnutet: [var smaken fin og storsnutet under den mest utsøkte høflighet. (TREDJE BOK)]
storstilet: [alt som gjaldt ham, skulde være storstilet, selv kjeltringstreker. Da (ANNEN BOK)]
stortyv: [fjes lik en stortyv som blir rost for ærlighet. (TREDJE BOK)]
storverdenen: [ære. Vi er ikke som storverdenen, der det er løver (FEMTENDE BOK)]
storverk: [slikt storverk at Gavroche blev mere og mere opildnet for (ELLEVTE BOK)]
straffarbeide: [om streng straff. Det vil si straffarbeide på livstid. (SYVENDE BOK)]
straffbare: [sitt tidligere liv til å foreta straffbare handlinger og bare (SYVENDE BOK)]
straffecelle: [murstenstak og fire murvegger, og det blev kalt «straffecelle». Der (SJETTE BOK)]
straffecellen: [straffecellen med et rep. Da han blev regnet for farlig, (SJETTE BOK)]
straffedom: [straff-fange kjente til at det ennu hvilte en straffedom på (ÅTTENDE BOK)]
straffedomstolen: [stillet for straffedomstolen i Var tiltalt for ran på offentlig (ANNEN BOK)]
straffedomstolene: [blir rettsmøtene holdt i prefektboligen.» – «Har også straffedomstolene møter (SYVENDE BOK)]
straffene: [blev fakket, tjente de nye hårde straffene han blev ilagt, (ANNEN BOK)]
straffeprosessloven: [femten og seks og seksti i straffeprosessloven er jeg dommer (FEMTE BOK)]
straffes: [jeg bør straffes. Jeg bør bli jaget bort.» – Og (SJETTE BOK)]
straffespørsmål: [han i straffespørsmål ennu som tilhenger av det ubønnhørlige system, (SJETTE BOK)]
straffested: [ikke et straffested, og likevel var det ennu strengere, ennu (SJETTE BOK)]
straffesystem: [I det indre: fattigdom, proletariat, lønninger, undervisning, straffesystem, prostitusjon, kvinnesak, (FØRSTE BOK)]
strafffanges: [en straff-fanges dyd kunde legge en snare for en offentlig (TREDJE BOK)]
straffskyldig: [gjorde sig straffskyldig. Om der ikke var overvekt i den (ANNEN BOK)]
strand: [strand der. Stedet ser helt annerledes ut. (ANNEN BOK)]
strandbredd: [tilbake til en strandbredd. Matrosen kaller dette tidevannet, den såre (SYVENDE BOK)]
strandet: [mistet ethvert håp, strandet i smerte, det verste av alle (FØRSTE BOK)]
strasbourg: [at jeg i domkirken i Strasbourg så et ur så (FJERDE BOK)]
strasbourgerurverket: [nu på det store strasbourgerurverket, og foretrekker det fremfor gjøkurene (FJERDE BOK)]
strateger: [strateger har sine mørke stunder. (FEMTE BOK)]
stratten: [stratten, efter hvert forlenget som følge av fluktforsøkene, var blitt (ANNEN BOK)]
stre: [barrikaden. Ved det ven- stre hjørnet (FØRSTE BOK)]
strebe: [skal ikke strebe efter å være verdig. Kjære dig, her (SJETTE BOK)]
strebet: [har strebet efter i alle år, min drøm om natten, (SYVENDE BOK)]
stred: [Slik stred denne ulykkelige sjel i angst og nød. (SYVENDE BOK)]
stredet: [«Et distrikt nær stredet ved Calais har nylig vært skueplassen (ANNEN BOK)]
streiferen: [id="side328"> streiferen rev til sig dette korset som blev borte (FØRSTE BOK)]
streiflys: [streiflys fra månen falt på krusifikset over kaminen så det (ANNEN BOK)]
streifmøte: [et streifmøte. Han het Javert og var politimann. I Montreuil-sur-Mer (FEMTE BOK)]
streifsår: [hadde han knapt noget streifsår engang. Kulene hadde ikke villet (FØRSTE BOK)]
streiftogene: [Under et av de tidligere streiftogene sine hadde han lagt (FJERDE BOK)]
strek: [strek. Jo, det er umaken verdt å bli utgammel for (SJETTE BOK)]
streken: [Den venstre streken er veien til Nivelles, den høire er (FØRSTE BOK)]
streker: [med mørke streker her og der efter sabelhugg, og noget (TREDJE BOK)]
streket: [med bøid hode og streket i sanden med en kvist (SJETTE BOK)]
strekke: [haugen og strekke sig til værs til de fylte hele (ANNEN BOK)]
strengheten: [strengheten der hadde alltid stått for ham som en urettferdighet (SJETTE BOK)]
streve: [falt tilbake i sløvhet. Han måtte streve hårdt for å (SYVENDE BOK)]
strevsom: [lov til å sove; hver natt efter en strevsom dag (SJETTE BOK)]
strevsomt: [strevsomt å være en ærlig mann. Gå nå, og tenk (FJERDE BOK)]
stridbar: [ham stridbar. Og da han skrevde over en rennesten sa (SJETTE BOK)]
strides: [historieskriverne strides, vi er bare vitner på avstand, bare en (FØRSTE BOK)]
stridighet: [vei. Hans stridighet blev spurt over hele egnen og vakte (FØRSTE BOK)]
stridigheter: [Myriel blandet sig aldri op i teologiske stridigheter og tidde (FØRSTE BOK)]
stridskjempe: [til å få tak i, en mørkets stridskjempe som han (ÅTTENDE BOK)]
stridskreftene: [indre overblikk over stridskreftene sine, og efter å ha sagt: (ÅTTENDE BOK)]
stridsøkser: [stridsøkser og en vedøks.» – «Det er bra. Vi er (FØRSTE BOK)]
strigråt: [Jean Valjean gråt lenge. Han gråt varme tårer, han strigråt (ANNEN BOK)]
strikkede: [sa: «Husker du de rutete, strikkede selene som du brukte (SYVENDE BOK)]
strikkekjole: [«Klipp det av.» – Hun kjøpte en strikkekjole og sendte (FEMTE BOK)]
strikkevest: [sig en fiolett, gammel, slitt, flekket og fillete strikkevest, hullete (SYVENDE BOK)]
stripen: [Plutselig viste to skikkelser sig på den lyse stripen. Den (FJERDE BOK)]
striper: [tykke krøllene kunde en her og der se bleke striper, (FEMTE BOK)]
stripet: [ryggen var ikke stripet av stokken, men skuldrene var flenget (SJETTE BOK)]
strupen: [ham om strupen. Endelig kom han (ÅTTENDE BOK)]
strupetak: [i kraven, slengt på gulvet, tatt strupetak på og undersøkt. (TOLVTE BOK)]
strykene: [strykene i Seinen, rett over den fryktelige strømvirvelen. Javert bøide (TREDJE BOK)]
stryket: [noget er farligere enn det stryket, som den gang var (TREDJE BOK)]
strykningspennen: [title="179" id="side179"> strykningspennen i blekkhuset og lot sitt gule blikk (FJERDE BOK)]
stryparykker: [å stoppe igjen ørene, stryparykker, røde trikoter, lapsehatter, kjempebriller, trekantede (FEMTE BOK)]
stråfletningen: [dessuten i den lukkede alkoven en stol, men stråfletningen var (FØRSTE BOK)]
stråhatt: [på hodet en stor stråhatt som tilhørte mor Hucheloup. «Mot (FØRSTE BOK)]
stråhatten: [lille stråhatten med de lange, hvite båndene i hånden enn (TREDJE BOK)]
strålebunt: [strålebunt. Hun følte i disse få linjene en natur som (FEMTE BOK)]
strålehav: [Han fylte dette ulykkelige menneskes sjel med et praktfullt strålehav. (ANNEN BOK)]
strålen: [gjennem ham. Men denne strålen bleknet snart igjen. Jean Valjean (ANNEN BOK)]
strålenestolen: [papirer og store bøker. Foran bordet strålenestolen. Foran sengen en (FØRSTE BOK)]
strålering: [lue på hodet og strålering om pannen! Slik omveltning hadde (TREDJE BOK)]
stråleskjæret: [bort i dette stråleskjæret. (FJERDE BOK)]
strålt: [skuldrene hennes stakk frem av linnetet, ansiktet som hadde strålt (ÅTTENDE BOK)]
stråmatter: [foran sengene lå stråmatter. For øvrig var huset, som blev (FØRSTE BOK)]
stråtaket: [hadde vendt tilbake under stråtaket på veiarbeiderhytten sin, hadde slik (FJERDE BOK)]
stråtau: [stråtau fastgjort til stigen, slik at den tjente som en (TREDJE BOK)]
strødde: [op. Langs de sovende eller forskremte husene strødde han oprørsversene (FEMTENDE BOK)]
strøelse: [strøelse under hjulene, vilde det ha vært umulig å komme (FØRSTE BOK)]
strømmende: [Ved den larmen dette gjorde, kom offiserene strømmende ut av (FEMTE BOK)]
strømmene: [over at ingen kom i veien for strømmene, den ene (FEMTE BOK)]
strømpehælen: [på strømpehælen, trakk hun strømpene lenger ned i skoene. Det (FEMTE BOK)]
strømpeløse: [veldig knortekjepp, føttene strømpeløse i jernbeslåtte sko, kortklippet hår, langt (ANNEN BOK)]
strømvirvelen: [strykene i Seinen, rett over den fryktelige strømvirvelen. Javert bøide (TREDJE BOK)]
stubber: [hvert skritt. Han sang og skrålte stubber av Marseillaisen blandet (ELLEVTE BOK)]
stubbmarkhaugene: [en av disse lave stubbmarkhaugene som efter skuren ligner snauklipte (ANNEN BOK)]
stubbåker: [skuren ikke så ut som stubbåker, men som brakkmark. Jean (TREDJE BOK)]
studenten: [og studenten, det er arbeid for alle, rett for alle, (FØRSTE BOK)]
studenterstrøket: [leide for timen, og kjørte på slump over til studenterstrøket. (TREDJE BOK)]
studiene: [det med ro og skjøt skylden på studiene, forelesningene, foredragene (TREDJE BOK)]
studier: [Avslutningen av Marius’s klassiske studier falt sammen med at Gillenormand (TREDJE BOK)]
stuepiken: [hadde han to tjenere, den stuepiken Nicolette som hadde fulgt (TREDJE BOK)]
stuet: [Mennene som var stuet sammen på vognene, lot sig skake (TREDJE BOK)]
stueur: [til å si: «Hvilke vakre stueur, hvilke skjønne tapeter, hvilke (FØRSTE BOK)]
stump: [hadde han bare en stump igjen. (FØRSTE BOK)]
stumpene: [nu følte. Med stumpene av de brente vingene vil den (ANNEN BOK)]
stumper: [ut i disse fire årene, falt i stumper og stykker (SYVENDE BOK)]
stumpnese: [Han hadde stumpnese med to store nesebor og op til (FEMTE BOK)]
stumt: [o. s. v. med munnen, hjertet var stumt. (SYVENDE BOK)]
stundens: [stundens tragiske høihet, tusen hemmelighetsfulle lyder i luften, åndedrettet fra (FØRSTE BOK)]
stundet: [når han stundet efter å være blind! Hvor mange ganger (FEMTE BOK)]
sturet: [Mens han satt slik og sturet, la plutselig en hånd (ANNEN BOK)]
stuvet: [med folk og hester at det var stuvet fullt like (TREDJE BOK)]
styggemannen: [excellence, styggemannen.» (TREDJE BOK)]
styggeste: [Og så velger du det styggeste værelset i hele huset. (SYVENDE BOK)]
stykkene: [«Stopp det der i vommen.» – Ett av stykkene var (SJETTE BOK)]
stylepaddingleftemtextindent: [|| style="text-align:center" | » |- | style="padding-left:2em;text-indent: -2em;" | Til (FØRSTE BOK)]
styletextaligncenterverticalalignbottom: [Sisteron || style="text-align:right;vertical-align:bottom" | 1 500 || style="text-align:center;vertical-align:bottom" | » (FØRSTE BOK)]
styletextalignrightverticalalignbottom: [Sisteron || style="text-align:right;vertical-align:bottom" | 1 500 || style="text-align:center;vertical-align:bottom" | » (FØRSTE BOK)]
stylewidthfontsizeborderspacing: [{| style="width:100%;font-size:83%;border-spacing:0" |- | colspan=3 style="text-align:center" | Forskrifter for utgiftene (FØRSTE BOK)]
styr: [for å holde styr på det. Hele drakten hennes hadde (TREDJE BOK)]
styrbare: [og på styrbare ballonger. Enjolras var en fører, Combeferre en (FJERDE BOK)]
styrbord: [holdt på å beslå store mersseil på styrbord side, tapte (ANNEN BOK)]
styresete: [menneskelige ulykker har som ophavssted og styresete selve helvete, også (FEMTE BOK)]
styret: [samfundet fordi styret var i fare. Den daglige tjenesten gikk (ANNEN BOK)]
styrkelsen: [trengte han til denne styrkelsen for å kunde holde frem (FJERDE BOK)]
styrkende: [– «Demokratisk bonapartist.» – «En styrkende avskygning av musegrått,» sa (FJERDE BOK)]
styrten: [Fauchelevent hadde ikke likt sig under denne styrten. «Klostrenes rett (SJETTE BOK)]
styrtningen: [styrtningen ned mot det uendelige mørket, det var alt fullt (TREDJE BOK)]
styrtninger: [styrtninger viste sig på alle kanter av ham. Han var (FJERDE BOK)]
ståelig: [ ståelig bevegelse løftet hun dem op (SYVENDE BOK)]
ståket: [alt det bråket og ståket for ingen ting; djevelen har (ANNEN BOK)]
stål: [ved Arche-Marion, var seks fot høi, hadde muskler av stål, (SYVENDE BOK)]
stålbryst: [og stålbryst hadde knust infanteriet. Nogen mann omkring en fane (FØRSTE BOK)]
stålgrå: [fra alle, hendte det at en høi mann i stålgrå (FEMTE BOK)]
stålkjever: [ulv må ha når den kjenner ulvesaksens stålkjever hugge til. (TREDJE BOK)]
stålknapper: [opslag, lange skjøter og store stålknapper. Til det kom knebukser (ANNEN BOK)]
stålmuskler: [fikk igjen stålmuskler, han mere løp enn gikk. Efter hvert (ANNEN BOK)]
stålormer: [umåtelige stålormer som buktet sig opover mot ryggen av høidedraget. (FØRSTE BOK)]
stålsag: [liten, blå stålsag som kunde gjemmes i soustykket. Mens røverne (SYVENDE BOK)]
ståltråd: [lagt utenpå den; men kunstferdig festet med ståltråd slik at (SJETTE BOK)]
støiet: [og han syntes at når han skjøt pusten, støiet det (ANNEN BOK)]
støkk: [Klokken slo fire. Det satte et støkk i Thénardier. Litt (SJETTE BOK)]
støl: [gravkulden. «De er jo ganske støl,» sa Fauchelevent. «Det er (SJETTE BOK)]
støpt: [og på bordene, var blitt samlet op, kuler blev støpt, (FØRSTE BOK)]
støpte: [de hadde brukt da de støpte kuler og laget patroner. (FØRSTE BOK)]
størkner: [så blodet blir tykt og størkner; derav tuberkler i lungene, (TREDJE BOK)]
størknet: [og det var størknet blod i munnvikene. En blodklump hadde (ANNEN BOK)]
størrelser: [kvistvinduer og lemmer av alle størrelser lukket fra kjeller til (TOLVTE BOK)]
størstedelen: [tante ha sagt. Du lå jo ganske naken størstedelen av (FJERDE BOK)]
støttennene: [den brede pannen, snabelen, støttennene, tårnet, den veldige kroppen, de (SJETTE BOK)]
støttepilarer: [koret og blev borte bak korets støttepilarer. – «Stevnemøtet er (TREDJE BOK)]
støttepunkt: [frem. Foten traff noget fast. Et støttepunkt. Det var på (ANNEN BOK)]
støttepunktet: [på trappen op til livet. – Dette støttepunktet som han (ANNEN BOK)]
støttestav: [god. Han var barnets støtte, og barnet var hans støttestav. (FJERDE BOK)]
støtvis: [av munnen på ham, usammenhengende, hissig, støtvis, hulter til bulter, (SYVENDE BOK)]
støvere: [et villsvin under en hylende flokk av dogger og støvere. (SYVENDE BOK)]
støveren: [var nødvendig å kaste ut et ben til denne støveren. (ANNEN BOK)]
støvfarvede: [i nr. 50. Nogen støvfarvede filler hang som draperi rundt (FJERDE BOK)]
støvfarvet: [av støvfarvet bomullsfløiel, og som skrevet (NIENDE BOK)]
støvlehæler: [til annet enn at ektemannens støvlehæler rammet ham i ryggen. (ÅTTENDE BOK)]
støvsky: [en støvsky for et vindkast. Han så bortover blindgaten; den (FEMTE BOK)]
subber: [små subber i tresko, det måtte sikkert være en stor (TREDJE BOK)]
suge: [han leve av det en kaller «å suge på labben». (FEMTE BOK)]
sukke: [– Utropet fikk konen til å sukke: «Nå, lille venn, (SYVENDE BOK)]
sukkene: [hørte henne utstøte en av disse dype sukkene som syntes (SYVENDE BOK)]
sukker: [nær tuberkulose. Altså knas ikke sukker, og dere vil leve! (TREDJE BOK)]
sukkeret: [et salt. Alt salt virker uttørkende. Sukkeret er det mest (TREDJE BOK)]
sukkersyke: [derav døden. Og det er grunnen til at sukkersyke ligger (TREDJE BOK)]
sukret: [Marines ved Pontoise, snakket dialekt, sang salmer, skjente, sukret suppen (SYVENDE BOK)]
sulla: [og går av, som Sulla eller Origines.» (TREDJE BOK)]
sulteliv: [og havresuppe, nyt sovedrikker, hold samtidig streng diét, lev sulteliv, (TREDJE BOK)]
sultet: [utvilsomt at det var en veiarbeiderhytte; han frøs og sultet; (ANNEN BOK)]
sundhet: [for tenner, munterhet tre istedenfor hår, ironi for sundhet, og (TREDJE BOK)]
sunnhet: [øine, krefter, matlyst, sunnhet, godt humør, en skog av svart (ÅTTENDE BOK)]
sunnhetsbetjent: [andre siden en sunnhetsbetjent. På den ene siden Sankt Benedikt, (SJETTE BOK)]
sunnhetskommisjonsbetjenten: [gravene.» – «Men, ærverdige moder, hvis sunnhets-kommisjonsbetjenten –». – «Sankt (SJETTE BOK)]
sunnhetsvedtektene: [det var forbudt i sunnhetsvedtektene, men at avdøde var av (SJETTE BOK)]
sunnhetsvesenet: [vårt støv til Jesus Kristus. Dette sunnhetsvesenet er et av (SJETTE BOK)]
sunt: [syknet alt ned der på stedet; men nu hersket sunt (FEMTE BOK)]
suppene: [den blåaktige vinen og de forskjellige tarvelige suppene som blev (TOLVTE BOK)]
suppeterrinen: [var fullt av vin, og på den brune, rykende suppeterrinen. (ANNEN BOK)]
suppeøse: [seks sølvgafler og skjeer og en sølv suppeøse som jomfru (FØRSTE BOK)]
suresnerødvinen: [far Lenoir? Det er ham med den gode Suresnerødvinen. Tenk (SJETTE BOK)]
sureste: [fordi de samtidig er de sureste ektemenn og de mest (ANNEN BOK)]
surmuler: [hverandre, ler til hverandre og surmuler til hverandre, setter litt (SYVENDE BOK)]
surrey: [sin heder, enn en okse i Durham eller Surrey aner (SJETTE BOK)]
sut: [all sorg og sut. Det må ikke være nogen slags (FEMTE BOK)]
sutre: [sutre for ingen ting. Jeg skal sørge for dere. Du (SJETTE BOK)]
svaiende: [borte, et svingende, svaiende lys kastet et rødlig skjær over (ANNEN BOK)]
svaier: [ligner tøvær. Alt viker, rakner, sprekker, svaier, ramler, støter sammen, (FØRSTE BOK)]
svaiet: [og svaiet sakte i nattevinden utover sletten. Et pust, næsten (FØRSTE BOK)]
svakes: [de svakes, de fattiges og de uvitendes brøde skyldes mennene, (FØRSTE BOK)]
svaler: [ut, lik to svaler mot våren. Haven i Plumetgaten virket (SYVENDE BOK)]
svalerede: [Nogen fot under Cosettes vindu var det et svalerede under (FØRSTE BOK)]
svamp: [svamp. (FEMTE BOK)]
svampen: [ham å trenge gjennem denne veldige, underjordiske svampen med alle (ANNEN BOK)]
svamper: [Rike folks hemmeligheter er som svamper fulle av gull; en (TREDJE BOK)]
svaner: [svaner tumlet sig omkring. Mannen syntes å være særlig optatt (FØRSTE BOK)]
svangert: [de var også skjebne- svangert innesperret (FØRSTE BOK)]
svares: [porten svares det: i nr. 52, inne i porten: nei, (FJERDE BOK)]
svarløse: [vi bli svarløse. Det var meget vakre saker, og meget (FØRSTE BOK)]
svartere: [hans mørke, tvert imot gjorde det uhyggeligere og svartere. Alt (ANNEN BOK)]
svarteste: [månter siden, har jeg inte nogen hjelpemidler i den svarteste (SYVENDE BOK)]
svartkjolene: [slo. En dør svingte på hengslene, og svartkjolene sa: «Å, (SJETTE BOK)]
sveden: [stikke armene i trøien fikk sveden frem på pannen. Efter (ÅTTENDE BOK)]
sveits: [å ruinere sig når en står på null; i Sveits (TREDJE BOK)]
sveitsergardisten: [gått gjennem to rekker av undrende tilskuere med sveitsergardisten prydet (FEMTE BOK)]
svepe: [til å være føreren, hadde en svepe i hånden. Foran (TREDJE BOK)]
svepeslag: [slike leiligheter: «Esel», fulgt av et ubarmhjertig svepeslag, før øket (TREDJE BOK)]
svepesmell: [hørte en svepesmell som blev stadig svakere og snart var (SYVENDE BOK)]
svepesnert: [med en tynn, sterk svepesnert slik at han bare kunde (FØRSTE BOK)]
sverdheftet: [sverdheftet. På Louis XV's plass kunde en se fire eskadroner (TIENDE BOK)]
sverdhugg: [banet med sverdhugg, der fins ikke kamerater, officerer, generaler mer. (FØRSTE BOK)]
sverdklinge: [kolde ordene hadde lik en sverdklinge skåret tvers gjennem hans (FJERDE BOK)]
sverm: [En støiende sverm fulgte dem, studenter, artister, fabrikkarbeidere, havnearbeidere, væbnet (ELLEVTE BOK)]
svermeren: [ikke noget. Marius var ikke lenger den glødende svermeren, den (SYVENDE BOK)]
svermeri: [svermeri. Hun hadde tidlig flyttet for sig selv. Faren var (TREDJE BOK)]
svermeriets: [rykket bort i ærens, svermeriets ophøiede tankeverden, og hadde fra (ANNEN BOK)]
svermerisk: [– han slo fast at det var noget svermerisk og (SJETTE BOK)]
svett: [måtte gjennem. Til slutt kom han frem til lysningen, svett, (FJERDE BOK)]
svettdryppende: [hadde svettdryppende, gjennemvåt av regn, med fillete klær, flådde hender, (SJETTE BOK)]
svettdråpe: [svettdråpe på lenden. Han steg ikke ned av giggen. Stallgutten (SYVENDE BOK)]
svettedråpene: [uttrykk av skrekk. Svettedråpene rant nedover tinningene på ham. Plutselig (SYVENDE BOK)]
svetter: [en svetter, graver, sliter hele natten, – for det må (ANNEN BOK)]
svettet: [hun lo. Hun blev ikke kvitt hosten, og hun svettet (FEMTE BOK)]
svev: [svev! (FEMTE BOK)]
svevde: [Mabeuf, familien Thénardier og alle hans venner svevde som skygger (FJERDE BOK)]
svevende: [vage, svevende ordelag kom inn på politikk ut fra synspunktet (FJERDE BOK)]
svi: [svi av kassen.» (SJETTE BOK)]
svidd: [og «svidd» kortspill som djevelen åpenbart har brukt. Disse funnene (ANNEN BOK)]
svigerfar: [ulykkelige mannen. Han hadde en svigerfar, en rik tante, slektninger, (TREDJE BOK)]
svigerinne: [P.S. Deres svigerinne er fremdeles her med sine barn. Deres (FØRSTE BOK)]
svigersønn: [en svigersønn av Thénardier, gav efter. Et øieblikk senere vilde (SJETTE BOK)]
svik: [gjort noget. – På den ene siden røveri, svik, bedrag, (SJETTE BOK)]
svikefull: [halve forbrytere, som bistår ved flukt, som selger svikefull tjeneste (SJETTE BOK)]
svimeslag: [det som et svimeslag; tanker og ord sviktet ham. Han (FEMTE BOK)]
svimeslått: [i hvert fall svimeslått mann. Det var en kyraser, en (FØRSTE BOK)]
svimler: [lik en som svimler. Imidlertid så hun sig omkring og (FEMTE BOK)]
svimling: [minnet om svimling foran det umulige og gjenskinnet fra et (SYVENDE BOK)]
svimmelhet: [sol; så det med redsel og svimmelhet. En ugle som (TREDJE BOK)]
svimmelheten: [den hemmelighetsfulle, uimotståelige svimmelheten som en kan kalle avgrunnens dragning. (FJORTENDE BOK)]
svindler: [«din gamle svindler, efter oss!» – «Efter oss,» hylte røverne. (SYVENDE BOK)]
svingen: [den svingen som veien til Livry gjør, kan en se (TREDJE BOK)]
svinger: [nådd frem til denne gressgrodde veien som svinger næsten rundt (TREDJE BOK)]
svingning: [uttrykk som særmerker moderkjærligheten; ved hver svingning gav den heslige (TREDJE BOK)]
svingninger: [ikke trekker op og som gjør kortere og kortere svingninger (SYVENDE BOK)]
svingt: [som hadde svingt fra bulevarden og ut på veien mot (TREDJE BOK)]
svire: [øde hus. La oss ikke forhaste oss. La oss svire (TREDJE BOK)]
svirebror: [er blitt en svirebror og en spetakkelmaker, og nu efter (ÅTTENDE BOK)]
svnd: [men til slutt syntes den gamle portnerkonen svnd på ham (ANNEN BOK)]
svolken: [De hadde svolken gjemt i skogen. (SYVENDE BOK)]
svovelstikker: [Så strøk han av to, tre svovelstikker før han kunde (FEMTENDE BOK)]
svulme: [til å svulme op. Et værelse der en «legger sig», (TREDJE BOK)]
svulmende: [smerte og et mektig håp, et sorgtungt hjerte og svulmende (FEMTE BOK)]
svøm: [la han på svøm igjen og nådde kysten nær Kapp (TREDJE BOK)]
svømmeføttene: [svanene: «Kast den til de svømmeføttene der.» – Gutten nølte. (FØRSTE BOK)]
svømmere: [svømmere mot strømmen. Det er de gamle partiene. De gamle (FØRSTE BOK)]
svøpt: [fanden; det var ordentlig svøpt, og en tjenestepike han hadde (ANNEN BOK)]
sybord: [særlig pris på: bokhyller med bøker i praktbind, skrivemappe, sybord (TREDJE BOK)]
sydfrankrike: [dialektene i Sydfrankrike. Det likte folk godt og det gjorde (FØRSTE BOK)]
sydmuren: [åtte og tredve hull i sydmuren. Hovedangrepet kom her. Muren (FØRSTE BOK)]
sydsiden: [brigaden Soye greide bare å bryte inn på sydsiden uten (FØRSTE BOK)]
sydøstlige: [Først i tredveårene kunde en ennu i det sydøstlige hjørnet (SJETTE BOK)]
sykdommene: [medisiner under en av sykdommene hun har hatt. Men en (TREDJE BOK)]
sykdommens: [moralske sykdommens arbeid. Denne fem og tyve årige skapning hadde (SYVENDE BOK)]
sykdomsflekker: [også utslett og røde sykdomsflekker. To eller tre hadde et (TREDJE BOK)]
sykdomstegn: [sørgeligste sosiale sykdomstegn. Alle menneskenes forbrytelser (FØRSTE BOK)]
sykebåren: [leiren, på sykebåren, og som kom hjem fra de store (TRETTENDE BOK)]
sykehusseng: [slags sykehusseng med tykke stolper i hjørnene. Hvit lot det (SYVENDE BOK)]
sykehustepper: [to usle sykehustepper, gamle gnier! Barnerøver!» (SYVENDE BOK)]
sykepleie: [utgiftene til sykepleie. (TREDJE BOK)]
sykepleierske: [en dag forordnet legen nogen dyre medisiner og en sykepleierske. (NIENDE BOK)]
sykes: [Han ventet på det gunstige øieblikket med sykes listige tålmodighet. (FJERDE BOK)]
sykesalen: [av de åtte og tyve sengene på sykesalen var ledig. (ANNEN BOK)]
sykesalene: [― «Det la jeg merke til.» ― «Sykesalene er ikke (FØRSTE BOK)]
sykesengen: [lenestolen like ved siden av sykesengen; han krevde
sykestuens: [Den fromme søsteren hadde vært nogen øieblikk ute i sykestuens (ÅTTENDE BOK)]
sykesøstre: [av to barmhjertige sykesøstre. Neste morgen fant den gamle mannen (FEMTE BOK)]
sykesøstrene: [blev stivt. Madeleine skaffet ham ved hjelp av sykesøstrene og (FEMTE BOK)]
sykevokter: [døren så varlig som en sykevokter eller spion, og gikk (ÅTTENDE BOK)]
sykeværelse: [Da Javert var kommet til Fantines sykeværelse, lukket han op (ÅTTENDE BOK)]
sykt: [var en stor stenhaug der og et sykt kastanjetre med (FJERDE BOK)]
syltetøi: [måter å lage syltetøi på. Frøken Vaubois var fullkommen i (ANNEN BOK)]
sylvanie: [inneslutte oss i sine bønner. Deres kjære Sylvanie gjør vel (FØRSTE BOK)]
symbolene: [De gamle symbolene i skapelseshistorien er evige; i det menneskelige (SJETTE BOK)]
symfonier: [et bryllup, symfonier hos de fornemme, trommehvirvler hos småfolk, de (FJERDE BOK)]
sympati: [meninger, men sympati med. Hvilket parti hørte han til? Menneskehetens. (FEMTE BOK)]
synde: [at han ikke skal synde for vår skyld.» (FØRSTE BOK)]
syndebukken: [Cosette var ganske liten, var hun syndebukken for de to (III)]
syndefri: [muntert mens søstrene så på dem; de syndefri la ikke (SJETTE BOK)]
synden: [over synden. (TREDJE BOK)]
syndene: [de syndene, alle de feilene, alle de forseelsene, alle de (SJETTE BOK)]
syndere: [kan ta. I denne stillingen ber hun for alle syndere (SJETTE BOK)]
synderinne: [synderinne, men når jeg får barnet mitt igjen, vil det (SJETTE BOK)]
synders: [synders ansikt i tårer, enn over hundre rettferdiges hvite klær. (ANNEN BOK)]
syndet: [syndet. Da han fikk se søsteren, var det første han (ÅTTENDE BOK)]
syndfloden: [syndfloden en mor som holder barnet sitt slik. (ANNEN BOK)]
syndig: [latter og syndig leven. – Alvor i kirken, det får (FJERDE BOK)]
synke: [synke dypere enn galeislaven; i det andre tilfellet vilde en (TREDJE BOK)]
synsbedrag: [Under veksten av hans angst og skrekkens synsbedrag svant alt (TREDJE BOK)]
synsforvillelse: [Var dette også en synsforvillelse? Hva? To dager i trekk? (FEMTE BOK)]
synsforvillelsen: [næsten ferdig til å le over den synsforvillelsen som han (FEMTENDE BOK)]
synsforvillelsestilstand: [også fått ham inn i synsforvillelsestilstand. (ANNEN BOK)]
synskrets: [til å lyse over hans synskrets; Cosette fikk kjærlighetens morgenrøde (FJERDE BOK)]
synsmåte: [Det var en ektemanns tale og en vertshusholders synsmåte, og (TREDJE BOK)]
synsmåter: [for sig en eiendommelig endring i hans synsmåter. Det var (TREDJE BOK)]
synspunktet: [vage, svevende ordelag kom inn på politikk ut fra synspunktet (FJERDE BOK)]
synsvinkelen: [sig selv – at han ikke gjorde det. Den synsvinkelen (FJERDE BOK)]
synåler: [en masse metalltråder, fine som synåler og næsten usynlige; de (FJORTENDE BOK)]
sypike: [nektet han å se på strømpebåndene til en sypike som (SJETTE BOK)]
sypiken: [duggfriske og strålende; ennu hadde de litt av sypiken over (TREDJE BOK)]
sypresser: [Likvognen kjørte nu rundt en gruppe sypresser og svinget fra (SJETTE BOK)]
syracuse: [før hun, født i Syracuse, ville si at hun var (SYVENDE BOK)]
syrin: [av glede, av musikk, med duft av syrin, den var (TREDJE BOK)]
sysselsatte: [en mann som sysselsatte sig med forskjellige grumsete saker. Han (FJERDE BOK)]
systemene: [det er det jeg mener om dere, og idéene, systemene, (ANNEN BOK)]
syttiåring: [fem og sytti-åring som hadde vært kirketjener og som stadig (FJERDE BOK)]
såben: [såben til at Barius er forelsket.» – «Vet du i (TOLVTE BOK)]
såfremt: [av dem, såfremt nevnte mor ikke prøvde sig en gang (ANNEN BOK)]
såleløse: [beundrer tragedien, forakter kvinnene, sliter støvlene såleløse, efterligner London over (FEMTE BOK)]
sålene: [var et virkelig herresete. Alt var fornemt, biskopens værelser, sålene, (FØRSTE BOK)]
såpass: [ja selv mot rike; hun hadde lært såpass at hun (FEMTE BOK)]
såpeboble: [drømmeriket, i innbilningslandet, i hovedstaden Såpeboble. Hør nu gutten min, (SYVENDE BOK)]
såpeskurt: [er vasket, såpeskurt, skrubbet, barbert, greid, børstet, polert, pusset, blanket, (FJERDE BOK)]
såpestykke: [se om han ikke kunde få «knepet» et såpestykke, som (SJETTE BOK)]
såpestykket: [til såpestykket, brummet han mellem tennene: «Tirsdag – nei, det (SJETTE BOK)]
såredes: [en fuktig varme ved øret, som rørte ved den såredes (ANNEN BOK)]
sårverken: [at de skapte en alvorlig fare, idet sårverken under visse (FJERDE BOK)]
såvel: [som var omgitt av flere bygninger; såvel kapellet som slottet (FØRSTE BOK)]
særdraktene: [for særdraktene. Statsmannsdrakten var f. eks. sort fra topp til (ÅTTENDE BOK)]
særegenskaper: [låner hverandres særegenskaper. Den dagen gjorde Cosettes blikk Marius gal, (TREDJE BOK)]
særeiendommeligheter: [hver sin slang og enkelte særeiendommeligheter gjorde at Thénardier skjønte (SJETTE BOK)]
særheter: [merke til farens særheter. Og Toussaint æret Jean Valjean og (TREDJE BOK)]
særindustri: [av hadde Montreuil-sur-Mer den særindustri å eftergjøre engelske jetsmykker og (FEMTE BOK)]
særling: [en gammel særling og virkelig et menneske fra en annen (ANNEN BOK)]
særmeldingen: [hatt i sin hånd den særmeldingen som blev gitt om (TOLVTE BOK)]
særmerkende: [kunde møte. En særmerkende enkelthet: utenfor den nærmeste familie var (ANNEN BOK)]
særmerkt: [«henne», lå der noget underlig, særmerkt og bittert. (SYVENDE BOK)]
særpreg: [sjel, hver vogn hadde sitt særpreg. Den første vognen sang, (TREDJE BOK)]
særreglementet: [særreglementet for Madelonnettehjemmet forbyr fangene å ha en stol, selv (TREDJE BOK)]
særrett: [tilhørerne som hadde den særrett å sitte bak retten, hadde (SYVENDE BOK)]
særretten: [har den særretten at de blir begravet der om natten. (SJETTE BOK)]
særstilling: [Vaugirard-kirkegården stod i en særstilling blandt kirkegårdene i Paris. Den (SJETTE BOK)]
sèvres: [finnes ikke. Ivry, Gentilly, Arcueil, Issy, Vanves, Sèvres, Neuilly, Bougival, (FØRSTE BOK)]
sèvresgaten: [har skriverboden min på torvet i Sèvresgaten, Paraplytorvet, vet De. (SJETTE BOK)]
sèvresporten: [om makroner på rouletten ved Sèvresporten, plukket blomsterbuketter i Puteaux, (TREDJE BOK)]
søilebestene: [søilebestene der, så skulde jeg lage en fin barrikade.» Jean (FEMTENDE BOK)]
søilefremspringet: [han ikke annet enn søilefremspringet mellem butikkene; han stod en (TIENDE BOK)]
søledammen: [Han vilde heller komme tvers gjennem søledammen med byrden, og (ÅTTENDE BOK)]
sølehull: [enn alle andre steder. Det var et sølehull i en (ANNEN BOK)]
sølehullet: [«Hør kamerat; hvorledes greide du å komme gjennem sølehullet? Jeg (ANNEN BOK)]
søler: [Hvem gjør det? Hvem søler triumfen til på denne måten? (FØRSTE BOK)]
søleskvett: [slik at den ikke fikk en eneste søleskvett? Hvad var (SJETTE BOK)]
sølevannet: [sølevannet. Det har ikke vært en småting å grave pariserkloakken. (ANNEN BOK)]
sølt: [epub:type="pagebreak" title="129" id="side129"> kanonlavett. Hjulsporene hadde sølt til hjulene, akselen (TREDJE BOK)]
sølte: [slik hast at småjentene sølte på forklærne. Hvis moren hadde (ANNEN BOK)]
sølvanker: [holdt sammen i halsen av et lite sølvanker; i åpningen (ANNEN BOK)]
sølvforsiringer: [håndtak med avslitte sølvforsiringer. Over kaminen hang et tidligere forsølvet (FØRSTE BOK)]
sølvgafler: [seks sølvgafler og skjeer og en sølv suppeøse som jomfru (FØRSTE BOK)]
sølvgalonert: [ikke noget om dette. Da kongevognen omgitt av en sølvgalonert (TREDJE BOK)]
sølvliljen: [bar sølvliljen på hvite moirebånd. Her (TREDJE BOK)]
sølvliljer: [Mange søndagsklædde forstadsboere, nogen med sølvliljer akkurat som borgerskapet, spilte (TREDJE BOK)]
sølvmynt: [sig og gav madam Thénardier en sølvmynt. – «Ja, det (TREDJE BOK)]
sølvpengen: [mitt,» skrek gutten, «det blanke pengestykket mitt. Sølvpengen min!» (ANNEN BOK)]
sølvpengene: [la sølvpengene og de to jernstykkene på papiret slik at (ÅTTENDE BOK)]
sølvpenger: [sølvpenger: «Se der,» sa han, «det er til utgiftene, vin (TIENDE BOK)]
sølvsaker: [krystall, glass, sølvtøi, porselen, fajanse, stentøi, gull- og sølvsaker, alt (FEMTE BOK)]
sølvskjeene: [de seks sølvskjeene og gaflene og den store suppeøsen som (ANNEN BOK)]
sølvskjeer: [sølvskjeer og gafler på bordet. Dette inntagende skjær av luksus (ANNEN BOK)]
sølvsporene: [sølvsporene, kården fra Marengo, hele dette billedet av den siste (FØRSTE BOK)]
sølvstjerner: [sølvstjerner på; nogen røde flekker skulle være blod; resten av (TREDJE BOK)]
sølvstykke: [pengestykke bort i hånden på stakkaren, ofte et sølvstykke og (FJERDE BOK)]
sølvstykket: [han sig krampaktig over sølvstykket, grep det, reiste sig og (ANNEN BOK)]
sølvtråd: [hodepynt av sølvtråd og orangeblomster. – «Og det der, hvad (TREDJE BOK)]
sølvtøikurven: [høiærverdighet, Deres høiærverdighet,» ropte hun, «vet Deres høiærverdighet hvor sølvtøikurven (ANNEN BOK)]
søm: [fem timer og arbeider hele resten av tiden med søm, (FEMTE BOK)]
sømarbeidet: [å gi op sømarbeidet, hun hadde forsømt sine kunder og (TREDJE BOK)]
sømfor: [fikk se frakken som hang på en spiker og sømfor (FJERDE BOK)]
sømmelige: [skjønne alt det ærbare, fine og sømmelige i å gjemme (FEMTE BOK)]
sømmen: [Da det hadde gått et kvarters tid, lot hun sømmen (FEMTE BOK)]
sømmene: [sømmene, det viste sig tilløp til et
søn: [tvungne hviletid på søn- og helligdager, som i løpet av (ANNEN BOK)]
søndagene: [om søndagene. Tholomyès kom sist og rådet for alt. Han (TREDJE BOK)]
søndagsklædde: [Mange søndagsklædde forstadsboere, nogen med sølvliljer akkurat som borgerskapet, spilte (TREDJE BOK)]
sønderknust: [Slik talte hun mens hun gråt og snøftet, sønderknust, blindet (FEMTE BOK)]
sønderlemningen: [sønderlemningen av det som står i full blomst, som stadig (ANNEN BOK)]
sønderrevet: [en har sønderrevet sitt eget indre, at en får fred (SJETTE BOK)]
sønderriver: [sønderriver dere, så gjør gjengjeld mot det. Farvel! (TREDJE BOK)]
sønderslitte: [av disse barna, som synes omgitt av flagrende, sønderslitte familiebånd. (FØRSTE BOK)]
sønnenfra: [videre. Hvor kom han fra? Sønnenfra. Kanskje fra kysten. For (ANNEN BOK)]
sønnesønn: [samme til din sønnesønn. Her har du to hundre pistoler. (ÅTTENDE BOK)]
sønnesønnen: [Dette voldsomme forsøket på å drive sønnesønnen til å vise (ÅTTENDE BOK)]
søppelhaug: [søppelhaug i lyset fra en gateløkt. Gutten puffet til henne (SYVENDE BOK)]
søppelhauger: [høie søppelhauger og gangdører med eldgamle jerngitter. Når en fra (TOLVTE BOK)]
sørgeklædd: [sørgeklædd med flor om hatten. (FEMTE BOK)]
sørgeklær: [var å kjøpe sørgeklær til en liten pike på syv, (TREDJE BOK)]
sørgeklærne: [ikke lagt av sørgeklærne. Men nu avla klærne sig selv. (FEMTE BOK)]
sørgeligere: [Noget som gjorde dette loftskammeret ennu sørgeligere, kom av at (SYVENDE BOK)]
sørgesalmer: [syntes gjerne å ville fordype sig i disse sørgesalmer så (FEMTE BOK)]
sørgevogn: [med armer som hang ned. Derefter kom en sørgevogn, og (SJETTE BOK)]
sørglig: [di få se en sørglig elendighet, og jeg skal vise (SYVENDE BOK)]
sørglige: [min datter og ikke kommer selv, men sørglige tilstanner i (SYVENDE BOK)]
sørgmodige: [gaten, og det var i dette sørgmodige blikket noget som (SYVENDE BOK)]
sørpen: [Han satte foten ned i denne sørpen. Det var vann (ANNEN BOK)]
søste: [hørte søste- ren at han sa: (FØRSTE BOK)]
søstersønnen: [tanten hadde fått en stor arv på morssiden og søstersønnen (TREDJE BOK)]
søstrenes: [på natten, var søstrenes otte- sang, (SJETTE BOK)]
søstres: [fra Korsika», tronrøveren, tyrannen, uhyret som var sine søstres elsker, (TREDJE BOK)]
søvngjengertilstanden: [mørke søvngjengertilstanden tenkte han at om en selv dør, er (FØRSTE BOK)]
søvnigheten: [med diligencen, følt trang til å motvirke søvnigheten med et (TREDJE BOK)]
søvnløshet: [feber og søvnløshet, men fylt av lykkelige billeder; utpå morgensiden (ÅTTENDE BOK)]
søvnløsheten: [rørte sig bak ham. Søvnløsheten, mangelen på næring, sinnsbevegelsene hadde (ANNEN BOK)]
søvnørskne: [av sengen, med øine ennu halvåpne og søvnørskne, og strakte (FJERDE BOK)]
tabaraud: [menn, abbed Tabaraud, er sønn av en mann på syv (ANNEN BOK)]
taburetter: [fylt av taburetter, krakker, stoler, benker, bord og et gammelt, (TOLVTE BOK)]
tacitus: [lyn og Tacitus’ torden, han skapte og skrev historie; kunngjørelsene (FJERDE BOK)]
taire: [id="side55"> taire få bere å drikke. Hadd har alt drukket (TOLVTE BOK)]
takbordene: [på taket av skuret – takbordene var så råtne at (SJETTE BOK)]
takkammervinduet: [En ganske ung pike stod i dørgløtten. Takkammervinduet var rett (SYVENDE BOK)]
takkebønnen: [gamle mor Gerbaud hadde gått, leste min bror takkebønnen og (ANNEN BOK)]
takkegudstjeneste: [vår takkegudstjeneste fra prekestolen, hr. sogneprest. Det ordner sig nok.» (FØRSTE BOK)]
takkevisitt: [Jeg skylder å gjøre Dem en høitidelig takkevisitt. Hvor bor (FJERDE BOK)]
takluken: [stoppet et øieblikk utenfor takluken. Det var Brujon. Thénardier kjente (SJETTE BOK)]
takrennene: [flenge vekk takrennene. (SJETTE BOK)]
taksten: [et tak av taksten som alltid faller ned.» Uten å (FJERDE BOK)]
takstenene: [gled sammen nedover takstenene og vilde ikke slippe hverandre, og (FØRSTE BOK)]
takstre: [stort takstre, overgrodd av gress og mose, omvunnet av blåklokkeblomster, (ÅTTENDE BOK)]
taktekkernes: [og hjulpet ham. Hadde han nyttet taktekkernes stiger og stillaser (SJETTE BOK)]
taktekningen: [tar sikte på å rive løs blyet fra taktekningen og (SJETTE BOK)]
taktfast: [Med det samme lød en dump, taktfast lyd et stykke (FEMTE BOK)]
taktikken: [som ikke hadde annen rettesnor enn taktikken, dette slagenes kompass, (TIENDE BOK)]
takvinkler: [hjørner, sorte huller, takvinkler, fordypninger og fremspring. Det skapte skrekkelige (SYVENDE BOK)]
takværelser: [sitt. Som en vil huske, var det takværelser på begge (SYVENDE BOK)]
talavera: [ropte til sine gamle feller fra Talavera, Vittoria og Salamanca: (FØRSTE BOK)]
taleferdighetens: [åpnet taleferdighetens sluser og ropte: «Jeg har Benediktus på høire (SJETTE BOK)]
talenter: [Jean Valjeans skjulte talenter. (SJETTE BOK)]
talentet: [ikke for ham. Dette store talentet manglet en verdig skueplass. (TREDJE BOK)]
talere: [har voldt hele ulykken. Dere har skriblere, skravlebøtter, advokater, talere, (ANNEN BOK)]
talerstolens: [i de to tidsaldrer, slagmarkens og talerstolens tapperhet. Det var (TIENDE BOK)]
talerstoler: [talerstoler, og drøftelser, fremskritt, menneskerettigheter, pressefrihet, og slik bringer dere (ANNEN BOK)]
talestuene: [som roper de andre fangene inn til talestuene, lar fangene (TREDJE BOK)]
taleværelsets: [klostret portneren, og han kjente alle taleværelsets hemmeligheter; og på (SJETTE BOK)]
talg: [i kaminen så voldsomt at talg skvettet bort på veggen. (SYVENDE BOK)]
tallerken: [betaling gi mig en tallerken suppe og en krok av (ANNEN BOK)]
talløs: [talløs, ophisset og underlig menneskemengde: avdelinger av «Folkevennene», jusstudenter, medisinerstudenter, (TIENDE BOK)]
tampen: [der med armene over kors, med tampen av lenken stukket (ANNEN BOK)]
tan: [Priorinnen gjorde korsets tegn og så stivt på gartneren. «tan» (SJETTE BOK)]
tangen: [underkastet. Aldri før hadde tangen knepet (FEMTENDE BOK)]
tankearbeidet: [avbrutt det vanlige tankearbeidet, men hørte likesom en susing for (SJETTE BOK)]
tankeavledning: [takke en eller annen lykkelig tankeavledning voldt av en roman (III)]
tankebillede: [tankebillede; det var virkelige gendarmer, virkelige dommere, virkelige mennesker av (SYVENDE BOK)]
tankedrømmer: [grisettelivet og som søker trøst i tankedrømmer, og som synger, (TREDJE BOK)]
tankefrihet: [tankefrihet, fri kjærlighet, opdragelse, straff, elendighet, sammenslutning, eiendom, produksjon og (FJERDE BOK)]
tankegang: [tankegang han til da hadde hatt. Han kunde ikke selv (ANNEN BOK)]
tankekrets: [I hvilken tankekrets Marius enn fordypet sig, vendte han dog (SJETTE BOK)]
tankeliv: [veke, bøielige, forvridde, sykelige, formløse tankeliv festet sig til Enjolras (FJERDE BOK)]
tankeløse: [på kne rundt et jordhull, klinker, tretter om småslanter, tankeløse, (FØRSTE BOK)]
tankeløshet: [i tankeløshet kommet nær ovnsspjeldet, så det ryker.» (FEMTE BOK)]
tankenes: [steg langsomt ned i tankenes endeløse snirkelganger. (SJETTE BOK)]
tankerett: [Det var bare en meget tankerett følge av den endringen (TREDJE BOK)]
tankeslit: [tankeslit og så Madeleine der han satt på halmknippet og (SJETTE BOK)]
tanketomt: [Han så med et tanketomt blikk på lysflammen, knep av (SYVENDE BOK)]
tannbrekker: [en kunstner av en tannbrekker!» sa han. (SJETTE BOK)]
tannbørste: [tannbørste i klostret. Å pusse tennene er toppen av et (SJETTE BOK)]
tannhjulene: [tannhjulene. – Jean Valjean følte sig som utfridd. Han skulde (FEMTENDE BOK)]
tannkjøttet: [se tennene, men også tannkjøttet, og rundt nesen dannet det (FEMTE BOK)]
tannlegebod: [på markedene med en tannlegebod på hjul, hadde vært gift (SYVENDE BOK)]
tannmidler: [på rundreise; han bød publikum hele tannsett, tannmidler, pulvere og (FEMTE BOK)]
tannsett: [på rundreise; han bød publikum hele tannsett, tannmidler, pulvere og (FEMTE BOK)]
tanntrekkeren: [Tanntrekkeren så den vakre piken som lo, og ropte plutselig: (FEMTE BOK)]
tapetene: [stråstolene enn i den store stuen med tapetene og de (TREDJE BOK)]
tapetpapiret: [veggen under det kalkede tapetpapiret i frøken Baptistines værelse. Før (FØRSTE BOK)]
tapp: [er laget slik at den dreier sig om en tapp.» (SJETTE BOK)]
tarveligste: [syntes særlig å stoppe op ved de tarveligste husene i (TREDJE BOK)]
tasser: [små forgylte tasser som blåser trompet. Uten å regne med (FJERDE BOK)]
tatoveringer: [lodne bryst, og gjennem fillene kunde en se tatoveringer, men (TREDJE BOK)]
tatoverte: [ingen skjorte, bar hals, nakne tatoverte armer og sotsvertet ansikt. (SYVENDE BOK)]
tauenden: [igjen i skorstenen, men da denne avslitte tauenden var altfor (SJETTE BOK)]
taugstumper: [har ikke lys, men bruker tyristikker og taugstumper dyppet i (FØRSTE BOK)]
taushetsregelen: [må overholde taushetsregelen, taler aldri uten i hvilepausene som er (SJETTE BOK)]
taushetstvangen: [som helst tilhører. Priorinnen som vanligvis stod under taushetstvangen, og (SJETTE BOK)]
taustige: [haug tauverk, var en taustige med tretrinn og to jernhaker (SYVENDE BOK)]
taustump: [– Han svarte: «Har De en taustump og en kniv?» (SYVENDE BOK)]
taustumpen: [Taustumpen falt like ned for føttene på dem. (SJETTE BOK)]
teaterlosje: [også i en slags teaterlosje som blev svakt oplyst gjennem (SJETTE BOK)]
teaterplakatene: [umåtelige nytelsen å rive ned teaterplakatene ved høilys dag. Da (ELLEVTE BOK)]
teaterstykke: [som nettop har sendt inn et teaterstykke til théâtre-français». Han (SYVENDE BOK)]
teaterteppe: [ham bak et teaterteppe. Og han selv, var han virkelig (FJERDE BOK)]
teften: [Javert som har plaget mig så lenge, denne fryktelige teften (SYVENDE BOK)]
teglverk: [om dagen, da sov de, snart i teglverk, i de (SYVENDE BOK)]
tegne: [skiltvakt. Han så denne mørke skikkelsen tegne sig sort mot (FEMTE BOK)]
tekkerne: [tekkerne holdt på å legge skifer på en del av (SJETTE BOK)]
tekst: [hadde av plansjer og tekst til spottpris til en som (NIENDE BOK)]
teksten: [nummer av «Den hvite fanen», for 25. juli 1823. Teksten (ÅTTENDE BOK)]
telegraf: [å fjerne lidelser ved kirurgiske inngrep, på den elektriske telegraf (FJERDE BOK)]
telemaque: [å være gode, dog kan gå an. Det er Telemaque (FØRSTE BOK)]
teleskop: [i teleskop.» – Og Cosette svarte: «Jeg elsker dig litt (SYVENDE BOK)]
teller: [teller ikke mennene og heller ikke skuddene fordi de har (FØRSTE BOK)]
tellet: [Den blev bladet igjennem og tellet op. Det var fem (FJERDE BOK)]
telt: [kjøtt», styrtet de i flokk mot Gavroches telt og hadde (SJETTE BOK)]
teltet: [livet, kokarden kruttsvertet, pannen rynket av hjelmen, under teltet, i (TRETTENDE BOK)]
temme: [en fremmed og ny ting med det formålet å temme (FJERDE BOK)]
temmet: [med, og som kraftig hadde temmet og kuet henne. Efter (FEMTE BOK)]
tempel: [et tempel. (FEMTE BOK)]
templegate: [Gamle Templegate, når han sammen med Cosette gikk fra l’Homme-Armégaten (FEMTE BOK)]
templegaten: [Templegaten, efter at de hadde fyrt på en avdeling av (TIENDE BOK)]
templekvarteret: [Gavroches eventyr lever ennu i folkeoverleveringen der i Templekvarteret; det (FEMTENDE BOK)]
tend: [kjørende. Tend løkten og gå ned. Bli stående bak døren. (SYVENDE BOK)]
tenda: [med Joubert forsvarte Col di Tenda. Joubert blev efter det (TREDJE BOK)]
tende: [som det gode kan utvikle, nære, tende, sette i flamme (ANNEN BOK)]
tender: [ikke. De tar mot mig. De tender voks-
tenkeevne: [som snudde op ned på vilje og tenkeevne, og som (SYVENDE BOK)]
tenkende: [tenkende vesen og handle like avskyelig som et menneskehjerte? (SYVENDE BOK)]
tenkere: [Som alle gamle folk og som de fleste tenkere, sov (FØRSTE BOK)]
tenkeren: [folks øine, for tenkeren virket den vemodig. Den hadde over (SJETTE BOK)]
tenkning: [skapt av slike ulykker som hans. Hans tenkning gikk gjennem (ANNEN BOK)]
tenksomhet: [og endog senere, et visst preg av tenksomhet sammenlignet med (III)]
tenners: [tenners gnissel, hat, ondskap, skrik av raseri mot det menneskelige (SJETTE BOK)]
tennes: [tanken, tennes i glød av dem. Briller kan ikke skjule (ÅTTENDE BOK)]
teologiske: [Myriel blandet sig aldri op i teologiske stridigheter og tidde (FØRSTE BOK)]
teorien: [– Denne teorien hadde Gillenormand gjort bruk av, og den (ANNEN BOK)]
teoriene: [Alle de forskjellige teoriene, motstanden, det uventede i å måtte (FØRSTE BOK)]
teorier: [Han hadde sine egne teorier. En av dem var: «Når (ANNEN BOK)]
ter: [epub:type="pagebreak" title="122" id="side122"> ter. Kvinnen hører mannen til. Romulus røvet (TREDJE BOK)]
terentius: [sant.» – «Sankt Terentius, biskop i havnestaden ved Tiberflodens utløp, (SJETTE BOK)]
terminer: [betaler leien. De skylder for to terminer.» – «Hvor meget (FEMTE BOK)]
terne: [av dem: «Qui dormiunt in terne pulvere, evigilabunt; alii in (SJETTE BOK)]
terrakottafarvede: [over kors, i lange, vide terrakottafarvede benklær. Ansiktet hadde samme (TREDJE BOK)]
terrasse: [det ene væbnet med karabiner. Hannoveranerne stod på en terrasse (FØRSTE BOK)]
terrasser: [av terrasser langs den venstre Seinebredd, vakre blomsterfylte flekker, som (TREDJE BOK)]
terreng: [terreng, hver bølgetopp rager op over den forrige, og alle (FØRSTE BOK)]
terroristen: [han at denne bonapartisten, denne jakobineren, denne terroristen skulde komme (FEMTE BOK)]
terskel: [Som han redd stod der på den dystre terskel, gyste (FØRSTE BOK)]
tertefinhet: [Når det gjaldt tertefinhet, stod hun ikke tilbake for nogen (ANNEN BOK)]
testamentert: [med brask og bram hadde testamentert til et religiøst samfund, (FEMTE BOK)]
testamentet: [fra testamentet. Marius skalv da han hørte anken over utakknemlighet (SYVENDE BOK)]
tettpakket: [nysgjerrige. Avsatsen utenfor buegangene omkring teatrene var tettpakket av tilskuere. (FEMTE BOK)]
theben: [portene i Theben, vertshuset forsvarte sig som et hus i (FØRSTE BOK)]
theodore: [klarte å få gjort Theodore til Gnon. (TREDJE BOK)]
theologiæ: [av 1700-tallet av hans høiærverdighet Henri Puget, doctor theologiæ ved (FØRSTE BOK)]
thermidor: [store mennene den 7. thermidor i den offentlige velferds navn (FJERDE BOK)]
thermopylæ: [lyser gjennem historien om slaget ved Thermopylæ, og de ropte: (FØRSTE BOK)]
therèse: [små skapninger der. Therèse fødte dem, Jean-Jacques forstøtte dem.» – (FJERDE BOK)]
tholomyés: [«Venner!» ropte Tholomyés med tordenstemme, «ta dere sammen. Jeg gjentar (TREDJE BOK)]
tholomyês: [ulikhet mellem dem. I Tholomyês stakk det en prokurator, i (FJERDE BOK)]
thomas: [Thomas, Peter eller Jakob. Denne omveltning som setter det «elegante» (III)]
thuin: [gjennem Genappe, Quatre-Bras, Gosselies, Frasnes, Charleroi, Thuin og stanset ikke (FØRSTE BOK)]
thénardem: [Med aktelse|3em Brevet var undertegnet «Thénard».|2em (ÅTTENDE BOK)]
thénardierbarnas: [utstyr, fikk hun på sig Thénardier-barnas gamle skjørter og linneter, (III)]
thérèse: [Jean-Jacques Rousseaus liv: Courfeyrac nevnte at Jean-Jacques og Thérèse hadde (FJERDE BOK)]
théâtrefrançais: [som nettop har sendt inn et teaterstykke til théâtre-français». Han (SYVENDE BOK)]
tiberflodens: [sant.» – «Sankt Terentius, biskop i havnestaden ved Tiberflodens utløp, (SJETTE BOK)]
tibinds: [var et tibinds manuskript innbundet i rød marokin med gullsnitt; (TREDJE BOK)]
tidende: [pengene han sparte. Ingen hadde kundet gi ham nogen tidende (FEMTE BOK)]
tidevannet: [tilbake til en strandbredd. Matrosen kaller dette tidevannet, den såre (SYVENDE BOK)]
tidli: [En gammel muret skorstenspipe fra en ovn som tidli-
tidlige: [usle rønnen. Cosette lo, pratet og sang fra den tidlige (FJERDE BOK)]
tidligste: [årsak: En morgen da Boulatruelle i tidligste otten som vanlig (FJERDE BOK)]
tids: [Den lange onde tiden på slaveriet, lang tids elendighet efterpå (SYVENDE BOK)]
tidsalders: [Det var hans tidsalders djervhet. Det er å merke at (ANNEN BOK)]
tidsaldrer: [i de to tidsaldrer, slagmarkens og talerstolens tapperhet. Det var (TIENDE BOK)]
tidsnødvendighet: [de fullbragte kjensgjerningene garantier. Disse garantiene var en tidsnødvendighet. Det (FØRSTE BOK)]
tidspunktet: [han det samme. Men på det tidspunktet hadde ingen av (FØRSTE BOK)]
tigerens: [han gikk på tigerens fløielspoter. Et øieblikk efter var dette (ANNEN BOK)]
tigergrin: [trakk med et tigergrin op den ene munnviken og mumlet (FØRSTE BOK)]
tigerkatt: [som en tigerkatt. Mannen hadde rød trøie på og var (ANNEN BOK)]
tigers: [som en tigers, smilte og sa: «Hvis De er Pontmercy, (FJERDE BOK)]
tigertenner: [lot sig rokke. Tigertenner sitter ikke fastere i kjeven. Uten (ANNEN BOK)]
tigerøine: [kanonene blev ladd, de tente luntene lignet tigerøine som i (FØRSTE BOK)]
tiggerdrakten: [tiggerdrakten og bærerskuldrene. Madam Thénardier viste den nåde å svare: (TREDJE BOK)]
tiggerfant: [sigøiner, en omstreifer, en farlig tiggerfant var i byen den (ANNEN BOK)]
tiggermusikant: [slags tiggermusikant, en doven slyngel, som slo henne og som (FEMTE BOK)]
tiggerpikens: [hadde om halsen og kastet det over tiggerpikens magre, forfrosne (SJETTE BOK)]
tiggerske: [en tiggerske, så får han være tigger.» Men Cosettes halve (FJERDE BOK)]
tiggerskene: [søndag gav en sou til de fattige tiggerskene utenfor domkirkeportalen. (FØRSTE BOK)]
tikke: [høre pulsen banke, som en hører et ur tikke om (SYVENDE BOK)]
tilbakekalle: [tilbakekalle hvis De mener å ha tatt feil. – Anklagede, (SYVENDE BOK)]
tilbakekastning: [av forbrytelsen efter den dunkle lov om lysets tilbakekastning. De (SJETTE BOK)]
tilbakereisen: [ham ved tilbakereisen fra Elba og nektet å påby offentlig (FØRSTE BOK)]
tilbakeslag: [vekket ham igjen. Gleden er et tilbakeslag av skrekken. Fauchelevent (SJETTE BOK)]
tilbakeslaget: [fryktelige tilbakeslaget hadde drept to mann og såret tre. skulde (FØRSTE BOK)]
tilbaketrukket: [bodde fremdeles i Marais-kvarteret, stadig mere og mere tilbaketrukket. Tante (FEMTE BOK)]
tilbakeveien: [dette utløpet. En militærpatrulje som var på tilbakeveien til porten (FEMTE BOK)]
tilbedelsen: [Under denne tilbedelsen glemte hun alt, selv det hun skulde (TREDJE BOK)]
tilbedelsesverdig: [tilbedelsesverdig, frøken! Jeg studerer føttene dine i mikroskop og sjelen (SYVENDE BOK)]
tilbedende: [på henne med et tilbedende blikk. «Ja, forby mig å (ÅTTENDE BOK)]
tilbehør: [spise middag. And med alt tilbehør.» Og så la han (SYVENDE BOK)]
tilbygning: [i Digne i embedssaker. Hospitalsapoteket, en liten tilbygning ut til (FØRSTE BOK)]
tilbøielige: [de gode nonnene var lite skikket og lite tilbøielige til (FJERDE BOK)]
tildelt: [sig tildelt. Tre og førti oprørere, deriblant Enjolras, Combeferre, Courfeyrac, (FJORTENDE BOK)]
tilegne: [tilbød å tilegne Pabourgeot dramaet, idet han søkte ly hos (SYVENDE BOK)]
tilfalt: [De to små som hadde tilfalt Magnon, hadde ingen grunn (SJETTE BOK)]
tilfeldighetene: [mystiske tilfeldighetene som skjebnen så ofte får i stand, straks (TREDJE BOK)]
tilfluktssteder: [fall hadde han medhjelpere, medskyldige, tilfluktssteder dit han uten tvil (FEMTE BOK)]
tilfluktsstedet: [Jean Valjean hadde valgt tilfluktsstedet godt. Det måtte synes som (FJERDE BOK)]
tilfots: [en svær sak. Biskopen greide det. Han gikk tilfots i (FØRSTE BOK)]
tilfredsstillelsen: [på den, ha samme tilfredsstillelsen som en våbensmed når
tilfredsstillet: [interesse som er blitt tilfredsstillet. Igår het det hunger, idag (FØRSTE BOK)]
tilfredsstilte: [stille den bistillingen som tilfredsstilte henne. Jean Valjean kom hver (SYVENDE BOK)]
tilfriskningstiden: [grunn av denne lange sykdommen og denne lange tilfriskningstiden slapp (FJERDE BOK)]
tilføid: [satt: «Tidligere sendemann», og så stod det tilføid: «I en (ÅTTENDE BOK)]
tilføie: [ham: «Har De noget å tilføie til Deres forsvar?» – (SYVENDE BOK)]
tilførselen: [og tross at regnet hadde sinket tilførselen av levnetsmidler så (FØRSTE BOK)]
tilgivelsen: [Han hadde en uklar følelse av at tilgivelsen fra denne (ANNEN BOK)]
tilgjengelig: [sol, kort: tilgjengelig for hele folket. Marius la den gangen (FJERDE BOK)]
tilgrisede: [gulnete, falmede og tilgrisede av tobakk. Den ene av avisene (ÅTTENDE BOK)]
tilhengere: [møter og vervet tilhengere, og de innvidde avla ed. Arbeiderne (FØRSTE BOK)]
tilhugge: [tilhugge den hemmelighetsfulle sten vårt liv er skapt av, skjebnens (SJETTE BOK)]
tilhuggede: [tverrlister som lignet rått tilhuggede vedstykker. Den førte like inn (FJERDE BOK)]
tilhøre: [hadde han ikke skiftet syn. Han blev ved å tilhøre (FØRSTE BOK)]
tilhørt: [tilhørt hans bestemor. – «De motene kommer op igjen,» sa (FJERDE BOK)]
tilintetgjørelsen: [skjedde så i Myriels liv? Var det tilintetgjørelsen av det (FØRSTE BOK)]
tilkalle: [en rømt forbryter!» Tilkalle gendarmer og si: «Denne mannen skal (TREDJE BOK)]
tilkalt: [blev synlig på taket av nybygningen, brannmenn var blitt tilkalt (SJETTE BOK)]
tillatelig: [Hun mente at selv det å smålyve ikke var tillatelig; (SYVENDE BOK)]
tillatelsen: [tillatelsen blir gitt og nonnen går til taleværelset og taler (SJETTE BOK)]
tillegget: [for å støtte det Thénardier sa. Det tillegget som stod (ÅTTENDE BOK)]
tilleggsord: [lenger styrte sig, men flommet av vanærende tilleggsord og suste (SYVENDE BOK)]
tilleggsskatten: [tilleggsskatten og andre skatter. De vet at regjeringen krever fryktelig (TREDJE BOK)]
tilleggsstraff: [fengselsreglementet satt en tilleggsstraff av fem år, hvorav to med (ANNEN BOK)]
tillike: [dessuten var han en dyktig stokkefekter og tillike en stordrikker. (FJERDE BOK)]
tillitsfull: [For øvrig var holdningen stoltere og mere tillitsfull enn nogensinne; (FØRSTE BOK)]
tillitsfulle: [år, rød og hvit og frisk med glade, tillitsfulle øine (TREDJE BOK)]
tillitsfullhet: [«Herre!» sa den lille savoyarden med den barnlige tillitsfullhet som (ANNEN BOK)]
tillitvekkende: [godt borgernavn og meget tillitvekkende. Javert vendte tilbake til Paris. (FEMTE BOK)]
tillokkende: [som han gjorde tillokkende og herlig. Blandt tilhørerne var en (FØRSTE BOK)]
tilmed: [kvitt de to yngste barna, og tilmed skaffe sig fordel (SJETTE BOK)]
tilnærmelser: [blev prøvd tusenvis av tilnærmelser. Han avslo. Heller ikke denne (FEMTE BOK)]
tilpasningen: [liten. Tilpasningen voldte nogen ganger vanskeligheter, men dem fikk «vekselerens» (ÅTTENDE BOK)]
tilrop: [et næsten ophisset tilrop fra en gammel kone som ropte (FEMTE BOK)]
tilropt: [Det plutselige rådet: «Flytt», tilropt ham av en ukjent, hadde (FEMTENDE BOK)]
tilrøkte: [var vinflekkete border, tilrøkte murer og tente lys midt på (TOLVTE BOK)]
tilsetning: [nødvendigste. Den må ha tilsetning av overflod. Et slott og (FJERDE BOK)]
tilsidesatt: [passet ham; han hadde tilsidesatt offentlige hensyn for sine egne (TREDJE BOK)]
tilsit: [er som iliader, i Tilsit lærte han keisere å optre (FJERDE BOK)]
tilskikkelse: [Jean Valjean som ved en himmelsk tilskikkelse blev Cosettes far. (FJERDE BOK)]
tilskikkelser: [gjort godt. Nye tilskikkelser hadde gjort livet surt for ham; (FJERDE BOK)]
tilskuerne: [tilskuerne. Bare med den endring at det hang et krusifiks (SYVENDE BOK)]
tilslørte: [tilslørte kvinnene som kom og gikk, var de for ham (SJETTE BOK)]
tilstanner: [min datter og ikke kommer selv, men sørglige tilstanner i (SYVENDE BOK)]
tilstede: [De gode gamle dager var tilstede i far Gille-
tilstedeværende: [tilstedeværende like i ansiktet. Rettsformannen bad ham tenke sig vel (SYVENDE BOK)]
tilståelsene: [Javert? Hvem kunde vite hvor tilståelsene hadde stanset? Jean Valjean (SJETTE BOK)]
tilstår: [binder sig og går fra det igjen, avstår, tilstår og (ANNEN BOK)]
tilsvarende: [samme tiden at Napoleon på St. Helena gjorde det tilsvarende (TREDJE BOK)]
tilsynslegen: [i likstuen – med undtak av tilsynslegen. Det står til (SJETTE BOK)]
tiltrekke: [å tiltrekke opmerksomhet. Han gjorde kanskje en feil med det. (TREDJE BOK)]
tiltrekning: [et instinkt, mindre som et instinkt enn som en tiltrekning, (FEMTENDE BOK)]
tiltrukket: [føler sig tiltrukket av en troende, er naturlig. Det vi (FJERDE BOK)]
tilvirkningen: [gummilakk ved tilvirkningen av disse varene istedenfor harpiks, og særlig (FEMTE BOK)]
timeglass: [den rene eneboercelle full av timeglass, korslagte knokler og hodeskaller. (FEMTE BOK)]
timeslag: [og slik ved hvert timeslag. Denne skikken som er ment (SJETTE BOK)]
timmer: [et offentlig fruen- timmer. Derfor gjorde (ÅTTENDE BOK)]
timoleon: [Leonidas mot de fremmede, Timoleon mot tyrannen, hvem av dem (TRETTENDE BOK)]
tinde: [slått ham, som knelte på dydens tinde, og som stod (TREDJE BOK)]
tinder: [Europas tinder og senere i alle verdensdelers midte, i en (FØRSTE BOK)]
tingester: [tingester! En kurv med gips til å stoppe det hullet (TOLVTE BOK)]
tinget: [tinget på en gigg?» – «Nei,» svarte han. – «Kusken (SYVENDE BOK)]
tinktur: [«Gulleliksiren,» ropte han, «Bestuchefs gule tinktur, general Lamottes dråper, kostet (ANNEN BOK)]
tinning: [en kjempekropp og en fuglehjerne. Lav panne, bred tinning, ikke (SYVENDE BOK)]
tinningen: [håret var strøket omhyggelig ned over tinningen og han gikk (ÅTTENDE BOK)]
tinnkruset: [grove, hvite duken, på tinnkruset som skinnet lik sølv og (ANNEN BOK)]
tinnsabel: [med deres dukker. Jeg har ikke annet enn en tinnsabel, (TREDJE BOK)]
tinnsabelen: [lagt nogen gamle filler og den lille tinnsabelen. Éponine og (TREDJE BOK)]
tinntøi: [der er da vel tinntøi.» sa han. Jomfru Magloire trakk (ANNEN BOK)]
tiraljører: [og tiraljører; de andre blev borte. Regimentene som blev drevet (FØRSTE BOK)]
tirsdag: [er tirsdag. Ja, det er tirsdag.» – En fikk aldri (SJETTE BOK)]
tirsdagskveld: [en neger, «Tirsdagskveld», «Blomsterpiken», «Skryteren», «herr Dupont», «Tjukken», «Danseren», Kruideniers (SYVENDE BOK)]
tiske: [rett, og at den poli- tiske (FØRSTE BOK)]
tisousstykke: [et vakkert tisousstykke. (TREDJE BOK)]
tispe: [mann,» sa hun. – Han vek tilbake: «Tispe,» brummet han. (SYVENDE BOK)]
tistel: [hagtorn, nypetorn, tistel og tett bjørnebærkratt. Han blev sterkt oprevet. (FJERDE BOK)]
titan: [Blant disse kjempene var der en titan. Det var Cambronne. (FØRSTE BOK)]
titaner: [nu blev de titaner. Barrikaden blev ti ganger angrepet, stormet (FØRSTE BOK)]
titanlenke: [gjort en titanlenke til en huske for kjeruber. (TREDJE BOK)]
titansk: [Dette ord fylt av titansk forakt slengte Cambronne til Europa (FØRSTE BOK)]
titel: [skal bære min titel», og Marius hadde adlydt. Dessuten var (SJETTE BOK)]
titelen: [denne titelen. Nu var det Gillenormand som holdt på den, (SJETTE BOK)]
titiden: [selv. Når hun ved titiden om morgenen efter frokost hadde (FJERDE BOK)]
titt: [rike. Vi har både titt og ofte skrevet til det (TREDJE BOK)]
tiurer: [Et fett murmeldyr, nogen rapphøns og tiurer blev dreiet på (ANNEN BOK)]
tiår: [tiår helt og holdent hadde gitt avkall på kvinner. «Jeg (ANNEN BOK)]
tiårsgammel: [munter sang. Han snudde hodet og så en liten tiårsgammel (ANNEN BOK)]
tja: [slagmark efter gårsdagens glede. «Tja, vi er nok kommet sent (SJETTE BOK)]
tjenerhjelpen: [portnersken, den eneste tjenerhjelpen han hadde, skulde ikke lenger bringe (SYVENDE BOK)]
tjenernes: [som lider under samfundets byrder. Han sa: «Kvinnenes, barnas, tjenernes, (FØRSTE BOK)]
tjenerskapet: [ti år yngre enn ham. Hele tjenerskapet var en tjenestepike (FØRSTE BOK)]
tjenestefolkene: [Det er særlig for tjenestefolkene at en er baron; noget (SJETTE BOK)]
tjenestegjorde: [for de gardister som tjenestegjorde den dagen, satt i vognen (TREDJE BOK)]
tjenestegjørende: [De ser aldri tjenestegjørende prest, for han er alltid skjult (SJETTE BOK)]
tjenestekvinnen: [sømmer sig for tjenestekvinnen å stå tilbake for herskerinnen, var (TOLVTE BOK)]
tjenestemann: [for en tjenestemann?» – «Det er mig,» sa Javert. – (SJETTE BOK)]
tjenestemannen: [til å klage over den tjenestemannen?» – «De, hr. borgermester.» (SJETTE BOK)]
tjenestemanns: [tjenestemanns dyd, at det uhyrlige kunde være guddommelig, at skjebnen (TREDJE BOK)]
tjenestemennene: [instruksen staten gav tjenestemennene! kunde en kjøre sig fast når (TREDJE BOK)]
tjenestens: [jorden. Hr. borgermester, tjenestens vel krever straff som varsel for (SJETTE BOK)]
tjenestepikenes: [lagt madrasser, tatt ut av mor Hucheloups og tjenestepikenes senger. (FJORTENDE BOK)]
tjenesteplikter: [«at politiinspektør Javert reiste herfra på grunn av sine tjenesteplikter (SYVENDE BOK)]
tjenestepliktsområde: [sig selv. Å tenke på noget utenfor det snevre tjenestepliktsområde (TREDJE BOK)]
tjenestgjort: [drev vertshuset: «Tre Kronprinser» i Grenoble og som hadde tjenestgjort (ANNEN BOK)]
tjernene: [vann fra de vakre tjernene i skogen; den andre delen (TREDJE BOK)]
tjoret: [skjebnen har tjoret en vertshusholder, der må han også beite. (TREDJE BOK)]
tjuepakk: [da! hvad er de, og hvad har de vært? Tjuepakk! (SYVENDE BOK)]
tjukken: [en neger, «Tirsdagskveld», «Blomsterpiken», «Skryteren», «herr Dupont», «Tjukken», «Danseren», Kruideniers (SYVENDE BOK)]
tjærete: [støter sammen. Det var en slags kremmervogn med tjærete kurvgrind, (FØRSTE BOK)]
toalettbord: [møbelet. Et nydelig toalettbord, moderne. Det var av det de (SYVENDE BOK)]
toalettgjenstander: [skjult av sengen, bak et gardin nogen toalettgjenstander som røpet (FØRSTE BOK)]
toalettsakene: [flyttet på stolene, rotet i toalettsakene på kommoden, tok på (SYVENDE BOK)]
tobakkslukt: [og stinket av en motbydelig tobakkslukt. (SYVENDE BOK)]
todelt: [gaffelform under Lafittegaten og Saint Georgesgaten, og en lang todelt (ANNEN BOK)]
toetasjes: [to-etasjes bygning. Der var tre værelser i første etasje og (FØRSTE BOK)]
tofrancs: [er mig, mig! Gi mig min tofrancs er De snild. (ANNEN BOK)]
tofrancsstykke: [der et tofrancsstykke. Gutten stoppet like ved busken uten å (ANNEN BOK)]
tohjulete: [brukt små postvogner fra keiserdømmets tid. Det var tohjulete kabber, (SYVENDE BOK)]
tolerant: [Ja, selv i sitt politiske syn var han tolerant og (FØRSTE BOK)]
tolkning: [noget om den fortryllende tolkning: «Jeg elsker av hjerte, med (TREDJE BOK)]
tolosa: [i slekt med Tolosa, til en tungsindig melodi den gamle (TREDJE BOK)]
tolvte: [blir ikke nevnt i gamle optegnelser fra det tolvte århundre, (ANNEN BOK)]
tolvtiden: [Ved tolvtiden hadde keiseren med kikkerten helt ute i synsranden (FØRSTE BOK)]
tommelfinger: [han la på bordet. Så la han sin store tommelfinger (TREDJE BOK)]
tommelfingerneglen: [title="205" id="side205"> så skrapet han med tommelfingerneglen en flekk av (SYVENDE BOK)]
tommes: [to små penneposer på en tommes lengde omviklet med bomull.» (ÅTTENDE BOK)]
tomten: [mur – muren omkring tukthuset. Halvdelen av tomten efter huset (SJETTE BOK)]
toner: [ rost i høie toner. Ved å (FØRSTE BOK)]
tonesvingninger: [sig med uhyggelige tonesvingninger. Geværene og karabinene blev ladd, høitidelig (TOLVTE BOK)]
toneverden: [I den toneverden Marius levde siden han møtte Cosette, hadde (SYVENDE BOK)]
tongres: [Hal og prøisserne mot Tongres, hugge over forbindelsen mellem Wellington (FØRSTE BOK)]
tonløst: [for siste gang, og så stammet han tonløst, næsten som (SJETTE BOK)]
tonte: [et dårende vell av bønn og velklang tonte gjennem nattens (FEMTE BOK)]
toppene: [mur, lett å klatre over. Bak muren opdaget han toppene (ANNEN BOK)]
tordenskrallene: [Uværet tok til. Mellem tordenskrallene hørte en regnet piske langs (SJETTE BOK)]
tordenskrallet: [så djervt på dem og nyttet tordenskrallet til å skoggerle. (SJETTE BOK)]
tordensky: [var en vulkan i kamp med en tordensky; lava kjempet (FØRSTE BOK)]
tordenskyer: [tordenskyer. – Marius gikk i kveldingen samme veien som kvelden (SYVENDE BOK)]
tordenstemme: [«Venner!» ropte Tholomyés med tordenstemme, «ta dere sammen. Jeg gjentar (TREDJE BOK)]
tordne: [prinsipper. Jeg er i ånde og kan tordne løs.» (FØRSTE BOK)]
torino: [Torino, Madrid, Wien, Dresden, Berlin, Moskva, og som på alle (TRETTENDE BOK)]
tornebusker: [lignet skrekkelige skikkelser, og det suste i små, forvridde tornebusker (TREDJE BOK)]
tornefullt: [og meget tornefullt og sammenfiltret, vilde det ta en drøi (FJERDE BOK)]
tornegrenene: [vinden, og tornegrenene lignet lange armer med klør som grep (TREDJE BOK)]
tornekjepp: [Før en tar i en tornekjepp, tar en hansker på. (FEMTE BOK)]
torturkammerlukten: [den velkjente torturkammerlukten bredte sig i rommet. Marius vaklet, slått (SYVENDE BOK)]
torvdag: [mulig. Det er da hverken markedsdag eller torvdag idag. Har (ANNEN BOK)]
toskete: [dere toskete?» – Og tross den litt spotske overlegenheten, sa (SJETTE BOK)]
totiden: [Ved to-tiden holdt de navneopprop, de var ennu syv og (FØRSTE BOK)]
tottlingen: [dengang han var i Tyskland, i Tottlingen nær Donaus kilder, (ANNEN BOK)]
touissant: [stillhet. Ingen skodde var lukket op. Portnerluken var stengt. Touissant (FØRSTE BOK)]
toulouserdiligencen: [våre papaer og mamaer. Vi reiser, vi har reist. Toulouserdiligencen (TREDJE BOK)]
tours: [Tours fra å være en helgen og at han gav (SJETTE BOK)]
toursilke: [Toursilke, vaskeekte indiske gullbroderte tørklær, dobbeltvevede fine ullstoffer, Genova- og (FJERDE BOK)]
tourteau: [Tourteau. Da biskopen flyttet inn i hospitalet fant han portrettene (FØRSTE BOK)]
tragedie: [og imot hverandre enten det gjaldt den klassiske tragedie eller (FJERDE BOK)]
trakt: [lang trakt. Gaten var ganske kort og lot til å (TOLVTE BOK)]
traktformig: [sig mere og mere inn. Tunnelen endte traktformig; en uheldig (ANNEN BOK)]
trampe: [nødvendig å trampe ned disse elendige,» tenkte han. (SYVENDE BOK)]
trampedans: [en trampedans.» – «Pøh,» sa Jean Valjean, «bare jeg får (SJETTE BOK)]
tramper: [tråkker ned og blir tråkket ned, de tramper frem over (FØRSTE BOK)]
tramping: [en tramping i sølen. Bak denne folkemengden så en ikke (TRETTENDE BOK)]
trangen: [menn og offentlige piker, trangen til å sette sminke på (FEMTE BOK)]
trangsynt: [Foruten å være snerpet var hun også trangsynt og blindt (ANNEN BOK)]
transportskib: [med sitt lille fartøi og kapret et stort engelsk transportskib (TREDJE BOK)]
trappeform: [rekke av gatesten, stablet over hverandre i trappeform. Utenfra så (TOLVTE BOK)]
trappestigen: [og to opover trappestigen til det flytende slaveriet. Å, for (SYVENDE BOK)]
trappetrinn: [fra hjørnevinduet. Den var på tolv, femten høie trappetrinn som (ANNEN BOK)]
trappevasken: [både var portnerkone og hadde trappevasken: «Mor ditt eller datt, (FØRSTE BOK)]
trappeåpningen: [som gjorde motstand rundt selve trappeåpningen, å trenge hulter til (FØRSTE BOK)]
trasker: [nedringede kjoler og trasker i sølen. De har også en (FØRSTE BOK)]
trassig: [«Lumskhet!» sa Thénardiers. Urettferdigheten hadde gjort henne trassig, og elendigheten (III)]
travelhet: [optatt, alltid forpustet, fra først av på grunn av travelhet, (FØRSTE BOK)]
travelheten: [Det var travelheten den dagen som gjorde at de små (FØRSTE BOK)]
travers: [tapre kavaleri hadde bukket under for Bros lansenerer og Travers (FØRSTE BOK)]
travle: [sig. De sorgløse, travle som drog gjennem gaten, blev vekk. (TIENDE BOK)]
trebajonettstikk: [drept, Combeferre, som fikk brystet gjennemboret av trebajonettstikk nettop da (FØRSTE BOK)]
treben: [XV’s tid; han var enarmet og hadde et treben. Marius (SJETTE BOK)]
trebente: [opførte sig som om de var trebente. To tjenestepiker, Matelote (TOLVTE BOK)]
trebord: [epub:type="pagebreak" title="29" id="side29"> dre møbler enn et firkantet, simpelt trebord (FØRSTE BOK)]
trebrisk: [trebrisk, trakk han sig inn i sig selv og tenkte. (ANNEN BOK)]
trebukk: [ham: «For en trebukk!» Hans glede var å ta turer (FEMTE BOK)]
tredjestanden: [Det er kronraket i alt mulig. Tredjestanden er smakløs, farveløs, (FJERDE BOK)]
tredobbelte: [sovesalene. «Friluften» var en slags stor kvistsal med tredobbelte jernstenger (SJETTE BOK)]
tredoblet: [senket vareprisen så omsetningen blev tredoblet, til beste for fabrikanten. (FEMTE BOK)]
tredveårene: [Først i tredveårene kunde en ennu i det sydøstlige hjørnet (SJETTE BOK)]
tredveårsalderen: [i tredveårsalderen, skallet i firtiårsalderen.» Fordøielsen var det ikke rart (TREDJE BOK)]
tredør: [hadde satt en tredør istedenfor glassdøren inn til Cosettes alkove. (FJERDE BOK)]
treenighet: [menneskelig treenighet utgår derav. Denne fødselen av to sjeler i (FEMTE BOK)]
trefarvede: [i mørket som et koffardiskib. Men Pontmercy heiste det trefarvede (TREDJE BOK)]
trefarvet: [med en trefarvet, floromtvunnet fane og med tre væpnede menn (TIENDE BOK)]
treffende: [klostret, talte meget klokt og ofte i de mest treffende (SYVENDE BOK)]
treffes: [de stedene der Courfeyrac og vennene hans pleide å treffes. (TOLVTE BOK)]
treffet: [Å, som kjærligheten kan omskape! Å, drømmer! Dette himmelske treffet, (FEMTE BOK)]
treg: [stor, treg kraft. Han var morder av likegladhet. (SYVENDE BOK)]
trege: [denne trege Brujon ikke i eget men i tre kameraters (ANNEN BOK)]
tregitter: [De skjøt gjennem et tregitter på loftet. De kjempet på (FØRSTE BOK)]
tregrener: [forblir hvit? Det er himmelen likegyldig. Tregrener knekket av kulene, (FØRSTE BOK)]
tregrupper: [tregrupper i hjørnene og en åpen plass i midten, bare (FEMTE BOK)]
tregulv: [sten- eller tregulv; de gikk barbent omkring i den gamle (SYVENDE BOK)]
trehjerte: [røre et trehjerte. (FEMTE BOK)]
trehundre: [Det gamle monarki bygget ikke mere enn treogtyvetusen trehundre meter (ANNEN BOK)]
trehåndtaket: [brekkjernet han holdt i trehåndtaket med høire hånd like mot (SYVENDE BOK)]
trekamin: [en sortmalt trekamin med en smal plate. Der var tendt (SYVENDE BOK)]
trekkes: [og trekkes ut i sikre slutninger av alt det vi (ANNEN BOK)]
trekket: [på dette særmerkte trekket i Marius’ natur. Han husket at (SJETTE BOK)]
trekkfugler: [enn de svake skrikene fra en flokk trekkfugler som fløi (ANNEN BOK)]
trekledning: [nødvendig å gi hvelvingene i sovesalene trekledning for at det (SJETTE BOK)]
trekloss: [var sløv, jeg blev illesinnet. Jeg var en trekloss, jeg (SYVENDE BOK)]
treklynger: [langt borte og skjult bak store treklynger, men Boulatruelle kjente (FJERDE BOK)]
trekning: [en trekning i ansiktet på den gamle mannen, og mens (SYVENDE BOK)]
trekningen: [så meget. Munnvikene hadde denne trekningen som tyder på stadig (TREDJE BOK)]
trekninger: [krampaktige og mest fantastiske trekninger. Men da han uheldigvis var (FEMTENDE BOK)]
trekors: [stort trekors og på det med hvite bokstaver: «Oberst baron (TREDJE BOK)]
trelldom: [For ham var gjeld første skritt mot trelldom. Heller enn (FEMTE BOK)]
tremadrass: [nitten år har jeg hatt en tremadrass,» svarte mannen, «nu (ANNEN BOK)]
tremenning: [som var en tremenning av henne og som het Théodule. (ANNEN BOK)]
tremmer: [en ny skranke av sorte tremmer som strakte sig i (SJETTE BOK)]
tremmeveggen: [til henne gjennem tremmeveggen, som aldri blir åpnet med undtak (SJETTE BOK)]
trenagle: [hadde sagt: «Det var bedre om han fikk en trenagle.» (SJETTE BOK)]
trengende: [trengende. Nogen fremmed kom aldri til huset i Plumetgaten. Toussaint (TREDJE BOK)]
trensoldater: [de selger, tiggere som tilbyr officerene å være veivisere, trensoldater, (FØRSTE BOK)]
treognitti: [den fryktelige skolen som kan sammenfattes i ordet: «treognitti». – (FØRSTE BOK)]
treogtyvetusen: [Det gamle monarki bygget ikke mere enn treogtyvetusen trehundre meter (ANNEN BOK)]
trepinne: [en trepinne og brukte den som spade, og hun gravde (TREDJE BOK)]
treplantninger: [allé eller gate med treplantninger. (ANNEN BOK)]
treskje: [gruen og smakte med en treskje på det som var (TREDJE BOK)]
treskoen: [Straks hun våknet, hadde hun skyndet sig bort til treskoen (TREDJE BOK)]
tresnitt: [tresnitt i sort treramme på veggen. På foten stod skrevet (SYVENDE BOK)]
tresnutete: [dobbelte rekker av voktere som så heslige ut, med tresnutete (TREDJE BOK)]
trestoler: [nogen trestoler, en dobbeltløpet bøsse hang på veggen. Et dekket (ANNEN BOK)]
tretrapp: [annen etasje var det en biljard, en spiralformet tretrapp gikk (TOLVTE BOK)]
tretrinn: [haug tauverk, var en taustige med tretrinn og to jernhaker (SYVENDE BOK)]
tretrompet: [Listolier bleste på en tretrompet, kjøpt i Saint-Cloud. Favourite så (TREDJE BOK)]
treverket: [pryde kirker. Treverket var dekket av søle, jernet av rust. (TREDJE BOK)]
trianglet: [lagt, det ufrivillige symbol på keisergardens makeløse tapperhet. Trianglet i (FØRSTE BOK)]
trikoloren: [bak hekkene, reiste sig, en hagl av kuler gjennemboret trikoloren (FØRSTE BOK)]
trikoter: [å stoppe igjen ørene, stryparykker, røde trikoter, lapsehatter, kjempebriller, trekantede (FEMTE BOK)]
trillebør: [ikke engang trillebør, de må bære gjødselen på ryggen; de (FØRSTE BOK)]
triller: [er det nok at en ball triller hit, så har (SJETTE BOK)]
trillet: [og trillet bort mot busken like dit hvor Jean Valjean (ANNEN BOK)]
trin: [første trin på stigen for en underdiakon. Der er biskoper (FØRSTE BOK)]
trinnene: [En hørte ikke annet enn den. Trinnene nærmet sig, de (FJORTENDE BOK)]
trinsen: [ned langs en fure i lyktestolpen. Trinsen som snoren løp (FEMTE BOK)]
trip: [på venstre fløi Trip med det belgiske tunge rytteri. Det (FØRSTE BOK)]
triumfen: [Hvem gjør det? Hvem søler triumfen til på denne måten? (FØRSTE BOK)]
triumfer: [Jeg gir avkall på triumfer for skranken. Jeg kommer ikke (FJERDE BOK)]
triumfere: [marsjere og triumfere, å ha alle hovedsteder til hvileplasser, ta (FJERDE BOK)]
trivelig: [rød og hvit og trivelig, og var så vakker at (TREDJE BOK)]
trohjertig: [title="87" id="side87"> den med en rørende, trohjertig varme. – «Det (SJETTE BOK)]
troispavillonsgaten: [Trois-Pavillonsgaten; og til slutt gikk han ikke forbi Blancs-Manteaux. En (SYVENDE BOK)]
trojas: [en av Trojas murer. Disse bleke, fillete, utslitte mennene som (FØRSTE BOK)]
trolldom: [Her måtte ligge noget under: trolldom eller politiet. Hørte han (ANNEN BOK)]
trolldomskrefter: [forvirre og vekke uro i hele naturen. Trolldomskrefter som en (SYVENDE BOK)]
trolldomsmiddel: [i nærheten, eide ikke annet trolldomsmiddel enn at stavelsen «dig» (SJETTE BOK)]
trollet: [dag. Det trollet, jeg tåler ikke å se henne og (TREDJE BOK)]
trollkjerringen: [å dukke frem bak trollkjerringen, vilde aldri nogen ha kommet (TREDJE BOK)]
trolovet: [ungdommen av trolovet sig med en slags helteskikkelse. Den eldre (ANNEN BOK)]
troløse: [lå i bakhold mellem buskene. Dette troløse arbeid som uimotsigelig (FØRSTE BOK)]
troløshet: [Veiviseren rystet på hodet, sannsynligvis en troløshet. Keiseren rettet sig (FØRSTE BOK)]
trommeslager: [Et sted fikk en trommeslager et dolkestikk; en annen blev (TIENDE BOK)]
trompet: [små forgylte tasser som blåser trompet. Uten å regne med (FJERDE BOK)]
trone: [å gjenreise samfundssannheten, gi friheten dens trone tilbake, gi folket (TRETTENDE BOK)]
troner: [skrik, trompeter, troner skalv, riksgrenser vaklet på kartet, en hørte (FJERDE BOK)]
tronet: [Når han betalte ved disken der madame Rousseau tronet, gav (FEMTE BOK)]
tronrøveren: [fra Korsika», tronrøveren, tyrannen, uhyret som var sine søstres elsker, (TREDJE BOK)]
troppeleirene: [folkemassen og troppeleirene, han gjemte sig for patruljene og gikk (TRETTENDE BOK)]
troppemasser: [kunde istedenfor å sende sine troppemasser dit, nøie sig med (FØRSTE BOK)]
tropperevy: [med tropperevy, kapproing på Seinen, fritt teater, fyrverkeri, og Jean (TREDJE BOK)]
troskap: [ulykkelige spaniern som er offer for lojalitet og troskap mot (SYVENDE BOK)]
troskapen: [fire med den troskapen som virker til at forbrytere
troskyld: [Hele Cosettes person var troskyld, uskyld, klarhet, hvithet, renhet, stråleskjær. (SYVENDE BOK)]
troskyldige: [jakken som beilet til kyskhetsprisen. Den mest troskyldige er stundom (TREDJE BOK)]
troskyldighet: [til hans sluhet og kløkt til hans troskyldighet. Da det (SJETTE BOK)]
troskyldigheten: [Uten å vite det kan troskyldigheten nogen ganger ramme dypt. (SYVENDE BOK)]
trosse: [og trosse kjærligheten. Her er resepten: saft-og-vann, overdrevne legemsøvelser, hårdt (TREDJE BOK)]
trosset: [Benedikt II trosset Konstantin Pogonat i spørsmålet begravelser.» – «Men (SJETTE BOK)]
trossetning: [bruddstykke av hele samfundsordenen. samfundsordenen var hans trossetning, og den (TREDJE BOK)]
trossetningene: [den offentlige moral, den lovfestede ufeilbarhet, autoritetsgrunnsetningen, alle de trossetningene (TREDJE BOK)]
trossvognene: [Da kjerrene, rustvognene, trossvognene, godsvognene fulle av sårede fikk se (FØRSTE BOK)]
truanderiegaten: [enden av gaten og posten i Petite Truanderiegaten. Vakten i (FJORTENDE BOK)]
trum: [epub:type="pagebreak" title="304" id="side304"> trum. Det holdt fremdeles stand. Wellington forsterket (FØRSTE BOK)]
trumf: [trumf. De er ferdig, min gode mann. Å, jeg må (SYVENDE BOK)]
trumpet: [bli jakobiner. Hun var tørr, tverr, trumpet, skarp, farlig, næsten (FEMTE BOK)]
trusel: [advarsel eller utstøtte han en trusel? Adlød han ganske enkelt (ANNEN BOK)]
truslene: [vilde ha sett flyktningens mørke fiendskap og alle truslene frykt (ANNEN BOK)]
trut: [trut, en fletter fingrene i hverandre, sier du til hverandre, (SYVENDE BOK)]
tryggest: [ham av syne. Selv når Jean Valjean trodde sig tryggest, (FEMTE BOK)]
trygget: [Litt barskhet er godt mot frykt. Det trygget dem. De (SJETTE BOK)]
trykkende: [var fælslig, trykkende, dystert og trangt. Hverken på sletten eller (ANNEN BOK)]
trykker: [denne sum skulde brukes på følgende måte. Vi trykker av (FØRSTE BOK)]
trykkeri: [morgen gikk hun til et trykkeri i Sabotgaten nr. 3. (ANNEN BOK)]
trykkestedet: [lest bladet tre ganger fra nummeret like til trykkestedet. Den (TREDJE BOK)]
trykkfeilsrettelse: [han katten. Katten det er musens trykkfeilsrettelse. Først musen, så (FØRSTE BOK)]
trykte: [kan narre en – men trykte beviser.» (ÅTTENDE BOK)]
tryner: [dyrisk lystighet, vanvittige fakter, tryner med skyggeluer på, en slags (TREDJE BOK)]
trådene: [mot alle; de trådene Madeleine hadde knyttet, kom i uorden (ANNEN BOK)]
tråkke: [kunde han gjennem veggen høre dem tråkke, gå, komme,
tråkker: [tråkker ned og blir tråkket ned, de tramper frem over (FØRSTE BOK)]
trår: [Har dere mødre som trår på vuggemeien, og som har (FØRSTE BOK)]
træler: [Deres skyld at jeg har træler i fingrene.» – «Engel,» (FJERDE BOK)]
træller: [som får træller på knærne. Den er ikke skapt for (TREDJE BOK)]
trærnes: [bulevardenes sidealléer, på trærnes grener, i vinduene, på takene myldret (TIENDE BOK)]
trøfler: [dere spiser trøfler og asparges til førti francs bunten i (SYVENDE BOK)]
trøieermet: [Mannen rettet sig op og sa mens han med trøieermet (TREDJE BOK)]
trøiene: [året; de var klædd i de heslige røde trøiene. Av (SJETTE BOK)]
trøstende: [som et stort og trøstende mønster, for at det skulde (SYVENDE BOK)]
trøstesløst: [denne sletten, ved dette treet noget så uendelig trøstesløst at (ANNEN BOK)]
tsar: [Baleariske øer seks og tyve og støvlene til tsar Petter (TREDJE BOK)]
tsaren: [tredve. Leve tsaren som var stor, og leve støvlene som (TREDJE BOK)]
tuberkler: [så blodet blir tykt og størkner; derav tuberkler i lungene, (TREDJE BOK)]
tuberkulose: [nær tuberkulose. Altså knas ikke sukker, og dere vil leve! (TREDJE BOK)]
tufset: [næsten ikke tenke; tankene var tufset sammen i hjernen hennes; (FEMTE BOK)]
tugendbund: [store, hemmelige sammenslutninger som det tyske Tugendbund eller carbonariene i (FJERDE BOK)]
tuiles: [Tuiles. Han skjulte sig i hulene ved Joug de l'Aigle, (FØRSTE BOK)]
tuilleriene: [en hund som svømmer, gikk frem og tilbake langs Tuilleriene (TREDJE BOK)]
tuillerienes: [trompeter i spissen; den hvite fanen som vaiet fra Tuillerienes (TREDJE BOK)]
tuja: [plantninger i gammel fransk havestil: Med rette alléer, buksbom, tuja (SJETTE BOK)]
tukt: [tukt og vekterklokkens åk. Der var mange losjihus, men han (FEMTE BOK)]
tukter: [som elsker meget, han tukter meget. Dessuten sier jeg bare (FJERDE BOK)]
tuktet: [tuktet stilling, med den kalde barskheten som er naturlig for (SJETTE BOK)]
tukthusets: [av den skumle Balletgaten som fører frem til tukthusets lave, (SJETTE BOK)]
tukthusgården: [ fra tukthusgården og ned i «Løvegården» (ANNEN BOK)]
tulipanene: [som var nysgjerrige efter å se tulipanene og rosene, kom (TREDJE BOK)]
tulipaner: [tulipaner og nogen georginer som syntes å være glemt av (TREDJE BOK)]
tullebukk: [til et kjærtegn: «Din tullebukk, det er ute det er (SJETTE BOK)]
tulling: [på dig, din tulling. Nei, nei, slik går det ikke! (ÅTTENDE BOK)]
tumle: [tumle sig i denne røde røken. Vi gir avkall på (FØRSTE BOK)]
tummel: [og forferdelig tummel; kyrassene glitret som skjell på uhyret. (FØRSTE BOK)]
tummelen: [tummelen, og som om denne unge mannen, den eneste usårede, (FØRSTE BOK)]
tungene: [hodene i brann. Tungene blev løsnet; et fyrverkeri av hånlatter, (TREDJE BOK)]
tunger: [en liten by hvor der er mange tunger som taler (FØRSTE BOK)]
tungerapp: [ var en viljekraftig og tungerapp mann (SYVENDE BOK)]
tunnelen: [sig mere og mere inn. Tunnelen endte traktformig; en uheldig (ANNEN BOK)]
turde: [på sprang så fort han kunde uten å turde se (ANNEN BOK)]
turkheim: [Neustadt, ved Turkheim, ved Alzey, ved Mainz der han var (TREDJE BOK)]
turris: [enn å holde et vokslys ved vesperen og synge: Turris (FJERDE BOK)]
turtelduene: [enn turtelduene. Filosofene sier: Vær måteholden i gleder. Jeg sier: (FEMTE BOK)]
turtelduer: [forargede, misunnelige blikk på to turtelduer, det var en stakkars (FJERDE BOK)]
turtelduerede: [en skorpion i et turtelduerede. Var Marius’ og Cosettes lykke (SJETTE BOK)]
tusenben: [tusenben, edderkopper og slanger. Hun hadde ikke nogen klar forståelse (TREDJE BOK)]
tusenfrancseddel: [på nattbordet en tusenfrancseddel med nogen ord fra far Madeleine: (FEMTE BOK)]
tusmørkeevner: [hemmeligheter for våre tusmørke-evner. En kunde si at de føler (TREDJE BOK)]
tusmørkehimmel: [mot den bleke tusmørkehimmel. Han gikk dit. Det var virkelig (ANNEN BOK)]
tusmørkesjel: [slags tusmørkesjel. – Snerperiet er halvt en dyd og halvt (ANNEN BOK)]
tusmørkets: [tusmørkets voksende skygger, midt i dette mørket og denne stillheten (TOLVTE BOK)]
tusseladd: [et hode som en tusseladd, men et hjerte som Brutus,» (FJORTENDE BOK)]
tusseladdkompaniet: [ikke hører hjemme i tusseladdkompaniet. Men kanskje det er dere (SJETTE BOK)]
tut: [store skygger. En vannmugge uten tut dekket en halv vegg. (SYVENDE BOK)]
tutet: [tutet for.» Han pekte på den lille gutten: «En pjokk (SJETTE BOK)]
tuy: [i Limoges, skjønt han hadde vært biskop i Tuy i (SJETTE BOK)]
tvangfri: [tvangfri og vennlig. (FEMTE BOK)]
tvangspass: [med tvangspass.» — Jeg tror det var slik mannen sa. (ANNEN BOK)]
tve: [mannen var både heltemodig og tve- (ANNEN BOK)]
tvekamp: [en tvekamp mellem to sårede slåsskjemper som begge forblør under (FØRSTE BOK)]
tvekampen: [tvekampen som nu skulde bli utkjempet mellem de to mennene. (ANNEN BOK)]
tverr: [bli jakobiner. Hun var tørr, tverr, trumpet, skarp, farlig, næsten (FEMTE BOK)]
tverrbjelken: [øverste tverrbjelken i vinduet. Et øieblikk efter var Thénardier nede (SJETTE BOK)]
tverrbånd: [holdt sammen med lange tverrbånd av jern. Ved siden av (FEMTE BOK)]
tverrlister: [tverrlister som lignet rått tilhuggede vedstykker. Den førte like inn (FJERDE BOK)]
tverrsnitt: [epub:type="pagebreak" title="53" id="side53"> i tverrsnitt. Selv om et legeme hadde (SJETTE BOK)]
tverrveien: [ansatt ham som veivokter på tverrveien mellem Gagny og Lagny. (ANNEN BOK)]
tvertimot: [Det fortvilede fluktforsøket hadde ikke ophisset Thénardier, men tvertimot gjort (SYVENDE BOK)]
tvetydighet: [omkvedet med dobbelt lystighet. Det var en slibrig tvetydighet der (TREDJE BOK)]
tvilene: [ut barna sine, dette her!» – Thénardier fjernet tvilene med (SJETTE BOK)]
tvilens: [han manglet sant lys. Tvilens halvlys smertet ham. Selv om (FJERDE BOK)]
tvileren: [For øvrig hadde den tvileren også en lidenskap. Han så (FJERDE BOK)]
tvillingsenger: [værelset så han gjennem en glassdør to små hvite tvillingsenger. (TREDJE BOK)]
tvilrådig: [Fauchelevent var av naturen tvilrådig og sentenkt. Men Jean Valjeans (SJETTE BOK)]
tvilsmål: [Morens tvilsmål gikk over til engstelse: «Men om nu politiet (SJETTE BOK)]
tvilsomme: [som spiller syke, fryktelige krøplinger, tvilsomme kremmere, stundom med koner, (FØRSTE BOK)]
tvilsomt: [Det er tvilsomt om Jean Valjean kunde gjøre klart for (ANNEN BOK)]
tvistes: [var altså Jean Valjean. Derom kunde det ikke tvistes mer. (SYVENDE BOK)]
tvungen: [som Marius vilde skulde være vederlagsfri og tvungen for alle (FJERDE BOK)]
tvungent: [steilt, koldt og tvungent mellem dem, is som måtte brytes (SJETTE BOK)]
ty: [ikke efter årstiden ty til lerretsdrakt eller ullkåpe; og seks (SJETTE BOK)]
tyde: [ op ild; noget som kunde tyde (SYVENDE BOK)]
tydelighet: [med ubønnhørlig tydelighet. Denne gangen var det ikke nogen sanseforvillelse. (FEMTENDE BOK)]
tydes: [til nesen, et slags tenksomt grin som kunde tydes slik: (FEMTE BOK)]
tydig: [tydig. Hvorfor hadde han ikke ropt om hjelp? Hvorfor hadde (ANNEN BOK)]
tykkelsen: [ned. Tykkelsen av likhaugen stemte med dybden av hulveien. Bortimot (FØRSTE BOK)]
tykningen: [sammen med Cosette, gjemte de sig alltid i tykningen nær (SYVENDE BOK)]
tykningene: [de mest ensomme lysningene, i de villeste tykningene, og
tyllfabrikken: [i andre kommuner. Således hadde han en gang støttet tyllfabrikken (SYVENDE BOK)]
tyllhatten: [sort damask og den hvite tyllhatten, tok hun glad, strålende, (TREDJE BOK)]
tyllslør: [av kniplinger over en hvit silkeunderkjole, et tyllslør, et halsbånd (FEMTE BOK)]
tylt: [når tankene er tylt av hendelsene, kan en sovne inn, (ANNEN BOK)]
tyngde: [tyngde. På den måten skjedde det et underlig omskifte i (SJETTE BOK)]
tynges: [som tynges av ditt navn som av en forbrytelse, som (SYVENDE BOK)]
tyngre: [som om byrden blev tyngre. Marius som kanskje var død, (ANNEN BOK)]
tynnere: [kunde gjøre dem det minste tynnere eller tykkere; de kunde (SJETTE BOK)]
tynt: [vært så smalt og tynt at det hadde kundet slippe (SJETTE BOK)]
typografer: [og tømrere som nettop hadde lagt ned arbeidet, typografer, gjenkjennelige (TIENDE BOK)]
tyranni: [kalles fordom, misbruk, skam, undertrykkelse, misgjerning, vilkårlighet, urettferdighet, fanatisme, tyranni, (FØRSTE BOK)]
tyranns: [bråkende kjøttberget lystret den skrøpelige tyranns lillefinger. Det var i (TREDJE BOK)]
tyrehals: [en hvit, naken tyrehals. Han hadde tykke øienbryn, store, sorte (ANNEN BOK)]
tyren: [Du tar tyren ved hornene. Det er bra. Jeg byr (FJERDE BOK)]
tyristikke: [av gaten; en tyristikke festet i en jernarm tegnet sig (ANNEN BOK)]
tyristikker: [har ikke lys, men bruker tyristikker og taugstumper dyppet i (FØRSTE BOK)]
tyrk: [så er bror min en sterk kar. En ren tyrk.» (SJETTE BOK)]
tyrker: [alle mulige slags fantastiske skikkelser fra tyrker til villmenn, herkuleser (FEMTE BOK)]
tyrkiske: [tyrkiske våben; et annet sted lå liket av en murer (TIENDE BOK)]
tysker: [her.» Fraktemannen var tysker og skjønte ikke det han sa. (SYVENDE BOK)]
tyvebande: [en tyvebande i det sydlige. Følgelig blev Jean Valjean efter (ANNEN BOK)]
tyvefots: [En avgrunn på seks fots bredde og fire og tyvefots (SJETTE BOK)]
tyvefrancs: [nogen småpenger, i det andre lå seks tyvefrancs gullstykker. Mabeuf (FJERDE BOK)]
tyvegods: [i hånd, med blusen på, med ranselen fylt av tyvegods (ANNEN BOK)]
tyvegodset: [dets velstand, og på samme tid skjule forbrytelsen, nyte tyvegodset, (ÅTTENDE BOK)]
tyvehåndverket: [slukøret, tankefull, litt avkjølnet overfor tyvehåndverket som hadde fått ham (FJERDE BOK)]
tyveknekt: [slapp, en sleip, klok tyveknekt med et vennlig blikk og (SJETTE BOK)]
tyvekostene: [klatret over, mens han enda holdt tyvekostene i hånden, og (SYVENDE BOK)]
tyvekostenes: [Det stod bare tilbake å endre tyvekostenes videre løp og (FØRSTE BOK)]
tyvende: [for sin regjerings to og tyvende. Alle parykkmakere håpet på (TREDJE BOK)]
tyverier: [med på en rekke dristige tyverier og fikk senere et (SJETTE BOK)]
tyverisak: [stort annet enn en alminnelig liten tyverisak. Men så spiller (SJETTE BOK)]
tyveriveien: [vite, er spartaner i alt, også i tyveriveien, er så (FØRSTE BOK)]
tyveslang: [dame og snakket ikke tyveslang når de var til stede. (SJETTE BOK)]
tyvesousstykke: [det var et tyvesousstykke, men madam Thénardier nyttet leiligheten. Hun (TREDJE BOK)]
tyveåringen: [og med en overlegen kraft bøide den spinkle tyveåringen den (TOLVTE BOK)]
tyveårs: [i livets fagreste vår — tyveårs alderen. Den ene het (TREDJE BOK)]
tåkedisen: [En som opmerksomt hadde gransket tåkedisen, vilde et stykke borte (FØRSTE BOK)]
tåkemasser: [Det var mørkt på sletten. Lave, mørke tåkemasser krøp nedover (SYVENDE BOK)]
tåkeomhyllet: [igjen tåkeomhyllet bevissthet. Vi har mere enn en gang pekt (SJETTE BOK)]
tåkete: [i denne tåkete vrimmel, i like, rettlinjede, rolige og stolte (FØRSTE BOK)]
tåkeveggen: [det; men en kunde komme frem gjennem denne tåkeveggen, og (ANNEN BOK)]
tålmod: [de vidundere av flid og tålmod som fangene lager til (SYVENDE BOK)]
tålsomhet: [gjengjeldt, opofrelse, barmhjertighet, tålsomhet, vold overvunnet av uselvisk medynk, aktelse (TREDJE BOK)]
tåpelighet: [påtatt, og som ikke vitnet om tåpelighet men om sluhet (SYVENDE BOK)]
tåpeligheter: [grublerier, håpløse drømmerier, kjærlighetsluftslott, tåpeligheter, og imens var det menneskelige (SYVENDE BOK)]
tåredropler: [med dødningehoder, knokler og tåredropler kjørte forbi. På denne vognen (SJETTE BOK)]
tårefylte: [stjernene med tårefylte øine. (ÅTTENDE BOK)]
tåreløs: [ned i en lenestol, ordløs, tåreløs, mens han sløvt rystet (ÅTTENDE BOK)]
tårenes: [og han hulket. Da først tårenes sluser var blitt åpnet, (FEMTE BOK)]
tårerik: [april, frisk som morgenrøden, glad som barndommen; stundom litt tårerik (FJERDE BOK)]
tårevætt: [sønn.» Som han skulde ha kysset det hvite hodet, tårevætt (TREDJE BOK)]
tårnene: [og kaiene, var øde og forlatt. Notre-Damekirken og tårnene på (TREDJE BOK)]
tårner: [verden med tårner av hat. Det er nødvendig å bryte (TRETTENDE BOK)]
tøffelen: [nu ikke mere baron enn tøffelen min. Alle de som (TREDJE BOK)]
tøfler: [mitt, jeg kommer inn i tøfler for å spise frokost (SJETTE BOK)]
tøier: [som hadde tjent to millioner på massefabrikasjon av tøier. Géborand (FØRSTE BOK)]
tøilapp: [sort tøilapp full av mørke flekker, og mellem pekefingeren og (ÅTTENDE BOK)]
tøilen: [hestene som han holdt i tøilen. Et øieblikk senere var (TOLVTE BOK)]
tøilene: [og gikk med tøilene over armen og med forvillet blikk (FØRSTE BOK)]
tøistykker: [tøistykker. Et grovt lerretsforkle skjulte halvparten av skjørtet. Til tross (SYVENDE BOK)]
tøite: [fatt. Hold munn, tøite. Slik en filleplass dette er, her (ÅTTENDE BOK)]
tøiten: [«Betjent!» ropte han, «ser De ikke at den tøiten går (FEMTE BOK)]
tømmeropplagsplass: [og videre forbi en gammel have, et engstykke, en tømmeropplagsplass (FJERDE BOK)]
tømmerplassene: [armen av Seinen som nu er opfylt; tømmerplassene på Louvierøen, (TIENDE BOK)]
tømmerstokker: [og tømmerstokker på. Denne forreste delen var en kraftig jernaksel, (TREDJE BOK)]
tømrere: [og tømrere som nettop hadde lagt ned arbeidet, typografer, gjenkjennelige (TIENDE BOK)]
tørk: [til tørk, og med en gammel bondegård fra Ludvig XIII’s (ANNEN BOK)]
tørker: [hadde gode nyheter med. Slik er ungdommen. Den tørker fort (FØRSTE BOK)]
tørkle: [tørkle lagt i spiss skjulte skikkelsen. Hendene var solbrente og (TREDJE BOK)]
tørklær: [Toursilke, vaskeekte indiske gullbroderte tørklær, dobbeltvevede fine ullstoffer, Genova- og (FJERDE BOK)]
tørstepint: [det er som et glass vann til en tørstepint skibbrudden. (ANNEN BOK)]
tørstet: [Efter restaurasjonen krevde nasjonen bare ro, tørstet bare efter ett: (FØRSTE BOK)]
tøsene: [småpikene. Det er da noget godt ved de tøsene, kjære (SJETTE BOK)]
tøvekopp: [tøvekopp! La sig slå i hjel for en død manns (ANNEN BOK)]
tøvær: [ligner tøvær. Alt viker, rakner, sprekker, svaier, ramler, støter sammen, (FØRSTE BOK)]
uanede: [ikke til lenger. En hel rekke av uanede kjensgjerninger dukket (TREDJE BOK)]
uavhengigheten: [Ensomheten, løsrivelsen fra alt, stoltheten, uavhengigheten, kjærligheten til naturen, kyskhetens (SJETTE BOK)]
uavlatelige: [hadde hevet sig i kraft av den langsomme, uavlatelige vekst, (SJETTE BOK)]
ubayes: [og drog derfra ned til gårdene og landsbyene gjennem Ubayes (FØRSTE BOK)]
ubayettes: [og Ubayettes kløfter. Han våget sig endog helt frem til (FØRSTE BOK)]
ubebygde: [sig og prøvde å nå oplagsplassene, markene, akrene, de ubebygde (FEMTE BOK)]
ubehag: [ikke verge sig mot en følelse av ubehag. Siden hendelsen (SJETTE BOK)]
ubehagelig: [overraskende og, la oss si det, være mere ubehagelig. Bortsett (TREDJE BOK)]
uberegnelig: [under en uberegnelig politisk hendelse, under trykket av en mulig (ANNEN BOK)]
ubeskrivelig: [i en ubeskrivelig tone: «Å!» (SJETTE BOK)]
ubestikkelige: [sitt indre gav på skjebnens ubestikkelige forhør. Hvilken dør besluttet (FEMTE BOK)]
ubestikkeligheten: [ordenens vaktpost, ubestikkeligheten i politiets tjeneste, samfundets vakthund, overvun-
ubetalte: [ubetalte plikt- gjelden skulde komme til (FJERDE BOK)]
ubetydelige: [som har makten, grusomt hos rovdyrene, heslig hos ubetydelige mennesker. (FEMTE BOK)]
ubevisst: [ubevisst, ophøiet, englelik, guddommelig, mindre som en følelse enn som (FEMTENDE BOK)]
ubluferdighet: [kysk ubluferdighet. Ovenfor og utenom disse to vakre hodene, skapt (TREDJE BOK)]
ublutt: [de hadde fått, og viste sig ublutt midt i solen (TREDJE BOK)]
ubrukelig: [den var ubrukelig og visste ikke hvad de skulde gjøre (SYVENDE BOK)]
ubudne: [var det han, den ubudne gjesten, som spurte ut: «Hvad (FEMTE BOK)]
ubøielig: [punktet var han ubøielig. Det var det eneste område hvor (FEMTE BOK)]
udelelig: [gnist, som den er den ubestikkelig, udelelig, uforgjengelig. Det er (FEMTE BOK)]
udelt: [Den aktelsen Gillenormand nød, var udelt. Han hadde autoritet fordi (TREDJE BOK)]
udyret: [at det lille udyret skal leke og så gi henne (TREDJE BOK)]
udødelig: [en ild som er i oss, den er udødelig og (FEMTE BOK)]
udødelige: [udødelige guder. Folk lyver og ler. Folk forsikrer, men de (TREDJE BOK)]
udødeliggjøre: [det forestiller? Mig. David vilde udødeliggjøre den våbendåden. Jeg bærer (SYVENDE BOK)]
uegennytten: [title="273" id="side273"> Marius, som skyldte ham alt? Uegennytten var ikke (FJERDE BOK)]
uegennyttige: [rene uegennyttige å redde en morder? Det må være lov (ANNEN BOK)]
uendelighetens: [uendelighetens mildhet over hodet på Jean Valjean. Det var denne (ANNEN BOK)]
uenig: [hun var uenig med «herr Thénardier» om et eller annet, (TREDJE BOK)]
uenige: [og kjører inn kornet hans.» Til familier som var uenige (FØRSTE BOK)]
ufarbar: [gjøre den ufarbar. Kanskje hadde han kastet sengefjelen som bro (SJETTE BOK)]
ufarbare: [vært ufarbare og divisjonene hadde kjørt sig fast. Hjulsporene var (FØRSTE BOK)]
ufattelig: [han å være modig. Det er ganske ufattelig at en (FØRSTE BOK)]
ufattelige: [men trodde ikke på det. Det ufattelige hadde trådt inn (SJETTE BOK)]
ufeilbarhet: [den offentlige moral, den lovfestede ufeilbarhet, autoritetsgrunnsetningen, alle de trossetningene (TREDJE BOK)]
uferdige: [kunde han ikke få gjort ferdig de uferdige eksemplarene han (NIENDE BOK)]
uff: [mange skuffer. Det er riktig pent.» – «Uff, for en (SYVENDE BOK)]
uforanderlige: [Det varige og uforanderlige blir. En elsker hverandre, smiler til (SYVENDE BOK)]
ufordervelig: [guddommelig element, ufordervelig i denne verden, uforgjengelig i den næste, (ANNEN BOK)]
uforferdede: [kunde røre sig, nu løftet han hodet med den uforferdede (TOLVTE BOK)]
uforgjengelige: [uforgjengelige. Der vil I se eders elskede døde lyse levende (FØRSTE BOK)]
uforholdsmessig: [var noget uforholdsmessig i dette. Mens de med tunge hammerslag (ANNEN BOK)]
uforsiktige: [uforsiktige Fannicot var blandt dem som blev drept av denne (FØRSTE BOK)]
uforsiktighet: [av tre grunner; for det første fordi den minste uforsiktighet (FEMTE BOK)]
uforskammethet: [mest utsøkte uforskammethet. Gillenormand billiget det: «Sammenlignet med kongen av (TREDJE BOK)]
uforsonlig: [den, er den uforsonlig. En kunde fristes til å si (SJETTE BOK)]
uforstyrrelige: [alt sammen med sin uforstyrrelige ro. Hun hadde i løpet (FJERDE BOK)]
uforstyrret: [id="side113"> løp lå mannen uforstyrret og sov på brolegningen. Kjerren (FEMTENDE BOK)]
uforståelig: [at det var utrolig og uforståelig, en stråle av levende (ANNEN BOK)]
uforståelige: [nogen uforståelige ord, så sank hodet hans langsomt ned mot (TOLVTE BOK)]
ufortjente: [hodet på henne en skur av voldsomme og ufortjente refselser. (III)]
ufrivillig: [for de gamle, men ufrivillig fra de unges side. Denne (ÅTTENDE BOK)]
ufrivillige: [lagt, det ufrivillige symbol på keisergardens makeløse tapperhet. Trianglet i (FØRSTE BOK)]
ufullstendig: [er riktig nok, men ufullstendig. Han var bonde, men han (SJETTE BOK)]
ufyselige: [ufyselige møtet den morgenen. Fra sin plass gav han sjappverten (ANNEN BOK)]
ufølsomme: [sorte kjoler som han beundret, skulde være ufølsomme for hans (SJETTE BOK)]
uføre: [drømme om at det skulde få mig op i uføre. (SYVENDE BOK)]
ugifte: [efter frøken Gillenormand den eldre var meget stor. Den ugifte (TREDJE BOK)]
ugjenkallelige: [tar sig til: å råde over det ugjenkallelige og uoprettelige. (SJETTE BOK)]
ugjennemsiktige: [sorte, skapningene er ugjennemsiktige. Å elske et vesen, det er (FEMTE BOK)]
ugjennemtrengelige: [annet over dette ugjennemtrengelige granittansiktet enn mørk tristhet. Hele skikkelsen (SJETTE BOK)]
ugjerningsmann: [Skylde en ugjerningsmann livet, godta denne gjelden og innfri den, (TREDJE BOK)]
uglen: [famlet sig op trappen, glad over mørket som uglen når (FEMTENDE BOK)]
ugreien: [forvirring i hjernen hans; ugreien var så stor at han (SYVENDE BOK)]
ugudelige: [sjofle og ugudelige. Det er folk som spotter i den (SJETTE BOK)]
ugyldige: [skulde bli ugyldige, for å være hindret fra å skrive (SJETTE BOK)]
uhelbredelige: [her og skravler. Jeg spiller mine ord. Pikebarn er uhelbredelige (TREDJE BOK)]
uhellet: [var. Uhellet hadde samlet en masse menne-
uhellsvangert: [et særlig uhellsvangert inntrykk, og haugens stakkars fattigslige linjedrag tegnet (ANNEN BOK)]
uhellsvangre: [svære skikkelsene med veldige never var ikke mindre uhellsvangre enn (FEMTE BOK)]
uhjelpelig: [slags folk er uhjelpelig fortapt; det kan ikke komme noget (FEMTE BOK)]
uhygge: [som holdt på å komme. På alle kanter bredte uhygge (TREDJE BOK)]
uhyggeligste: [vakte stor opsikt. Men det uhyggeligste punkt i hele dette (FJERDE BOK)]
uhyggen: [uhyggen. Jean Valjean sa ofte siden at ennu han hadde (FEMTE BOK)]
uhyrene: [uhyrene kjørte av sted med henne i mørket. Hvor hen? (SYVENDE BOK)]
uhyrets: [han kommet inn i uhyrets buk. (ANNEN BOK)]
uhyrligheter: [uhyrligheter som de han hadde vært vitne til i de (FEMTE BOK)]
uhyrligste: [på jorden, men jeg vilde ha blitt det uhyrligste. Og (SJETTE BOK)]
uhøflige: [uhøflige? Syng ut. Jeg skal bare si dere at jeg (SJETTE BOK)]
uhørlig: [«Lille-Gervais,» men stemmen var nu svak og næsten uhørlig. Det (ANNEN BOK)]
uhøviske: [uhøviske ord. (FEMTE BOK)]
uigjennemtrengelige: [aller mest uigjennemtrengelige mørke og bar på pannen den navnløses (TREDJE BOK)]
uimot: [Hun grep ivrig begge hendene hans, og med en uimot- (SYVENDE BOK)]
uinnskrenket: [Han løftet hodet med et uttrykk av uinnskrenket myndighet, et (FEMTE BOK)]
ujevnheter: [fastsatt. Statsmakten var en flate uten ujevnheter og uten at (TREDJE BOK)]
ujevnt: [gutten løp sin vei. Han pustet langsomt og ujevnt. Blikket (ANNEN BOK)]
ukentlige: [lånte penger. Disse ukentlige fem francs var en dobbelt gåte, (ANNEN BOK)]
ukers: [ophold for seks ukers tid. Da hun våknet neste morgen, (TREDJE BOK)]
uklanderlige: [Enjolras’ bud blev fulgt med den uklanderlige hast som er (FØRSTE BOK)]
uklarhet: [uklarhet. Det midterste avsnitt av slaget er forvirret som et (FØRSTE BOK)]
ukrenkelig: [– En ukrenkelig galeislave? En straff-fange som rettferdigheten ikke kunde (TREDJE BOK)]
ukrenket: [livet enn Fantine, som ennu hadde sin første illusjon ukrenket. (TREDJE BOK)]
ukuelig: [vårens og kjærlighetens rus, var et ukuelig uttrykk av blyghet (TREDJE BOK)]
ukuelige: [holdt igjen, gled det ned på jorden med den ukuelige (TREDJE BOK)]
ukunstlet: [pent kledd, med en viss enkel, stilfull og ukunstlet eleganse. (SJETTE BOK)]
ukyske: [ukyske og uskyldige misfostre, skapt av ulykken. (SYVENDE BOK)]
ulagelig: [epletyveriet – en ulagelig sak for den høiere stil. Han (SYVENDE BOK)]
ulegelig: [Så fryktelig! En ulegelig skjebne! (FEMTE BOK)]
uleselig: [er et ord uleselig) og så videre. Jomfru Magloire har (FØRSTE BOK)]
ulest: [med et meget kjærlig brev som bestefaren puttet ulest i (TREDJE BOK)]
ulidelige: [av skumle planer, så lyslevende selve den ulidelige galeislaven Jean (ANNEN BOK)]
ullbluse: [i den varmeste årstiden og med ullbluse når det var (SJETTE BOK)]
ullbånd: [ullbånd, og spiller fjellsanger på små fløiter med seks hull. (FØRSTE BOK)]
ulldekken: [grått, varmt ulldekken. Avlukket var dannet slik: Tre temmelig lange (SJETTE BOK)]
ulldrakt: [brun ulldrakt med ermer til håndleddene. Hodet
ullfløiels: [ned bak en pilar på en ullfløiels bedeskammel, som på (TREDJE BOK)]
ullgardin: [Foran vinduet hadde han et gammeldags tykt ullgardin, som til (FØRSTE BOK)]
ullgarn: [som på klaffen hadde innsydd med rødt ullgarn ordene: «Offentlig (TOLVTE BOK)]
ullhetter: [hatter uten pull, bekete skyggeluer, heslige ullhetter, og ved siden (TREDJE BOK)]
ullkjolen: [lenger den lille klosterskoleeleven med plysjhatten, ullkjolen, skolepikesko og røde (SJETTE BOK)]
ullkleet: [– Dermed tok han av sig det gode ullkleet han (SJETTE BOK)]
ullkremmer: [De kanskje ullkremmer, herr millionær? De gir alt De har (SYVENDE BOK)]
ulllikklær: [røde trøier, men i sorte ull-likklær, for tykke og varme (SJETTE BOK)]
ullmusselin: [hadde en kjole av blekrød ullmusselin, små høihælte, rødbrune sko (TREDJE BOK)]
ullplysj: [mahogni salongmøblement med sofa, trukket med gul blomstret ullplysj. Men (FØRSTE BOK)]
ullplysjen: [opmerksom på at ullplysjen i vognen var blitt ganske ødelagt (ANNEN BOK)]
ullsjal: [ullsjal som han hadde nappet til sig et eller annet (SJETTE BOK)]
ullslør: [ullkjole med vide ermer, et stort ullslør, halskledet som når (SJETTE BOK)]
ullstoffer: [Toursilke, vaskeekte indiske gullbroderte tørklær, dobbeltvevede fine ullstoffer, Genova- og (FJERDE BOK)]
ullstrømpe: [hun strikket ved lyset fra grueilden på en ullstrømpe til (TREDJE BOK)]
ulmende: [slag. Tropper blev sendt ut i de ulmende gatene, feide (FØRSTE BOK)]
ulovlig: [er ulovlig. Ut med den.» – Dermed kastet han stenen (FEMTENDE BOK)]
ultraroyalist: [gjerrig, ultraroyalist og ultravoltairianer på engang. Slike avarter finnes. Da (FØRSTE BOK)]
ultravoltairianer: [gjerrig, ultraroyalist og ultravoltairianer på engang. Slike avarter finnes. Da (FØRSTE BOK)]
ulvefar: [borte, akkurat som ulveungene tier når ulvefar er ute. – (SYVENDE BOK)]
ulveflokk: [er en hel bande av dem, en ulveflokk.» ― «Hr. (FØRSTE BOK)]
ulvekull: [ulvekull er en hardhaus som blir drept av moren, fordi (FEMTE BOK)]
ulvesaksens: [ulv må ha når den kjenner ulvesaksens stålkjever hugge til. (TREDJE BOK)]
ulveunge: [er ingen bikkjeunge, jeg er en ulveunge. Dere er seks. (SYVENDE BOK)]
ulveungene: [borte, akkurat som ulveungene tier når ulvefar er ute. – (SYVENDE BOK)]
ulvinnen: [i stykker.» Hun adlød ham med en knurring, som ulvinnen (SYVENDE BOK)]
ulykkesbønnene: [hun kommer til å dø. De ber ulykkesbønnene. Hele klostret (SJETTE BOK)]
ulykkestilfelle: [et ulykkestilfelle. (ANNEN BOK)]
ulykkestunge: [enn han selv, hvorledes den ulykkestunge dom stadig mere senket (SYVENDE BOK)]
ulykksalige: [treffe mig!» – Døden var spart til franske kuler, ulykksalige! (FØRSTE BOK)]
ulyst: [side nok lyst på arven, men ulyst til pliktarbeidet. Den (ÅTTENDE BOK)]
ulåste: [ulåste celler. Når de møter hverandre, sier de: «Lovet og (SJETTE BOK)]
ulægelige: [fra henne – den slags brudd er ulægelige – var (TREDJE BOK)]
ulærd: [ikke var ganske ulærd. Det merket en på et visst (FEMTE BOK)]
uløselige: [ytterste å forske ut uhyggelige forhold, særlig når den uløselige (SJETTE BOK)]
uløst: [tilsynekomst midt under dette blodige eventyret virket som en uløst (FJERDE BOK)]
umakelig: [satt temmelig umakelig med en stor bok åpen på knærne (ANNEN BOK)]
umalt: [en feltseng, et umalt bord, to stråstoler, en stentøisvannkanne, nogen (TREDJE BOK)]
umisteligste: [hadde også denne følelsen, den umisteligste av alle, blandet sig (FEMTENDE BOK)]
umoraliteten: [skildre kildene og årsakene til forbryterskhet og tordnet mot umoraliteten (SYVENDE BOK)]
umoralsk: [beundret og lo: «Det er noget umoralsk i at en (FØRSTE BOK)]
umyndige: [følte at han hadde plikt til å gi disse umyndige (SJETTE BOK)]
umælende: [Jeg slapp ut året efter. Han ligner nærmest et umælende (SYVENDE BOK)]
unaturlig: [op, uten at det dermed virket unaturlig. (TREDJE BOK)]
unde: [di vil unde mig noget og jeg ber dem være (SYVENDE BOK)]
underanførere: [blitt tilintetgjort, flyktet en av hans underanførere Cravatte, op i (FØRSTE BOK)]
underansikt: [bakkenbarter, utstående øine, fremskutt underansikt, og i det hele denne (ANNEN BOK)]
underavdelingen: [slo sig ned i den underavdelingen som Bombardas vertshus hadde (TREDJE BOK)]
underbare: [se nattens skikkelser, ukjente vingede skapninger, den usynlige verdens underbare (FEMTE BOK)]
underdanig: [å se hvor underdanig madam Thénardier var overfor mannen. Dette (TREDJE BOK)]
underdanighet: [var preget av underdanighet og fasthet, og av en slags (SJETTE BOK)]
underdiakon: [første trin på stigen for en underdiakon. Der er biskoper (FØRSTE BOK)]
undere: [men verket var beundringsverdig. Gud skaper undere akkurat slik som (SJETTE BOK)]
underfundigheter: [være nogen underfundigheter, og hadde aldri riktig visst hvem av (FJERDE BOK)]
undergangen: [sig til undergangen. (FØRSTE BOK)]
undergitt: [hvad som er av jord er synd undergitt.» (FØRSTE BOK)]
undergivenhet: [sig, i sann ydmykhet og i rolig undergivenhet, ventet på (SJETTE BOK)]
undergrunn: [i Paris’ undergrunn, forlate den gaten der døden var overalt (ANNEN BOK)]
underhandle: [likevel å underhandle, bare for å vinne tid; han så (ÅTTENDE BOK)]
underhandlinger: [Saragossa. Slik motstand er bitter. Ingen nåde. Underhandlinger er umulige. (FØRSTE BOK)]
underholdt: [title="57" id="side57"> Magloire meget ivrig. Hun underholdt frøkenen med et (ANNEN BOK)]
underjordisk: [svime, kommet ned i en lang underjordisk gang. Der hersket (FØRSTE BOK)]
underkanten: [lå på tvers og støttet sig med underkanten mot to (FØRSTE BOK)]
underkastelse: [en forkrøplet og latterlig form dette store almengyldige: materiens underkastelse (TREDJE BOK)]
underklassen: [større elendig- het i underklassen enn (FØRSTE BOK)]
underkuet: [får se, vi får se.» Han underkuet denne første edle (SYVENDE BOK)]
underleben: [enn den andre og overleben var tykkere enn underleben, hvilket (ANNEN BOK)]
underleppe: [og litt hånlig underleppe, og høi panne. Han var to (FJERDE BOK)]
underløitnant: [utnevnt til generaladjutant og Pontmercy til underløitnant. Pontmercy stod ved (TREDJE BOK)]
undermunnen: [og en i undermunnen og dem støtte hun stadig mot (FJERDE BOK)]
underofficer: [var en gammel underofficer av den gamle garde, fikk æreslegionen (FØRSTE BOK)]
underretning: [Å gi Cosette underretning om sin død og sende henne (FJORTENDE BOK)]
undersiden: [var undersiden av trappen. Der blandt alle
underskjørt: [bomullsliv, et underskjørt, et tørklæ, ullstrømper, sko, en fullstendig drakt (TREDJE BOK)]
underskrev: [på porten: «Våpnene er utlevert.» nogen underskrev med navn at (TIENDE BOK)]
underskrifter: [fem historier, fem navn, fem underskrifter og en underskriver. Den (SYVENDE BOK)]
underskriver: [fem historier, fem navn, fem underskrifter og en underskriver. Den (SYVENDE BOK)]
underste: [denne underste gruvegangen ligger i strid med alle de andre. (SYVENDE BOK)]
understellet: [to artillerister løftet understellet, fire drog i hjulene; andre fulgte (FØRSTE BOK)]
understreke: [understreke ett. Hun hadde aldri løiet, hun hadde aldri av (SYVENDE BOK)]
understøttet: [title="367" id="side367"> piker medgift, understøttet enker, sørget for faderløse; han (ÅTTENDE BOK)]
undertonen: [rett til å gråte eller le, bare undertonen var hat. (TREDJE BOK)]
undertryk: [samtidig splittet kavaleriet gruppene på bulevardene. Denne undertryk-
undertrykkelse: [kalles fordom, misbruk, skam, undertrykkelse, misgjerning, vilkårlighet, urettferdighet, fanatisme, tyranni, (FØRSTE BOK)]
undertrykkelsen: [Men monarkiet det er det fremmede, undertrykkelsen er det fremmede, (TRETTENDE BOK)]
undertrykkelser: [i 1772 en voldtekt. Alle sosiale og politiske undertrykkelser skrev (FJERDE BOK)]
undertrykt: [en fart var blitt undertrykt, rørte sig igjen og ulmet. (FØRSTE BOK)]
undertøi: [Når han hadde betalt klær, undertøi og vask, hadde han (FEMTE BOK)]
undertøiet: [ikke lenger undertøiet sitt i stand. Eftersom hun slet hull (FEMTE BOK)]
underverk: [Under samfundsbygningen, dette underverk av en rønne, er det alle (SYVENDE BOK)]
underviste: [hyrdene. Han blev der fjorten dager, preket, ordnet op, underviste, (FØRSTE BOK)]
undlot: [drakt; men han undlot aldri å bære æreslegionens officersrosett når (TREDJE BOK)]
undren: [stirret undren på ham. «Hvad? Visste De hvad jeg heter.» (ANNEN BOK)]
undselig: [undselig å gjemme sig med sin lykke, å sammensmelte fallentens (FEMTE BOK)]
undselige: [hans fryktsomme, undselige natur. (FØRSTE BOK)]
undskylde: [undskylde ham, og sa at han vilde komme igjen imorgen (FEMTE BOK)]
undskyldninger: [sig tilbake overfor den forvandlede forbrytelse og stamme frem undskyldninger. (TREDJE BOK)]
undskyldte: [sig i det, undskyldte alt, tilgav alt, og krevde ikke (TREDJE BOK)]
undta: [Vi må likevel undta Paris. Til en viss grad er (FØRSTE BOK)]
undtagelser: [det var undtagelser, at offentlig myndighet kunde bli forvirret, at (TREDJE BOK)]
undtagelsesregler: [Denne kirkegården med dens undtagelsesregler kom på tverke for plan (SJETTE BOK)]
undvikende: [hilste undvikende, skyndte sig unna, smilte for å slippe å (FEMTE BOK)]
ungarn: [Polen, Ungarn, Romania og Italia. For ham var Polens deling (FJERDE BOK)]
ungdommer: [aldrer, alle slags ansikter, små bleke ungdommer, brune havnearbeidere. Alle (TOLVTE BOK)]
ungdomsglede: [ungdomsglede, uskyld og skjønnhet, bar et preg av tungsinn. Det (TREDJE BOK)]
ungdomsminnene: [stedet, ungdomsminnene som blev gjenkalt ved diktene, nogen stjerner som (TOLVTE BOK)]
ungdomstiden: [slått med vingene, han har nytt ungdomstiden, han må huske (FJERDE BOK)]
unges: [for de gamle, men ufrivillig fra de unges side. Denne (ÅTTENDE BOK)]
unggutter: [var oldinger, unggutter, skallepanner, grå hår, frekk heslighet, bitter håpløshet, (TREDJE BOK)]
ungjente: [Men du er da ingen ungjente.» – «Han sitter i (FEMTE BOK)]
ungkarsstanden: [at hans storhet binder ham til ungkarsstanden. Vi andre, vi (FØRSTE BOK)]
ungkarsvis: [De vilde leve på ungkarsvis, spille laps, komme hjem når (ÅTTENDE BOK)]
ungløvet: [muntert gjennem det friske, grønne ungløvet. Han drømte om «Henne», (ANNEN BOK)]
ungpikeformer: [frekke øine, ungpikeformer og fordervet gammelkoneblikk; femti år sammenblandet med (SYVENDE BOK)]
ungpikefurtenheten: [epub:type="pagebreak" title="102" id="side102"> nervøsiteten, denne ungpikefurtenheten, det vilde snart gå (FEMTENDE BOK)]
ungpikehoder: [ungpikehoder med hengelokker ved tinningene, barneansikter, og nettop derfor skrekkelige (TREDJE BOK)]
ungpikene: [og som derfor var det ungpikene kaller «litt vovet». Hun (FEMTE BOK)]
ungpiker: [ham slik ungpiker gjør mens de ser andre steder. Ennu (TREDJE BOK)]
ungpikes: [ensom ungpikes drømmerier da hjertet lignet vinranken som klynger sig (FEMTE BOK)]
ungpikesinn: [den innflytelsen stas har på ungpikesinn. En dag så han (TREDJE BOK)]
ungpikesjel: [ungpikesjel, veier ikke all verdens non- (TREDJE BOK)]
ungpikesjelen: [være yndig, men også farlig. Ungpikesjelen må ikke bli liggende (TREDJE BOK)]
ungpikestøien: [klokkeringingen, messene kom plutselig denne ungpikestøien, (SJETTE BOK)]
uniformsfrakken: [uniformsfrakken. «Kanskje han er gått av underveis, i Poissy eller (TREDJE BOK)]
uniformstressene: [på halsen av uniformstressene. (TREDJE BOK)]
universalmidlet: [universalmidlet mot Venus. Ludvig XV sendte to hundre flakonger til (ANNEN BOK)]
universet: [«Sammenfatningen av hele universet i et eneste vesen, for størrelsen (FEMTE BOK)]
unna: [hilste undvikende, skyndte sig unna, smilte for å slippe å (FEMTE BOK)]
unndrog: [meget ensomt. Han snakket med få mennesker, unndrog sig høflighetsbevis, (FEMTE BOK)]
unngå: [hadde Thénardier greid å unngå vekselprotest. Neste måned var de (III)]
unse: [en halv unse og var det ufeilbarlige legemiddel mot elskovskatastrofer, (ANNEN BOK)]
untaket: [dette untaket riktig, tross det vi nettop har nevnt. Mens (FØRSTE BOK)]
unødvendige: [sier ansiktene straks alt. Spørsmål er unødvendige. En ser på (FJERDE BOK)]
uomtalt: [ikke uten mening, det vanskelige spørsmålet om betalingen uomtalt. For (SJETTE BOK)]
uomtvistelige: [Jean Valjean var opriktig. Denne synlige, åpenbare, uomtvistelige opriktighet som (SJETTE BOK)]
uopdragne: [– «Kom hit, gutt!» – «Din slamp, din uopdragne knekt, (ANNEN BOK)]
uopgjort: [denne lidelsesgjelden bli stående uopgjort efter sig, og før han (FJERDE BOK)]
uophørlig: [studerte særlig folkeundervisningsspørsmål. Han vilde at samfundet uophørlig skulde arbeide (FJERDE BOK)]
uopklart: [stående temmelig uopklart. Anklagebenken hadde måttet nøie sig med to (FJERDE BOK)]
uopklarte: [vil si kveld, «Mester-Pus» fikk skylden for alle uopklarte forbrytelser. (SYVENDE BOK)]
uopmerksomheten: [det ikke med vilje, men uopmerksomheten overfor egennavn var en (FJERDE BOK)]
uopnåelige: [for den uopnåelige eplekaken, og han skaffet sig selv den (ELLEVTE BOK)]
uoprettelige: [tar sig til: å råde over det ugjenkallelige og uoprettelige. (SJETTE BOK)]
uordentlige: [en rest av uordentlige vaner. (FEMTE BOK)]
uordner: [gjenavstår, ordner, uordner, sparer sammen og øder; hun gjør dumheter, (ANNEN BOK)]
uordnet: [i sig igjen; mens datteren ordnet hodeputen for Marius, uordnet (FJERDE BOK)]
uoverlagt: [slags illgjerninger: først og fremst en brå illgjerning, uoverlagt, som (ANNEN BOK)]
uoverstigelig: [uventet i mørket, noget uløselig og uoverstigelig? Skulde Marius komme (ANNEN BOK)]
uoverstigelige: [tok sig på å klatre over alle klostrets uoverstigelige hindringer (SJETTE BOK)]
uoverveid: [«La oss ikke snakke uoverveid eller for fort,» ropte han, (TREDJE BOK)]
uovervinnelige: [var uovervinnelige. Han hadde ikke noget middel til å få (ANNEN BOK)]
uransakelige: [uransakelige skråningene som omgav ham? Hvilken ytterste utvei valgte han? (FEMTE BOK)]
urban: [Røvernes fange, herr Hvit, herr Urban Fabre, far til
uredde: [Begge partene var like uredde. Tapperheten var næsten
uregelmessige: [ukjente under den. Det uregelmessige, det uventede, den forvirrede uorden, (TREDJE BOK)]
uregelmessighetene: [til disse små uregelmessighetene var Favourite, Zephine og Dahlia filosofiske (TREDJE BOK)]
uregelrette: [Josephine, med det vakre, uregelrette ansikt, De vilde vært fortryllende (TREDJE BOK)]
urene: [fra begge urene, og han sammenlignet lyden fra de to (SYVENDE BOK)]
urenslighet: [massiv opmuring, rimeligvis for å hindre urenslighet fra folk som (FEMTE BOK)]
urensligheten: [glede av urensligheten, jager gjennem gatene, koldflirer og bruker munn, (FØRSTE BOK)]
uretten: [uretten i grunnen ikke er blitt større. Da Nicolette efter (TREDJE BOK)]
urettferdige: [som var blitt skapt av det urettferdige i hans ulykke. (ANNEN BOK)]
urettferdigheten: [«Lumskhet!» sa Thénardiers. Urettferdigheten hadde gjort henne trassig, og elendigheten (III)]
urfabrikker: [urfabrikker, knivfabrikker, kobbervarefabrikker, minst tyve jernverk, fire av dem er (ANNEN BOK)]
urkjedestasen: [urkjedestasen. «Hvad?» svarte Marius, «vil De si imot dette? Det (ÅTTENDE BOK)]
urlomme: [Derefter følte han efter i officerens urlomme, fant et ur (FØRSTE BOK)]
urmaker: [– «Det er nok.» – «Jeg kjenner en urmaker, som (FJERDE BOK)]
urmakeren: [til urmakeren. Han kjøpte uret for fem og førti francs. (FJERDE BOK)]
uroer: [ingen annen utvei.» – «Det eneste som uroer mig,» sa (SJETTE BOK)]
uroskapende: [Alle fire var uroskapende vakre. En god gammel klassisk dikter, (TREDJE BOK)]
urpendel: [kunde sagt at han var lik en urpendel, som en (SYVENDE BOK)]
urskive: [nogen kunde si hvorfor. En stakkars urskive som ikke kan (FJERDE BOK)]
urskogene: [sjel flyr bort til urskogene og gress-slettene. Alt er vakkert. (TREDJE BOK)]
ursulinere: [til kapusinere som til ursulinere. De passer godt til å (SYVENDE BOK)]
urteomslag: [og bruk dessuten kolde bad, urteomslag, heng på dere blyplater, (TREDJE BOK)]
urter: [sammen med kamfer og alle de velluktende urter som var (SJETTE BOK)]
uråd: [det var uråd at ikke personer med hvite hatter og (SJETTE BOK)]
usalig: [Voltaire usalig. Kardinalen av Périgord visste ikke engang at Charles (SJETTE BOK)]
usannsynlige: [revolusjonsbarrikadene var heltemotets møtested. Det usannsynlige var der liketil. Disse (FØRSTE BOK)]
usedelighet: [blir borte, og med nøden også usedelighet, prostitusjon, tyveri, mord, (SYVENDE BOK)]
uselvisk: [gjengjeldt, opofrelse, barmhjertighet, tålsomhet, vold overvunnet av uselvisk medynk, aktelse (TREDJE BOK)]
uselviskhet: [Der er det slutt på uselviskhet. Enhver for selv! Og (SYVENDE BOK)]
usett: [sig og hadde usett gått ut i forværelset. Det var (FEMTE BOK)]
uskadelig: [uhyggelig sikkert. Han drepte aldri noget uskadelig dyr. Aldri skjøt (FEMTE BOK)]
uskadeliggjør: [ære være madrassen som uskadeliggjør kanonen!» (FØRSTE BOK)]
uskikket: [som var den eldste og følte sig avfeldig og uskikket (SJETTE BOK)]
uskjedd: [for uskjedd, hadde ikke godkjent ham som officer av æreslegionen, (TREDJE BOK)]
uskjønnhet: [soldaterkonetype i all sin uskjønnhet. Underlig nok hadde hun noget (TREDJE BOK)]
uskjønt: [Ikke noget trekk var imidlertid uskjønt, men hun var klosset, (TREDJE BOK)]
uskyldighetens: [id="side134"> – forklar disse uskyldighetens eldgamle mysterier den som kan (ANNEN BOK)]
uskylds: [småbarn har og som er en av deres lysende uskylds (TREDJE BOK)]
uskyldsynde: [når de ennu inneslutter i sig barnets uskyldsynde, dette flyktige (SJETTE BOK)]
uslingene: [gjøre? Fyre av et skudd; overlevere alle disse uslingene til (SYVENDE BOK)]
uslinger: [i stille majestet. – «Dere uslinger,» sa han, «vær ikke (SYVENDE BOK)]
usseldom: [av skryt og usseldom, av hovmod og lavhet, av raseri (SYVENDE BOK)]
usselhet: [usselhet og bøddelens myndighet. Den av dem som så ut (TREDJE BOK)]
usselheten: [usselheten, dette mørket kan brukes til erobringen av idealet. (FØRSTE BOK)]
usselt: [inn i, var usselt, elendig, stinkende, grisete, skummelt og skittent. (SYVENDE BOK)]
ustadige: [tror sig til en kvinnes ustadige hjerte! Kvinnen er falsk (TREDJE BOK)]
ustadighet: [kom av sjelens ustadighet; men det skyldtes at hun var (FØRSTE BOK)]
ustanselig: [før hadde lydt ustanselig over hodet på ham, var næsten (ANNEN BOK)]
ustelt: [latt haven som var ganske tilgrodd, ligge ustelt for ikke (TREDJE BOK)]
ustyrlige: [gav efter, den ustyrlige galskapen under ødeleggelsen. Da angriperne stormet (FØRSTE BOK)]
usund: [skuldrer stakk frem av serken, hun var usund blek, hadde (SYVENDE BOK)]
usunn: [oppe i teatret, trang, stinkende, mørk, skitten, usunn, heslig, fæl (FØRSTE BOK)]
usårede: [tummelen, og som om denne unge mannen, den eneste usårede, (FØRSTE BOK)]
usårlig: [stolt, blodig, vakker og likeglad som en usårlig, bare ved (FØRSTE BOK)]
usårlighet: [eide noget i likhet med de gamles usårlighet. Men når (FØRSTE BOK)]
usømmelig: [av straff. Om det ikke var usømmelig at samfundet nettop (ANNEN BOK)]
usømmeligheter: [sa grovheter, usømmeligheter og slibrigheter med en viss rolig eleganse. (ANNEN BOK)]
utallige: [eiendommelig og vakker høistammet busk, med utallige bladløse grener, tynne (TREDJE BOK)]
utarbeide: [forhåndssnakk. Han likte best å utarbeide sine mesterverker i hemmelighet (FEMTE BOK)]
utbetale: [gårde, kjeltring, og da skal jeg utbetale Dem tyve tusen (ÅTTENDE BOK)]
utbetalt: [francs om måneden. Disse åtti francs blev meget nøiaktig utbetalt (SJETTE BOK)]
utbragte: [skulde få det til å skvulpe over. Han utbragte brudeparets (FEMTE BOK)]
utbredt: [var utbredt i alle katolske land i Europa. (SJETTE BOK)]
utbredte: [ute i mørket en veldig engel med utbredte vinger og (ÅTTENDE BOK)]
utbrente: [den utbrente veken og rullet den mellem fingrene. Den gamle (SYVENDE BOK)]
utbringer: [oss hverken være dydige, dydefulle eller dydsmønstre. Jeg utbringer en (TREDJE BOK)]
utbruddet: [utbruddet la han til: «Nå er dere hjemme hos mig, (SJETTE BOK)]
utbrukte: [nedover strømpene. Hun lappet sitt gamle utbrukte korsett med lapper (FEMTE BOK)]
utdanne: [brukte han den til å utdanne sig videre, og som (FEMTE BOK)]
utdannelsen: [«faren» kommer til å sørge for utdannelsen.» (SJETTE BOK)]
utdele: [folket alene hadde rett til å utdele, at han ikke (FØRSTE BOK)]
utdrag: [«Pliktene», som dessverre aldri blev ferdig. Han gjorde omhyggelig utdrag (ANNEN BOK)]
utdødd: [Efter det siste kanonskuddet lå sletten ved Mont-Saint-Jean utdødd. Engelskmennene (FØRSTE BOK)]
utdødde: [ingen la veien lenger, omgitt av disse tause, likesom utdødde (TOLVTE BOK)]
utelot: [fullstendig om vi utelot den. Det er en syk sjels (SYVENDE BOK)]
utenforstående: [og utenforstående bydeler, blev dører, vinduer og skodder lukket ved (TIENDE BOK)]
utengene: [enkene og de foreldreløse rett til å stå i utengene (FØRSTE BOK)]
utenkeligheter: [utenkeligheter var en kjensgjerning, og Gud hadde tillatt at alt (SYVENDE BOK)]
utenlandske: [eller utenlandske sendemenn, holdt sig midt ute på kjørebanen og (FEMTE BOK)]
utferdiget: [«Buonaparte». Fengslingen blev altså utferdiget. Statsadvokaten sendte den til Montreuil-sur-Mer (ÅTTENDE BOK)]
utfluktene: [for denne gamle jomfruen. Disse utfluktene var årsak til det (TREDJE BOK)]
utflukter: [med hundre dårlige utflukter. Cosette var ennu litt for svak (SJETTE BOK)]
utfolde: [sett utfolde sig den mest avskrekkende og fryktelige form for (ANNEN BOK)]
utfoldelse: [den lave pannen. Det var en utfoldelse av alt det (ÅTTENDE BOK)]
utfordrende: [samtidig skjulte og røpet, å være et utfordrende funn gjort (TREDJE BOK)]
utfordret: [djerve, fyrige og modige mannen som dristig utfordret skjebnen, hjernen (SYVENDE BOK)]
utforske: [Det er forferdelig å utforske mørket. Hvem kan vite hvad (SJETTE BOK)]
utførlig: [gav han en utførlig skildring av disse meieriene i Pontarlier: (ANNEN BOK)]
utgammel: [strek. Jo, det er umaken verdt å bli utgammel for (SJETTE BOK)]
utgammelt: [å bli et utgammelt fjols. Men hvordan i all verden (SJETTE BOK)]
utgangsdøren: [vil.» – Han gikk mot utgangsdøren. Ikke en røst løftet (SYVENDE BOK)]
utgangsgitterdøren: [ham selv. Utgangsgitterdøren var ikke langt unda. Litt lys sivet (ÅTTENDE BOK)]
utgave: [loslitt utgave av en eller annen sosial stilling; her en (ÅTTENDE BOK)]
utgift: [umåtelig utgift som vakte fengselsbetjentenes opmerksomhet. Det blev gransket videre (ANNEN BOK)]
utgiftsforskrift: [sagt å ha gitt utgiftsforskrift for sitt hus. (FØRSTE BOK)]
utgir: [som er bokhandler, utgir en slags opslagsbok, og for den (FJERDE BOK)]
utgjød: [Marseillaisen. En utgjød offervillig blodet for pengekassen og verget med (FØRSTE BOK)]
utgravd: [hans hukommelse et hull, en mørk plass, en avgrunn utgravd (FJERDE BOK)]
utgravninger: [mulige slags utgravninger, det er gruveganger i alle retninger, religiøse, (SYVENDE BOK)]
utgyde: [storme mot kulene, by brystet mot bajonettene, utgyde sitt blod, (TRETTENDE BOK)]
utgydelser: [Mens bestefaren slik ødslet med lyriske utgydelser og nød å (FJERDE BOK)]
utgydes: [fred for alle, der utgydes ikke blod mer, er ikke (FØRSTE BOK)]
utgytt: [på det stedet der han hadde utgytt blod, stod urørlig (TOLVTE BOK)]
utgå: [denne sammenføiningen av to skjebner som en familie skal utgå (FEMTE BOK)]
uthaler: [sikkert og visst, det fulle glasset mitt.» Uthaler, spiller, levemann, (FJERDE BOK)]
uti: [utover vannet så han næsten falt uti mens han med (FØRSTE BOK)]
utide: [nytte. En skyter ikke i utide, hverken med sjelen eller (ELLEVTE BOK)]
utilbørlig: [private; var det ikke utilbørlig? Hver gang han stilte sig (TREDJE BOK)]
utilbørlige: [lukke øinene. Til det kom også at politiprefekt Gisques utilbørlige (FJERDE BOK)]
utkant: [i vognen med kameraten min hos kusken. I en utkant (SYVENDE BOK)]
utkantene: [sorgløse, dovne, lykkelige. Paris, centrum, utkantene og de nærmeste strøk, (FØRSTE BOK)]
utkanter: [– Nasjonalgardistene fra byens utkanter kom løpende i all hast (TIENDE BOK)]
utkikksplassen: [op på utkikksplassen. Og et øieblikk efter stod han igjen (SYVENDE BOK)]
utkjempet: [tvekampen som nu skulde bli utkjempet mellem de to mennene. (ANNEN BOK)]
utklædd: [satt utklædd, og gav ham en almisse. Med det samme (FEMTE BOK)]
utklædde: [grupper av utklædde barn, syv års pierroter og seks års (FEMTE BOK)]
utkom: [småarbeider som utkom i 1700-tallet under pseudonymet Barleycourt. Når han (FØRSTE BOK)]
utkrøpen: [rentenist, var det kanskje en eller annen utkrøpen kjeltring, vel (FEMTE BOK)]
utlandet: [var reist til utlandet. Kreditorene hadde også lett efter ham, (FEMTE BOK)]
utlending: [title="373" id="side373"> blev myrdet, var en rik utlending som Jean (ÅTTENDE BOK)]
utlendinger: [ganske få utlendinger kom for å se dette byggverket; folk (SJETTE BOK)]
utlever: [riktig. Utlever den som reddet dig. Og la så Pontius (TREDJE BOK)]
utlevert: [på porten: «Våpnene er utlevert.» nogen underskrev med navn at (TIENDE BOK)]
utløpsgitteret: [frem til utløpsgitteret, hadde han truffet en fryktelig søledam, der (ÅTTENDE BOK)]
utmagre: [en slags krampetrekning de utmagre, gule hendene sine, og søsteren (SYVENDE BOK)]
utmattede: [liv plutselig hadde våknet hos dette stakkars utmattede vesen. «Herr (SYVENDE BOK)]
utmattelse: [uke, ikke en dag, ikke en time uten utmattelse. Hvert (FJERDE BOK)]
utmattelsen: [utmattelsen i begge arméer, at Ney bad Napoleon om infanteri, (FØRSTE BOK)]
utmattelsens: [Endelig falt Jean Valjean i utmattelsens ro. Han overla, tenkte (FEMTE BOK)]
utnytt: [men den er stadig ny. Utnytt den. Gjør det slik (FEMTE BOK)]
utnytte: [naboen, Jondrette, levde av å utnytte godgjørende menneskers barmhjertighet, at (SYVENDE BOK)]
utopi: [utopi: en dampbåt. Pariserne så likegyldig på den unyttige tingesten. (TREDJE BOK)]
utopister: [utopister som fremfor alt tenkte på Frankrike, gikk han i (FJERDE BOK)]
utpek: [har republikk og alminnelig stemmerett. Utpek selv dem som skal (FØRSTE BOK)]
utpekte: [øieblikk mengden utpekte ham til keiser. En ukjent fyr fortalte (TIENDE BOK)]
utpyntede: [på den groteskt utpyntede skikkelsen som stod mellem ham og (SYVENDE BOK)]
utrechterfløiel: [som han trodde var Utrechterfløiel: fløiels aurikler på en bunn (FJERDE BOK)]
utrette: [og kunde ikke utrette noget. Han måtte vente på hovedstyrken (FØRSTE BOK)]
utringet: [si utringet, og det tar sig om sommeren yndig og (TREDJE BOK)]
utrivelig: [som er utrivelig, uvennlig og stygg, som er stengt i (SJETTE BOK)]
utro: [hadde en medbeiler og at mannen var henne utro. Harm (FØRSTE BOK)]
utroligste: [Den slags folk kan finne på det utroligste.» – Ingen (SYVENDE BOK)]
utroperne: [For det sjette: De fangene – de kalles utroperne – (TREDJE BOK)]
utroskap: [med perler av iskold svette. Det var ikke utroskap mot (FJORTENDE BOK)]
utroskapen: [ta hevn på for den utroskapen våre små veninder viser. (FØRSTE BOK)]
utrustning: [lett fått tak i det som han manglet i utrustning. (FEMTENDE BOK)]
utrydde: [grad konfiskasjonen av retten og for å utrydde det alminnelige (TRETTENDE BOK)]
utryddes: [alltid de samme selv om de skifter navn. Individene utryddes, (SYVENDE BOK)]
utrøstelige: [«farserte karper». Hans «utrøstelige» enke fortsatte å drive vertshuset. Men (TOLVTE BOK)]
utsalg: [ha kjent igjen statsmannsdrakten fra «vekselerens» «Utsalg av brukte klær». (ÅTTENDE BOK)]
utsending: [vist sig for Marius som en utsending fra mørket. (SYVENDE BOK)]
utsett: [«Utsett Dem ikke mere for å la Deres neste stryke.» (FJERDE BOK)]
utsettes: [uvær. – «Sørg for at den sårede ikke utsettes for (FJERDE BOK)]
utsikter: [former, lys, stemmer, råd, utsikter, synsvidder og lærdom, var nu (SYVENDE BOK)]
utskeielser: [svarte: «Det er hensynsløse utskeielser.» – Plutselig fikk han se (FØRSTE BOK)]
utskrevet: [nettop var utskrevet, og ingen av dem våget sig på (ANNEN BOK)]
utslaget: [Det første utslaget av Gavroches grublerier var at han istedenfor (FJERDE BOK)]
utslått: [utslått hår, opspilte nesebor, halvåpen munn og hendene knyttet bak (SYVENDE BOK)]
utsmykningen: [utsmykningen. Værelsene hadde røde murstensgulv som blev vasket hver uke; (FØRSTE BOK)]
utsonet: [– I Gillenormands øine hadde Katharina II utsonet den forbrytelsen (ANNEN BOK)]
utsoning: [utsoning, at han ellers vilde være blitt straffet for sin (FEMTE BOK)]
utspekulerte: [under hensyn til anklagedes forvirrede men utspekulerte nektelser, – han (SYVENDE BOK)]
utspilte: [Enjolras om rettferdighetens gudinne. De utspilte neseborene og de senkede (TOLVTE BOK)]
utspionere: [med å utspionere hverandre, så merket de i hvert fall (SJETTE BOK)]
utspionerte: [utspionerte ham og hadde opdaget at han hver dag hemmelig (TREDJE BOK)]
utspring: [ av, skulde ha sitt utspring i (FEMTE BOK)]
utsprungne: [det være for megen vellukt, for mange utsprungne roser, for (FEMTE BOK)]
utstedt: [ut ved hjelp av graverkortet som var utstedt av begravelsesbyrået. (SJETTE BOK)]
utstod: [grønne luen viste, var han livsslave. Han utstod straffen på (SYVENDE BOK)]
utstyret: [var lett efter at utstyret var tatt ut, og gikk (TREDJE BOK)]
utstyrt: [utstyrt slik og hadde kjøpt møblene og denne gamle brudekransen (TREDJE BOK)]
utstyrte: [skulde feires i værelset mitt.» Han utstyrte dette værelset med (FJERDE BOK)]
utstått: [var ute, blev han meget motvillig løslatt. Han har utstått (SYVENDE BOK)]
utsugelse: [løgn, utsugelse, overgrep, vold, urett, mørke hever sig ennu over (TRETTENDE BOK)]
utsvevende: [plikt, han på grunn av et utsvevende liv.» – «Pokker,» (TREDJE BOK)]
uttalebommerter: [«uttalebommerter». Han skrev regningene ut til de reisende med sant (TREDJE BOK)]
uttalelse: [for hver ny uttalelse. Anklagede hadde hørt på dem med (SYVENDE BOK)]
uttryk: [gav hennes ansikt et visst grettent og myndig uttryk. Så (ANNEN BOK)]
uttrykkelige: [St. Benedikts uttrykkelige påbud går like til haken. De har (SJETTE BOK)]
uttrykksfull: [– Og han understreket ordene med en uttrykksfull ringling med (ÅTTENDE BOK)]
uttrykksfullt: [tydelig spørsmål. Legen svarte på spørsmålet med et uttrykksfullt blikk. (ÅTTENDE BOK)]
uttrykt: [vanskelig kan få uttrykt på en (ANNEN BOK)]
uttrykte: [gjorde han den stadig kortere. Hele ansiktet uttrykte en eneste (SYVENDE BOK)]
uttæret: [over skikkelsen. Det var en blek, elendig, uttæret skapning, bare (SYVENDE BOK)]
uttømt: [han skulde bli sittende der. Men om kreftene var uttømt, (ANNEN BOK)]
uttørkende: [uttørkende av alle salter. Det pumper blodvæsken ut gjennem årene, (TREDJE BOK)]
utvalgt: [at dere føler dere utvalgt til å dø på en (FØRSTE BOK)]
utvalgtes: [del i de utvalgtes lodd. Det er på denne måten (SJETTE BOK)]
utvandret: [blev herjet, jaget, forfulgt, splittet. Charles Myriel utvandret i de (FØRSTE BOK)]
utveier: [alt ofres under denne jakten efter utveier, som fører til (SYVENDE BOK)]
utvekslet: [– Alle disse håpene blev utvekslet fra gruppe til gruppe (FØRSTE BOK)]
utveksling: [heslig utveksling av billedlige uttrykk. (FEMTE BOK)]
utvekstene: [prøvde å kjenne igjen og telle alle utvekstene. Like over (TREDJE BOK)]
utvekster: [nøie i nattemørket. Et stort tre fullt av utvekster på (TREDJE BOK)]
utvide: [utvide fremskrittsidéene og godta som utviklingens endelige og herlige mål (FØRSTE BOK)]
utvidelsen: [ringkloakken. Først undret han sig over denne plutselige utvidelsen. Han (ANNEN BOK)]
utvider: [lidenskap og smerte utvider sig eftersom sjelstemperaturen endrer sig og (SJETTE BOK)]
utvikler: [uskyldighet. Intet utvikler lidenskapelighet så sterkt hos ungpiken som klostret. (TREDJE BOK)]
utviklingens: [utvide fremskrittsidéene og godta som utviklingens endelige og herlige mål (FØRSTE BOK)]
utviklingsmuligheter: [sig frem. Han har alle utviklingsmuligheter. Han leker i rennestenen (FØRSTE BOK)]
utviklingstrinnene: [Jean Valjean. Fra likkisten kunde han følge alle utviklingstrinnene i (SJETTE BOK)]
utviklingstrinnet: [igjen. Cosette gjennemgikk forresten nettop det farlige utviklingstrinnet i en (FEMTE BOK)]
utvilsomme: [francs utvilsomme, den ene til en doktor, den andre til (SJETTE BOK)]
utviskede: [hendelsen siktet det halvt utviskede skiltet og det navnet folk (TREDJE BOK)]
utviskningen: [Jean Valjean var den glemselen og denne utviskningen ganske overfladisk. (ÅTTENDE BOK)]
utvungne: [id="side89"> lå tilbake på puten i den utvungne stillingen som (ANNEN BOK)]
utydeligere: [title="102" id="side102"> og Jean Valjean mindre og utydeligere. Til slutt (ANNEN BOK)]
utålmodigheten: [Enjolras følte sig grepet av den utålmodigheten som griper sterke (TOLVTE BOK)]
utøste: [fikk dem til å tenke. De to hjerter utøste sig (FEMTE BOK)]
utøve: [skulde utøve. Jo mere han gransket det denne piken hadde (FEMTE BOK)]
utøver: [ikke bli optatt. I cellene utøver de mange slags botsøvelser (SJETTE BOK)]
uunnværlig: [stordrikker, hadde han likevel en skarp, klar hukommelse, et uunnværlig (FJERDE BOK)]
uutforskelig: [lyser og fordi den er uutforskelig. En har nær sig (FEMTE BOK)]
uutsigelige: [som dannet det uutsigelige navn: Cosette. Den sanne kjærlighet er (SYVENDE BOK)]
uvegerlig: [på gaten. Alle samtaler ute på gaten samler uvegerlig folk. (SYVENDE BOK)]
uverdige: [uverdige fordringshaveren; og det var som om han skulde fri (ÅTTENDE BOK)]
uverdighet: [og min uverdighet, og min feighet, og mitt forræderi,
uvett: [av den slags uvett. Dessuten var han også utmattet av (ANNEN BOK)]
uvettighet: [det som hun kaller hans uvettighet. Men slik er det (FØRSTE BOK)]
uvidende: [Han var som vi har sagt, uvidende, men han var (ANNEN BOK)]
uvil: [uvil- kårlig frem og næsten uten (FØRSTE BOK)]
uvirksom: [angriperne gjennem skytehullene. Ingen må være uvirksom. Straks trommen går, (FØRSTE BOK)]
uvisshet: [For Jean Valjean var all uvisshet over; heldigvis varte den (FEMTE BOK)]
uvisst: [annet, uvisst hva. Fauchelevent var på visse måter ikke fullt (FJERDE BOK)]
uvitendes: [de svakes, de fattiges og de uvitendes brøde skyldes mennene, (FØRSTE BOK)]
uvitenhetens: [sitt slags, hun lignet uvitenhetens hvite skjold uten en eneste (ANNEN BOK)]
uværsbulderet: [uværsbulderet holdt på å drive bort. Jean våget ikke å (FEMTE BOK)]
uværsbygene: [noget. Uværsbygene blandet med torden fikk dessuten dørene til å (SJETTE BOK)]
uværslarm: [kunde høre stormklokken og en vag uværslarm. Midt under dette (FEMTENDE BOK)]
uværsregndråpene: [de første uværsregndråpene på en bisverm. Alle blev stumme. Det (FØRSTE BOK)]
uåpnet: [kaptein Pontmercy.» Han sendte brevene uåpnet tilbake. Det var på (TREDJE BOK)]
uærlig: [det, er uærlig. Alfabetets bokstaver kan en snyte sig til (SJETTE BOK)]
vadde: [i ilded, bed ikke i vadde. Jeg vil ikke bli (TOLVTE BOK)]
vade: [et «vik fra mig». Vade retro. (SJETTE BOK)]
vadmelskjole: [hvitt halstørklæ over en sort vadmelskjole med vide, korte ermer, (ANNEN BOK)]
vadmelskjolen: [sig vel i vadmelskjolen; hun kjente den hårde gnidningen som (SYVENDE BOK)]
vadmelsserk: [meget korte, og bruker vadmelsserk seks måneder av året fra (SJETTE BOK)]
vadmelsserken: [denne vadmelsserken som er uutholdelig i varmen, fremkalte feber og (SJETTE BOK)]
vadsekker: [av kofferter, kasser og vadsekker, med hoder som stakk frem (TREDJE BOK)]
vaiende: [Hele dette kavaleriet med dragne sabler, vaiende standarter og klingende (FØRSTE BOK)]
vakler: [sin gang. Jeg vakler ikke lenger, viker ikke.
vaklingen: [i vaklingen. Klokken slo tre. Han åpnet øinene igjen, reiste (ANNEN BOK)]
vaktbordet: [satte sig ved vaktbordet der det brente et lys. På (TREDJE BOK)]
vaktene: [et fyrfat, mens vaktene stod på post med geværet i (TOLVTE BOK)]
vaktens: [av denne avgrunnen så de glimtet av vaktens gevær. De (SJETTE BOK)]
vakter: [det eiendommelige ved snerperiet å sette ut dess flere vakter, (ANNEN BOK)]
vakthavende: [vakthavende officer, og mens mannskapet hverken visste ut eller inn (ANNEN BOK)]
vakthundrådslagningen: [og hvisket. Utfallet av denne vakthundrådslagningen blev at de hadde (ANNEN BOK)]
vaktpostens: [Vaktpostens våbendåd blev ikke uten følge. Kjerren blev erobret, og (FEMTENDE BOK)]
vaktsersjanten: [dette strøket som en flue i en flaske. Vaktsersjanten lyttet (FEMTENDE BOK)]
vaktsom: [Marius blev dobbelt vaktsom. – Da Jondrette var blitt alene (SYVENDE BOK)]
vaktsomhet: [hans vaktsomhet. Tidlig en morgen da han gikk en tur (NIENDE BOK)]
vaktsomme: [alle vaktsomme blikk, i den lyse mai og juni, ligger (FØRSTE BOK)]
vaktsomt: [vart og vaktsomt. Den som prøvde å slippe vekk, så (ANNEN BOK)]
vaktstuer: [blitt omgjort til vaktstuer. For øvrig utviklet oprøret sig efter (TIENDE BOK)]
vakttjeneste: [Valjean på sig uniform og gjorde vakttjeneste. Det gjorde han (TREDJE BOK)]
valgene: [år ved valgene. (SYVENDE BOK)]
valgrett: [forretning, jeg har hatt handelsrett, jeg har hatt valgrett, jeg (SYVENDE BOK)]
valjeanbarna: [på den andre siden av veien, en familie Marie-Claude. Valjeanbarna (ANNEN BOK)]
valmue: [redsel! Jeg har aldri vært redd for en valmue, og (ELLEVTE BOK)]
valmuer: [vilde valmuer og satte på hodet, og når solen skinte (TREDJE BOK)]
valois: [grunn av navnet de Valois. (TREDJE BOK)]
valplassene: [de seierrike valplassene i Europa hadde efterlatt dråper av det (TRETTENDE BOK)]
valse: [«For pokker!» svarte Gavroche, «du har tenkt å valse op (SJETTE BOK)]
valseverk: [gang sett et forferdelig maskineri som kalles et valseverk? Det (FJERDE BOK)]
vampyr: [hverken bonde eller soldat, mindre menneske enn vampyr trukket til (FØRSTE BOK)]
vampyrer: [det er dagens helter som er nattens vampyrer. Vi tror (FØRSTE BOK)]
van: [næsten ødelagt; de tapre belgierne i brigaden van Kluze dekket (FØRSTE BOK)]
vancouvers: [reiser og Vancouvers reiser, alle sakene Deres. Det skal visst (SJETTE BOK)]
vandeleur: [i Mont-Saint-Jean, og brigadene Vivian og Vandeleur som dekket venstre (FØRSTE BOK)]
vandlet: [epub:type="pagebreak" title="171" id="side171"> vandlet sig til to murer; barske murer. (FØRSTE BOK)]
vandreren: [De vært hos Labarre?» — «Ja» — «Nå?» — Vandreren (ANNEN BOK)]
vandret: [Mens han vandret omkring på de mest øde bulevardene, syntes (NIENDE BOK)]
vandring: [viste sig. En kunde si at hans vandring bragte varme (FØRSTE BOK)]
vandringene: [ensomme vandringene i skumringen. Men en tror feil når en (FJERDE BOK)]
vandringsmann: [Den enslige vandringsmann som for førti år siden våget sig (FJERDE BOK)]
vanhelligelse: [at han likevel øvet en vanhelligelse. Han hadde forresten ikke (FEMTE BOK)]
vanhelligelsene: [vanhelligelsene, alle de plagene, alle de forbrytelsene som blir gjort (SJETTE BOK)]
vanke: [høiaktet? Skulde han ganske rolig vanke i huset hos Cosette? (FEMTE BOK)]
vannbygningsarbeide: [på mange vanskeligheter for vannbygningsarbeide og (ANNEN BOK)]
vanndråper: [Hun fikk navnet på samme måten som hun fikk vanndråper (TREDJE BOK)]
vanne: [stemme som sa: «Far Mabeuf, skal jeg vanne haven for (ANNEN BOK)]
vannene: [svevet Guds ånd over vannene. Og ett hvori han viste (FØRSTE BOK)]
vanner: [smake på jordbærene mine Det er mig som vanner dem. (ÅTTENDE BOK)]
vannes: [eseldriver, drog de tilbake til Paris over Vannes og Issy. (TREDJE BOK)]
vannfallet: [Saint-Cloud, så de på vannfallet som var uten vann og (TREDJE BOK)]
vannfarve: [skjenk, malt med rød vannfarve. En lignende skjenk, dekket av (FØRSTE BOK)]
vannkanne: [en smørkrukke som vannkanne, en halmsekk som seng, mens stengulvet (SJETTE BOK)]
vannkaret: [glass og gikk raskt bort til vannkaret. Hun dreide på (TREDJE BOK)]
vannkruset: [en mur, du må famle efter vannkruset, bite i det (FJERDE BOK)]
vannledningen: [haugen og som går over den gamle vannledningen til abbediet (TREDJE BOK)]
vannmasser: [vannmasser som en snarere gjettet sig til enn så, den (TREDJE BOK)]
vannmugge: [store skygger. En vannmugge uten tut dekket en halv vegg. (SYVENDE BOK)]
vannmuggene: [mørkt, at hun uventet hadde måttet fylle vannmuggene og karaflene (TREDJE BOK)]
vannpost: [fra en vannpost nær boulevarden. (TREDJE BOK)]
vannprøven: [kunde ha stått imot vannprøven f.eks. – «La oss gjøre (ANNEN BOK)]
vannspann: [Ved hårdt arbeid, iherdighet, omhu og vannspann hadde det lykkes (TREDJE BOK)]
vannstanden: [de forskjellige isringene viste lenge efter vannstanden til forskjellig tid. (FEMTE BOK)]
vannstråle: [gjorde. En tynn vannstråle rant ut av kranen og fylte (TREDJE BOK)]
vanntrosser: [om den vilde rive dem over ende med svære vanntrosser. (TREDJE BOK)]
vanntårnet: [let, rådhuset på Place Royal, hele Maraiskvarteret, våbenfabrikken Popincourt, vanntårnet (TIENDE BOK)]
vanry: [Hun måtte venne sig til vanry slik hun hadde vennet (FEMTE BOK)]
vanrøktes: [de bli nyttige; om de vanrøktes, blir de skadelige. Og (FEMTE BOK)]
vanskapte: [vanskapte kjærligheten. Her tok spørsmålene så å si til å (SJETTE BOK)]
vanskelighet: [Da han ikke uten vanskelighet hadde kommet over gjerdet og (ANNEN BOK)]
vanslekter: [skamfull. Alt vanslekter i dette århundre, selv slynglene. Guds død! (ANNEN BOK)]
vanstelte: [vanstelte trær, gressgrodd eller sølete som en følge av årstiden. (FJERDE BOK)]
vantene: [tatt en line og entret op vantene. Ingen la da (ANNEN BOK)]
vanvare: [sig på det av vanvare. Og De Favourite, o! nymfer (TREDJE BOK)]
vanves: [finnes ikke. Ivry, Gentilly, Arcueil, Issy, Vanves, Sèvres, Neuilly, Bougival, (FØRSTE BOK)]
vanvidd: [Marius grøsset. «Slikt vanvidd! Stakkars barn. Men det var likevel (FJORTENDE BOK)]
vanvittige: [dyrisk lystighet, vanvittige fakter, tryner med skyggeluer på, en slags (TREDJE BOK)]
vanvyrding: [andre siden vanvyrding. (TREDJE BOK)]
vanvørder: [mannen vanvørder henne, har hun gleden av å ruinere ham.» (ANNEN BOK)]
vareballer: [Grasse nogen arbeidere som lesset av nogen vareballer. Han bød (ANNEN BOK)]
vareboden: [av fengslet. Han kunde stå timevis foran vareboden og stirre (ANNEN BOK)]
varen: [annet bedret varen, til vinning for forbrukerne; for det tredje (FEMTE BOK)]
vareprisen: [senket vareprisen så omsetningen blev tredoblet, til beste for fabrikanten. (FEMTE BOK)]
vareprisene: [senket plutselig vareprisene, hvilket senket lønnen for de frie arbeidersker (FEMTE BOK)]
varetekt: [varetekt. (FØRSTE BOK)]
varige: [Det varige og uforanderlige blir. En elsker hverandre, smiler til (SYVENDE BOK)]
varlig: [døren så varlig som en sykevokter eller spion, og gikk (ÅTTENDE BOK)]
varmere: [Kanskje få den første varmere klædd. Når en mann i (ANNEN BOK)]
varmeste: [i den varmeste årstiden og med ullbluse når det var (SJETTE BOK)]
varp: [mulig. Det blir et ordentlig varp. Pass på huset.» – (SYVENDE BOK)]
varselsskudd: [høire hånden han holdt hevet til varselsskudd, langsomt ned, og (SYVENDE BOK)]
varsko: [stilt mørke, uten å rope varsko, skulde jeg ha ført (SJETTE BOK)]
varslene: [varslene om Cæsars mord. Og derfra kom han over til (FØRSTE BOK)]
varsomheten: [igjen. Denne varsomheten var ikke unyttig, for vinduet kunde, som (ÅTTENDE BOK)]
varsomme: [alt jeg har. Og dessuten må vi være varsomme. Hvis (SJETTE BOK)]
vartet: [med sin søster; jomfru Magloire stod bak dem og vartet (FØRSTE BOK)]
varulvunge: [en varulvunge?» Så kjente konen Cosette igjen: «Nå,» sa hun, (TREDJE BOK)]
vaskebaljen: [vondt. Hele dagen med halve kroppen i vaskebaljen, i regn, (SYVENDE BOK)]
vaskeekte: [Toursilke, vaskeekte indiske gullbroderte tørklær, dobbeltvevede fine ullstoffer, Genova- og (FJERDE BOK)]
vaskekluter: [i stykker gamle vaskekluter og laget forbindinger. Redselen hadde virket (TOLVTE BOK)]
vaskekonen: [i skuffen og en var hos vaskekonen. Han kjøpte nye (FEMTE BOK)]
vaskekonene: [nakne på karrene ved Austerlitzbroen, og det får vaskekonene til (SJETTE BOK)]
vaskepikene: [og gjennem drømmen hørte han vaskepikene som banket tøi, fuglene (ANNEN BOK)]
vasker: [Hvis en ikke vasker, mister en arbeide. Baljene er ikke (SYVENDE BOK)]
vaskeribåtene: [druknet under en av vaskeribåtene mellem Pont-au-Change og Pont-Neuf, og (FJERDE BOK)]
vasse: [komme og se til dem uten å vasse i sølen.» (SYVENDE BOK)]
vasset: [heslig mønstring over de døde. Han vasset i blod. (FØRSTE BOK)]
vatt: [de manglet charpi, hadde legen foreløpig stanset blodet med vatt. (ANNEN BOK)]
vatterte: [lang stokk, klædd i den gode, varme, vatterte, fiolette silkekappen (FØRSTE BOK)]
vaude: [Han hadde fått et stykke forkastet på Vaude-
vaudeville: [og arbeidet på en vaudeville, en annen gruppe drøftet en (FJERDE BOK)]
vaudeviller: [og spiller vaudeviller. Vogner kjører av sted, folk går i (TIENDE BOK)]
vaudevillestubber: [hadde vært alene, nogen vaudevillestubber, nogen lystige omkved som den (SYVENDE BOK)]
vaugirardporten: [far Madeleine.» De kom gjennem Vaugirardporten på den enkleste måte (SJETTE BOK)]
vedbli: [skapt til det. Å vedbli å være jomfru er bra (FJERDE BOK)]
vedblitt: [som nevnt at han hadde vedblitt å være kvinnejeger, og (ANNEN BOK)]
vedde: [vi vedde at det gamle feet …» (SYVENDE BOK)]
veden: [optatt med å beundre veden som blev saget op. Konen (FJERDE BOK)]
vederlag: [så at jeg skylder også denne kvinnen noget til vederlag (SYVENDE BOK)]
vederlagsfri: [som Marius vilde skulde være vederlagsfri og tvungen for alle (FJERDE BOK)]
vedgikk: [la armene over kors og vedgikk at det var slutt, (FØRSTE BOK)]
vedhugger: [ligner en fraktemann eller vedhugger, med tresko, lange bukser og (ANNEN BOK)]
vedkjenne: [kunde vedkjenne sig det. Han krevde nu straks femten francs (III)]
vedkjente: [Alt blev nu ganske klart for ham, og han vedkjente (SYVENDE BOK)]
vedkommene: [hemlighet vedkommene en person. Denne personen angår Dere. Denne hemmeligheten (ÅTTENDE BOK)]
vedlikeholde: [med å stensette og vedlikeholde veien og gått inn i (ANNEN BOK)]
vedlikeholdte: [det i den «dårlig vedlikeholdte» haven, bak dette gittergjerdet var (FEMTE BOK)]
vedpinne: [en vedpinne. Hvad skal vi så varme oss med til (FJERDE BOK)]
vedskjul: [i et vedskjul; den andre blev straks efter stilt for (FEMTENDE BOK)]
vedstykkene: [kastet asken utover de våte vedstykkene, slik at de blev (SYVENDE BOK)]
vedstå: [– Uten å vedstå det for sig selv, for det (ÅTTENDE BOK)]
vedtak: [Der er et vedtak av politiprefekten for det.» – «Ja, (SJETTE BOK)]
vedøks: [stridsøkser og en vedøks.» – «Det er bra. Vi er (FØRSTE BOK)]
veg: [det lys. Marius så hullet i veg-
veggfelt: [siden, kanskje et veggfelt som var tatt ned og som (SYVENDE BOK)]
veggimellem: [fór så veggimellem til den stoppet like foran føttene på (SYVENDE BOK)]
veggs: [til veggs. Næsten uten å puste holdt Marius frem med (FJERDE BOK)]
veggtapetet: [på et av de mørkeste steder i mønstret på veggtapetet. (SYVENDE BOK)]
veiarbeider: [pukket sten og plyndret folk på landeveien. Veiarbeider og ransmann; (FJERDE BOK)]
veiarbeiderhytte: [utvilsomt at det var en veiarbeiderhytte; han frøs og sultet; (ANNEN BOK)]
veiarbeiderhytten: [hadde vendt tilbake under stråtaket på veiarbeiderhytten sin, hadde slik (FJERDE BOK)]
veiarbeiderne: [og lignet de hyttene veiarbeiderne bygger ved veikanten. Han tenkte (ANNEN BOK)]
veiarbeidet: [han tok igjen regelmessig fatt på veiarbeidet. Og folk snakket (ANNEN BOK)]
veide: [hånden hans. Montparnasse veide den et øieblikk i hånden, og (FJERDE BOK)]
veie: [veie, var ikke nok til å skaffe klokkeren i en (FØRSTE BOK)]
veiet: [hverandre. Og endelig når han veiet alt, vendte alt og (SJETTE BOK)]
veikart: [han nøie gransket et veikart over Frankrike, som hang i (SYVENDE BOK)]
veikryss: [danner sig et veikryss. Mellem de fire veiene vilde en (ANNEN BOK)]
veinettet: [det underjordiske veinettet i Paris, den første på høire bredd, (ANNEN BOK)]
veit: [Gud veit,» sa gartneren. – «På hvilken kant?» – «Borte (NIENDE BOK)]
veivill: [blev veivill. En borger gikk forbi med en løkt. Efter (SYVENDE BOK)]
veiviser: [veiviser. Når det var tale om to slags lys, hellet (FJERDE BOK)]
veivisere: [de selger, tiggere som tilbyr officerene å være veivisere, trensoldater, (FØRSTE BOK)]
vekkende: [vekkende enkeltheter, og det blev spredt ut de mest skjebnesvangre (TIENDE BOK)]
vekseleren: [være altfor tykk eller altfor mager. «Vekseleren» hadde bare innrettet (ÅTTENDE BOK)]
vekselerens: [i vekselerens katalog opført slik: «Frakk av sort klede, bukser (ÅTTENDE BOK)]
vekselvis: [fra denne likegyldige personen hadde vekselvis gjennemboret hjertet på ham (SYVENDE BOK)]
vekslende: [Mens han slik var bytte for vekslende tanker, bøide han (TRETTENDE BOK)]
vekslerens: [dårlig ut i «vekslerens» klær. Det var nødvendig hverken å (ÅTTENDE BOK)]
veksling: [og militære æressalutter, til veksling av høflighetslarm, signaler, formaliteter på (ANNEN BOK)]
veksten: [Under veksten av hans angst og skrekkens synsbedrag svant alt (TREDJE BOK)]
vekterklokkens: [tukt og vekterklokkens åk. Der var mange losjihus, men han (FEMTE BOK)]
vektige: [også å være godt. Takknemlighet, plikt, viktige og vektige minner (SYVENDE BOK)]
vektigste: [Imens fortsatte Thénardier: «Herr baron. Jeg har de aller vektigste (ÅTTENDE BOK)]
vektskålene: [av vektskålene der utsoningen lå. Om ikke dette overmålet av (ANNEN BOK)]
velaktede: [velaktede hr. Madeleine, borgermester i Montreuil-sur-Mer. Er det en lege (SYVENDE BOK)]
velbehag: [ikke skulde slå folder, og så med et visst velbehag (SJETTE BOK)]
velbrukt: [drakter, på hver spiker i lageret hang en velbrukt og (ÅTTENDE BOK)]
velde: [sig for ham, ophøiet og mild, ydmyk i sin velde. (ÅTTENDE BOK)]
velden: [håpløse sig. Han bøier sig for velden, men han slår (FØRSTE BOK)]
velferd: [sig. Hvorhen? På slump. Over staten, over lovene, over velferd (TIENDE BOK)]
velferds: [store mennene den 7. thermidor i den offentlige velferds navn (FJERDE BOK)]
velferdskomitéen: [Richelieu, Ludvig XV, Velferdskomitéen; uten tvil hadde han sine mangler, (TREDJE BOK)]
velfriserte: [en rosenrød sky, nakne, velfriserte nymfer med en poet som (FJERDE BOK)]
velg: [hvem som skal bli.» – «Ja,» sa de fem, «velg. (FØRSTE BOK)]
velgere: [studenter, velgere, og leste oprop og ropte: Til våben! Knuste (TIENDE BOK)]
velgjort: [velgjort.» (ANNEN BOK)]
velgjøreren: [Jondrette hadde en stund stirret så underlig på «velgjøreren». Hele (SYVENDE BOK)]
velgjørerens: [Jondrette som stod der hyllet inn i «velgjørerens» kappe og (SYVENDE BOK)]
velgrunnet: [så velgrunnet og rimelig den var. Til slutt tilgav han (SJETTE BOK)]
velkjente: [den velkjente torturkammerlukten bredte sig i rommet. Marius vaklet, slått (SYVENDE BOK)]
velklingende: [døpt med det velklingende navnet «Julisøilen», dette mislykkede minnesmerket over (SJETTE BOK)]
velkomne: [de alltid velkomne. Far Hucheloup var en bra mann. Han (TOLVTE BOK)]
vell: [et dårende vell av bønn og velklang tonte gjennem nattens (FEMTE BOK)]
vellet: [vellet en blodstrøm frem. Kulen hadde gått tvers gjennem brystet (FØRSTE BOK)]
vellykket: [for, og den andre mot klostret var blitt vellykket gjennemført. (SJETTE BOK)]
vellysten: [var tilfreds. På dette punktet av deres kjærlighet tidde vellysten (SYVENDE BOK)]
vellystige: [en eiendommelig motsetning mellem den rene pannen og dette vellystige (SJETTE BOK)]
vellysting: [Cosette den gangen blitt forelsket i en samvittighetsløs vellysting, hadde (SYVENDE BOK)]
velnærte: [han litt lenger borte så en flokk velnærte vesener som (ELLEVTE BOK)]
velnøid: [trodde å se at han så særdeles velnøid ut. Han (SJETTE BOK)]
velrettet: [velrettet eller mere lumsk enn de andre, å ramme dette (FØRSTE BOK)]
velsesbyrået: [id="side69"> velsesbyrået en kiste. Er det en moder, svøper mødrene (SJETTE BOK)]
velsett: [og hun var velsett hos biskopen i Arras. Det var (FEMTE BOK)]
velsignelsene: [så hør da, din usling, alle disse velsignelsene vil falle (SYVENDE BOK)]
velsignende: [over det lysende huset, og tilfredse og velsignende vise hverandre (FEMTE BOK)]
velskapt: [folk meget å snakke om. Han var velskapt, skjønt nokså (FØRSTE BOK)]
velstående: [det få velstående folk her på vår kant. Her er (TREDJE BOK)]
veltalenheten: [og til når taleren var særlig «energisk», når veltalenheten ikke (SYVENDE BOK)]
veltede: [og flykter på hesteryggen; veltede furasjevogner med alle fire hjul (FØRSTE BOK)]
velviljen: [anbefale mig til Deres allerstørste gohet. Den velviljen De yder (ÅTTENDE BOK)]
velvillige: [Det er umulig å gjengi den velvillige og tungsindige tonen (SYVENDE BOK)]
veløvd: [da ilbudet kom med arrestordren. Budet var selv en veløvd (ÅTTENDE BOK)]
vemmelige: [vemmelige, fine frøkenen som så på døtrene mine med medynk, (SYVENDE BOK)]
vemmelse: [han var blitt grepet av vemmelse og lede. Selv minnet (FJERDE BOK)]
vemod: [da de var unge. For dem som med vemod ser (ANNEN BOK)]
ven: [barrikaden. Ved det ven- stre hjørnet (FØRSTE BOK)]
vendepunktet: [Her er vendepunktet i dette kjempedramaet. (FØRSTE BOK)]
vendingen: [av, og den nye vendingen av sakene gjorde at Marius (SYVENDE BOK)]
vendéetifrancsseddel: [en Vendée-tifrancsseddel fra 1793, festet der av den tidligere gartneren, (SJETTE BOK)]
vendômesøilen: [rundt Vendômesøilen, blev det kastet sten på hertug Fitz-James som (TIENDE BOK)]
venetiansk: [det blendende hvite spisebordet hang en venetiansk lysekrone og mellem (FEMTE BOK)]
veninden: [hun selv. Veninden het frøken Vaubois og var ganske sløv, (ANNEN BOK)]
venindene: [om klosteret og om de små venindene der. (SYVENDE BOK)]
venneansikt: [venneansikt. Hun gikk dit og fikk arbeid i kvinneavdelingen. Arbeidet (FEMTE BOK)]
vennenes: [og hadde i vennenes navn gitt ham
venninner: [skjønne venninner. Vi vender tilbake til samfundet, til plikt og (TREDJE BOK)]
vennlighet: [denne tilliten og slo over fra alvor til vennlighet og (SJETTE BOK)]
vennligheten: [nok inte være nytteløs og vennligheten vil bli bevart som (SYVENDE BOK)]
vennligste: [til Fantine i den vennligste og roligste tone: «Vær bare (ÅTTENDE BOK)]
vennskapelig: [vennskapelig. Det var noget underlig over ham; Thénardiers vesen var (ANNEN BOK)]
vennskapelighet: [vennskapelighet. En kunde ha kalt dem brødre, enda de ikke (TOLVTE BOK)]
ventiler: [bare skrive sig fra visse sjeler. Øiestenene, disse ventiler for (ÅTTENDE BOK)]
ventingens: [preger ventingens siste stund. Over dem, i et vindu i (TRETTENDE BOK)]
venushals: [madonnahode på en venushals, og for at ikke noget skulde (SJETTE BOK)]
verandatrappen: [med Cosette. Så satte han sig på verandatrappen med hjertet (NIENDE BOK)]
verded: [regded en kviddehals for doe av det fideste i verded.» (TOLVTE BOK)]
verdensdelers: [Europas tinder og senere i alle verdensdelers midte, i en (FØRSTE BOK)]
verdenskunnskap: [med sin verdenskunnskap at mannen var drukken. Det var et (FEMTENDE BOK)]
verdensmann: [ut en verdensmann, og samtidig noget mer. (FJERDE BOK)]
verdensmannsvaner: [at han ennu hadde elegante verdensmannsvaner; to dører: en like (FØRSTE BOK)]
verdensmenn: [som er rike, med store inntekter, dyktige verdensmenn, uten tvil (FØRSTE BOK)]
verdensomfattende: [Feuillys verdensomfattende ildhu, Courfeyracs vidd, Bahorels latter, Jean Prouvaires sørgmodighet, (FØRSTE BOK)]
verdifullere: [ben. Og sølv er da meget verdifullere enn ben.» — (TREDJE BOK)]
verdiget: [men han har aldri verdiget mig et blikk.» – «Du (TREDJE BOK)]
verdigheters: [med hele sin rikdoms og sine verdigheters kynisme; desertørene fra (TREDJE BOK)]
verdighets: [er en av den kvinnelige verdighets dypeste instinkter; søstrene følte (SJETTE BOK)]
verdisaker: [klær.» – «Det De ser.» – «Har De nogen verdisaker?» (FJERDE BOK)]
verdsettes: [kjevhendte verdsettes høit; de tar de plassene som ikke passer (FØRSTE BOK)]
verdslige: [et dobbelt visir. Verdslige øine måtte ikke se noget på (SJETTE BOK)]
vergende: [han i en rørende myndig og vennlig vergende tone: «Kom (SJETTE BOK)]
vergniaud: [Vergniaud, Saint-Just, Robespierre, Camille Desmoulins, Danton og at det steg (TREDJE BOK)]
verke: [minutt vil få det til å verke i musklene. Livet (FJERDE BOK)]
verker: [ikke. Alle Guds verker er skapt for å tjene kjærligheten. (FEMTE BOK)]
verksted: [verksted. Mestrene jaget ham «fordi det blev krangel med ham (TIENDE BOK)]
verkstedsformannen: [konger; verkstedsformannen gjorde sig til fabrikant. Misunnelig kappestrid opstod. Madeleines (ANNEN BOK)]
verktøiet: [sine redskaper. Han bruker det verktøiet han vil. Han svarer (SJETTE BOK)]
verner: [verner Dem.» – (ÅTTENDE BOK)]
vernonhendelsen: [efter hadde laget et slags efterspill på Vernon-hendelsen. (TREDJE BOK)]
versailles: [title="263" id="side263"> og de store springvannene i Versailles. Gi mig (FJERDE BOK)]
verslinjer: [har rett til å bruke tolv tusen verslinjer til skildring (FØRSTE BOK)]
verst: [kvinnen.» – «Ikke så verst for øieblikket. Men vi har (ÅTTENDE BOK)]
vertcoucou: [Fra Vert-Coucou like til Groenendael, en strekning av omtrent trekvart (FØRSTE BOK)]
vertinnens: [er død!» – efter nye iherdige opfordringer fra vertinnens side (TREDJE BOK)]
verts: [prente inn i hodet på konen: «En verts plikt,» sa (TREDJE BOK)]
vertsaintantoinegaten: [i Vert-Saint-Antoinegaten; han kom til å tenke på Genrot-
vertshusfolkene: [med fraværende mine på de ivrige spørsmålene fra vertshusfolkene, sendte (SYVENDE BOK)]
vertshusholderenken: [vertshusholderenken: «Hør mor Hucheloup, klaget ikke De her forleden dag (TOLVTE BOK)]
vertshusholderens: [spiste. Han var fylt av triste og uklare tanker. Vertshusholderens (SYVENDE BOK)]
vertshusholderi: [Hans læresetninger om vertshusholderi stillet stundom ham selv i klart (TREDJE BOK)]
vertshusholderne: [1832. De gode vertshusholderne i Pantin, Vertus og la Cunette (FØRSTE BOK)]
vertshusholders: [Det var en ektemanns tale og en vertshusholders synsmåte, og (TREDJE BOK)]
vertshuskaminene: [disse store vertshuskaminene der det alltid er en så liten (TREDJE BOK)]
vertshusporten: [efter var de ved vertshusporten. (TREDJE BOK)]
vertshusseng: [av piskesmell, å velge en vertshusseng til brudeleie, og legge (FEMTE BOK)]
vertshusskilt: [vertshusskilt,» sa Hvit og så fast på Jondrette, «det kan (SYVENDE BOK)]
vertshusstolpe: [en vertshusstolpe. – hvad var det som bodde i Cosettes (FEMTE BOK)]
vertshusvinduene: [nede, overalt, fra hustakene, fra vertshusvinduene, fra kjellergluggene, der nogen (FØRSTE BOK)]
vertus: [1832. De gode vertshusholderne i Pantin, Vertus og la Cunette (FØRSTE BOK)]
verve: [Dette blev vel tålt for å verve nye medlemmer og (SJETTE BOK)]
vesentlige: [litt efter litt i store trekk det vesentlige, den griper (FEMTENDE BOK)]
vesperen: [enn å holde et vokslys ved vesperen og synge: Turris (FJERDE BOK)]
vestalinneforakt: [de ser på de dårlige. Denne oldtidsarvede vestalinneforakt for skjøger (SJETTE BOK)]
vesten: [epålettene, det røde båndet som stikker frem under vesten, skinnbuksene, (FØRSTE BOK)]
vestens: [grunnleggeren av hellig klosterliv; vestens Basilius. Hans orden har frembragt (SJETTE BOK)]
vester: [og næsten frekk. Han brukte dristige vester og hadde ildrøde (FJERDE BOK)]
vestesyersker: [kloke, vil ikke hindre at vestesyersker og nåtlersker drømmer om (TREDJE BOK)]
vestlommen: [lommeboken med. Han hadde bare nogen småpenger i vestlommen. Det (ANNEN BOK)]
vestpå: [og vestpå kjørte den gang gjennem Champs-Élysées. Størsteparten kjørte langs (TREDJE BOK)]
vestre: [skal få moro! Om sommeren går vi tur i Vestre (SJETTE BOK)]
veteran: [én gang. Barberen spurte så soldaten: «Og De, veteran, De (ELLEVTE BOK)]
veterankasernen: [og alle gatene nær hallene; på venstre bredd: Veterankasernen, Sainte-Pélagiefengslet, (TIENDE BOK)]
vettet: [vettet: han hadde bare driften. Bare dyret handlet. Når han (ANNEN BOK)]
veuvain: [Courfeyrac, kaller jeg Dem mor de Veuvain. Nå, syng ut. (ELLEVTE BOK)]
vev: [vev? Hvad er det De mener, hvad er det for (SJETTE BOK)]
vevde: [stort soveværelse, et kabinett og rettsformannens store stue med vevde (TREDJE BOK)]
vever: [for hver tretti de vokter. De vever meget vakre forskjelligfarvede (FØRSTE BOK)]
veveriet: [For det syvende: I veveriet trekker de ti sous fra (TREDJE BOK)]
vevstol: [på noget arbeid; ikke vevstol, ikke rokk, ikke verktøi. Borte (SYVENDE BOK)]
vicomte: [hos prinsesse Bagration og ved mottagelsene hos vicomte Dambray, pair (ÅTTENDE BOK)]
vicomten: [at vicomten – hvis det ennu finnes vicomter – heter (III)]
vicomtesse: [av ærbarheten, og det vidkjente kjærlighetshoff der vicomtesse de Cette (TREDJE BOK)]
vid: [og som var altfor vid trass i at den var (ÅTTENDE BOK)]
videant: [vitam æternam, et alii in oprobrium ut videant semper.» – (SJETTE BOK)]
videnskap: [forvirrer den etymologiske videnskap. Det var engang en bestemor som (TREDJE BOK)]
videnskaper: [gikk i teatrene, hørte forelesninger, fulgte alle videnskaper skritt for (FJERDE BOK)]
videnskapsakademiet: [kunde jeg kanskje vært baron Thénard, medlem av institutet (videnskapsakademiet), (ÅTTENDE BOK)]
videnskapsmanns: [en avdanket militæruniform, et annet sted en videnskapsmanns klær, lenger (ÅTTENDE BOK)]
vidje: [Næst efter karmelitternonnene som går barbent med en vidje om (SJETTE BOK)]
vidjefletninger: [til vidjefletninger, en krøpling til en kjempe, en giktbrudden til (SJETTE BOK)]
vidjehåv: [vidjehåv og en fjærball med gule, blå og grønne fjær. (ÅTTENDE BOK)]
vidneprov: [var; – fire-fem vidneprov; – bare litt å si for (SYVENDE BOK)]
vidtkjente: [den vidtkjente Jean Valjean, som har vært borgermester i Montreuil-sur-Mer.» (SYVENDE BOK)]
vidundere: [de vidundere av flid og tålmod som fangene lager til (SYVENDE BOK)]
vidunderet: [emalje. Hele dagen hadde dette vidunderet vært stillet til skue (TREDJE BOK)]
vidunderligere: [og ved en plutselig hendelse som var ennu vidunderligere enn (ANNEN BOK)]
vidunderskatter: [enn sagnenes vidunderskatter; kanskje et eller annet godt funn, mere (ANNEN BOK)]
vidåpent: [hvilket viste at vinduet stod vidåpent. På grunn av kulden (SYVENDE BOK)]
vielsen: [så være. Men når vielsen er over, skal det være (FJERDE BOK)]
vifte: [paradiset. Moren var der og bredte vingene som en vifte (FØRSTE BOK)]
viftemaker: [Feuilly var viftemaker, foreldreløs og tjente snaut tre francs dagen. (FJERDE BOK)]
viftet: [viftet morgenvinden i den gamle mannens grå hår. (FØRSTE BOK)]
vikle: [vikle oss om lillefingeren alle sammen, det advarer jeg Dem (SJETTE BOK)]
viktigere: [rettferdigere, hvilken krig viktigere enn den som har til formål (TRETTENDE BOK)]
vilden: [og svingte en pistol mens han sang i vilden sky. (ELLEVTE BOK)]
vildhavren: [vildhavren: og i kongen av Frankrikes ærverdige park var der (TREDJE BOK)]
vildre: [vildre sig bort. Montmartre-kloakken er den mest forgrenede av de (ANNEN BOK)]
viljekraftig: [ var en viljekraftig og tungerapp mann (SYVENDE BOK)]
viljeløs: [årene av sitt liv, hadde gjort henne noget viljeløs. Dessuten (FEMTE BOK)]
viljen: [var ikke viljen det. Han reiste sig op igjen. (ANNEN BOK)]
viljer: [Valjeans viljer vist sig tydelig, og hadde, om enn ikke (FEMTENDE BOK)]
vilkårene: [vilkårene, men han trodde han gjorde rett og bare ofret (TREDJE BOK)]
vilkåret: [vilkåret for Cosette. Han godtok det. Når de i ganske (FJERDE BOK)]
vilkårlig: [og åtti i loven av 13. desember 1799 om vilkårlig (FEMTE BOK)]
vilkårlige: [vilkårlige fengslinger som avisene hadde tatt fatt på, hadde gitt (FEMTE BOK)]
villdyrene: [magen under buskene, du må ete rå grønnsaker lik villdyrene (FJERDE BOK)]
villdyret: [Ta igjen dette villdyret Deres. Jeg lar mig ikke bestikke. (FEMTENDE BOK)]
villdyrsnute: [sig en stor og stygg fold som på en villdyrsnute. (FEMTE BOK)]
villedet: [snoren var skåret over. Dette verdifulle fingerpeket villedet ham bare, (FEMTE BOK)]
villedt: [er villedt, optatt annensteds, fullstendig på villspor. Nu er han (SYVENDE BOK)]
villere: [i den store byen, en parisergate, villere om natten enn (FJERDE BOK)]
villeste: [de mest ensomme lysningene, i de villeste tykningene, og
villeteatret: [title="108" id="side108"> villeteatret. Han skrev vers av og til. Dessuten (TREDJE BOK)]
villfarelse: [igjen. En stor villfarelse som fikk familien til å legge (FØRSTE BOK)]
villfarelsen: [å la være å rive henne ut av den villfarelsen.» (ÅTTENDE BOK)]
villfuglene: [villfuglene hadde han valgt det mest øde sted for der (FJERDE BOK)]
villhavren: [i villhavren. Om våren synger fuglene i treet. (ÅTTENDE BOK)]
villkvinner: [lyserøde villkvinner. De eter ikke mennene, de suger dem ut. (ANNEN BOK)]
villmannen: [ham rolig. Klokskapen hos ham hadde seiret over villmannen i (SYVENDE BOK)]
villmenn: [alle mulige slags fantastiske skikkelser fra tyrker til villmenn, herkuleser (FEMTE BOK)]
villskap: [villskap, som først viste sig i selvopofrelse. Troppene vilde ha (FØRSTE BOK)]
villstammer: [til nytte nå. Næsten alle trærne i frukthaven var villstammer; (SJETTE BOK)]
villstrå: [villstrå, førte han en dunkel og omflakkende tilværelse. Først drog (TREDJE BOK)]
villsvin: [et villsvin under en hylende flokk av dogger og støvere. (SYVENDE BOK)]
villèle: [den gang, de Villèle, nevnte ofte dette distriktet fremfor alle (FEMTE BOK)]
vincennes: [Vincennes. (TIENDE BOK)]
vincent: [speilblanke samvittigheten. Da hun trådte inn i Sanct Vincent de (SYVENDE BOK)]
vindens: [barnelatter, solstråler, vindens sukk, stjernelys, alt det skapte. Og hvorfor (FEMTE BOK)]
vinder: [vinder, lik fakiren som ser nogen spytte på hans gudebillede. (TREDJE BOK)]
vindkastet: [taler tydeligere enn andre. Det vindkastet som kom nettop da, (FØRSTE BOK)]
vindrankerne: [En av de gode gamle vindrankerne. Graveren putter de døde (SJETTE BOK)]
vindsus: [liten mening som vindsus i trær. Men sangen fikk ikke (TREDJE BOK)]
vindus: [Vandringsmannen stoppet litt og så gjennem vindus, ruten inn i (ANNEN BOK)]
vindushøidene: [inntil halvdelen av vindushøidene. Feuilly som ledet arbeidet, hadde sørget (FØRSTE BOK)]
vinduskarmene: [huset. Stabl dem op i vinduskarmene. Halvdelen av mannskapet til (FØRSTE BOK)]
vinduskrokene: [Madame Thénardier hadde trukket sig tilbake til en av vinduskrokene, (SYVENDE BOK)]
vinduslem: [vinduslem, der var lys, liv og mennesker der inne og (TREDJE BOK)]
vinduslemmen: [sig bort og lukket vinduet og vinduslemmen, så hentet han (ÅTTENDE BOK)]
vindusrute: [dit i 1796 fordi han hadde knust en vindusrute og (ANNEN BOK)]
vindusrutene: [lys våken, så sig rundt, og gjennem vindusrutene fikk han (SYVENDE BOK)]
vindusruter: [varte omtrent et kvarter, og ødela en del vindusruter. (FEMTENDE BOK)]
vindusskatt: [har sin årsak i det som kalles dør og vindusskatt. (FØRSTE BOK)]
vindusskatten: [ikke noget og har store utgifter. Næringsskatten, dør- og vindusskatten, (TREDJE BOK)]
vindusskjerm: [en borgergardist gjennem en nedrullet vindusskjerm. En gutt på fjorten (FØRSTE BOK)]
vindusskodde: [med en vindusskodde. Det har to dører; den ene til (SJETTE BOK)]
vindussprossene: [tegnet sig ingen skygger fra vindussprossene, (SYVENDE BOK)]
vindusåpningen: [igjen bakmuren. Gjennem vindusåpningen kunde en skimte en høi, mørk (SJETTE BOK)]
vinfatene: [og alle de tomme vinfatene der hadde fått plass ved (TOLVTE BOK)]
vinfatet: [det store vinfatet i Heidelberg, eller ennu bedre, den Jonas (SJETTE BOK)]
vinflaskene: [etasje de vinflaskene som han hadde satt under det bordet (FØRSTE BOK)]
vinflekkete: [var vinflekkete border, tilrøkte murer og tente lys midt på (TOLVTE BOK)]
vingede: [se nattens skikkelser, ukjente vingede skapninger, den usynlige verdens underbare (FEMTE BOK)]
vingeslag: [vingeslag, og det er nok til at denne plassen øverst (FØRSTE BOK)]
vingesus: [dødens vingesus. (FØRSTE BOK)]
vinhallene: [fra gate til gate; ved vinhallene en eskadron dragoner, ved (TIENDE BOK)]
vinhøsten: [Spania, om hertugen av Angoulême, avbrutt av snakk om vinhøsten; (TREDJE BOK)]
vinkarafler: [tallerkener, glass og flasker; ølkrus og vinkarafler om hverandre; liten (TREDJE BOK)]
vinkelhjørne: [knærne, og nytte et og annet murfremspring i et vinkelhjørne (FEMTE BOK)]
vinkelskriver: [du er baron, du er rik, bli ikke vinkelskriver, det (FJERDE BOK)]
vinmålet: [Og det vil si senoras. Som folket, så vinmålet. Arroben (TREDJE BOK)]
vinnende: [vakker, edel, fornem, høi, voksen, med tiltalende fremtreden, vinnende vesen. (ÅTTENDE BOK)]
vinner: [Og Cosette vinner ved byttet. Alt er vel. Og de (SJETTE BOK)]
vinnesyke: [Flere brennpunkter; konkurranse og vinnesyke overalt. Madeleine hadde hersket over (ANNEN BOK)]
vinning: [annet bedret varen, til vinning for forbrukerne; for det tredje (FEMTE BOK)]
vinnings: [stort, – for vinnings skyld, ikke for å gjøre godt. (ANNEN BOK)]
vinprøven: [vinprøven,» sa Thénardier. (ANNEN BOK)]
vinranke: [bøielig som en vinranke og tung som jern. Denne mannen (SYVENDE BOK)]
vinranken: [ensom ungpikes drømmerier da hjertet lignet vinranken som klynger sig (FEMTE BOK)]
vinrankene: [om disse gamle, bladløse vinrankene som snor sig opover forsiden (FEMTE BOK)]
vinranker: [av vinranker, det andre ansiktet til en portner som satt (SJETTE BOK)]
vinrankeskuddene: [lik vinrankeskuddene som klamrer sig fast til alt, hadde også (FJERDE BOK)]
vinterbruk: [til sommerbruk, for lette og tynne til vinterbruk; uten å (SJETTE BOK)]
vinterhimmel: [vinterhimmel. – «Kan De huske det De sa, Fauchelevent: ‘Moder (SJETTE BOK)]
vinternatts: [vinternatts tolv timer, uten å løfte hodet, og uten å (FEMTE BOK)]
vinterregnet: [Heldigvis var jorden bløtt op av vinterregnet, så hjulene kjørte (SJETTE BOK)]
vintersalong: [det sin «vintersalong». (FØRSTE BOK)]
vintersnoen: [og skalv i vintersnoen. (SYVENDE BOK)]
vinterstid: [i en skog om natten ved vinterstid, langt borte fra (TREDJE BOK)]
vinterstorm: [en bitende vinterstorm med regnbyger gikk i kast over den; (SJETTE BOK)]
vintertøiet: [ny hadde tatt vintertøiet på, stod lille Gavroche i godt (SJETTE BOK)]
vintønne: [Courfeyrac ropte: «Hold munn, din vintønne.» Enjolras som stod på (TOLVTE BOK)]
virak: [Alle blomstene omkring dem åpnet sig og lot sin virak (SYVENDE BOK)]
virgil: [har Virgil sagt. – Likesom kvelden før gav alle akt (FØRSTE BOK)]
virginal: [og åtti med en liten jentunge på femten; hr. Virginal, (ANNEN BOK)]
virkeliggjøre: [Virkeliggjøre drømmene sine. Hvem er det vel gitt? Det må (FEMTE BOK)]
virkelighetens: [plutselig lød de ordene: «Vi skal reise bort.» Virkelighetens barske (ÅTTENDE BOK)]
virkelighetsgru: [omkring med full virkelighetsgru. Alt sammen (SYVENDE BOK)]
virkningsfulle: [slett ikke merke til de virkningsfulle ordene som jomfru Magloire (ANNEN BOK)]
virksom: [ alltid virksom magnetisk makt. Et ord (TREDJE BOK)]
virksomt: [åpenbart virksomt, siden det alt har vært brukt i mere (FEMTENDE BOK)]
virret: [lenger. Hodet som virret frem og tilbake, og det stive (SYVENDE BOK)]
virvel: [mindre fryktelige ventet dem. Efter kampens virvel av lyn, hulen (ANNEN BOK)]
virvlende: [en virvlende drøm omkring bruden. Et bryllup skal være kongelig (FJERDE BOK)]
virvler: [Det laget skrekkelige virvler der, det blev stemmet op og (TREDJE BOK)]
visdom: [filosofene. Visdom, det er å feste. Fest og la oss (FEMTE BOK)]
vises: [måtte vises frem. Mannen fra begravelsesbyrået snakket litt med portneren. (SJETTE BOK)]
visir: [et dobbelt visir. Verdslige øine måtte ikke se noget på (SJETTE BOK)]
visitasreise: [på visitasreise. I Chastelar gikk borgermesteren til ham og bad (FØRSTE BOK)]
visitter: [visitter, omsorgen for huset og dette særlig viktige: fornøielsene. Cosettes (SYVENDE BOK)]
visittkortene: [dørterskelen, fikk han se bestefaren som holdt et av visittkortene (TREDJE BOK)]
vismann: [annen form for velgjørenhet. Han var prest, vismann og menneske. (FØRSTE BOK)]
vismanns: [gav denne vismanns ærverdige hvile noget høitidelig og la en (ANNEN BOK)]
visner: [uorden, mellem disse blomstene som visner, under lysene som er (SJETTE BOK)]
vissen: [Vaugirard-kirkegården var den gangen det en kunde kalle en «vissen» (SJETTE BOK)]
vissent: [lite rosentre hun hadde, stod glemt og vissent borte i (FEMTE BOK)]
vistes: [var bare småtrefninger. At alt vilde bli avgjort der, vistes (TIENDE BOK)]
vitam: [vitam æternam, et alii in oprobrium ut videant semper.» – (SJETTE BOK)]
vitende: [fra bestefaren. For det første var han ikke vitende om (FJERDE BOK)]
vitnebenken: [Han så efter Javert, men kunde ikke se ham. Vitnebenken (SYVENDE BOK)]
vitneprovenes: [sig over anklagen og over vitneprovenes samstemmighet. Han gjorde miner (SYVENDE BOK)]
vitneprovet: [efter at han hadde avgitt vitneprovet. Javert stod op nettop (ÅTTENDE BOK)]
vitneværelset: [døren til vitneværelset lukket op. Rettsbetjenten kom inn sammen med (SYVENDE BOK)]
vitriolflasker: [en kurv med vitriolflasker, to eller tre fakler, en kurv (TOLVTE BOK)]
vittig: [barnet er likeså vittig som Talleyrand og ikke det grann (FØRSTE BOK)]
vittigheter: [overdrivelse, ikke engang av vittigheter, spøk og ordspill. Alt må (TREDJE BOK)]
vittoria: [ropte til sine gamle feller fra Talavera, Vittoria og Salamanca: (FØRSTE BOK)]
vivian: [i Mont-Saint-Jean, og brigadene Vivian og Vandeleur som dekket venstre (FØRSTE BOK)]
vivonne: [galeislavene av hr. de Vivonne til hans elskerinne. Gillenormand hadde (ANNEN BOK)]
vlajean: [faren Jan Valjean eller Vlajean, visstnok et klengenavn og forkortelse (ANNEN BOK)]
vogndel: [av lys og lykke, hvelvet den veldige vogndel sig som (TREDJE BOK)]
vognhjul: [trengte det, reiste en styrtet hest, rykket vognhjul op av (FEMTE BOK)]
vognkjøringen: [vognkjøringen hadde vekket litt liv i ham igjen. (ANNEN BOK)]
vognladninger: [om at det er karneval. Disse råskapens vognladninger som har (FEMTE BOK)]
vognleie: [utgifter til vognleie, skyss og embedsreiser. (FØRSTE BOK)]
vognlyktene: [vognlyktene. De står, ligger, sitter, kroker sig sammen, lar benene (FEMTE BOK)]
vognmaker: [tidligere vognmaker, som anklagede sa han hadde arbeidet hos, hadde (SYVENDE BOK)]
vognmann: [henne at hun skal gi inn klage over vognmann Pierre (SJETTE BOK)]
vognrammel: [ borte vognrammel. Stod en på dørterskelen, (TIENDE BOK)]
vognrekken: [gjeterhunder langs den dobbelte vognrekken som rommet ærverdige karosser fylt (FEMTE BOK)]
vognsekkene: [De to vognsekkene på hver side av bulevarden tok igjen (FEMTE BOK)]
vognskjul: [til vognskjul for grønthandlere og stod ikke i forbindelse med (FJERDE BOK)]
vognskjulet: [har nok der borte i vognskjulet en gammel kalesjevogn, som (SYVENDE BOK)]
vognstang: [og til den var festet en svær vognstang, og akselen (TREDJE BOK)]
vogntaket: [sorte, lange bukser som steg ned fra vogntaket. «Skulle det (TREDJE BOK)]
vogntoget: [Foruten på maskene så de også på vogntoget, som var (FEMTE BOK)]
vogntrinnene: [sin egen levevei, hente drosjer, slå ned vogntrinnene, lage voller (FØRSTE BOK)]
vognvinduene: [utenfor Saint-Paulkirken for å kikke gjennem vognvinduene og se oransjeblomstene (FEMTE BOK)]
voilà: [av Voilà Jean (værsgo' Jean). (ANNEN BOK)]
voksblek: [voksblek, med lukkede øine, åpen munn, bleke lepper, naken til (ANNEN BOK)]
voksbrud: [ut til å like svært godt en voksbrud som stod (SJETTE BOK)]
voksbruden: [Mens Gavroche gransket voksbruden, vinduet og windsorsåpen, kom det gående (SJETTE BOK)]
voksdrypp: [Med det samme falt det et voksdrypp på fingeren til (SJETTE BOK)]
voksede: [strålende uniform, røde kinner, sabel under armen, voksede mustasjer, flott (FEMTE BOK)]
voksfaklene: [op en av de store voksfaklene som blev brukt ved (TOLVTE BOK)]
vokslysene: [to vokslysene og satte lysestakene på bordet. Der var i (FØRSTE BOK)]
vokslyset: [Han satt nær ved bordet, skjæret fra vokslyset åpenbarte de (ÅTTENDE BOK)]
voksstabel: [kalt en voksstabel; den røk mere enn den lyste op, (SJETTE BOK)]
volde: [volde lille Cosette sorg. Det er stygt. Du har ikke (SYVENDE BOK)]
voldgiftsdommer: [ham til voldgiftsdommer. Det var som om han hadde naturens (FEMTE BOK)]
voldsgjerning: [ingen voldsgjerning, ingen avskyelighet av uhyrlige tyranner, ingen handling av (ÅTTENDE BOK)]
voldsgjerninger: [Ludvig Filip kom til makten uten voldsgjerninger, uten nogen direkte (FØRSTE BOK)]
voldsomhet: [dobbelte salven som ved sin voldsomhet (FEMTENDE BOK)]
voldstilstand: [at en voldstilstand krevde bruk av makt; og i det (FØRSTE BOK)]
voldtatt: [Hvad hadde de mennene gjort? De hadde stjålet, voldtatt, ranet, (SJETTE BOK)]
voldtekt: [i 1772 en voldtekt. Alle sosiale og politiske undertrykkelser skrev (FJERDE BOK)]
voller: [sin egen levevei, hente drosjer, slå ned vogntrinnene, lage voller (FØRSTE BOK)]
volvitur: [har gitt sin orden dette valgspråk: Stat crux dum volvitur (SJETTE BOK)]
vonde: [jeg er! Alt det vonde er forbi. Jeg er ganske (FJERDE BOK)]
vondord: [for at han skulde få høre vondord av Ma-
vovet: [og som derfor var det ungpikene kaller «litt vovet». Hun (FEMTE BOK)]
vrangen: [De hendelsene som vi så å si har sett vrangen (FEMTE BOK)]
vrangstrupen: [id="side289"> ønske at de fikk filosofien sin i vrangstrupen. Kan (FEMTE BOK)]
vrangt: [De først ut. Det er det som er så vrangt. (SJETTE BOK)]
vreden: [vreden overgått av såret stolthet. Cosette hadde gått over alle (TREDJE BOK)]
vredesrynker: [pannen i vredesrynker, strakte armen ut mot Marius og ropte: (TREDJE BOK)]
vredesskrik: [kjettingen fra sig en skjærende lyd som lignet et vredesskrik; (TREDJE BOK)]
vredestegn: [lik et vredestegn; blikket var mørkt, munnen sammenbitt og fryktelig, (FEMTE BOK)]
vrengt: [til Dem. Og jeg har vrengt hemmeligheten ut for øinene (SJETTE BOK)]
vridd: [seierherre. Og efter å ha vridd, knepet og knekket ham, (FEMTE BOK)]
vrikk: [underleppen frem og gjorde et betegnede vrikk på halsen. «Du (ANNEN BOK)]
vrinskende: [vrinskende marmorgangerne, steilet i en gyllen sky. Vogner kjørte forbi. (TREDJE BOK)]
vrøvle: [her på jorden, siden vi kan vrøvle. Jeg takker de (TREDJE BOK)]
vrøvlete: [De vrøvlete ordene som Montparnasse hadde brukt for
vuggemeien: [Har dere mødre som trår på vuggemeien, og som har (FØRSTE BOK)]
vuggesang: [vuggesang som hun før hadde brukt når hun vugget Cosette (SYVENDE BOK)]
vugget: [vuggesang som hun før hadde brukt når hun vugget Cosette (SYVENDE BOK)]
vulkan: [var en vulkan i kamp med en tordensky; lava kjempet (FØRSTE BOK)]
vulkanen: [ut for å se vulkanen på nært hold, stod inne (TIENDE BOK)]
vulkansk: [Det kom som et vulkansk utbrudd. Slik ordene kom ut (SYVENDE BOK)]
vâr: [en ikke blir vâr de menneskelige lover. Døden hører Gud (FØRSTE BOK)]
våbenbruk: [øvde sig i våbenbruk. Det blev sagt: «Vi har ingen (FØRSTE BOK)]
våbenbutikker: [kampen overordentlig voldsom: og gjennem avvæpning og plyndring av våbenbutikker (TIENDE BOK)]
våbendåd: [Vaktpostens våbendåd blev ikke uten følge. Kjerren blev erobret, og (FEMTENDE BOK)]
våbendåden: [det forestiller? Mig. David vilde udødeliggjøre den våbendåden. Jeg bærer (SYVENDE BOK)]
våbenet: [uttrykket som er særegent for soldatene ved dette fryktelige våbenet (FØRSTE BOK)]
våbenfabrikken: [let, rådhuset på Place Royal, hele Maraiskvarteret, våbenfabrikken Popincourt, vanntårnet (TIENDE BOK)]
våbenhandler: [hadde de gjort et større lån hos en våbenhandler. (TOLVTE BOK)]
våbenhandlerbutikker: [våbenhandlerbutikker. I løpet av nogen minutter hadde tusener av hender (TIENDE BOK)]
våbensamling: [hel våbensamling, kårdestokken, geværet, to rytterpistoler og en lommepistol med (FØRSTE BOK)]
våbenskjold: [Vogner med våbenskjold, og som hørte til pairer av Frankrike (FEMTE BOK)]
våbensmed: [på den, ha samme tilfredsstillelsen som en våbensmed når
våbenstumpen: [våbenstumpen i hånden; ennu var det noget så skrekkinnjagende ved (FØRSTE BOK)]
vågelige: [det halvt vågelige som prøver sig. Smiger er omtrent som (SYVENDE BOK)]
vågemot: [av innfall, planer, utkast, vågemot og viljekraft. Han lignet en (SYVENDE BOK)]
vågemotet: [fregatters kanoner. Vågemotet vokste, og tyve mil derfra angrep han (TREDJE BOK)]
våk: [arbeid, sprengslit, slepe store bører, sov ikke, våk, drikk sodavann (TREDJE BOK)]
våke: [ordene: våke og overvåke. Han brukte den rette linjen i (FEMTE BOK)]
våker: [pleiefar våker over henne. Det er virkelig ting som ikke (TREDJE BOK)]
vårarbeide: [borte ved vinduet traff avtale med en gårdeier om vårarbeide (TREDJE BOK)]
vårdager: [noget skjer oftere enn det underet. Akkurat som tre vårdager (SJETTE BOK)]
vårens: [vårens og kjærlighetens rus, var et ukuelig uttrykk av blyghet (TREDJE BOK)]
vårklare: [et vakkert ansikt, kirsebærrøde lepper, nydelig sort hår, vårklare øine; (SYVENDE BOK)]
vårkveld: [En vårkveld 1832 da det blåste så koldt at en (SJETTE BOK)]
vårmorgen: [vårmorgen fra Paris med barnet på ryggen. Den som så (TREDJE BOK)]
vårmorgener: [ikke nogen friske vårmorgener. (ANNEN BOK)]
vårmånedene: [I de siste vårmånedene og de første sommermånedene av 1833 (SYVENDE BOK)]
vælgjørere: [skylder menneskehetens vælgjørere Jondrette.|2em ::P.S. Min datter venter på bud, (SYVENDE BOK)]
værbitte: [nedbøid lerskygge skjulte delvis det solbrente, værbitte ansiktet som dryppet (ANNEN BOK)]
værel: [på ham, at jeg hadde satt værel-
værelsets: [ikke endret noget i værelsets utstyr, når undtas at han (FJERDE BOK)]
væremåten: [samme skikkelsen, samme væremåten, kort samme mannen; det var ham. (SJETTE BOK)]
værer: [og listig som en rev når den værer en flokk (TREDJE BOK)]
værguder: [å fordoble sitt raseri. Slike onde værguder straffer gode handlinger. (SJETTE BOK)]
værne: [ja alt, for å værne og som nu lever i (SYVENDE BOK)]
værsgo: [av Voilà Jean (værsgo' Jean). (ANNEN BOK)]
værsgod: [morgenrøden. Slett ikke. Cosette: værs'god. Kjærlighet: værs’god. Jeg ønsker ikke (FJERDE BOK)]
værskifte: [var derfor urolig ved hvert værskifte, hvert lite tegn til (FJERDE BOK)]
værste: [den værste elændighet. Han tviler ikke på det at di (SYVENDE BOK)]
værsågod: [– «Så gi mig det, fort.» – «Værsågod!» – Dermed (FEMTENDE BOK)]
væte: [væte slo ut av dem. En kunde på veggene skjelne (SYVENDE BOK)]
vætes: [hendene, papiret må vætes, ingen flekker, og limet må holdes (SYVENDE BOK)]
vætet: [sig under kjøkkenbordet med strikketøiet. Mannen som knapt vætet leppene (TREDJE BOK)]
vé: [Vé mig! Han er død!» – Han gikk bort til (ANNEN BOK)]
walther: [rekker, divisjonen Walther til høire og divisjonen Delord til venstre. (FØRSTE BOK)]
warszawa: [Moskva, Beresina, Lützen, Bautzen, Dresden, Warszawa, Leipzig og Gelenhauserpassene; så (TREDJE BOK)]
washingtons: [Med hvilken rett skulde Washingtons kårde fornekte Camille Desmoulins’ spyd? (TRETTENDE BOK)]
waterloomuseet: [sandsekker på det stedet der nu «Waterloomuseet» ligger. Wellington hadde (FØRSTE BOK)]
waterlooslagets: [Selvsagt akter vi ikke å skrive Waterlooslagets historie, men en (FØRSTE BOK)]
waterloosletten: [midt på Waterloo-sletten …» – Hun brøt av: «Å, Waterloo. (SYVENDE BOK)]
wathier: [var bare kolonnen Wathier som led (FØRSTE BOK)]
wavrebroen: [han måttet gå over Dyle på den smale Wavrebroen; franskmennene (FØRSTE BOK)]
webers: [hun hørte den støien. Det måtte skyldes Webers mørke, vidunderlige (FEMTE BOK)]
wettingen: [erobret Günzburg fra erkehertug Ferdinand. Ved Wettingen opfanget han midt (TREDJE BOK)]
whist: [De whist? Det vil fryde bestefar om De spiller whist. (SJETTE BOK)]
wien: [Torino, Madrid, Wien, Dresden, Berlin, Moskva, og som på alle (TRETTENDE BOK)]
windsorsåpen: [Mens Gavroche gransket voksbruden, vinduet og windsorsåpen, kom det gående (SJETTE BOK)]
worms: [før i 1794. Pontmercy kjempet ved Speier, ved Worms, ved (TREDJE BOK)]
wurmser: [Keiseren gav ham æreslegionen. Pontmercy så efter hverandre Wurmser bli (TREDJE BOK)]
xivs: [liljer, laget på Ludvig den XIV’s galeier og bestilt hos (ANNEN BOK)]
xxii: [XXII (FØRSTE BOK)]
yataganer: [inn i en raritetsbutikk og væbnet sig med yataganer og (TIENDE BOK)]
yderligere: [francs. Ved andre fradrag som var vanlige, blev summen yderligere (ANNEN BOK)]
yderste: [yderste kraftanstrengelse av de onde tankene som han hadde med (ANNEN BOK)]
ydmyg: [Hans høiærverdighet Bienvenu var ydmyg, fattig, enslig; han blev ikke (FØRSTE BOK)]
ydmyge: [i sannhet edle herre. Deres meget ydmyge og meget lydige (SYVENDE BOK)]
ydmyke: [ydmyke oss, og gir oss klær som de kaller det! (SYVENDE BOK)]
ydmykelse: [avsløringen mere enn en frivillig ydmykelse, han utsatte sig for (SJETTE BOK)]
ydmykelser: [fra portneren og verten, koldfliring fra naboene, ydmykelser, krenket verdighet, (FEMTE BOK)]
ydmykende: [oberst Pontmercy. Det var ydmykende at den helten skyldte denne (ÅTTENDE BOK)]
ydmyket: [til den mannen som seks uker forut hadde ydmyket ham (SJETTE BOK)]
yndet: [stemme en sang som den gang var meget yndet, og (TREDJE BOK)]
yndigere: [funnet et yndigere og farligere sted enn huset i Plumetgaten. (TREDJE BOK)]
yndigste: [den yndigste måten og hveste mot Jean Valjean med åpne (SYVENDE BOK)]
yndlingsturene: [Choisy-le-Roi. Det var en av yndlingsturene hans. Bortimot klokken to (TREDJE BOK)]
ynglingehår: [strålende øine og hvite tenner og ditt vakre ynglingehår, og (FJERDE BOK)]
ynglingen: [tegn på sann kjærlighet hos ynglingen fryktsomhet, hos ungpiken dristighet. (TREDJE BOK)]
ynkeligere: [ynkeligere enn en kvinne, mere skremt enn et barn. (ANNEN BOK)]
ynket: [folk, ynket sig over en skinnmager hund, alt mens han (ELLEVTE BOK)]
york: [på tyve tusen francs på New York. Men Thénardiers moralske (ÅTTENDE BOK)]
you: [krok hvisket «I love you», og så bare Marius og (FJERDE BOK)]
ypperlige: [var ypperlige der. Cookes fire gardekompanier holdt sig der i (FØRSTE BOK)]
yrker: [ulykkelige også hadde andre, dunkle yrker, og at alt sammen (SYVENDE BOK)]
yrket: [yrket. Når en er førti, er en ferdig. Jeg var (SYVENDE BOK)]
yster: [en meierist som de kaller yster — ysteren tar imot (ANNEN BOK)]
ysteren: [en meierist som de kaller yster — ysteren tar imot (ANNEN BOK)]
ysterier: [kaller ysterier.» (ANNEN BOK)]
ysteryrket: [mig. Han kom ofte tilbake til det gode ysteryrket, som (ANNEN BOK)]
ytet: [for de tjenester han hadde ytet egnen, var han blitt (ANNEN BOK)]
ytret: [sted ytret meget av den slags barnesnakk som alltid er (SJETTE BOK)]
ytringene: [hviskingen, de halve ytringene, blunkingen, litt efter
ytringsfriheten: [avskaffer ytringsfriheten.» (SYVENDE BOK)]
ytter: [vollen, hadde til slutt dannet skråninger på ytter- og innersiden (FØRSTE BOK)]
zephines: [Favourite som hadde vært i England, var Zephines og Dahlias (TREDJE BOK)]
zform: [rekke kloakker i T- og Z-form i et rot under (ANNEN BOK)]
zieten: [Zieten gjør det lettvint av med Frankrike. Løvene var blitt (FØRSTE BOK)]
ziethens: [løs, Pirch kom uventet frem samtidig med Bülow, Ziethens kavaleri (FØRSTE BOK)]
zoto: [oberstløitnanter, fire kapteiner og tre løitnanter, 1. bataljon av Zoto (FØRSTE BOK)]
åerdetforen: [fikk se ham: «Åerdetforen?» spurte han Courfeyrac. – «En olding,» (ELLEVTE BOK)]
åerefornoe: [«Åerefornoe!» – «Brød, meget godt, annenklasses brød.» – «De vilde (SJETTE BOK)]
åffer: [«Åffer ikke?» – «Jeg er leiet.» – «Reis og ryk.» (FEMTE BOK)]
ågerkarl: [rik, tidligere kjøpmann, litt av en ågerkarl, ved navn Géborand, (FØRSTE BOK)]
åhå: [å le. «Åhå!» sa han, «det er bare den døde. (FØRSTE BOK)]
åk: [tukt og vekterklokkens åk. Der var mange losjihus, men han (FEMTE BOK)]
åndelig: [Marius hadde falt ned i et åndelig hvepsebol. Om han (FJERDE BOK)]
åndelige: [for å høine det moralske og åndelige nivå, gjøre sig (FJERDE BOK)]
åndeløse: [åndeløse av angst og fulgte ham med øinene. Barrikaden skalv (FØRSTE BOK)]
åndenøden: [undret sig. Hun var bedre. Åndenøden var blitt mindre. Pulsen (SYVENDE BOK)]
ånds: [style="text-align:center" | » |- | Den hellig Ånds selskap || (FØRSTE BOK)]
åndsevner: [ta hensyn til mannens små åndsevner? Han var åpenbart åndssvak. (SYVENDE BOK)]
åndsfølelser: [forstands- og åndsfølelser, som gjør en var overfor tingenes mystikk, (ANNEN BOK)]
åndsliv: [åndsliv til å vokse. Han var lærd, språkrenser, kort og (FJERDE BOK)]
åndssløv: [i medynk. En slags åndssløv unge. Hun har visst vann (TREDJE BOK)]
åndssløve: [Statsadvokaten gjorde de edsvorne opmerksom på denne åndssløve holdning, åpenbart (SYVENDE BOK)]
åpenbaringen: [styrtet sammen. Denne åpenbaringen som fikk vokse i hans tanker, (FEMTENDE BOK)]
åpenbaringer: [fulle av åpenbaringer fra en annen verden. (FEMTE BOK)]
åpenhet: [av åpenhet og dristighet. Han sa: (SYVENDE BOK)]
åpenhjertig: [lenger fikk se hverandre. Med en åpenhjertig fortrolighet som ikke (FEMTE BOK)]
åpenlyst: [barter som strittet, og tilbød åpenlyst patroner til dem som (TIENDE BOK)]
åpnes: [kan åpnes utenfra med en klinke av den første, den (ANNEN BOK)]
åpningene: [gjennem en av åpningene i hekken. (FJERDE BOK)]
åre: [sorte åre kommer alltid frem. (SJETTE BOK)]
årenett: [fremskrittets og fremtidsdrømmenes årenett, dypere ned i jorden enn Marat, (SYVENDE BOK)]
årer: [håndledd, hvit hud som nettverket av blå årer kunde sees (TREDJE BOK)]
årets: [title="340" id="side340"> gresset spirte yndig tusenfryd og soleie, årets første (SYVENDE BOK)]
årgang: [Joly var selve den innbilt syke av yngre årgang. Det (FJERDE BOK)]
århundrets: [for ham århundrets store mann. «Hvilken herlig adelsmann,» sa han, (ANNEN BOK)]
årig: [syv og femti årig jomfrus tåpelige blikk, det var et (FJERDE BOK)]
årige: [moralske sykdommens arbeid. Denne fem og tyve årige skapning hadde (SYVENDE BOK)]
årlige: [Da han ved det årlige Te Deum for Bourbonernes tilbakekomst (TREDJE BOK)]
årrekke: [Fra denne plassen har jeg i en årrekke hver annen (TREDJE BOK)]
årsakene: [skildre kildene og årsakene til forbryterskhet og tordnet mot umoraliteten (SYVENDE BOK)]
årsalderen: [Fra fem og tyve årsalderen av hadde han vært alene (FJERDE BOK)]
årsinntekt: [en liten årsinntekt som av en eller annen grunn ikke (TREDJE BOK)]
årstidens: [årstidens mildhet, den strålende himmelen fylt av sol og skyer, (FØRSTE BOK)]
årtier: [den lange brolagte gangen. I årtier hadde dette huset stått (TREDJE BOK)]
årvåkenhet: [med denne randskriften: «Årvåkenhet og påpasselighet». Og på den andre (TOLVTE BOK)]
åsene: [til brukt til å bryte sten i åsene omkring Toulon (ANNEN BOK)]
åstoppene: [bak de sorte trærne på åstoppene? Et kyss, det var (FEMTE BOK)]
åsyn: [hans bleke åsyn. Legen følte ham på pulsen. «Å, det (ÅTTENDE BOK)]
åtselsgraver: [for Dem, De hemmelighetskremmer, De åtselsgraver, elendige kryp! Her, ta (ÅTTENDE BOK)]
åtteetasjers: [åtteetasjers rønner. Disse rønnene var så falleferdige at det i (TOLVTE BOK)]
åttekanten: [middag; og den strålende åttekanten, som endelig var litt trett, (TREDJE BOK)]
åtteogfirti: [kunde være seks eller åtteogfirti år gammel. En lue med (ANNEN BOK)]
åtteti: [Efter å ha fått skyss deler av veien for åtte–ti (TREDJE BOK)]
åttetiden: [Nogen dager efter, det kunde være ved åttetiden om kvelden, (FJERDE BOK)]
åttiårige: [hjelpe ham, tok denne åttiårige oldingen uredd til langsomt og (FJORTENDE BOK)]
åttiåringen: [Marius der på barrikaden efter åttiåringen, det var billedet på (FJORTENDE BOK)]
åttiåringer: [arten av sykelige åttiåringer som lik Voltaire har vært døende (ANNEN BOK)]
ærbarheten: [av ærbarheten, og det vidkjente kjærlighetshoff der vicomtesse de Cette (TREDJE BOK)]
ærbødighetsfarsott: [title="153" id="side153"> ærbødighetsfarsott bredte sig fra sted til sted i (FEMTE BOK)]
ærede: [ærede familie denne personen som inte har nogen rett til (ÅTTENDE BOK)]
ærefull: [skjønt ordet synes uvant om den slags tjeneste – ærefull (FEMTE BOK)]
ærefulle: [lei for en fint dannet soldat dekket med ærefulle sår. (SYVENDE BOK)]
ærender: [Cosette måtte gå ærender, feie værelsene, gårdsplassen og hagen, vaske (III)]
ærendsvenn: [epub:type="pagebreak" title="46" id="side46"> gutt og som ærendsvenn. Verten hvisket et (ANNEN BOK)]
æresbevisninger: [bispegården med de æresbevisninger som var påbudt i de keiserlige (FØRSTE BOK)]
æresforpliktet: [og som har æresforpliktet sig til det, og som er (FØRSTE BOK)]
æresfølelse: [barrikade, er alt mulig; der er tapperhet, ungdom, æresfølelse, ildhu, (FØRSTE BOK)]
æreskransen: [satt æreskransen på hans hode. Hverken nasjonalkonventet eller Ludvig XVI’s (ANNEN BOK)]
æreskrok: [til den har jeg holdt av en æreskrok. De har (SJETTE BOK)]
æressalutter: [og militære æressalutter, til veksling av høflighetslarm, signaler, formaliteter på (ANNEN BOK)]
ærgjerrig: [ærgjerrig drøm blir helt ut opfylt, i hvert fall ikke (ANNEN BOK)]
ærgjerrigheten: [både til høimesse og aftensang. Ærgjerrigheten (FEMTE BOK)]
ærligere: [mindre kynisk, men meget ærligere. Han eier et uventet gladlynne; (FØRSTE BOK)]
ærligheten: [dyktig denne ærligheten. Han angrep anklagede på alle de punktene (SYVENDE BOK)]
ærmet: [ha børstet den med ærmet. – (SYVENDE BOK)]
ærværdige: [ærværdige moder.» – «Kan vi lite på Dem?» – «Jeg (SJETTE BOK)]
æternam: [fatt igjen: «Requiem æternam dona ei, Domine», og barnestemmen svarte: (SJETTE BOK)]
ætling: [og blev mottatt av Ludvig XVI’s ætling omtrent som om (TREDJE BOK)]
édaptéon: [greker fra Laurium eller Édaptéon.» (FØRSTE BOK)]
édon: [«Jeg liker Bombarda bedre enn Édon,» sa Blachevelle. «Her er (TREDJE BOK)]
élysées: [langs Champs Élysées, som i den siste tid hadde vakt (ANNEN BOK)]
ødeland: [humør, men var et dårlig selskap, modig, en ødeland, raus (FJERDE BOK)]
ødelegg: [stemmen, «fullfør det du har gjort, ødelegg disse stakene, tilintetgjør (SYVENDE BOK)]
øder: [gjenavstår, ordner, uordner, sparer sammen og øder; hun gjør dumheter, (ANNEN BOK)]
ødselt: [finnes ikke noget mere ødselt enn en gjerrig som slår (FØRSTE BOK)]
ødslig: [nærheten av Salpêterière, der det var ødslig, og der ikke (FJERDE BOK)]
øieblikkelig: [gå fra fabrikken øieblikkelig. Fantine var for øvrig bare en (FEMTE BOK)]
øienbryn: [en hvit, naken tyrehals. Han hadde tykke øienbryn, store, sorte (ANNEN BOK)]
øienhår: [med lange øienhår, små høivristede føtter, vakkert formede ankler og (TREDJE BOK)]
øienvipper: [title="131" id="side131"> øienvipper. Hun sov. Hun sov denne absolutt trygge (TREDJE BOK)]
øienvitne: [bokstavelig, slik det blev skrevet ned av et øienvitne til (SYVENDE BOK)]
øienvitner: [være øienvitner. Mens han snakket med hjulmakeren, hadde nogen av (SYVENDE BOK)]
øiestenene: [bare skrive sig fra visse sjeler. Øiestenene, disse ventiler for (ÅTTENDE BOK)]
øines: [stelt dig slik bare for general Lamarques vakre øines skyld? (ANNEN BOK)]
økende: [den økende blekhet over den lysningen som han av og (ANNEN BOK)]
økes: [det småtingene som gjør huslige konflikter flokete. Klagepunktene økes, skjønt (TREDJE BOK)]
øks: [med øks og bløte det op i vann i fire (FØRSTE BOK)]
øksehugg: [rasende løs på døren, soldatene med kolbeslag, skansegraverne med øksehugg. (FØRSTE BOK)]
økshugget: [den første knasten for økshugget. Det var et slott bygget (FØRSTE BOK)]
økt: [og stormen hadde økt på så taket var glatt. «Fin (SJETTE BOK)]
økte: [Marius stod og ventet i en spenning som stadig økte. (SYVENDE BOK)]
øl: [hes av brennevin og øl. Marius vendte sig og så (SYVENDE BOK)]
ølkrus: [tallerkener, glass og flasker; ølkrus og vinkarafler om hverandre; liten (TREDJE BOK)]
ømhjertet: [«Dere er ikke ømhjertet av dere siden dere lar mig (FØRSTE BOK)]
ømmere: [like mild og god, ømmere og kjærligere enn nogensinne. (TREDJE BOK)]
ømmeste: [over Marius og sa i sin ømmeste tone: «Ser du, (FJERDE BOK)]
ønskes: [«kabb som ønskes». (SYVENDE BOK)]
ørefiker: [ord og attpåtil med ørefiker; men da barnet blev borte, (FEMTE BOK)]
ørelapper: [smågutter på seks år under svære saffianskinnsluer med ørelapper meget (TREDJE BOK)]
ørelapplue: [langhåret mann i filler. Den skjeggete hadde ørelapplue på hodet, (SYVENDE BOK)]
ørelappluen: [han klødde sig i hodet under ørelappluen: «Ja, det er (SYVENDE BOK)]
ører: [stadig igjen og fikk Javert til å spisse ører. En (FEMTE BOK)]
ørken: [var en ørken der enkelte ferdedes, det var en bulevard (FJERDE BOK)]
ørkesløshet: [kanskje mange andre og drevet henne over i ørkesløshet, var (TREDJE BOK)]
ørkesløst: [rykter, prat, tomme ord, mindre enn tomme ord, ørkesløst snakk. (FØRSTE BOK)]
ørneblikk: [var nødt til å se med ørneblikk. (TREDJE BOK)]
ørnefart: [i ørnefart. Det hele stod på nogen minutter. (FØRSTE BOK)]
ørneklo: [hånd tung som en ørneklo på skulderen og hørte en (TOLVTE BOK)]
ørnen: [lik slangen, snart lik ørnen. Om en så ham ligge (FEMTE BOK)]
ørneplatene: [Da gardegrenaderenes høie luer med de store ørneplatene viste sig (FØRSTE BOK)]
ørner: [som berget sender ut ørner, seire, herske, knuse, i kraft (FJERDE BOK)]
ørns: [overhugget av en engelsk sabel, med den store ørns ordensstjerne (FØRSTE BOK)]
ørret: [karper fra Lauzetsjøen og en ørret fra Allozsjøen. (ANNEN BOK)]
ørskedrømmerier: [Hans ørskedrømmerier varte hele natten. (FEMTE BOK)]
ørsken: [bare én tanke: Cosette. Da feberen og ørsken var over, (FJERDE BOK)]
ørsket: [liten seng.» Legen trodde hun ørsket! Hun la til: «Se (SYVENDE BOK)]
ørsmå: [Alenonkniplinger, gamle gullsmykker, elfenbensesker prydet med ørsmå slagmalerier, pynt, bånd, (FJERDE BOK)]
øsregner: [det øsregner, det han kaller å lage «kunstbroer», huje over (FØRSTE BOK)]
øsregnet: [det øsregnet. Den eldste våget sig i vei. Da den (SJETTE BOK)]
øste: [bordbønnen, og øste som skikk var, selv op suppen. Mannen (ANNEN BOK)]
østerlandsk: [flottere. Mere østerlandsk. Som salen der nede, speilene på veggene (TREDJE BOK)]
østerrisk: [østerrisk manér, regimentene blev kalt legioner; istedenfor nummere bar de (TREDJE BOK)]
østersene: [jeg engstelig for helsen. Østersene er bedervede, tjenestepikene er stygge. (TOLVTE BOK)]
østerskurv: [fikk han sendt en kurv, som lignet en østerskurv; i (ANNEN BOK)]
østre: [1830 og blev avløst av Montparnasse-kirkegården som blev kalt «Østre (SJETTE BOK)]
østvindu: [et stort østvindu ut mot bakgården til huset. Cosette visste (FØRSTE BOK)]
øvd: [hørsel. Han hadde øvd sig op i å skjønne meningen (SJETTE BOK)]
øver: [Gavroche hvilken virkning det uhyre store øver på det meget (SJETTE BOK)]
øvreetasjen: [Øvreetasjen rommet som før nevnt mange værelser og flere kvistrom. (FJERDE BOK)]
øvrige: [de hadde kommet ned gjennem, men de øvrige utgangene fra (ANNEN BOK)]
øvrighet: [straff, dom, lovgivningsmakt, høiesteretts kjennelser, øvrighet, regjering, forebyggelse og avstraffelse, (TREDJE BOK)]